1. Sammendrag

     I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å endre dagpengeforskriften slik at arbeidstakere i ideelle organisasjoner også gis rett til dagpenger ved permittering. »

       Som begrunnelse for forslaget viser forslagsstillerne til at dagpengeforskriften opererer med en begrensning overfor ansatte i ideelle organisasjoner som blir permittert på grunn av driftsinnskrenkninger eller driftsstans. Arbeidstakere i slike organisasjoner får kun dagpenger dersom de blir sagt opp fra sin stilling.

       Det anføres i dokumentet at en slik forskjellsbehandling virker helt urimelig. Avgiften til folketrygden er obligatorisk, og en må forutsette at de som betaler inn skal ha de samme rettigheter både med hensyn til folkepensjon, uføretrygd og dagpenger.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Aud Gaundal, Leif Lund, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Lars Arne Ryssdal, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil peke på at tilsvarende forslag som er fremmet i dokumentet ble fremmet ved behandling av Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) om lov om endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (dagpenger under arbeidsledighet), i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting og i visse andre lover. Ved behandling av denne saken ble det vedtatt å oversende til Regjeringen forslaget om å gi ansatte i ideelle organisasjoner rett til dagpenger ved permittering.

       Komiteen viser til brev av 17. februar 1998 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, ved statsråd Elbjørg Løwer (inntatt som vedlegg til innstillingen), der det pekes på at permitteringsinstituttet er regulert i avtaler mellom partene og skulle opprinnelig dekke et behov for å redusere arbeidsstokken i bedriftene ved produksjonssvingninger. Myndighetene har ikke ønsket verken å fortolke eller på annen måte begrense permitteringsadgangen, men har satt rammer for i hvilken grad omkostningene ved permitteringer skal dekkes av det offentlige. Rammene er satt i dagpengeforskriften og i lov om lønnsplikt ved permittering.

       Komiteen vil videre vise til at adgangen til permittering med dagpenger er hjemlet i folketrygdloven § 4-7. Et vilkår for permittering med dagpenger er at det er « mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke (---) ».

       Komiteen vil peke på at etter dagens regelverk er permittering med dagpenger søkt avgrenset til bedrifter og virksomheter som er underlagt ordinære markedsmessige betingelser. Disse virksomhetenes eksistens avhenger av inntektene som kommer fra salg av varer og tjenester. Permitteringer kan ved kortvarig svikt i inntektene bidra til at man bygger bro over en driftsstans.

       Komiteen vil videre vise til at dagens regelverk ikke gir anledning til permitteringer i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet samt i kulturinstitusjoner. Årsaken til dette er at inntektene her i vesentlig grad kommer fra skatt og tilskudd, og ikke varer som selges.

       Komiteen er enig med departementet i at de ideelle organisasjonene kommer i en mellomstilling. Deres eksistens er normalt heller ikke avhengig av vare- eller tjenesteproduksjon, men av inntekter fra tilskudd, medlemskap og lotterier. Svikt i disse inntektene vil ofte være av mere permanent art og må møtes med mer permanent reduksjon av driften. Komiteen er videre enig med departementet i at inntekten i enkelte tilfeller kan være upåregnelig og sette organisasjonen i en akutt vanskelig situasjon. Komiteen er derfor enig i at det i en slik situasjon kan være et visst behov for permitteringer. Det synes urimelig at arbeidstakerne i disse organisasjonene ikke får dagpenger dersom de permitteres.

       Komiteen vil presisere at regelverket må utformes tilstrekkelig begrensende, og vil peke på at det normalt er situasjonens karakter som bør avgjøre om det skal tildeles dagpenger ved permittering, ikke arbeidsgivers organisasjonsform.

       Komiteen viser til brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 4. mars 1998, ved statsråden, der det opplyses at arbeidsmarkedsetaten kun er kjent med to tilfeller hvor spørsmålet om dagpenger ved permittering i ideelle organisasjoner er tatt opp de siste 15 år.

