Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er av den mening at meldingen bekrefter de vurderinger som komiteflertallet gjorde forrige gang Regjeringen la fram en melding om det nordiske samarbeidet. I Innst.S.nr.129 (1995-1996) fra februar 1996 pekte komiteflertallet bl.a. på at reformarbeidet i Nordisk Råd ville føre til en sterkere fokusering av såvel internasjonale spørsmål som saker i våre nærområder, dvs. at de større internasjonale perspektivene blir tillagt mer vekt i det nordiske samarbeidet i tiden framover. Selv om det internordiske samarbeidet - som er tuftet på de nordiske folks verdi-fellesskap og har en bred, folkelig forankring - er den klart mest omfattende del av det nordiske samarbeidet, bærer meldingen preg av den økende vekt samarbeidet mellom Norden og Europa og mellom Norden og nærområdene etterhvert har fått. Etter flertallets mening er dette en konsekvens av den økende internasjonaliseringen som finner sted på en rekke områder, men flertallet finner samtidig grunn til å understreke at det er en viktig oppgave å finne en god balanse mellom det internordiske samarbeidet og det engasjement som legges i samarbeidet med Europa og våre nærområder. Det bør finnes rom for økt satsing mot nærområdene, uten at det går på bekostning av høyt prioriterte nordiske samarbeidsområder.

       Det er gjennomført reduksjoner i Ministerrådets budsjett de siste årene, men flertallet har merket seg Regjeringens forsikring om at dette ikke innebærer en svekket politisk støtte til det nordiske samarbeidet. Når alle de nordiske land etter hvert får bedringer i sine budsjetter, vil det etter flertallets mening være grunnlag for en forsiktig målrettet styrking av det fellesnordiske budsjettet til bl.a. flere samarbeidstiltak mot Baltikum og Nordvest-Russland.

       Flertallet har merket seg den omfattende gjennomgang som er foretatt av de ca 50 nordiske institusjonene som er underlagt Ministerrådet, for å vurdere deres nordiske nytte og har notert seg at 13 institusjoner er nedlagt, tre er omstrukturert og tre nye er dannet i 1997. I denne sammenheng er det foretatt en omstrukturering av det nordiske språksamarbeidet, som bl.a. medførte en nedleggelse av Nordisk Språksekretariat i Oslo. Flertallet vil be regjeringen følge dette området nøye for å sikre at samarbeidet mellom de ulike lands språknemnder og arbeidet med å fremme språkforståelsen, særskilt mellom de skandinaviske språkene, ikke blir skadelidende ved omorganiseringen.

       Som formannskapsland i 1997 har Norge aktivt fulgt opp gjennomføringen av reformene i Nordisk Råd, og flertallet har merket seg Regjeringens konstatering av at arbeidet på ministerrådssiden langt på vei har fått hensiktsmessig innhold og form, med grunnlag i en sterk politisk vilje i de nordiske land til å videreutvikle samarbeidet rundt de tre søylene.

       Flertallet er enig i at det er viktig å følge opp arbeidet vedrørende de frivillige organisasjonene, og håper at det varslede ministerforslaget om et nærmere samarbeid på dette området snart kan legges fram. Flertallet vil gi utrykk for sterk støtte til arbeidet med å styrke den frivillige sektor som ressurs i det nordiske samarbeidet, særlig synes det viktig å få klarlagt den rolle og de muligheter organisasjonene kan spille i samarbeidet med Nordens nærområder.

       Flertallet vil understreke at utviklingen innen energiområdet i de nordiske landene og internasjonalt har medført et økt behov for nordisk samarbeid i energipolitiske spørsmål, og viser i den forbindelse til at det under sesjonen høsten 1996 ble gitt en energipolitisk redegjørelse med vekt på utvikling av det nordiske el-markedet og energieffektivisering. Flertallet mener det er en felles utfordring for de nordiske lands regjeringer å bidra til at det utvikles et miljøvennlig energisystem i de baltiske land og nærområdene, selv om hoveddrivkreftene bak en slik utvikling vil være nasjonale energipolitiske og kommersielle beslutninger i de enkelte land.

       Når det gjelder utdanningsområdet har flertallet notert seg at Danmark - det første året Avtalen om adgang til høyere utdanning gjelder - har besluttet å suspendere avtalen ved å begrense opptaket av norske studenter til visse studieretninger i 1997. Flertallet ser imidlertid at det kan være aktuelt å foreta visse justeringer av en allerede inngått avtale, dersom det viser seg at den slår svært skjevt ut for et enkelt land. Ellers kan flertallet slutte seg til det norske formannskapets høye prioritering av barn og ungdom som målgruppe for det nordiske samarbeidet.

