2.1 Statens institutt for forbruksforskning - utvikling av SIFO-modellen

       Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) arbeider med forskning, forsøk og utredning ut fra hensyn til forbrukerne.

       SIFO utarbeidet i løpet av 1980-årene et standardbudsjett for forbruksutgifter, og startet i 1989 utviklingen av et edb-program for budsjettveiledning - SIFO-modellen - som ble stadig utvidet. Etter hvert ble kunder/brukere ikke bare begrenset til private, men også til profesjonelle brukere.

       Det ble utviklet flere versjoner av SIFO-modellen, og i 1996 var målet å utvikle en rådgivningsversjon for banker og kommuner som skulle være et hjelpemiddel bl.a. i forbindelse med kredittvurdering, skatterådgivning og budsjettveiledning.

       Riksrevisjonens kontroll av SIFOs virksomhet har avdekket en rekke brudd på sentrale bestemmelser i forbindelse med utvikling av SIFO-modellen.

       Satsingen på stadig nye versjoner av SIFO-modellen har krevd betydelige ressurser. Estimerte utviklingskostnader i perioden 1989-96 er 32,3 mill. kroner, mens inntektene er anslått til 26,3 mill. kroner. SIFO hadde i 1995 og 1996 uhjemlede budsjettoverskridelser på henholdsvis kr  1.981.000 og kr  1.670.000.

       Det er utbetalt betydelig overtidsgodtgjørelse til ansatte som arbeidet med SIFO-modellen. I 1996 ble det godtgjort nærmere 1.800 overtidstimer for enkelte. Dette tilsvarer nær fem overtidstimer hver ukedag hele året gjennom.

       Ved utløpet av 1996 hadde SIFO gått ut over den stillingsramme Stortinget hadde fastsatt for virksomheten med ti årsverk. Departementet har dessuten opplyst at det ikke foreligger arbeidsavtaler og tilsettingsbrev for alle tilsatte og av de tilsettingsbrev som foreligger, er mange svært mangelfulle.

       Etter at flere tilsatte sa opp sine stillinger i årsskiftet 1996/97 ble det klart at virksomheten ikke kunne føres videre på samme måte som tidligere. Et konsulentfirma fikk i oppdrag å vurdere SIFO-modellens framtid med hensyn til eierskap, administrasjon, drift m.m. I departementets brev til Riksrevisjonen heter det blant annet:

« Hovedkonklusjonen (...) var at den kommersielle virksomheten rundt utvikling og salg av programprodukter burde opphøre så snart som mulig. Begrunnelsen var at de kommersielle delene av SIFO-modellen ikke var en naturlig del av SIFOs virksomhet, at instituttet ble eksponert for økonomisk risiko, og at det offentlige « subsidierte » et produkt (...) som konkurrerte på det private markedet.

Departementet sluttet seg til konsulentfirmaets vurderinger og anbefalinger, og besluttet etter en samlet vurdering, i forståelse med SIFOs styre, straks å starte arbeidet med å avhende statens eierinteresser i de kommersielle delene av SIFO-modellen. »

       Våren 1997 ble det inngått avtale om salg av vesentlige deler av SIFO-modellen til et privat firma for kr  400.000.

       Riksrevisjonen bemerker at SIFO har benyttet en stor og økende andel av sine ressurser på et prosjekt som utviklet seg til å ligge på grensen av, eller utenfor SIFOs hovedarbeidsområde. Staten synes å være påført et økonomisk tap som følge av denne virksomheten.

       Barne- og familiedepartementet har svart:

« ...

Det framgår av Riksrevisjonens antegnelser at « SIFO har benyttet en stor og økende andel av sine ressurser på et prosjekt som utviklet seg til å ligge på grensen av, eller utenfor SIFOs hovedarbeidsområde ». Jeg finner i denne forbindelse grunn til å understreke at SIFO-modellen fram til 1995 primært ikke ble utviklet som et kommersielt produkt, men i stor grad var integrert i forskningsaktivitetene ved instituttet. SIFO hadde derfor faglige grunner for å bruke deler av instituttets ressurser på utvikling av dataprogrammet. SIFO-modellen har videre vært viktig bl.a. for det offentliges innsats i forhold til privatpersoners gjeldsproblemer i Norge, og er en viktig kunnskapsbase og et pedagogisk instrument i det nye faget « økonomi og informasjonsbehandling » i den videregående skolen. Når det gjelder versjonen « SIFO-modellen Proff », som Riksrevisjonen spesielt omtaler, ser jeg imidlertid at dette produktet kan ligge i et grenseland i forhold til instituttets vedtekter.

I ettertid kan det også reises spørsmål om ikke det ville vært fornuftig på et tidligere tidspunkt å avhende de kommersielle delene av SIFO-modellen både av prinsipielle årsaker og av hensyn til kostnadsutviklingen.

Riksrevisjonen påpeker at det er blitt avdekket en rekke brudd på sentrale bestemmelser som gjelder Statens personalforvaltning. Bl.a. gjelder dette utbetalinger av til dels betydelige overtidsgodtgjørelser til personer som arbeidet med utvikling av SIFO-modellen. Prosessen som instituttet har vært gjennom bl.a. på bakgrunn av de forhold som er avdekket ved Riksrevisjonens kontroll av virksomheten og salget av SIFO-modellen, gjør at jeg er trygg på at instituttet nå følger regelverket for utbetaling av overtidsgodtgjørelser.

SIFOs administrasjon har i løpet av våren og sommeren 1997 foretatt en gjennomgang av alle tilsettingsforhold....

Jeg ser imidlertid at det er grunner som kunne tale for en sterkere oppfølging av enkelte interne disposisjoner i SIFO i tilknytning til prosjektet SIFO-modellen, både når det gjelder regnskapsmessige forhold og når det gjelder personellmessige disposisjoner i prosjektet.

... departementet nøye vil følge opp den videre utviklingen i SIFO. »

       Riksrevisjonen uttaler at utviklingen av SIFO-modellen, som for deler av prosjektet har ligget på grensen av instituttets vedtekter, har påført staten økonomisk tap. Riksrevisjonen har merket seg at Barne- og familiedepartementet nøye vil følge utviklingen i administrative og økonomiske forhold ved SIFO.

       Riksrevisjonen foreslår:« Kan passere ».

2.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen sier seg fornøyd med at brudd på avtaleverket for de ansatte påpekes, og at tiltak for å rydde opp i disse forholdene er igangsatt av departementet. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen bemerker at « staten synes å være påført et økonomisk tap som følge av denne virksomheten ». I St.prp. nr. 1 (1997-1998) BFD, side 181, heter det at økonomien i SIFO-modellen har vært skiftende, og det vises til utviklingskostnader av SIFO-modellen. Videre heter det at SIFO-modellen primært ikke ble utviklet som et kommersielt produkt, men at det i stor grad var integrert i forskningsaktivitetene ved instituttet og at SIFO hadde sterke faglige grunner til å bruke deler av instituttets ressurser på modellen. Komiteen merker seg at dette forholdet ikke avspeiles i den regnskapsmessige oversikten og er enige med departementet i at dette må tas med i en helhetlig vurdering av prosjektet.

       Komiteen har videre merket seg at SIFO-modellen har vært viktig for det offentliges innsats i forhold til privatpersoners gjeldsproblemer i Norge og har vært en viktig kunnskapsbase og pedagogisk instrument for skoleverket.

       Komiteen tar til etterretning at SIFO-modellens samfunnsmessige betydning ikke gjenspeiles i de tallmessige vurderingene som er gjort av departementet eller Riksrevisjonen. På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ».