Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til at lovverket hjemler elevers rett til å få opplæring i samsvar med de evner og forutsetninger de har. For barn og ungdom som ut fra en sakkyndig vurdering trenger særlig hjelp, skal det gis spesialundervisning.

       Komiteen viser til at hensikten med dagens lovverk er at alle elever skal sikres rett til tilpasset opplæring, herunder spesialundervisning. Godt tilrettelagt opplæring i samsvar med elevenes evner og forutsetninger setter imidlertid store krav til både det pedagogiske arbeidet i skolehverdagen og til det faglige rådgivningsarbeidet via hjelpe- og støtteapparatet. Slik komiteen ser det, er det viktig å se arbeid, kompetanse og ressursbruk i skole, lokal PP-tjeneste og nasjonale/regionale kompetansesentra i et helhetlig perspektiv. Komiteen vil understreke at alt spesial-pedagogisk tilretteleggings- og støttearbeid skal ha som primært mål å gi elever, lærere og foreldre råd og praktisk hjelp i forbindelse med det daglige arbeidet i skolen.

       Komiteen vil komme nærmere inn på dette bl.a. i behandlingen av henholdsvis lovproposisjon om grunnskolen og den videregående opplæringen og stortingsmelding om barn, unge og voksne med særskilte behov. På den måten vil også opplæring for barn og unge med lese- og skrivevansker settes inn i en større sammenheng.

       Komiteen er videre av den oppfatning at lærerutdanningen må omfatte kunnskap om lese- og skrivevansker og deres ulike årsaksforhold, samt innføring i metoder for avdekking og avhjelping av slike problemer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til forslagsstillernes forslag om en nasjonal handlingsplan for å hjelpe elever med lese- og skrivevansker og de elementer en slik handlingsplan bl.a. må bygge på.

       Flertallet vil på bakgrunn av ovenstående understreke betydningen av å videreutvikle planer/program for skolens arbeid med lese- og skrivevansker, som ledd i helhetlige strategier for opplæring av barn og unge med særskilte behov. Dette bør legges som premiss både for kommende stortingsmelding og for evalueringsprosessen i forhold til Reform 94 og Reform 97.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at tallet på elever med lese- og skrivevanskeligheter er urovekkende høyt - over 60.000 elever. Mange av disse elevene forlater skolen uten tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter. Disse medlemmer mener at denne situasjonen er et klart tegn på man i praksis ofte ikke makter å gi elevene den tilpassede undervisning som skoleloven forutsetter.

       Disse medlemmer vil også minne om at kravene til leseferdighet stadig økes som en konsekvens av at samfunnet blir stadig mer teoretisert. Derved flyttes grensene for hva som betegnes som « utilfredsstillende lese- og skriveferdigheter » oppover. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å øke innsatsen for å hjelpe elever med lese- og skrivevanskeligheter ut over de tiltak som allerede i dag gjennomføres. Det vil også bidra til å « synliggjøre » problemene og derved også bevisstgjøre både foreldre og lærere om viktigheten av diagnostisering og ekstra hjelp så tidlig som mulig. Disse medlemmer mener at en egen nasjonal handlingsplan vil være av stor verdi i dette arbeid. Disse medlemmer henviser for øvrig til den begrunnelse og beskrivelse som er gitt i forslaget, og tar opp det forslag som er fremmet i dokumentet.