Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jørn L Stang og Jan Simonsen, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Kåre Ludvigsen, har i forbindelse med behandlingen av saken oversendt et antall spørsmål til justisdepartementet i brev av 22. januar 1998 som er besvart ved brev fra Justisministeren av 9. februar 1998.

       Komiteen har notert seg at Stortinget i 1985 vedtok at årsmeldingen fra Datatilsynet skal legges fram årlig. Behandlingen av årsmeldingen for 1996 er forsinket i forhold til dette.

       Komiteen er av den oppfatning at det er behov for politiske retningslinjer som grunnlag for avveining av personvernspørsmål og effektivisering i den enkelte sak. Når Stortinget ønsker at årsmelding for Datatilsynet skal legges frem for Stortinget hvert år, gir dette nasjonalforsamlingen mulighet til å gi politiske signaler om personvernavveininger i konkrete problemstillinger.

       I henhold til personregisterloven er Datatilsynet et frittstående forvaltningsorgan som har fått viktige oppgaver etter loven. Komiteen viser til at Justis- og politidepartementet ved kgl. res. 6. oktober 1995 nedsatte et utvalg for å oppdatere personregisterlovgivningen. Utvalget har avsluttet sitt arbeid med utredningen NOU 1997:19 Et bedre personvern.

       Komiteen forutsetter, etter at utredningen er sendt ut på høring, at proposisjonen som fremmes på bakgrunn av utredningen kan behandles i løpet av 1998. Mangel på regler i loven om hvordan personopplysninger kan eller skal behandles er blitt avhjulpet ved at Datatilsynet har satt generelle vilkår i sine konsesjoner.

       Komiteen vil vektlegge at personregisterloven er basert på at den enkelte borgers personvernbehov bl.a. ivaretas gjennom kollektive personverntiltak som f.eks. Datatilsynets personverntiltak. Forholdene må legges til rette slik at det blir praktisk mulig for den registrerte å benytte seg av rettighetene.

       Komiteen har merket seg at Datatilsynets arbeid med å gjennomgå konsesjonene til kredittopplysningsvirksomhet og andre virksomhetskonsesjoner har medført skjerpede vilkår for registrering av personopplysninger og en særlig vekt på mer informasjon til registrerte personer og publikum.

       Komiteen registrerer den raske utvikling innenfor det samfunnsområdet som Datatilsynet har ansvar for. Det er viktig å tilpasse det formelle regelverket til en virkelighet i stor bevegelse hurtigst mulig. På denne bakgrunn kan det pekes på den praktiske mulighet for å delegere forskriftsmyndighet til Datatilsynet som departementet har.

       Komiteen støtter Datatilsynets prioritering av å peke på nye problemstillinger innenfor personvernfeltet, og at de viser et særlig ansvar for ressurssvake og ikke-organiserte interesser.

       Årsmeldinga omhandler flere viktige prinsipielle spørsmål, herunder har komiteen spesielt merket seg:

       Det finnes en rekke medisinske forskningssentre i Norge, som har elektroniske spesialregistre. Ved konsesjonsbehandlingen av disse foretar Datatilsynet en vurdering av fordelene sett i forhold til personverntruslene. Komiteen er av den oppfatning at Norge i internasjonal sammenheng bør være en pådriver for at personvernhensyn ivaretas, spesielt er dette viktig når det gjelder sensitive opplysninger som helseopplysninger. Det må være strenge sikkerhetstiltak ved tilknytning til ytre nettverk, og registrering må i hovedsak baseres på samtykke. I tillegg må det være klare vilkår som hindrer innsyn for utenforstående og sterke begrensninger på tilgangen til personidentifiserbare opplysninger.

       Komiteen viser til at Datatilsynet i 1996 behandlet en sak om utlevering av opplysninger om tollovertredelse fra Tollvesenet til arbeidsgiver. Komiteen vil ikke ta stilling til realiteten i denne konkrete saken, men på generelt grunnlag mener komiteen at Tollvesenet skal være forsiktig med å oppgi tollovertredelser til arbeidsgivere. Komiteen finner det uheldig at det eksisterer muntlige avtaler mellom offentlige myndigheter (Tollvesenet) og private virksomheter. Dette kan åpne for rapporteringer av personopplysninger som ikke synes tilstrekkelig begrunnet. Komiteen viser til at Justisdepartementet i en generell uttalelse har sagt at det er partsbegrepet i saken som må være avgjørende, og at det må være anledning til å gi generelle opplysninger om smugling. Komiteen er enig i at arbeidsgivere kan ha krav på opplysninger hvor det er grove overtredelser, men etter komiteens oppfatning skal regelverket tolkes snevert.

       Etter Datatilsynets oppfatning kan pressens bruk av ligningsopplysninger og -registre være underlagt konsesjonsplikt. Det vises også til at pressen jevnlig publiserer artikler om enkeltpersoners privatøkonomi. Etter Datatilsynets mening er det tvilsomt om pressen oppfyller vilkårene om « saklig behov » i personregisterloven § 17 for å kunne kjøpe opplysninger fra kredittopplysningsforetak om private personers inntektsforhold.

