1. Sammendrag

       Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen:

       Departementet viser til at reguleringskonsesjonen i sin tid ble gitt på vilkår av at staten skulle kunne kreve reguleringsanleggene med tilhørende grunn og bygninger avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Det foreslås at Stortinget ikke gjør hjemfall gjeldende for den del (6,85 %) av reguleringen i Mårvatn og Kalhovde som behandles i denne proposisjonen.

       Departementet viser til at staten i denne saken har hjemfallsrett til reguleringen av 6,85 % av vassdraget, og konsesjonen er fordelt mellom selskapene som ble gitt konsesjon i prosent av total regulering, som følger:

       Reguleringen av Mårelven har skjedd i flere etapper over et langt tidsrom, og det er gitt en detaljert oversikt over de enkelte konsesjonstildelinger i proposisjonen. Reguleringskonsesjonen som saken her gjelder, er gitt ved kgl.res 19. september 1913 og 24. september 1915.

       Det er bare reguleringsanleggene i Mårvatn og Kalhovde som er gjenstand for hjemfall.

       Departementet viser til at staten ikke vil oppnå noen økonomisk gevinst ved å kreve reguleringene hjemfalt. Det fremgår av vassdragsreguleringsloven at det ikke er adgang til å ta ut noen gevinst av selve reguleringen. Staten eier ingen fall i vassdraget som kan nyttiggjøre seg reguleringen og vil derfor heller ikke ha noen økonomisk fordel av å overta reguleringen.

       Det er i proposisjonen gjort rede for NVEs innstilling om hjemfall og for bilagene til denne.

       Øst-Telemarkens Brukseierforening har søkt om konsesjon fram til 1. juli 2003 til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde. I juli 2003 utløper de øvrige konsesjonene for de private andelshaverne. Departementet viser til at pga. endringer i vassdragsreguleringsloven ved lov av 11. juni 1993 vil en ny konsesjon bli gitt på ubegrenset tid, og som det er redegjort for i proposisjonen.

       Olje- og energidepartementet mener fordelene ved fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde klart overstiger ulempene, og viser til vassdragsreguleringsloven § 8. Ingen av de innkomne uttalelsene har gått imot at det blir gitt ny reguleringskonsesjon. Hovedinnvendingene mot reguleringen er at den skaper ulemper for fiske og for ferdsel med båt, og den lave vannstanden deler av året skjemmer også vassdraget. Det er i proposisjonen gjort rede for NVEs innstilling om reguleringskonsesjon, og uttalelsene til innstillingen er tatt med.

       Departementet foreslår i proposisjonen en revisjon av de offentlige andelseieres vilkår i samsvar med de som blir fastsatt for de private andelseierne.

       Etter vassdragsreguleringsloven skal det fastsettes vilkår for reguleringskonsesjonen, blant annet skal konsesjonæren betale konsesjonsavgifter til staten og kommunene. Departementet foreslår at konsesjonsavgiften til kommunene settes til kr 12 pr. nat.hk. fra hjemfallstidspunktet, og at konsesjonsavgiften til staten settes til kr 4,50 pr. nat.hk. fra samme tidspunkt. Konsesjonsavgiften oppreguleres etter de vanlige reglene for konsesjonsavgift. Videre foreslår departementet at konsesjonæren skal betale 15 mill. kroner til et næringsfond for kommunene Tinn og Nore og Uvdal.

       Det er i proposisjonen gjort rede for forslagene til vilkår for tillatelse for Øst-Telemarkens Brukseierforening til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde.

2. Komiteens merknader

       Regjeringen foreslår at hjemfallsretten ikke benyttes. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til Regjeringens vurderinger knyttet til bruk av hjemfallsretten og slutter seg til at hjemfallsretten ikke benyttes i dette tilfellet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg og fra Sosialistisk Venstreparti Hallgeir H Langeland, viser til at vilkårene tilsier at staten kan kreve reguleringsanlegg med tilhørende grunn og bygninger avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Disse medlemmer vil, selv om det på kort sikt ikke vil gi staten noen økonomisk gevinst, foreslå at hjemfallsretten benyttes. Ved ikke å bruke hjemfallsretten i denne saken, vil det skapes presedens i lignende saker. I juli 2003, når de øvrige konsesjoner for de private andelshavere i området utløper, vil det være vanskelig å benytte hjemfallsretten. Disse medlemmer foreslår derfor at hjemfallsrett benyttes.

       Komiteen viser til at ingen av høringsinstansene har gitt uttrykk for at det ikke bør gis ny reguleringskonsesjon av Mårelven, og slutter seg til Regjeringens forslag om at Øst-Telemarkens Brukseierforening gis konsesjon for regulering av de samme 6,85 % av Mårelven på ubestemt tid.

       Departementet foreslår at konsesjonæren skal betale 15 mill. kroner til et næringsfond for kommunene Tinn og Nore og Uvdal. Komiteen er kjent med at konsesjonæren i sin høringsuttalelse går inn for et mindre næringsfond, og at kommunene går inn for et større næringsfond.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget fra Regjeringen om et næringsfond på 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en del av dette næringsfondet bør forvaltes av de grunneierne som blir direkte berørt av reguleringene. En del av fondet vil dermed forbeholdes næringslivstiltak i privat regi. Disse medlemmer viser til at private nærings- og omstillingstiltak ofte viser stor evne til å identifisere og utnytte lokale næringsmuligheter, og viser i den forbindelse til den vellykkede omstillingen som i regi av Norsk Hydro Næringspark foregikk i Rjukansamfunnet etter 1963. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremsette følgende forslag:

       « Av et samlet næringsfond på 15 mill. kroner avsettes 2 mill. kroner til et privat næringsfond som disponeres av de berørte grunneierne. Det er en forutsetning at midlene benyttes til næringstiltak i kommunene Tinn og Nore og Uvdal. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener etter en totalvurdering, hvor bl.a. sammenlignbare saker er vurdert, at departementets beløp til næringsfond er noe lavt, og foreslår at dette settes til 25 mill. kroner.

       Komiteen er kjent med at Regjeringens forslag til konsesjonsavgift overstiger maksimalsatsen på det tidspunkt konsesjonen utløp, men viser til at det allerede i 1983 var anledning til å gå over maksimalsatsen i særlige tilfelle, og til at maksimalsatsen ble hevet til kr 30 pr. nat.hk. våren 1984. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag om at konsesjonsavgiften settes til kr 12 pr. nat.hk. til kommunene og kr 4,50 til staten.

       Komiteen er kjent med de vilkår for tillatelsen til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde som foreslås av departementet. Komiteen er videre kjent med de ønsker som er kommet fram vedrørende sommervannstand i Mårvatn og minstevassføring i Mårelven. Behovet for minstevassføring og reguleringsomfanget vil bli vurdert av SFT, jf. punkt 14 i konsesjonsvilkårene. Et eventuelt forslag om minstevassføring og krav til vannstand i Mårvatn om sommeren vil bli behandlet på vanlig måte av vassdragsmyndighetene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

       Staten skal benytte hjemfallsretten for 6,85 % av reguleringen av Mårvatn og Kalhovde.

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

       Av et samlet næringsfond på 15 mill. kroner avsettes 2 mill. kroner til et privat næringsfond som disponeres av de berørte grunneierne. Det er en forutsetning at midlene benyttes til næringstiltak i kommunene Tinn og Nore og Uvdal.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Beløpet til næringsfond til kommunene Tinn og Nore og Uvdal settes til 25 mill. kroner.

4. Komiteens tilråding

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Stortinget til å gjøre slikt

i samsvar med forslag i St.prp. nr. 27 (1997-1998).