Kap. 221 post 60

       Komiteen viser til fleirtalsmerknad i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) der det heiter:

« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i at resultatet av de foretatte evalueringer tilsier at virkemiddelordningen videreføres med enkelte endringer, og slutter seg til det fremlagte forslag. Flertallet har merket seg at den nye virkemiddelordningen vil ha omtrent de samme økonomiske og administrative konsekvenser som gjeldende ordning ».

       Komiteen vil oppmode departementet om å budsjettere denne posten, dersom det er mogleg, meir i tråd med det reelle behov og viser til at Stortinget i Innst.S.nr.76 (1996-1997) reduserte denne posten med 20 mill. kroner, noko som tilsvarte om lag 50 % av det budsjetterte.

       Komiteen sluttar seg elles til proposisjonen.

Kap. 229 post 21

       Komiteen har merka seg at det i 1997 var mangel på sensorar og manglande utgiftsdekking knytta til sensur av eigne prøver for vaksne. Komiteen har vidare registrert at Regjeringa vil kome attende til auka statlege utgifter til sensorbetaling i grunnskulen i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1998, jf. St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).

       Komiteen sluttar seg til proposisjonen.

Kap. 281 post 01

       Komiteen har merka seg at dei formelle sidene ved tilpassing av stillingskategorien post doc. til tenestemannslova har tatt lengre tid enn føresett. Komiteen ber departementet påskunde prosessen slik at den nye stillingskategorien kan bli etablert. Komiteen er kjend med at eit framlegg om endring av forskrift til lova er ute på høyring.

       Komiteen viser til svarbrev 10. desember 1997 frå statsråden til komiteen:

« Budsjettframlegget for 1998 dekkjer vidareføring av 46 post doc-stillingar og 46 stipendiatstillingar på heilårsbasis i 1998. Foreslått reduksjon på statsbudsjettet for 1997 vil derfor ikkje medføre konsekvensar for stillingane i 1998. »

       Komiteen sluttar seg ut frå dette til proposisjonen.

Kap. 291 post 73

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er kjent med at fleire barnehageplassar er i ferd med å bli lagt ned grunna mangel på statleg tilskot. Fleirtalet er uroa over denne utviklinga og viser til merknader i B.innst.S.nr.12 (1997-1998).

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, viser til sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) om å be Regjeringa følgje situasjonen nøye og i Revidert nasjonalbudsjett 1998 gi ei orientering og evt. fremme forslag til nødvendige tiltak.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeike behovet for å auke desse løyvingane i framtida for å unngå nedlegging.

       Komiteen sluttar seg elles til proposisjonen.

Kap. 2410 post 72

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1997-1998) når det gjeld realitetshandsaminga av framlegget om at aldersgrensa for behovsprøving av studiestøtte skal vere 18 år for elevar ved folkehøgskular, og viser til svarbrev 4. desember 1997 frå statsråden til komiteen om budsjettverknaden av forslaget for 1998.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet vil minne om at ein endringsproposisjon som St.prp. nr. 23 (1997-1998) ikkje er rett stad for å fremje nye forslag med konsekvensar for etterfølgjande budsjettår.

       Fleirtalet viser til at Regjeringa hadde høve til å leggje fram forslag på vanleg måte i haust i tilleggsproposisjonen til St.prp. nr. 1 (1997-1998). I den samanheng ville det ha vore mogleg å vurdere eventuell inndekning under budsjetthandsaminga.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre viser til finanskomiteens forestående innstilling om St.prp. nr. 25 (1997-1998) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1997.

       Komiteen sluttar seg elles til proposisjonen.

Andre kapittel

       Komiteen sluttar seg til proposisjonen.