       Komiteen konstaterer at behovet ikke er stort, men er enig i at det er rimelig at også ideelle organisasjoner kommer inn under forskrift om dagpenger ved permittering. I slike tilfeller må en stans eller reduksjon i driften både være midlertidig og uforutsett.

       Komiteen vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre bestemmelsen i dagpengeforskriften § 6-1 slik at også ansatte i ideelle organisasjoner får rett til dagpenger ved permittering. Videre bes Regjeringen vurdere om bestemmelsen i § 6-1 i dagpengeforskriften bør tas inn i folketrygdloven. Stortinget vil be om at Regjeringen orienterer Stortinget på egnet måte om forskriftsendringen dersom Regjeringen ikke finner å ville fremme en lovproposisjon. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at variasjoner i behovet for arbeidskraft i ideelle organisasjoner normalt bør håndteres på annen måte enn ved permittering. Eksempelvis vil en oppmykning i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelse gi adgang til bedre bemanning av disse organisasjonene, og gi alternativer til oppsigelse og permittering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dagpengeforskriften også unntar de som arbeider i kulturinstitusjoner organisert som aksjeselskaper eller stiftelser o.l. fra retten til dagpenger ved permitteringer , dersom institusjonen i vesentlig grad får sin støtte til driften fra det offentlige. Arbeidsdirektoratet har fastsatt begrepet « vesentlig » til å være 50 % eller mer. Det er uklart om ansatte i slike institusjoner på samme måte som ansatte i offentlig sektor, er sikret trygghet for inntekt ved permitteringer og på hvilken måte dette er regulert slik at det tar hensyn til bestemmelsen om offentlig driftsstøtte på over og under 50 %. I enkelte tilfeller kan dette være regulert i avtaler mellom partene i arbeidslivet, men dette har Departementet ikke noen oversikt over. Dette betyr at det kan være huller i dette systemet som ikke er kartlagt.

       Dette medlem finner det urimelig dersom det finnes arbeidstakergrupper som er unntatt fra dagpengeforskriften, uten at de gjennom avtaleverk eller på annen måte er sikret trygghet for inntekt ved permitteringer. Folketrygdloven sikrer slik trygghet for andre arbeidstakergrupper, innbetaling til folketrygden er en tvungen ordning og bør derfor ikke stenge arbeidstakergrupper ute fra ordningen.

       Dette medlem ber derfor Regjeringen i arbeidet med å endre dagpengeforskriften sørge for at eventuelle arbeidstakergrupper som ikke gjennom lov eller avtaleverk er sikret trygghet for inntekt ved permittering, blir omfattet av forskriften.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å fatte følgende

       Stortinget ber Regjeringen endre bestemmelsen i dagpengeforskriften § 6-1 slik at også ansatte i ideelle organisasjoner får rett til dagpenger ved permittering. Videre bes Regjeringen vurdere om bestemmelsen i § 6-1 i dagpengeforskriften bør tas inn i folketrygdloven. Stortinget vil be om at Regjeringen orienterer Stortinget på egnet måte om forskriftsendringen dersom Regjeringen ikke finner å ville fremme en lovproposisjon.

Vedlegg

Brev av 17. februar 1998 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/ statsråden til kommunalkomiteen.

       Jeg viser til brev av 14. januar 1998 fra Stortingets kommunalkomité hvor komiteen ber om departementets vurdering av Dok.nr.8:38 (1997-1998), Forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar Ballo om å endre dagpengeforskriften slik at arbeidstakere i ideelle organisasjoner også gis rett til dagpenger ved permittering.

1. Permitteringsinstituttet

       Permitteringsinstituttet er som kjent regulert i avtaler mellom partene og skulle opprinnelig dekke et behov for reduksjon i arbeidsstokken i bedriftene ved produksjonssvingninger. Myndighetene har ikke ønsket verken å fortolke eller på annen måte begrense permitteringsadgangen, men har satt rammer for i hvilken grad omkostningene ved permitteringer skal dekkes av det offentlige. Rammene er satt i dagpengeforskriften og i lov om lønnsplikt ved permittering.

