1. Sammendrag

       Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer på statsbudsjettet for 1997, som gjelder:

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

       Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner i 1997. De innbetalte avgiftene som forliket omfatter er inntektsført i statsregnskapet under kap. 5507 post 73 Produksjonsavgift.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

       Bevilgningen foreslås redusert med 4,6 mill. kroner i 1997. Som følge av forskyvningen av arbeidene er midlene foreslått gjenbevilget for 1998, jf. omtale i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).

Kap. 4810 Oljedirektoratet

       Det samlede resultat blir en inntektssvikt på 18 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1997. Olje- og energidepartementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen reduseres med 18 mill. kroner i 1997.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energiverk

Ekstraordinære flomskader og beredskapsutgifter etter flommen i Midt- og Nord-Norge våren 1997.

       Olje- og energidepartementet foreslår en bevilgning på 3 mill. kroner under post 22 Flomskader, kan overføres, til dekning av påløpte ekstraordinære beredskapsutgifter, samt en bevilgning på 37,5 mill. kroner under post 33 Flomskader, ekstraordinære forbygningsarbeider, kan overføres. Utgiftene vil påløpe utover budsjettterminen for 1997.

       Det gis i proposisjonen en oversikt over de saker som er behandlet så langt i 1997. Det foreslås ingen korrigering av bevilgningen i 1997.

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det gis i proposisjonen en orientering om de prosjekter som er vedtatt under ordningen med forenklet myndighetsbehandling etter at St.prp. nr. 15 (1996-1997) ble fremmet. I forslag til endringer av bevilgningene under kap. 2440/5440 er det tatt hensyn til prosjektene:

       Det foreslås i proposisjonen endringer som fører til at kap. 2440 post 24 Driftsresultat samlet blir økt med 2.700 mill. kroner i 1997.

       Kap. 2440 post 30 Investeringer, foreslås redusert med 460 mill. kroner, som hovedsakelig skyldes tidsforskyvelser i fremdriftsplanene for enkelte felt og reduserte investeringskostnader for utbyggingen av Norfra.

       Anslaget for kap. 2440 post 31 Utgifter, prosjekter under vurdering, foreslås redusert fra 3.440 til 70 mill. kroner. Bevilgningen er relatert til prosjekt som forventes vedtatt innen utgangen av året. Hovedårsaken til reduksjonen er tidsforskyvelser i fremdriftsplanene for en rekke utbygginger. Kap. 5440 post 81 Inntekter, prosjekter under vurdering er redusert med 100 mill. kroner.

       På bakgrunn av oppgjør for skader som har funnet sted og forventede skadeutbetalinger for resten av året, foreslås det en bevilgning på 110 mill. kroner i 1997 under kap. 5440 post 50 Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond.

       De foreslåtte endringer under SDØE medfører samlet sett at netto kontantstrømmen fra SDØE øker med 5.380 mill. kroner, fra 33.900 til 39.280 mill. kroner. Dette gir isolert sett en tilsvarende økning i overføringen til Statens petroleumsfond. Endringen av kap. 2800 Statens petroleumsfond vil bli foreslått i Finansdepartementets nysalderingsproposisjon.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

       Olje- og energidepartementet foreslår å øke bevilgningen med 246 mill. kroner i 1997.

2. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Øyving Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Vivian Knarvik Bugge og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at det våren 1997 inntraff skadeflom i flere vassdrag i Midt- og Nord-Norge. Flom- og erosjonssikringsanlegg ble påført betydelig skade. Farene for en forverret skadeutvikling tilsier at sikringsanleggene blir reparert hurtig. Derfor er det nødvendig at det nå bevilges midler til dekning av påløpte beredskapsutgifter og til ekstraordinære forbygningsarbeider. Det er på det rene at utgiftene vil påløpe utover budsjetterminen for 1997. Bevilgningene foreslås overførbare på egne budsjettposter for dette formål.

       Flertallet mener det kan være prinsipielt uheldig å bevilge store beløp på slutten av et år, og at de samtidig gjøres overførbare til året etter. I dette tilfellet foreligger det imidlertid en ekstraordinær situasjon, som gjør det nødvendig og ønskelig å bruke en framgangsmåte som sikrer at det oppnås best mulig resultat av vedkommende bevilgning. Det vises her til bevilgningsreglementet § 7 bokstav b.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har videre merket seg at det i St.prp. nr. 18 (1997-1998) ikke begrunnes hvorfor de midlene som vil bli utbetalt i 1998, ikke ble fremmet i tilleggsproposisjonen for 1998. Det er imidlertid på det rene at departementet har handlet i tråd med tidligere praksis.

       Det vises her til brevvekslingen mellom statsråden og komiteen. I sitt svar på hvorfor de foreslåtte bevilgningene til flomskader under kap. 1820 ikke ble innarbeidet i budsjettet for 1998, viser statsråden til den praksis som ble etablert da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet i 1995, jf. St.prp. nr. 2 (1995-1996).

       Disse medlemmer mener at en innarbeidelse av de samlede utgiftene til reparasjonsarbeidene knyttet til den ekstraordinære flomsituasjonen, i årets budsjett, vil gjøre det mulig å starte planleggingen og gjennomføringen av reparasjonsarbeidene umiddelbart.

       Disse medlemmer mener videre at den ovennevnte praksis ikke er i strid med Stortingets endrede budsjettsystem. Det vises i den forbindelse til Innst.S.nr.243 (1996-1997), hvor ordningen med revidert budsjett og ny saldering opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg og fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, vil ikke sette seg i mot de foreslåtte bevilgningene til flomskader under kap. 1820. Disse medlemmer vil likevel peke på at det prinsipielt sett er svært betenkelig å bevilge større beløp på slutten av et år for samtidig å gjøre disse overførbare til året etter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Stortinget nylig har innført et nytt budsjettsystem der det fastsettes ufravikelige rammer for de enkelte budsjettområdene. Bevilgninger som foreslås sent på året, uten inndekning og etter at Stortinget har vedtatt neste års rammer, slik som her er tilfelle, undergraver det nye budsjettsystemet og er svært uheldig. Flertallet viser til notat utarbeidet ved Stortingets konstitusjonelle kontor - om « Regjeringens forslag til endring av 1997-budsjettet - forholdet til budsjettreformen og bevilgningsreglementet », datert 9. desember 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til brev av 4. desember 1997 og 8. desember 1997 til energi- og miljøkomiteen fra statsråd Marit Arnstad som svar på brev av 4. desember 1997 og 5. desember 1997 fra komiteen. I sitt svar på hvorfor de foreslåtte økningene ikke ble lagt inn i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998), viser statsråden til bevilgninger i forbindelse med flommen på Østlandet våren 1995. I brevet til komiteen heter det blant annet at statsråden fant « ... det mest korrekt å legge til grunn den praksis som ble fulgt da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet 1995 når det ble fremmet forslag knyttet til flomsituasjonen i Midt- og Nord-Norge våren 1997 ».

       Disse medlemmer vil vise til at St.prp. nr. 2 (1995-1996) om flomskader på Østlandet passerte statsråd allerede 29. september 1995 og i god tid før statsbudsjettet for 1996 ble lagt fram. På sin side vedtok Stortinget budsjettet for 1996 en god stund etter at Stortinget hadde behandlet Innst.S.nr.48 (1995-1996) om flomskader på Østlandet. Dette ga Stortinget anledning til å se bevilgningene til flomskader i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet for 1996, noe som ikke er tilfelle med forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 18 (1997-1998). Disse medlemmer vil igjen understreke at den gang forholdt heller ikke Stortinget seg til dagens budsjettsystem med ufravikelige rammebevilgninger. Disse medlemmer mener derfor det ikke er relevant å sammenlikne den praksis som Olje- og energidepartementet her legger til grunn med det som gjaldt den gang da Stortinget behandlet St.prp. nr. 2 (1995-1996) Flomskader på Østlandet.

       For øvrig har disse medlemmer ingen merknader til forslagene til bevilgning på de andre kapitler i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget, som Sosialistisk Venstreparti ikke var en del av, nylig har innført et nytt budsjettsystem der det fastsettes ufravikelige rammer for de enkelte budsjettområdene. Bevilgninger som foreslås sent på året, uten inndekning og etter at Stortinget har vedtatt neste års rammer, slik som her er tilfelle, kan synes å undergrave det system flertallet ønsket seg.

       Dette medlem viser til at Riksrevisjonen har påpekt at bevilgninger ikke skal settes høyere enn det som antas å bli de faktiske utbetalinger for vedkommende termin. Dette medlem regner med at Riksrevisjonen vil følge denne spesielle saken nøye.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen, og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

Vedlegg 1

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 4. desember 1997.

Spørsmål angående St.prp. nr. 18 (1997-1998)

       Det vises til energi- og miljøkomiteens spørsmål i brev av 4. desember 1997.

1. Kan departementet gi en vurdering av om det er vanlig med så store påplusninger og at midlene gjøres overførbare, når de bevilges så sent i budsjettåret?

       Det er ikke vanlig praksis å foreslå store bevilgningsmessige påplussinger så sent i budsjettåret og hvor deler av bevilgningen er forutsatt overført for utbetaling i etterfølgende budsjettermin. Bevilgningsforslaget under kap 1820, post 22 og 33 er knyttet til den ekstraordinære flomsituasjonen våren 1997 som er beskrevet i St.prp. nr. 18 (1997-1998). Staten ved NVE er i 1997 påført ekstraordinære kostnader som følge av flomsituasjonene i Midt- og Nord-Norge.

       For å kunne fastslå statens samlede utgifter knyttet til de ekstraordinære forbygningsarbeidene, har departementet funnet det korrekt å fremme saken samlet for Stortinget med forslag til bevilgning i det året skadene har oppstått i motsetning til å fordele bevilgningen over flere år. Det er dertil vanskelig å anslå fordelingen av utbetalingene på de ulike budsjettår. Bevilgningene er foreslått under særskilte poster for å synliggjøre de ekstraordinære utgiftene i forhold til ordinære flomforebyggende tiltak.

       Departementet har i behandlingen av ovennevnte bevilgningsforslag valgt å legge til grunn den praksis som ble fulgt da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet 1995, jf St.prp. nr. 2 og Innst.S.nr.48 (1995-1996):

       Ved å innarbeide de samlede bevilgningene til reparasjonsarbeidene i budsjettet for 1997, kan planleggingen startes umiddelbart og nødvendige tilsagn gis slik at skadene som følge av flommen i 1997 blir reparert så snart som mulig.

       På den korte fristen departementet har hatt på å besvare disse spørsmålene har det ikke latt seg gjøre å bringe nøyaktig på det rene hvor mye av bevilgningen som vil bli utbetalt i 1997. Det er pr dags dato vanskelig å anslå hvor stor del av bevilgningen som vil bli forpliktet/bundet opp i løpet av 1997, men det anslås at mellom 12-13 mill. kroner vil bli utbetalt i løpet av året.

2. Kan departementet redegjøre for om dette er i tråd med bevilgningsreglementet?

       Stikkordet « kan overføres » kan, slik bevilgningsreglementets § 7 b lyder, tilføyes:

       Det vises for øvrig til svaret på spørsmål 1.

3. Hva er konsekvensene av ikke å vedta disse bevilgningene?

       De ordinære bevilgningene over post 30 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, er hovedsakelig bundet opp til flomforebyggende tiltak fordelt på fire av NVEs regionkontorer med egen anleggsdrift (resultatenheter).

       Reparasjon av flomskader må derfor i utgangspunktet tas innenfor hver regions budsjett. I praksis vil dette si at Region Nord (VRN) vil kunne reparere skader for 6-8 mill kroner årlig dersom all annen forbygningsvirksomhet stoppes og det betales full distriktsandel for alle reparasjoner. Etter de vurderinger som er gjort av NVE vil det ta opp mot 10 år å reparere skadene i Troms og Finnmark, dersom dette må gjøres uten ekstrabevilgning.