       Komiteen mener at dette er et vanskelig avgrensningsproblem. Det kan ikke på generelt grunnlag sies at pressen ikke har saklig grunnlag. Det vil avhenge av en mer konkret vurdering av den enkelte sak. Komiteen vil understreke at kredittforhold og inntektsforhold kan ha betydning i forhold til kritikkverdige forhold i samfunnet som det tilkommer pressen å omtale, men komiteen ser at det kan være et behov for en klarere behovsdokumentasjon i det enkelte tilfelle.

       Komiteen merker seg de problemstillinger som Datatilsynet peker på innenfor de globale nettverk. Koblinger av tidligere lukkede edb-systemer har blitt stadig mer utbredt. Etter komiteens oppfatning reiser dette nye, tunge problemstillinger om beskyttelse av personvernet, og det skaper behov for helt nye virkemidler. Spesielt alvorlig er det at regelverket ikke klarer å holde følge med den tekniske utviklingen. Det er derfor et klart behov for et fleksibelt regelverk som gir personvernmyndighetene muligheter til å følge utviklingen.

       Datatilsynet tar i sin årsmelding også opp flere problemstillinger knyttet til den stadig voksende overvåkningen av enkeltmennesket. Komiteen merker seg at Datatilsynet bl.a. peker på de personvernproblemene som nye muligheter innenfor satelittovervåkning av transportsektoren reiser. Dette gjør det mulig med detaljert sporing av for eksempel kjøretøy. Komiteen er enig med Justisdepartementet i at bruk av offentlig vei i prinsippet skal være fri for overvåkning av den enkelte.

       Komiteen merker seg også Datatilsynets syn på den økte bruken av fjernsynsovervåkning. Komiteen er enig i at dette er et virkemiddel som bør søkes begrenset. Fjernsynsovervåkning representerer en av de mest detaljerte formene for overvåkning av enkeltmennesket, og skal kun brukes hvor det har en klar sikkerhetsmessig gevinst og hvor det er klart merket. Komiteen vil også understreke betydningen av at det er faste og sikre rutiner for sletting av slike opptak.

       Komiteen vil understreke at fortsatt er det kun få nordmenn som er klar over i hvilket omfang registreringer av personopplysninger finner sted, og innholdet av disse. Komiteen mener derfor at det er av største betydning å styrke informasjonen til den enkelte person.

       Komiteens flertall, alle untatt Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at departementet legger opp til å følge gjeldende lovgivning og etablert praksis i forholdet mellom Datatilsynets styre og direktør fram til Stortinget har behandlet spørsmålet i forbindelse med ny lov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Datatilsynets administrasjon bør ha en særlig frihet og selvstendighet i forhold til regjering, departement og andre offentlige organer som tilsynet overvåker. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet ikke vil gi noen instruks som innskrenker administrasjonens frihet og selvstendighet.

       Disse medlemmer minner om at Stortingets forutsetning har vært at Datatilsynets administrative ledelse skal ha ansvaret for å ivareta tilsynsfunksjonene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at man ved skifte av styret drøftet styrets oppgaver. Styret ønsker å delta aktivt i arbeidet med Datatilsynets planer og strategiutforming og i evaluering av Datatilsynets virksomhet. Disse medlemmer merker seg de nye ønskene fra styret. Disse medlemmer viser til at Stortinget i løpet av høsten skal behandle Skauge-utvalgets innstilling om den fremtidige organisering av Datatilsynet. Disse medlemmer synes da det er uheldig å legge om en struktur som etter disse medlemmers oppfatning har fungert etter hensikten et halvt år før denne behandlingen.

       Disse medlemmer viser til at Skauge-utvalget har gått inn for at ordningen med et styre skal avvikles. Da det foreslås å opprette en bredt sammensatt og faglig kompetent uavhengig klageinstans, vil det ikke være behov for å videreføre dagens styreordning. Disse medlemmer tror en slik modell med en uavhengig klageinstans har mange positive sider, og vil vurdere dette nøye når den nye loven blir oversendt Stortinget. Disse medlemmer registrer derfor med glede at justisministeren i svarbrev av 9. februar 1998 heller ikke finner det hensiktsmessig å utarbeide en ny instruks for styret. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et politisk spørsmål som naturlig bør behandles sammen med ny lov, og at det ville ha vært lite hensiktsmessig å innføre en ny modell nå rett før man skal behandle Skauge-utvalgets innstilling.

       Disse medlemmer viser ellers til det som er sagt ovenfor i komiteens merknader angående betydningen av å styrke informasjonen til den enkelte person når det gjelder registreringsopplysninger. De foreliggende forslag i Skauge-utvalgets innstilling om økt informasjonsplikt er noe disse medlemmer ser som positivt.