Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Wenja Ringen, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Riksrevisjonen har foretatt undersøkelse av saksbehandlingstiden for gjeldsordningssaker hos nams-myndighetene.

       Komiteen har merket seg at undersøkelsen er basert på intervjuer med 15 namsmenn og registrering av tidsbruk for 195 saker avsluttet første halvår 1996. Komiteen viser videre til at formålet med undersøkelsen har vært å bedømme status vedrørende forvaltningens håndtering av gjeldsordningsloven.

       Komiteen viser til at undersøkelsen avdekker at det er svakheter når det gjelder namsmyndighetenes tidsbruk i den forberedende fase av gjeldsforhandlingene.

       Komiteen har merket seg at tidsbruk for behandling av søknader som ender med avslag varierer sterkt, og at det i enkelte saker kan gå år før skyldner får vite at søknad om gjeldsordning ender med avslag.

       Komiteen viser til at den opprinnelige målsetting var at gjeldsordningssaker burde kunne fremmes for namsretten i løpet av fire uker. Komiteen vil peke på at målsettingen om fire ukers behandlingstid før fremmelse for namsretten ikke synes å være realistisk, noe som også undersøkelsen viser. Komiteen viser videre til at målsettingen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er endret til at namsmannens tidsbruk i den forberedende fasen bør være under tre måneder i gjennomsnitt, mens undersøkelsen viser at to av tre namsmenn bruker mer enn tre måneder i gjennomsnitt på å fremme saker for namsretten. Dette er etter komiteens oppfatning en uakseptabel situasjon. Komiteen viser til at Riksrevisjonen uttaler at ettersom det kan gå lang tid fra søknader fremmes for namsretten, og fordi tidsbruken varierer fra sted til sted, antas at en del personer med alvorlige gjeldsproblemer ikke er gitt noen reell mulighet til å få kontroll over sin økonomi innen rimelig tid.

       Komiteen registrerer videre at det er store forskjeller mellom namsmenn når det gjelder forholdet mellom ressurssituasjon og arbeidsmengde knyttet til saksbehandling ved avgjørelse etter gjeldsordningsloven.

       Komiteen har merket seg at flere namsmenn har uttrykt at det i mange tilfeller er vanskelig å oppnå gjeldsordning med offentlige fordringshavere, bl.a. på bakgrunn av at offentlige fordringshavere må forholde seg til regler som kan legge hindringer i veien for gjeldsforhandlinger. Komiteen vil i denne sammenheng påpeke at også offentlige fordringshavere i slike saker må gjøre det mulig for skyldnere å få til en gjeldsordning som også omfatter krav fra det offentlige mot enkeltpersoner. Komiteen mener at offentlige myndigheter i egenskap av fordringshavere må sørge for at gjeldsordningslovens intensjoner blir ivaretatt.

       Komiteen har merket seg at Justisdepartementet raskt vil komme tilbake med informasjon om konkrete tiltak og tidsplan for arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens tilrådninger i Dok.nr.3:13 (1996-1997).

       Komiteen forutsetter at det raskest mulig blir iverksatt tiltak for å rette opp de åpenbare svakheter som har fremkommet i Rikrevisjonens undersøkelse vedrørende forvaltningen av gjeldsordningsloven.