       Dersom den foreslåtte bevilgning ikke blir vedtatt, vil en dessuten risikere å komme i en situasjon hvor påkrevde ny-investeringer til flomtiltak stopper opp fordi de ordinære bevilgningene må brukes til reparasjonsarbeider. Dette vil være svært uheldig på bakgrunn av den satsingen vi nå har lagt opp til med oppfølging av flomtiltaksmeldingen.

4. Hvorfor ble ikke disse midlene lagt inn i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998)?

       St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) omhandler bevilgninger for 1998. Som beskrevet i svaret på spørsmål 1 foreslår departementet at bevilgningen gis på inneværende års budsjett og gjøres overførbar.

Vedlegg 2

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 8. desember 1997:

Spørsmål angående budsjettet

       Det vises til energi- og miljøkomiteens brev av 5. desember 1997.

       Komiteen viser til svaret på spørsmål fire i brev av 4. desember, og til at Stortinget nylig har innført et nytt budsjettsystem der det fastsettes ufravikelige rammer for de enkelte budsjettområdene. Bevilgninger til nye poster svært sent på året kan undergrave dette budsjettsystemet. På denne bakgrunn kan ikke komiteen se at statsråden har gitt et tilstrekkelig svar på spørsmål fire og finner det derfor nødvendig å gjenta spørsmålet.

Hvorfor ble ikke disse midlene lagt inn i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998)?

       De bevilgningsforslag jeg har fremmet i St.prp. nr. 18 (1997-1998) under kap 1820, post 22 og 33 er ikke ment å undergrave det budsjettsystemet som Stortinget har innført fra og med 1998. Bevilgningsforslaget er knyttet til en ekstraordinær sak og er behandlet deretter.

       Jeg fant det mest naturlig å legge fram bevilgningsforslagene på bakgrunn av flomsituasjonen i Midt- og Nord-Norge våren 1997, samlet for Stortinget. Forslagene er knyttet til den ekstraordinære situasjon som inntraff i 1997 og hvor staten dermed er påført kostnader i 1997. De ekstraordinære driftsutgiftene ved NVEs beredskapsinnsats, som er beregnet til 3 mill. kroner, vil i hovedsak bli benyttet i 1997. Ved å innarbeide de samlede utgiftene til reparasjonsarbeidene i budsjettet for 1997 kan planlegging og reparasjonsarbeidene starte umiddelbart og nødvendige tilsagn kan gis slik at skadene kan bli reparert så snart som mulig. Det er på dette stadiet vanskelig å anslå fordelingen av utbetalinger på budsjettårene. Hvis bevilgningene til reparasjonsarbeidene først innarbeides i 98-budsjettet, vil iverksetting av arbeidene måtte utsettes til over årsskifte og det vil kunne resultere i en forsinket gjennomføring av reparasjonsarbeidene.

       I forbindelse med flommen på Østlandet våren 1995 ble det gitt bevilgninger på budsjettet for 1995 som både skulle dekke ekstraordinære driftsutgifter som påløp i 1995 i forbindelse med flomsituasjonen og reparasjonsarbeider som skulle utføres i etterkant. Bevilgningene ble gitt på særskilte poster som ble tilføyd stikkordet « kan overføres ». Det ble gjort oppmerksom på at store deler av bevilgningen først skulle utbetales i 1996 og senere, men disse utgiftene ble likevel innarbeidet i det samlede bevilgningsforslaget som ble vedtatt i 1995.

       På bakgrunn av ovennevnte fant jeg det mest korrekt å legge til grunn den praksis som ble fulgt da det ble bevilget midler i etterkant av flommen på Østlandet 1995 når det ble fremmet forslag knyttet til flomsituasjonen i Midt- og Nord-Norge våren 1997.