       Flertallet kan slutte seg til de vurderinger som gjøres i meldingen om at den europeiske utviklingen har endret vilkårene for det nordiske samarbeidet, og er enig i Regjeringens understreking av at den nordiske dialogen om de hovedspørsmål som ble drøftet på EUs regjeringskonferanse har vært viktig for Norge. Flertallet vil også slutte seg til den norske delegasjonens konstatering av at Nordisk Råd er en viktig informasjonskilde om den politiske utvikling i EU og et av de få fora hvor norsk politisk syn kan bli gjort gjeldende overfor EU.

       Flertallet har merket seg at det er noe ulike oppfatninger blant de nordiske land om hvor langt en skal gå i overnasjonal retning for å få til en effektiv bekjempelse av kriminalitet. Selv om det i blant flertallet i komiteen gjør seg gjeldende ulike syn på Schengen-samarbeidet, vil man uttrykke ønske om at den pågående prosess skal gjøre det mulig å bevare den nordiske passunionen.

       Flertallet noterer at de nordiske samarbeidsministrene vedtok en strategi for samarbeidet med nærområdene, og vil i denne sammenheng støtte opp om arbeidet med å etablere et kontakt- og utvekslingsprogram for ungdom i Norden og nærområdene og en styrking av de frivillige organisasjonene og kontaktene mellom dem både innen Norden og nærområdene.

       Det er etter flertallets mening et interessant trekk i utviklingen at samarbeidet med korresponderende baltiske institusjoner er blitt en integrert del av de nordiske aktiviteter på en rekke områder.

       Flertallet vil støtte det initiativ som er tatt for å etablere et regionalt organ med deltakere fra regioner i Baltikum, Russland og Polen i Østersjørådets organer.

       Flertallet er enig i at det er et stort behov for en bedre oversikt og koordinering av innsatsen i nærområdene. Det kan synes som om det i Østersjørådets arbeidsprogram er inkludert flere tiltak som synes sammenfallende med prosjekter i Nordisk Ministerråd.

       Flertallet noterer med interesse den nye nordiske dynamikken som har skjedd på det utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske området. Det er bl.a. i løpet av to år gjennomført et viktig arbeid for å styrke det nordiske samarbeidet hva angår internasjonale fredsoperasjoner, og flertallet finner det naturlig at Nordisk Råd blir orientert om dette samarbeidet gjennom forsvarsministerens deltakelse på kommende sesjon i Nordisk Råd.

       Flertallet har også merket seg samarbeidet med de tre baltiske land som en viktig dimensjon i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Så lenge de tre baltiske land ikke er medlemmer av EU og Nato vil Norden spille en viktig rolle i regionen. I erkjennelsen av at sikkerhet er avhengig av langt flere elementer enn den tradisjonelle militære side, mener flertallet at det nordiske samarbeidet kan være et viktig instrument i kunnskapsoverføring og demokratibygging overfor nærområdene. Flertallet mener at en styrking av samarbeidet mellom Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd og nærområdene kan bidra til å fremme stabilitet både i Østersjøområdet og i Barentsregionen. Flertallet vil også peke på at en innenfor rammen av det etablerte samarbeidet mellom Norden og nærområdene kan fremme bilaterale kontakter for dermed å styrke samarbeidet mellom disse områder og Norge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine bemerkninger i Innst.S.nr.99 (1994-1995), samt Innst.S.nr.129 (1995-1996), hvor det fremholdes at behovet for et Nordisk Råd av parlamentarikere er bortfalt ved Sverige og Finlands medlemskap i EU.

       Disse medlemmer viser til at den påfølgende utvikling ikke tilsier en endring av dette standpunkt. Det er viktig at man kontinuerlig vurderer kritisk de institusjoner, organisasjoner og konferanser på internasjonalt plan som Norge deltar i, slik at man kan foreta en fornuftig sanering hvor behovet for eksisterende institusjoner synes bortfalt. Dette er nødvendig ikke minst med tanke på å holde de offentlige utgifter i sjakk, samt ut fra et ønske om å begrense unødvendig byråkrati.

       Disse medlemmer vil derfor understreke at det viktige nordiske samarbeidet som skjer mellom regjeringene fortsetter etter en eventuell nedleggelse av Nordisk Råd og sier oss tilfreds med dette.