1. Samandrag

     Stortingsrepresentantane Oddvard Nilsen, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen sette den 4. desember 1997 fram følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig landbrukspolitisk utvalg som utarbeider et grunnlag for en ny politisk behandling av landbrukspolitikken i Stortinget. »

       Forslagsstillarane viser til at landbruksnæringa er av stor verdi for mange bygdesamfunn, og for sysselsetjing og busetjing i store delar av landet, og at 10 år er gått sidan ein sist sette i gang ein samla analyse av og eit utgreiingsarbeid om norsk landbrukspolitikk.

       Forslagsstillarane viser vidare til at problemstillingane knytta til matvareproduksjon i internasjonal sammanheng har endra seg sidan 1987, jf. òg St.meld. nr. 40 (1996-1997) Matvarekvalitet og forbrukertrygghet. Også utviklinga innan landbruksnæringa går raskt på alle område. Det er difor naudsynt med ei ny samla politisk vurdering, heilskapstenkinga druknar i støyen om dei årlege jordbruksoppgjera, etter forslagsstillarane si mening. Det er òg særleg viktig å få utgreidd eigedomsrettslege spørsmål, samt omsetnadsledda si rolle og utvikling. Forslagsstillarane fremjer forslag om at det vert nedsett eit breitt samansett offentleg landbrukspolitisk utval som skal utarbeide eit grunnlag for ei ny politisk handsaming av landbrukspolitikken i Stortinget.

2. Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, frå Kristeleg Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Senterpartiet, leiaren Odd Roger Enoksen og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, har henta inn uttale frå Landbruksdepartementet i saka. Uttala, datert februar 1998, følgjer som vedlegg til innstillinga.

       Komiteen vil peike på målsettinga, slik den er trekt opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993), om å halde oppe eit levande, robust, miljøvennleg og aktivt jordbruk i heile landet. Komiteen vil òg streka under den store verdien landbruksnæringa har for mange bygdesamfunn og for sysselsetting og busetnad i store delar av landet.

       Det er no gått fem år sidan St.prp. nr. 8 (1992-1993) vart handsama i Stortinget.

       På desse åra er det skjedd store endringar i næringa og landbruket står no framfor nye og til dels store utfordringar i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår.

       Komiteen vil difor peike på at det no er naudsynt med ei oppdatering av landbrukspolitikken og ei oppsummering av kva resultat politikken til no har gjeve.

       Komiteen er difor samd med Landbruksdepartementet i at det er naudsynt med ei ny stortingsmelding om landbrukspolitikken. Komiteen viser vidare til at Landbruksdepartementet i brev til komiteen har varsla at meldinga vil ta utgangspunkt i i St.prp. nr. 8 (1992-1993).

       Komiteen viser til brevet frå Landbruksdepartementet der det heiter at meldinga skal gje ei oppdatering på sentrale område som m.a. internasjonale utfordringar, innretninga på verkemiddelbruken, oppfølgjing av matpolitikken, marknadsordningar og marknadsregulering, miljøpolitikken, økologisk landbruk, landbruket sin økonomiske og sosiale situasjon og verkemiddelbruken i distriktspolitisk samanheng. Det vert òg vist til at det er aktuelt å vurdere skatte- og avgiftsmessige tilhøve av verdi for næringa.

       Komiteen føreset difor at dei områda som er nemnde i Dok.nr.8:37 (1997-1998) vil bli dekte opp i stortingsmeldinga.

       Komiteen viser òg til at ulike organisasjonar og institusjonar vil bli inviterte til å kome med synspunkt på dei tema som blir tekne opp i meldinga.

       Når det gjeld trongen for eit breitt samansett offentleg landbrukspolitisk utval for å utarbeide grunnlaget for ei ny politisk handsaming av landbrukspolitikken, vil komiteen òg vise til uttala frå Landbruksdepartementet der det heiter:

       Komiteen er samd i dette, og vil difor på denne bakgrunnen gå imot forslaget.