Reglene for dagpenger ved permittering

       Adgangen til permittering med dagpenger er hjemlet i folketrygdloven § 4-7. Et vilkår for permittering med dagpenger er at det er « mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke ... ». Departementet kan fastsette nærmere forskrifter.

       I dagpengeforskriften § 6-1 er det bl.a. fastsatt at dagpenger ikke ytes « ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet. Det ytes heller ikke dagpenger ved permittering i kulturinstitusjoner, organisert som aksjeselskap, stiftelse o.l, dersom disse i vesentlig grad får støtte til driften fra det offentlige. Videre ytes ikke dagpenger ved permittering i ideelle organisasjoner ... »

Lov om lønnsplikt ved permittering

       Lov om lønnsplikt ved permittering innebærer at arbeidsgiver ved permittering må betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 3 dager. Arbeidstakeren kan permitteres uten lønn i 52 uker i løpet av en 18 mndrs. periode.

2. Begrunnelse for dagens regler for å begrense permittering generelt og for begrensning i regelverket for å permittere med dagpenger

       Myndighetene har ønsket å motvirke unødig bruk av permitteringer som kan oppstå ved at det offentlige bærer det meste av kostnadene. Slik unødig bruk kan svekke arbeidsmarkedets funksjonsmåte ved at det generelt er vanskelig å formidle permitterte til annet arbeid. Det hindrer nødvendig omstilling og fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Permitteringsinstituttet kan også undergrave arbeidstakernes rettigheter ved at oppsigelsesvernet omgås. En langvarig permitteringsperiode kan komme i stedet for en oppsigelse. Arbeidsgiver sparer da lønnsutgifter i oppsigelsesperioden mens arbeidstakeren bare får dagpenger.

       Etter dagens regelverk er permittering med dagpenger derfor søkt avgrenset til bedrifter og virksomheter som er underlagt ordinære markedsmessige betingelser. I disse er virksomhetenes eksistens avhengig av omfanget av den markedsorienterte produksjon av varer og tjenester og inntektene kommer fra salg av varer og tjenester. Svikt i inntektene kan ofte være kortvarige og konjunkturbestemte, men mange virksomheter kan i mindre grad opprettholde fortsatt drift dersom inntektssvikten varer. Permittering kan være en måte å bygge bro over en driftsstans.

       Dagens regelverk gir ikke adgang til permitteringer i statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet samt i kulturinstitusjoner. Disse virksomhetene produserer varer og tjenester som er gratis eller sterkt subsidierte. Inntektene kommer i alt vesentlig fra skatt og tilskudd, og ikke fra varer og tjenester som selges. I stat og kommune er det heller ikke avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som gir adgang til permittering.

3. Permittering i ideelle organisasjoner

       Ideelle organisasjoner står i en viss mellomstilling. Deres eksistens er normalt heller ikke avhengig av vare- eller tjenesteproduksjonen, men av inntekter fra tilskudd, medlemskap og lotterier. Svikt i inntektene i disse organisasjonene (f eks ved bortfall av offentlig støtte eller ved at ulike lotteriformer taper markedsandeler) må ofte antas å være mer langvarig og må møtes med mer permanent reduksjon i aktiviteten. Permitteringer er dermed mindre aktuelle. Det har heller ikke i praksis vært stor pågang på dette. Likevel kan svikten i inntektene i enkelte tilfelle være upåregnelig og kan sette disse organisasjonene i en akutt vanskelig situasjon. Jeg ser derfor at det kan være et visst behov for permitteringer, og at det kan synes urimelig at arbeidstakerne i disse organisasjonene ikke får dagpenger dersom de permitteres.

4. Konklusjon

       Som det fremgår av folketrygdloven § 4-7 er departementet gitt fullmakt til å fastsette forskrifter vedrørende dagpenger ved permittering. Jeg er innstilt på å endre forskriften slik at arbeidstakere som permitteres i ideelle organisasjoner, kan få dagpenger.