Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, viser til at Stortinget i forrige periode drøftet forslag om utleie av skolebøker, jf. Innst.S.nr.146 (1996-1997) samt Innst.S.nr.16 (1996-1997). Komiteen er enig i det som sies i Dok.nr.8:04 (1997-1998) vedrørende den økonomiske belastningen mange familier får når skolebøker til deres barn som begynner i videregående skole, skal anskaffes samtidig som barnetrygden opphører.

       Komiteen har sendt saken over til departementet for kommentarer, jf. svarbrev av 18. november 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at det i departementets svarbrev til komiteen er gjort grundig rede for de økonomiske og praktiske konsekvenser ved både utlånsordning og utleieordning. Det vises også til at en arbeidsgruppe bestående av berørte parter (KS og tre fylkeskommuner fra skoleeiersiden og representanter for rettighetshaverne samt en representant for Norsk læremiddelsenter) la fram sin rapport i januar 1997.

       Flertallet har merket seg at departementet slår fast at nevnte arbeidsgruppe har frarådd både utleie og utlånsordning. Sistnevnte anses som enda mindre ønskelig sett fra rettighetshavernes side. KS på sin side finner en utlånsordning bedre enn utleie, men uttaler at en bokstipendordning var å foretrekke. I alle tilfelle måtte staten bære utgiftene. Flertallet er kjent med at begge elevorganisasjonene har bokstipend som første ønske. Flertallet har merket seg at departementet ut fra arbeidsgruppens uttalelse og økonomiske beregninger ikke vil anbefale et statlig engasjement verken for en utleie- eller utlånsordning.

       Flertallet har forståelse for de økonomiske vanskeligheter som mange av reformelevene har når det gjelder bokanskaffelse da alt skulle være nytt. Flertallet vil dog framheve skolebokas egenverdi og ut fra dette mene at flest mulig elever bør beholde sine egne bøker. Med de nye pedagogiske metodene som Reform 94 krever, vil mange av skolebøkene være tilvirket som arbeidsbøker i den forstand at mange av dem ikke er egnet til gjenbruk for nye elever.

       Flertallet vil ut fra dette ikke anbefale en utlånsordning av skolebøker i videregående skole og går inn for at forslaget blir avvist.

       Flertallet har for øvrig registrert at departementet i rundskriv av 18. november 1997 ber fylkeskommunene om å påse at lærebøkene ikke skiftes ut uten at det er særskilte grunner til det.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg for øvrig til departementets synspunkter vedrørende de ulemper en utlånsordning måtte medføre som f.eks. lang brukstid for bøkene, mulig økning i bokprisene, offentlige utgifter i størrelsesorden flere hundre millioner (jf. brev av 18. november 1997), vanskeligheter med nyutvikling og svekkelse av lærebokmarkedet og dermed læreboksituasjonen for elevene totalt.

       Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet vil påpeike at den einskilde sine utgifter til bøker i vidaregåande opplæring kan vere monalege. Ved innføring av Reform 94 var det eit mål at alle skulle ha lik rett til å ta vidaregåande utdanning uavhengig av økonomi og inntekt.

       Desse medlemer viser til Innst.S.nr.146 (1995-1996) og Innst.S.nr.16 (1996-1997) der det blei understreka verdien av å finne ei løysing som reduserte elevane sine økonomiske utgifter.

       Desse medlemer meiner at rett til vidaregåande opplæring også må innebere at dei økonomiske moglegheitene til å gjennomføre skolegangen må sikrast. Desse medlemer vil streke under at dei som har størst problem med å forhalde seg til gjeld etter utdanning er dei som måtte ta opp lån mens dei gjekk i vidaregåande opplæring. Vidare konstaterer desse medlemer at elevar i vidaregåande opplæring heller ikkje har nytt godt av dei siste års auke av stipenddelen. Det blir derfor eit mål for desse medlemer å forbetre stønadsordninga til elevar i vidaregåande skole.

       Desse medlemer ber Regjeringa om å vurdere alle ulike sider ved ei utlånsordning, herunder også bokstipend som ei alternativ ordning.

       Desse medlemer gjer framlegg til vedtak i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det må arbeides videre for å finne tiltak som kan redusere lærebokutgiftene for familier med elever i videregående skole. Disse medlemmer vil bl.a. peke på at det er mulig å redusere produksjonsutgiftene ved å satse på noe mindre påkostede lærebøker. Når det nå er utarbeidet lærebøker etter de nye læreplaner i Reform 94, må det også være mulig å unngå hyppige skifter av lærebøker f.eks. i allmennfag. Disse medlemmer henviser også til at bransjeavtalen for bokomsetning påvirker prisen på lærebøker og tar opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å redusere kostnader til skolebøker, herunder en opphevelse av konkurransehindrende ordninger i bokbransjen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener man må fjerne bransjeavtalen vedrørende skolebøker. Det antas å være store summer å spare ved å fjerne denne avtalen, både for kommuner i forbindelse med grunnskolen og for elever i videregående skole.

       Disse medlemmer mener også at man bør vurdere utbyttingstakten med hensyn til lærebøker. Dersom man holder igjen med å begynne og bruke lærebøker der det bare er gjort « kosmetiske » endringer, vil flere elever kunne selge/kjøpe brukte bøker og således spare penger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at kostnadene til innkjøp av bøker og annet undervisningsmateriell for enkelte studieretninger i videregående skole kan utgjøre nærmere kr 5000 pr. år. Dette medlem vil understreke at alle bør ha samme mulighet til å ta videregående utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Dette medlem vil vise til Innst.S.nr.146 (1995-1996) hvor en enstemmig komité ba Regjeringen om å vurdere mulige løsninger for utleie av lærebøker i videregående skole og utarbeide forslag som åpner for dette. Dette medlem er skuffet over at departementet ikke vil anbefale et statlig engasjement verken for en utleie- eller utlånsordning. Dette medlem vil samtidig påpeke at departementet heller ikke har kommet med andre løsninger for å avhjelpe de økonomiske vanskeligheter som mange elever i den videregående skole står overfor. Dette medlem vil derfor opprettholde forslaget om departementet utarbeider en opptrappingsplan for innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole, eventuelt vurderer å innføre et eget bokstipend til alle elever. Stipendets størrelse må legge til grunn en gjennomsnittskostnad for de enkelte studieretninger og ta hensyn til at elevene skal kunne kjøpe en kombinasjon av nye og brukte bøker. Dette medlem vil ut fra dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et opplegg for en utlånsordning av skolebøker i videregående skole og en opptrappingsplan for innføring av dette i alle klassetrinn. Utredningen bør også omfatte en ordning med stipend som et mulig alternativ til en utlånsordning. »