3. Tilråding frå komiteen

      Komiteen viser til dokumentet og til det som står ovanfor og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:37 (1997-1998) - forslag frå stortingsrepresentantane Oddvard Nilsen, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen om at Stortinget ber Regjeringa setje ned eit breitt sammansett offentleg landbrukspolitisk utval som skal utarbeide eit grunnlag for ei ny politisk handsaming av landbrukspolitikken i Stortinget - vert å avvise.

Vedlegg

Brev frå Landbruksdepartementet til næringskomiteen, datert februar 1998.

Vedr Dok.nr.8:37 (1997-1998) om å nedsette et bredt sammensatt offentlig landbrukspolitisk utvalg som utarbeider et grunnlag for en ny politisk behandling av landbrukspolitikken i Stortinget

       Jeg viser til Næringskomiteens brev av 28. januar, hvor det bes om at departementet kommer med en vurdering av Dok.nr.8:37 (1997-1998). En slik vurdering følger i dette brevet.

       En bred gjennomgang av norsk landbrukspolitikk ble sist foretatt av Alstadheimutvalget, som i 1991 la fram sin innstilling i NOU 1991:2 B Norsk landbrukspolitikk. Blant annet på basis av denne utredningen ble St.prp. nr. 8 (1992-1993) lagt fram for Stortinget av regjeringen Harlem Brundtland i oktober 1992. Proposisjonen ble behandlet i Stortinget i februar 1993.

       På de fem årene som har gått siden St.prp. nr. 8 (1992-1993) ble behandlet i Stortinget har det skjedd store endringer i landbruksnæringens rammevilkår så vel nasjonalt som internasjonalt. Det er ut fra dette behov for en oppdatering av landbrukspolitikken og en oppsummering av hvilke resultater politikken til nå har gitt. Behovet for en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken er således til stede.

       Et opplegg der en starter med en omfattende utredningsprosess i et bredt sammensatt utvalg, og deretter utarbeider en stortingsmelding, vi ta minimum 4-5 år. Det betyr at en mulig stortingsmelding med et slikt opplegg først kan legges fram på et tidspunkt der en er i sluttfasen av de kommende WTO-forhandlinger. Dette vil være uheldig da en av de viktigste sider ved en ny stortingsmelding etter min vurdering bør være å legge strategier for utformingen av landbrukspolitikken i de kommende WTO-forhandlinger.

       Jeg har ut fra forannevnte tatt initiativ til å legge fram en ny stortingsmelding om landbrukspolitikken, uten å gå veien om en langvarig utredning. Arbeidet, som vil bli ledet fra Landbruksdepartementet, forutsettes lagt opp slik at meldingen kan legges fram for Stortinget i 1999. Arbeidet med meldingen forutsettes videre å foregå i et nært, organisert samarbeid med de departementer som er mest berørt av landbrukspolitikken. Det vil i arbeidet også være nødvendig å invitere ulike organisasjoner og institusjoner til å komme med sine synspunkter på de temaer som blir tatt opp i meldingen.

       Meldingen vil ta utgangspunkt i de hovedlinjer som ligger i St.prp. nr. 8 (1992-1993). Det legges videre opp til at meldingen skal gi en oppdatering på sentrale områder som bl.a. internasjonale utfordringer, innretning på virkemiddelbruken, oppfølging av matpolitikken, markedsordninger og markedsregulering, miljøpolitikken, økologisk landbruk, landbrukets økonomiske og sosiale situasjon og virkemiddelbruken i distriktspolitisk sammenheng. Også skatte- og avgiftsmessige forhold av betydning for utviklingen i landbruksnæringen og forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler er det aktuelt å vurdere i meldingen.

       Parallelt med arbeidet med stortingsmeldingen må arbeidet med den løpende tilpasningen av landbrukspolitikken foregå, og jordbruksoppgjøret våren 1998 blir her den første viktige milepæl. Jeg ser det som svært viktig at nødvendige tilpasninger i landbrukspolitikken ikke blir utsatt på grunn av arbeidet med den nye stortingsmeldingen.