Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen:

-	Hjemfallsretten for de 6,85 % av reguleringene av Mårvatn og Kalhovde, som er gjenstand for hjemfall, benyttes ikke.

-	Øst-Telemarkens Brukseierforening gis konsesjon på ubegrenset tid for regulering av de samme 6,85 % av Mårelven.

-	Som vilkår for ny konsesjon skal konsesjonæren blant annet innbetale 15 mill. kroner til et næringsfond til fordel for de berørte kommunene Tinn og Nore og Uvdal.

       Departementet viser til at reguleringskonsesjonen i sin tid ble gitt på vilkår av at staten skulle kunne kreve reguleringsanleggene med tilhørende grunn og bygninger avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Det foreslås at Stortinget ikke gjør hjemfall gjeldende for den del (6,85 %) av reguleringen i Mårvatn og Kalhovde som behandles i denne proposisjonen.

       Departementet viser til at staten i denne saken har hjemfallsrett til reguleringen av 6,85 % av vassdraget, og konsesjonen er fordelt mellom selskapene som ble gitt konsesjon i prosent av total regulering, som følger:

-	A/S Rjukanfoss	1,66 %
-	Norsk Hydro a.s.	2,41 %
-	Tinfos Papirfabrik	0,98 %
-	A/S Union	0,28 %
-	Skiens Brugseierforening	0,14 %
-	Skiensfjordens kommunale kraftselskap	1,38 %

       Reguleringen av Mårelven har skjedd i flere etapper over et langt tidsrom, og det er gitt en detaljert oversikt over de enkelte konsesjonstildelinger i proposisjonen. Reguleringskonsesjonen som saken her gjelder, er gitt ved kgl.res 19. september 1913 og 24. september 1915.

       Det er bare reguleringsanleggene i Mårvatn og Kalhovde som er gjenstand for hjemfall.

       Departementet viser til at staten ikke vil oppnå noen økonomisk gevinst ved å kreve reguleringene hjemfalt. Det fremgår av vassdragsreguleringsloven at det ikke er adgang til å ta ut noen gevinst av selve reguleringen. Staten eier ingen fall i vassdraget som kan nyttiggjøre seg reguleringen og vil derfor heller ikke ha noen økonomisk fordel av å overta reguleringen.

       Det er i proposisjonen gjort rede for NVEs innstilling om hjemfall og for bilagene til denne.

       Øst-Telemarkens Brukseierforening har søkt om konsesjon fram til 1. juli 2003 til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde. I juli 2003 utløper de øvrige konsesjonene for de private andelshaverne. Departementet viser til at pga. endringer i vassdragsreguleringsloven ved lov av 11. juni 1993 vil en ny konsesjon bli gitt på ubegrenset tid, og som det er redegjort for i proposisjonen.

       Olje- og energidepartementet mener fordelene ved fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde klart overstiger ulempene, og viser til vassdragsreguleringsloven § 8. Ingen av de innkomne uttalelsene har gått imot at det blir gitt ny reguleringskonsesjon. Hovedinnvendingene mot reguleringen er at den skaper ulemper for fiske og for ferdsel med båt, og den lave vannstanden deler av året skjemmer også vassdraget. Det er i proposisjonen gjort rede for NVEs innstilling om reguleringskonsesjon, og uttalelsene til innstillingen er tatt med.

       Departementet foreslår i proposisjonen en revisjon av de offentlige andelseieres vilkår i samsvar med de som blir fastsatt for de private andelseierne.

       Etter vassdragsreguleringsloven skal det fastsettes vilkår for reguleringskonsesjonen, blant annet skal konsesjonæren betale konsesjonsavgifter til staten og kommunene. Departementet foreslår at konsesjonsavgiften til kommunene settes til kr 12 pr. nat.hk. fra hjemfallstidspunktet, og at konsesjonsavgiften til staten settes til kr 4,50 pr. nat.hk. fra samme tidspunkt. Konsesjonsavgiften oppreguleres etter de vanlige reglene for konsesjonsavgift. Videre foreslår departementet at konsesjonæren skal betale 15 mill. kroner til et næringsfond for kommunene Tinn og Nore og Uvdal.

       Det er i proposisjonen gjort rede for forslagene til vilkår for tillatelse for Øst-Telemarkens Brukseierforening til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde.