6. Kommunal- og arbeidsdepartementet
6.1 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
6.1.1 Post 72 Tilbakevending av flyktningar
Samandrag
Frå 1994 har det vore løyvd midlar på kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til prosjekt som førebur og motiverer flyktningar til å reise tilbake til heimlandet. Målet med prosjektmidla er å tilretteleggje for at så mange flyktningar som mogleg skal kunne vende tilbake til heimlanda sine. Dei fleste tilbakevendingsprosjekta har vore retta mot bosniske flyktningar i Noreg. For 1997 er det løyvt 23 mill. kroner til tilbakevendingsprosjekt her i landet. I tillegg kjem overført beløp frå 1996.
I dag er ein av dei største hindringane for tilbakevending til Bosnia-Hercegovina mangelen på arbeidsplassar på heimstaden. Ein viktig faktor for at bosniarar i Noreg skal kunne reise tilbake til heimlandet sitt, vil derfor vere å gi støtte til utvikling av nye arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina.
Ein vil derfor tilrå at deler av midlane som er sette av til tilbakevendingsprosjekt her i landet blir nytta i Bosnia-Hercegovina. Dette gir ein meir effektiv bruk av midlane. Målet med prosjekta i Bosnia-Hercegovina vil vere å leggje til rette for tilbakevending frå Noreg gjennom å utvikle arbeidsplassar i heimlandet til flyktningane.
Ein gjer framlegg om at 10 mill. kroner blir omdisponert frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til budsjettet til Utanriksdepartementet. Dette vil sikre ei betre samordning mellom desse midla og prosjekt som allereie er planlagde og sette i gang i det tidlegare Jugoslavia over Utanriksdepartementets budsjett.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 521 post 72 med 10 mill. kroner. Komiteen viser til merknad om tilsvarende reduksjon under kap. 3521 post 01 under avsnitt 6.2.1.
Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.2 foran.
6.2 Kap. 3521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar
6.2.1 Post 01 Tilbakevending av flyktningar
Samandrag
I følgje statistikkdirektiv frå OECD/DACS (Development Assistance Committee) kan utgifter knytta til å tilretteleggje for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlanda sine godkjennast som offisiell utviklingshjelp.
Som følgje av forslaget om å omdisponere 10 mill. kroner frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar til Utanriksdepartementet, må inntektene på kap. 3521 post 01 Tilbakevending av flyktningar reduserast tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3521 post 01.
Komiteen viser for øvrig til avsnitt 6.1.
6.3 Kap. 530 Arbeidstilsynet
6.3.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein viser til omtale av konsekvensane av utbygging av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.
6.4 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak
6.4.1 Post 70 Tilskot til informasjon og opplæring
Samandrag
Som ledd i oppfølginga av Internkontrollforskriften er det i 1997 sett i gang eit informasjonsopplegg. For å dekkje kostnadene ved dette tiltaket, foreslår ein å auke løyvinga under kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak post 70 Tilskot til informasjon og opplæring, med 1,7 mill. kroner. Samtidig foreslår ein at løyvinga under kap. 536 post 71 Forsking og utgreiing blir redusert tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 1,7 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning fra post 71.
6.4.2 Post 71 Forsikring og utgreiing
Samandrag
Ein foreslår at løyvinga under kap. 536 post 71 blir sett ned med 1,7 mill. kroner. Ein viser til omtale under post 70 Tilskot til informasjon og opplæring.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.4.1.
6.5 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylke og kommunar
6.5.1 Post 55 Etablererstipend
Samandrag
Etablerarstipendet er ei ordning for småbedriftsetablerarar i alle delar av landet. Målet med stipendet er å fremje økt etableringsverksemd, for å skape lønsame og varige arbeidsplassar. Ein ønskjer i større grad enn tidlegare å prioritere etableringsverksemd i dei fylka som er utsette for fråflytting. Det blir derfor foreslått å auke kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingfond (SND) og fylkeskommunane post 51 Distriktsutviklingstilskot.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken slår fast at etableringsstipend, sammen med kommunale næringsfond og BU-midler, er et « førstelinje-virkemiddel » som ofte er en kritisk forutsetning for at etablererer skal kunne utvikle ideen sin til et forsvarlig forretningskonsept. En evaluering gjennomført av Telemarksforskning, viser at av de som fikk stipend i 1989 og 1990, var omtrent halvparten i egen virksomhet i 1994.
Disse medlemmer viser til den store interessen det er for etablererstipend og vil øke bevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om å overføre 1,5 mill. kronner til etablererstipend mot å redusere bevilgningen til distriktsutviklingstilskudd under SND tilsvarende.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 551 | Regional næringsutvikling i fylke | ||
| og kommuner | |||
| 55 Etablererstipend, | |||
| forhøyes med | kr | 10.000.000 | |
| fra kr 121.200.000 til kr 131.200.000 | |||
6.6 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane
6.6.1 Post 51 Distriktsutviklingstilskot
Samandrag
Ein foreslår at løyvinga under kap. 2425 post 51 blir sett ned med 1,5 mill. kroner. Ein viser til omtale under kap. 551 post 55
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2425 post 51 med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at Statens Fiskarbank, i strid med Senterpartiets ønsker, ble innlemmet i SND med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer vil allikevel uttrykke tilfredshet med at fiskeflåten fikk tilgang til distriktsutviklingstilskuddet i SND når innlemmelsen var et faktum. Disse medlemmer vil påpeke at det etter innlemmelsen av Statens fiskarbank i SND har blitt langt flere potensielle brukere av distriktsutviklingstilskuddet. Disse medlemmer viser videre til at denne posten på statsbudsjettet ikke har blitt justert som en følge av dette. Disse medlemmer vil dessuten vise til St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om statens nærings- og distriktsutviklingsfond, der det heter at
| « kommunal- og arbeidsdepartementet ser på distriktsutviklingstilskudd som et meget viktig virkemiddel for å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker. Ordningen er SNDs viktigste og tyngste virkemiddel for å bidra til nyetableringer og videre utvikling og omstilling av eksisterende bedrifter i distriktene. » |
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag.
| Kap. 2425 | SND og fylkeskommunene | ||
| 51 Distriktsutviklingstilskudd, | |||
| forhøyes med | kr | 100.000.000 | |
| fra kr til 781.239.000 til kr 881.239.000 | |||
6.7 Norges Kommunalbank
Samandrag
I samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å overføre 700 mill. kroner av Kommunalbanken sitt reservefond til statskassa. Når ein reduserer Kommunalbanken sitt reservefond, fører dette isolert til at ein må auke innlåna til banken i marknaden tilsvarande for at verksemda skal oppretthaldast i same omfanget. Før beløpet frå reservefondet blir overført til statskassa, bør derfor banken si garantiramme for innlån aukast. For å medverke til at overføringa som er vedteken fører med seg så få endringar som mulig i Kommunalbanken si samla verksemd, ber ein Stortinget ved eit romertallsvedtak å auke garantiramma for Kommunalbanken sine innlån frå 31 mrd. kroner til 32 mrd. kroner for 1997. Stortinget vedtok i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1996 ei tilsvarande auke av garantiramma som følgje av vedtaket i salderinga av statsbudsjettet 1996 om å overføre 1.100 mill. kroner frå reservefondet til statskassa, jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283(1995-1996). Ein viser til forslaget til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.
Helhetlig pleie- og omsorgstilbud
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1996-1997) har lagt fram en fireårig handlingsplan for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud. Planen legger opp til sterkt økt utbyggingstakt for omsorgsboliger, flere ensengsrom, nye plasser for heldøgns pleie og omsorg og utskifting av nedslitte sjuke- og aldersheimsplasser. I handlingsplanen har Regjeringen lagt til rette for investeringer på 19 mrd. kroner, herav 4 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil peke på at den delen av investeringene som kommunene må lånefinansiere bør skje til gunstigst mulig lånevilkår, blant annet som følge av at staten skal dekke kommunenes kapitalkostnader, foreløpig fram til 2001. Kommunalbankens utlånsramme må derfor økes betraktelig for at Kommunalbanken skal kunne gi tilbud og fortsatt være en nivåsetter for lånefinansiering til kommuner, også i forbindelse med sjukeheimssatsingen fra 1998. Det er etter disse medlemmers syn svært viktig at Kommunalbanken kan tilby likeverdige lånevilkår slik at også hovedtyngden av kommunene, de små og mellomstore, oppnår gunstige lånebetingelser. Dette vil være en oppfølging av bankens rolle i forbindelse med tidligere sjukeheimsreform og tidligere samarbeid med Sosialdepartementet. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen i samband med budsjettet for 1998 kommer tilbake med forslag som kan realisere en gunstig finansiering av handlingsplanen for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud.
6.8 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar
6.8.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning
Ein viser til særskild omtale under avsnittet for kyrkje-, utdanning- og forskningsdepartementet.
6.9 Etableringssituasjonen for ungdom
Samandrag
Dei nominelle bustadprisane har auka kraftig det siste halvtanna året. Dette var bakgrunnen for interpellasjonsdebatten i Stortinget om bustadetablering for ungdom den 20. mars 1997. Stortinget vedtok da at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett skulle fremje tiltak for å betre dagens låne- og tilskotsordningar for ungdom gjennom Husbanken. Fleire forslag vart oversendt Regjeringa utan realitetsvotering.
Frå 1987 og fram til 1993 gjekk dei nominelle prisane på brukte bustader ned. Frå våren 1993 byrja prisane å stige att og dei har fortsatt å stige sjølv om realprisnivået enno ligg om lag 25 % under toppåret 1987.
Det er sentralt i dei store byane at prisane har auka mest. OBOS sin prisstatistikk for Oslo viser at prisane fortsett å stige i hovudstadsområdet, men at det er tendensar som tyder på at det kraftige etterspurnadspresset på bustadmarknaden i januar/februar byrjar å minke. Prisnivået i dei vestlege bydelane og i sentrum ligg langt over prisnivået i bydelane med dei lågaste bustadprisane. Også prisnivået på leigemarknaden har vorte vesentleg høgare.
På kort sikt er tilbodet av bustader gitt. Dermed vil endringar i etterspurnaden slå ut i endringar i pris. Den økonomiske utviklinga dei siste åra, med mellom anna auka sysselsetjing og låg rente, kan forklare store delar av den sterke prisauken på bustader. Den kraftige rentenedgangen har medført at ein i dag kan ha langt større lån enn før. Etter Regjeringas vurdering er ikkje bustadprisane i dag høgare enn at fleirtalet av unge bustadsøkjande kan etablere seg i eigen bustad. Det er likevel slik at unge med låge inntekter, særleg unge utan arbeid, einslege barneforsørgjarar, uføre, flyktningar og innvandrarar kan ha problem med å etablere seg.
Det bustadpolitiske opplegget gjennom Husbanken kan i stor grad hjelpe unge i etableringsfasen. Dette gjeld både gjennom gunstige låne- og tilskotsordningar og i form av bustøtte. Det er viktig at dei bustadpolitiske virkemidla blir nytta aktivt for å avhjelpe etableringsproblema. Ordninga med etableringslån blir allereie i dag nytta aktivt av mange kommunar. I 1996 lånte kommunane inn 1.400 mill. kroner frå Husbanken og videreformidla lån til om lag 8.000 husstandar. Hittil i 1997 har kommunane tatt opp 1.100 mill. kroner i etableringslån. Det er likevel fleire forhold som tyder på at ordninga bør nyttast enda meir aktivt av kommunane for å hjelpe dei som har problem på bustadmarknaden.
Bustadkooperasjonen spelar ei sentral rolle i bustadpolitikken både som nybyggjar og forvaltar. Dei lokale bustadbyggjelaga og kommunane samarbeider ofte om bustadløysingar. Dette er eit samarbeid som ein bør satse enda meir på for å få til gode bustadløysingar, mellom anna for husstander med svak økonomi. Ei naturleg forlenging av dette samarbeidet er at bustadbyggjelaga kan gi og forvalte etableringslån som kommunen har teke opp i Husbanken. Allereie i dag formidlar fleire bustadbyggjelag lån til bustadsøkjande. Tildeling av lån må gjerast etter dei retningslinjer som kommunen har for etableringslån og som er utarbeidd etter Husbanken sine retningslinjer og Kommunal- og arbeidsdepartementet sine forskrift for ordninga. I dag kan kommunen setje av midlar frå bustadtilskotet i eit tapsfond for å dekkje eventuelle tap på vidareutlånte etableringslån. I 1996 kunne kommunane setje av opp til 10 % av bustadtilskotet i eit tapsfond. Frå og med 1997 er det opna for at kommunane i særskilde tilfeller kan setje av ein høgare andel. Etter Regjeringas vurdering vil dette gi ei fornuftig risikodeling mellom stat og kommune. I tillegg vil KAD vurdere om Husbanken skal kunne forvalte kommunanes etableringslån. Desse endringane av etableringslåneordninga bør stimulere til at ordninga blir nytta enda meir aktivt.
I 1996 finansierte Husbanken 1.430 sosiale utleigebustader. I tillegg vart det finansiert om lag 1.800 omsorgsbustader som i stor grad blir organisert som utleigebustader. I 1997 er ordninga med bustadtilskot, som også blir nytta til å finansiere utleigebustader, ytterlegare forbetra. I fjor vart tilskotet utmålt med opp til 30 % av godkjende kostnader. I tildelingsbrevet for 1997 har Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt Husbanken melding om at den øvre grensa for tilskotsutmåling i særskilde tilfelle kan fråvikast. Departementet er innstilt på at Husbanken kan gi tilskot til utleigebustader opp til 50 % av dei godkjende kostnadene. I tillegg til auke av tilskotsutmålinga stiller ikkje lenger Husbanken krav om kommunal garanti i alle saker. Det vert imidlertid krevd at utbyggjaren har ei avtale med kommunen, for å sikre at utleigebustadene vert leigde ut til målgruppene for ordninga.
Regjeringa vil ut frå dette ikkje tilrå ein auke i tilskotsløyvingane eller låneramma for Husbanken i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til spørsmål i spontanspørretimen og interpellasjonsdebatt for kort tid siden, der kommunalministeren innså hvilket problem et boligmarked med stadig høyere priser skaper for ungdom og andre grupper uten stor startkapital. Det vises også til følgende vedtak som ble fattet i Stortinget under debatten om Eva Lians interpellasjon:
| « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å fremme tiltak for å bedre dagens låne- og tilskuddsordning for ungdom gjennom Husbanken » |
På denne bakgrunn er det påfallende at Regjeringen ikke følger opp etableringssituasjonen for ungdom bedre i Revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer mener det bør etableres et marked av en viss størrelse med utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Utleieboligene bør være allmennyttige eller ikke-kommersielle og etableres i regi av boligbyggelag, kommunale boligselskaper eller ikke-kommersielle stiftelser som får offentlig støtte slik at boutgiftene blir overkommelige. Offentlig støtte kan forsvares så lenge subsidiene blir værende i slike allmennyttige prosjekter. Det kan også være aktuelt å ta i bruk allerede eksisterende bygninger til å etablere utleieboliger.
Lavinnskuddsboliger er en ide som boligsamvirket har lansert. Poenget er å skape rimeligere boalternativ enn ordinære andelsboliger. Denne type boliger er spesielt rettet mot ungdom. Slike boliger kan innrømmes en sterk statlig finansiering, eventuelt kan avdragsfrie lån vurderes.
Disse medlemmer vil be Regjeringen utarbeide en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom og at de nødvendige bevilgninger legges inn i statsbudsjettet for 1997.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med nasjonalbudsjettet legge fram en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre peke på at staten bør ta større tapsrisiko ved etableringslån, kanskje opp mot 90 %. Da vil slike lån kunne spille en mer aktiv rolle enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre garantiansvaret for etableringslånene slik at staten tar et vesentlig større ansvar enn i dag. »
Disse medlemmer vil vise til at omleggingen av Husbanken ikke har gitt den satsing på ungdom som ble bebudet. Tilskuddet til ungdom har ikke blitt som forventet. Beløpene er redusert og kommunene har problemer med å prioritere ungdom i forhold til andre trengende grupper. En oppsplitting av tilskuddsordningen slik at tilskudd til ungdom bevilges over en egen budsjettpost, kan bedre denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener boligpolitikken bør ha en målrettet sosial profil rettet mot ungdom som kjøper bolig for første gang, grupper med dårlig betalingsevne og foreldre som er i en vanskelig situasjon etter samlivsbrudd. Siktemålet med politikken må være å senke terskelen til egen bolig.
Disse medlemmer mener Husbanken utlånsvirksomhet skal konsentreres om førstegangsetablerere og at banken ikke skal konkurrere med det ordinære bankvesenet i markedet for første prioritet pantelån. Dagens ordning der Husbankens etableringslåneordning drives gjennom kommunene er ikke tilfredsstillende. Denne ordningen fører til en sterk forskjellsbehandling mellom kommunene, avhengig av kommunenes profesjonalitet og vilje til å ta risiko. Etableringslåneordningen bør heller forvaltes i et samarbeid mellom Husbanken og det ordinære bankvesen.
Disse medlemmer ønsker en ordning der låntager tar opp sitt førsteprioritetslån i det ordinære bankvesen. I de tilfeller der banken ikke ønsker å innvilge topplån, på tross av betalingsevne, men på grunn av manglende mulighet til å stille sikkerhet kan banken oversende søknad om toppfinansiering til Husbanken. Husbanken kan med bakgrunn i bankens kredittvurdering innvilge et topplån til ordinære gunstige Husbankbetingelser. Det er slike topplån som førstegangsetablerere vanskelig kan oppnå i en ordinær bank.
Disse medlemmer viser til at en slik ordning som disse medlemmer her skisserer innebærer at staten påtar seg større finansiell risiko i en nedgangskonjunktur enn hva som er tilfellet i dag. Dette er imidlertid en type risiko staten er i stand til å bære og som staten uansett vil måtte bære gjennom andre sosiale ordninger. Risikoen er en konsekvens av at ordningen er sosialt treffsikker.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil forbedre BSU-ordningen slik at ungdom får anledning til å sette av inntil 15.000 kroner årlig, maksimalt 90.000 kroner. Den totale skattelettelsen ordningen gir den enkelte blir dermed 18.000 kroner.
Disse medlemmer mener satsing på å øke utbyggingen av studentboliger er riktig i et presset eiendomsmarked. Slik utbygging vil redusere presset på det ordinære utleiemarkedet og føre til reduserte priser. Økt bygging av studentboliger er og et hurtigvirkende tiltak fordi studentskipnadene har prosjekter i kø. Disse medlemmer viser til forslag som fremmes under kap. 3.18
Disse medlemmer ønsker å opprettholde Husbankens tilskudd til kommunale utleieboliger, og vil vurdere Husbankens arealnormer med sikte på å tillate mindre leiligheter. Bostøtteordningen må endres slik at familier i en vanskelig livssituasjon må kunne få statlig bostøtte selv om de ikke leier av kommunen eller bor i en husbankfinansiert bolig.
Disse medlemmer ønsker å oppheve Husleiereguleringsloven som i dag er til hinder for et fungerende utleiemarked i de største byene. Reguleringen fører ofte til mangelfullt vedlikehold og fornyelse og gir høyere priser i det ordinære utleiemarkedet. Reguleringen har ingen sosial profil og boligene allokeres ofte etter ventelister og bekjentskaper og innbyr til uhederlighet og lyssky økonomiske transaksjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge frem forslag for Stortinget om en omlegging av Husbanken og Husbankens etableringslåneordning i tråd med Høyres merknader i denne innstilling. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse savner konkrete tiltak i Regjeringens omtale av den vanskelige etableringssituasjonen for mange ungdommer. Spesielt unge med lave inntekter og svak økonomisk sikkerhet er i en vanskelig situasjon.
Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å utvide ordningen med etableringslån eller tilskudd for førstegangsetablerere, og behovet for å endre kommunenes garantiansvar slik at kommunene faktisk benytter seg av etableringslånordningen.
Disse medlemmer viser til at statsminister Thorbjørn Jagland i valgkampen for to år siden skisserte et tilskudd til unge med lav egenkapital, og signaliserte et tilskudd på 80.000 kroner til hver (Aftenposten 3. februar 1997).
Disse medlemmer mener dette er et godt forslag, og vil gå inn for at bevilgningene over kap. 581 post 74 økes med 200 mill. kroner med sikte på å lette etableringssituasjonen for ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 | Bolig- og bomiljøtiltak | ||
| 74 Boligtilskudd til etablering, utbedring | |||
| og utleieboliger, | |||
| kan overføres, forhøyes med | kr | 200.000.000 | |
| fra kr 447.000.000 til kr 647.000.000 | |||
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot at finansiering av folks boligerverv skjer i offentlig regi fremfor i markedet, og dessuten til dette medlems primære mål om nedleggelse av den norske stats Husbank. Om hovedhensikten med Husbanken er å ivareta ulike sosiale målsetninger, eksempelvis utdeling av tilskudd til verdig trengende, er det naturlig at slike hensyn ivaretas ved at oppgavene delegeres de myndigheter som er tillagt ansvaret for sosialhjelpstjenester. Regulær utlånsvirksomhet må en anta det er mindre behov for å bedrive overfor klientgrupper som ikke evner å leve av egen inntekt og som presumptivt dermed heller ikke har tilstrekkelig tilbakebetalingsevne. For disse gruppene, som må antas å være de som dagens tilskudds- og etableringslånsordninger mv. opprinnelig var ment for, må det være mer riktig og treffsikkert å legge til rette for at tilbudet av i første rekke små, rimelige utleieboliger kan økes. Ulike incentiver for at slik privat satsning kan utløses, må etter dette medlems oppfatning få prioritet.
En stor del av de som i dag søker etableringslån, og som får det, er verken sosiale kasus eller spesielt vanskeligstilte. Disse får finne seg i å låne i det åpne marked som alle andre, subsidiært utsette sine planer noen år slik at egenkapital kan spares opp. Det er verken urimelig eller urettferdig at ungdom o.a. som har vært fornuftige og nøkterne, og som har spart seg opp egenkapital, makter å realisere sine boligplaner før de som har prioritert annerledes. Det er heller ikke førstnevntes plikt over sin skatteseddel å subsidiere rimelige lån og tilskudd for sistnevnte.
Dette medlem tar for øvrig redegjørelsen til orientering.
6.10 Kap. 580 Bustønad
6.10.1 Post 70 Bustønad
Samandrag
Stortinget vedtok 23. januar 1997 å samordne bustønad under budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet og ordninga med butilskot forvalta under budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99(1996-1997). Som ein direkte følgje av dette blir post 70 under kap. 580 Bustønad, foreslått auka med 419 mill. kroner. Auken på denne posten medfører ein reduksjon på kap. 665 Bustønad for pensjonistar post 60 Tilskot til kommunar til reduksjon av buutgifter på 634 mill. kroner. Differansen mellom 634 og 419 mill. kroner kjem av at ein går over frå ein til 3 betalingsterminar pr. år. Dette gir ei tidsforskyving i utbetalingane. Løyvinga blir derfor redusert med 215 mill. kroner i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.
Komiteen viser til at kommunalkomiteen i Innst.S.nr.291(1996-1997), jf. St.prp. nr. 80 (1996-1997), har lagt fram tilrådning om at kap. 580 post 70 skal forhøyes med 130 mill. kroner i forbindelse med forslag om at bostøttemottakere skal kompenseres for sitt tap i 1997.
Komiteen viser til at dersom dette forslaget blir vedtatt ved Stortingets behandling torsdag 19. juni 1997, må fra- og til-beløpene i forslag under kap. 580 post 70 i denne innstillingen korrigeres tilsvarende.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder bevilgningsforslag i forbindelse med kompensasjon for bostøttemottakere til Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil erstatte de tap som særlig minstepensjonister har lidd i forbindelse med omlegging av bostøtteordningen og vil bevilge 50 millioner kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet. Disse medlemmer vil dessuten bedre dekningsgraden fra 70 til 80 prosent av dokumenterte boutgifter, noe som krever en ekstra bevilgning på 100 millioner kroner. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997) hvor forslag i tråd med dette blir tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at sammenslåingen av de ulike bostøtteordningene har hatt negative konsekvenser for de ordningene som tidligere lå under Sosialdepartementets tilskuddsordning for pensjonister. Disse medlemmer vil vise til at Høyre gikk imot sammenslåingen og advarte mot følgene.
Disse medlemmer vil vise til Høyres merknader i forbindelse med behandlingen av sammenslåingen av bostøtteordningene i Innst.O.nr.99(1996-1997):
| « Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, går imot samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning. |
| Disse medlemmer ser fordelene med en samordning av ordningene men mener regelverket slik det nå foreslås er for lite nyansert og også ekskluderende for store grupper. |
| ... |
| Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at pensjonister prioriteres innenfor ordningene. Disse medlemmer ønsker for denne gruppen en mest mulig forutsigbar situasjon, og mener at ordningene bør finansieres ved overslagsbevilgning. Disse medlemmer ser målrettede bostøtteordninger for pensjonister som svært sentrale i de statlige drøftinger med disse grupper om grunnlaget for de løpende pensjoner. » |
Disse medlemmer viser at til at Høyre i forbindelse med behandlingen av kommunalministerens forslag til endringer i bostøtteordningen har forbedret disse og bidratt til å rette opp de skjevheter som var resultatet av løsningen som i utgangspunktet ble vedtatt av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.
Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til at det var kjend for Stortinget at ein stor del av dei som fekk statleg stønad til dekning av buutgifter ville få redusert stønaden etter det nye opplegget som vart vedteke i januar. Departementet sa jo frå at dette kom til å gjelde så mange som 61 % av stønadsmottakarane ut frå den utvalgsundersøkjinga som vart gjengitt i proposisjonen. Det er uforståeleg for denne medlemen korleis fleire av dei partia som stemte for Regjeringa sitt framlegg i januar, då kan prestere å vere forundra over at nyordninga har ført til at svært mange har fått store kutt i stønaden. Når Raud Valallianse stemte mot samordninga av dei to bustønadsordningane, så var det nettopp fordi Regjeringa ga klar beskjed om korleis ordninga kom til å verke. Denne medlemen er glad for at pensjonistopprøret mot dette stønadskuttet vart så kraftig at dei som stemte for « samordninga » i januar, no i vekslande grad har måtta bøye av for motstanden: Det einaste som er tilnærma anstendig i dag, er å sikre eit opplegg som minimum betyr at dei som fekk reduksjonar i bustønaden på grunn av stortingsvedtak i januar, får tilbake den stønaden dei hadde før og får etterbetalt det dei har tapt i mellomtida. Når det gjeld dei som fekk ein liten auke i bustønaden på grunn av vedtaket i januar, så må dei få behalde det nye stønadsnivået i fortsetjinga. Denne medlemen vil fremje forslag i tråd med dette synet når Stortinget skal behandle innstillinga om St.prp. nr. 80 (1996-1997).
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag og vil for øvrig vise til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997).
6.11 Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak
6.11.1 Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust, kan overførast (ny post)
Samandrag
I samband med St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene vart det sett fokus på opphopinga av levekårsproblem i Oslo indre aust. For å følgje opp dette la Oslos byråd i november 1996 fram utkast til eit handlingsprogram på ti års sikt etter oppmoding frå Kommunal- og arbeidsdepartementet. Bystyret i Oslo ga den 30. april 1997 byrådet fullmakt til å forhandle med staten innanfor ei prioritering av tiltak for byfornying og satsing på eldre, skole, norskopplæring og tryggleik. Regjeringa og byrådet har no samla seg om ein plattform for samarbeid om gjennomføring av handlingsprogrammet for betre levekår i Oslo indre aust. På bakgrunn av bystyrevedtaket, plattforma og Stortingets handsaming av saka vil staten samarbeide vidare med kommunen om organiseringa av arbeidet med handlingsprogrammet.
Staten og kommunen vil på sine ansvarsområde og i fellesprosjekt prioritere arbeidet for å betre levekåra i Oslo indre aust. Statens del av løyvingar til gjennomføring av handlingsprogrammet vil bli vurdert i dei årlege budsjettprosessane. Kommunal- og arbeidsdepartementet gjorde i St.prp. nr. 1(1996-1997) greie for dei viktigaste tiltaka i budsjetta til dei ulike departementa som har samband med levekårsutfordringane i Oslo indre aust. Eit nytt oversyn vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for 1998.
Oslo kommune har sett av 50 mill. kroner til handlingsprogrammet i sitt budsjett for 1997. Kommunen har og sett av same sum kvart år i sin økonomiplan for ein fireårsperiode. Regjeringa gjer framlegg om å følgje opp kommunen sitt handlingsprogram gjennom ei særskilt løyving i 1997 på 30 mill. kroner. Ein foreslår ei sekkeløyving over programkategori 14.10. Løyvinga vil bli fordelt på tiltak på områda butilhøve, oppveksttilhøve, tryggleik og sosiale tilhøve, kultur- og byutvikling, miljø- og trafikkforhold. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Løyvinga er foreslått på ein 60-post, men midlane kan førast på andre postar i rekneskapen så lenge som tiltaka fell inn under handlingsprogrammet.
Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.
Ein foreslår at fordelinga av den foreslåtte sekkeløyvinga på 30 mill. kroner skjer på dette grunnlaget:
Butilhøve: Bustadprisane har gått kraftig opp i Oslo-området dei siste åra. Dette kan gi større vilje til investering i nye bustader og bustadutbetring i tida som kjem. Aukande prisar i byggjemarknaden og gode marknadsutsikter i andre delar av byregionen, gjer det nødvendig med ein aktiv strategi for byfornying og utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust. Regjeringa har merka seg at Oslo kommune har vedteke ein ny strategi for byfornying og reknar med at kommunen vil leggje til rette for aktiv byfornying. I delar av Oslo indre aust vil kommunens arbeid for å betre eigne bustader spele ei stor rolle i byfornyinga og påverke opphopinga av sosiale problem. Husbanken skal samarbeide med kommunen om ei positiv utvikling av tilbodet av sosiale utleigebustader i Oslo. Dette føreset at kommunen sjølv forvaltar dei verdiane som ligg i den kommunale boligmassen på ein god og samla måte.
Kommunaldepartementet vil stimulere arbeidet med å fjerne uverdige butilhøve m.a ved å medverke til å kartleggje dårlege bustader og behovet for bustad- og miljøutbetring. Departementet vil ta initiativ til sikringsordningar som reduserer risiko og fjerner hindringar for auka byfornying i utsette bustadstrok. Departementet vil støtte prosjekt for å betre bumiljøa og mobilisere folk til felles innsats for tryggleik, lokale miljø- og kulturtiltak og arbeid for integrering av innvandrarar. Ein vil samarbeide med kommunen om løysingar på problema til dei bustadlause. Innsatsen for å betre forholda i den kommunale bustadmassen skal stimulerast. Opprusting av leike- og opphaldsareal i prioriterte område vil gje rask betring av bumiljø og daglegliv for mange. Husbanken vil bli trekt inn i forvaltinga av slike statlege tilskot. Innanfor Husbankens ordningar for forbetring av butilhøve vil også gode prosjekt i Oslo indre aust få høg prioritet.
Oppveksttilhøve: Oslo kommune legg i sitt utkast til handlingsprogram stor vekt på utvikling av oppvekstvilkår for barn og unge. Regjeringa deler denne haldninga, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (1996-1997). Departementa med ansvar på dette feltet vil derfor samarbeide med Oslo kommune om ein oppvekstdugnad i Oslo indre aust. Det vil bli satsa på barnehagetilbod, opplæringstilbod og utvikling av fysisk miljø og fritidstilbod. Blant tiltaka er vidare satsing på leksehjelp, tilbod om gratis korttidsbarnehage for femåringar som prøveordning i ein bydel, utviklingsarbeid og forsøk i skole og barnehage, og eksamensretta tilbod om opplæring for innvandrarungdom i alderen 16-20 år som ikkje har norsk grunnskole. Det vil også være viktig å styrke kontakten med elevane sine føresette.
Tryggleik og sosiale tilhøve: Regjeringa vil leggje stor vekt på tiltak for betre tryggleik i Oslo indre aust. Det vil bli disponert midlar til å prøve ut og gjennomføre førebyggjande tiltak på sosial- og helseområdet knytt til dei særlege utfordringane i desse bydelane. Ein vil stimulere til ei vidareutvikling av den aktive oppfølginga overfor rusklientar som kommunen har prøvd ut. Det vil bli tatt nye initiativ til å betre omsorgen for dei bustadlause. Utviklinga av nærpoliti i Oslo indre aust vil bli følgt opp m a ved samarbeid med kommunen om etablering av lokale politipostar. Regjeringas satsing på eldreomsorg vil kunne betre tilhøva for eldre også i Oslo indre aust.
Byutvikling, miljø og kultur: Staten og kommunen vil i samarbeid leggje til rette for ei byutvikling med positiv effekt for levekåra i Oslo indre aust. Planleggings- og samordningsdepartementet vil gi retningslinjer for vurderinga av lokalisering av statleg verksemd i Oslo indre aust i år.
Midlar vil bli sett av til prosjektutvikling og planlegging for å få til ein heilskapleg utvikling av miljø, kultur og levekår. Det kan bli nytta midlar til utvikling av lokale kultur- og aktivitetshus i bydelane innanfor ramma av handlingsprogrammet. Tiltak for å overvake og forbetre miljøet i Oslo indre aust skal styrkast. Tiltak for å utvikle grøne lunger, sikre skolevegar og lette presset frå biltrafikk i bumiljø og ved skolar, vil bli stimulert. Regjeringa ser og samarbeidet med Oslo kommune om handlingsprogram for Oslo indre aust i samanheng med planarbeidet for området Gamlebyen-Bjørvika-Bryn - jf. oppfølginga av Innst.S.nr.155(1996-1997). Samarbeidet om handlingsprogrammet lyt og bli sett i samanheng med prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo der staten og kommunen dei siste åra har samarbeidd med positivt resultat.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 | Bolig- og boligmiljø | ||
| 60 (ny) Handlingsprogram for Oslo Øst, | |||
| bevilges med | kr | 50.000.000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo bystyre har bevilget 50 mill. kroner til Handlingsplan for Oslo indre øst og mener staten bør bidra med tilsvarende økonomisk innsats.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å avsette en særskilt bevilgning på 30 mill. kroner som en sekkepost til handlingsprogrammet for Oslo indre øst. Regjeringen viser til at Oslo kommune har avsatt 50 mill. kroner på sitt budsjett for inneværende år.
Disse medlemmer viser til at denne saken har hatt en meget trang fødsel. Allerede under behandlingen av den såkalte storbymeldingen (St.meld. nr. 14 (1994-1995)) var det enighet i kommunalkomiteen om at det måtte ytes en spesiell innsats overfor Oslo indre øst for å snu den negative utviklingen. Det var også enighet om at det måtte ytes en betydelig økonomisk, statlig innsats i samarbeid med Oslo kommune. Disse medlemmer konstaterer at det er først nå at Regjeringen finner tiden moden til å gå inn med midler og at Regjeringen mener 30 mill. kroner er et tilstrekkelig beløp.
Disse medlemmer viser til at situasjonen i Oslo indre øst er svært vanskelig og har vært det over flere år. Det er særlig den meget store andelen innvandrer, det dårlige bomiljøet, de store miljø- og forurensningsproblemene og de omfattende sosiale problemene som krever handling.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet allerede under behandlingen av storbymeldingen foreslo å gjøre de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst til tiltaksområde. Det skulle iverksettes en statlig tiltakspakke i samarbeid med Oslo kommune der den statlige satsingen skulle utgjøre 300 mill. kroner over 5 år. Innsatsen skulle rettes inn mot følgende oppgaver:
Gjenvinne tryggheten for folk som bor i området
Tiltak: Patruljerende politi på gateplan.
| Bomiljøvektere og parkvakter |
| Desentralisering av Grønland politistasjon - ut av Politihuset |
Redusere støy-, støv og miljøproblemene
Tiltak: Ekspressbusser ut av boligområdene
| Bygging av sykkelveger og sykkelveinett |
| Tiltak som kommer i tillegg til tiltakspakken er Gardermobanen i tunnel under |
| Gamlebyen, og andre store planløsninger som fjerner/reduserer trafikken i Tøyen-området og på Bispelokket |
Fjerne uverdige boforhold
Tiltak: Rive eller byfornye de gjenværende 12.000 boligene som trenger byfornyelse. Det må bygges opp fond både til prosjektstøtte og personstøtte. Profesjonell forvaltning.
| Sammenslåing av små boliger til større familieboliger. |
| Opprusting av uteområdene |
| Statlig støtte til prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo |
Heve kompetansen hos barn og unge og bedre sysselsettingen
Tiltak: Full barnehagedekning med former for åpne barnehager som et særlig tilbud til innvandrerbarn.
| Sterkere lærertetthet og færre barn i klassene |
| Utvidelse av skolekapasiteten |
| Dobling av det statlige tilskuddet til tospråklig undervisning i klasser i grunnskolen med mer enn 30 % fremmedspråklige elever |
| Tilby alternativ undervisning til skoletrøtte og mistilpassede elever |
| Grunnstipend til elver som fortsetter med videregående utdanning |
| Etablering av gründersentra, etableringsforum og andre næringsrettede tiltak |
Satse på kultur og idrett for å skape identitet og samhandling
Tiltak: Etablere Middelaldermuseet i Ruinparken i Gamlebyen
| Levendegjøre industrihistorien i bydelene |
| Kulturelle treffpunkt for norske barn og innvandrerbarn |
Disse medlemmer mener det er svært viktig å komme i gang med å snu utviklingen i Oslo indre øst og vil øke bevilgningen med 120 mill. kroner for 1997.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 | Bolig- og boligmiljø | ||
| 60 (ny) Handlingsprogram | |||
| for Oslo indre øst, | |||
| kan overføres, bevilges med | kr | 150.000.000 | |
Disse medlemmer vil øremerke 15 mill. kroner av bevilgningen til Oslo Indre Øst til oppussning av Jakobskirken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i en årrekke har tatt opp forslag om et systematisk samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å bedre forholdene i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser til at Departementet og Oslo kommune nå er igang med et samarbeid for å bedre levekårene, og at Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener at dette er et meget beskjedent forslag i forhold til behovet og ambisjonene om innsats.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 581 | Bolig og bomiljøtak | ||
| 60 (ny) Handlingsprogram Oslo Øst, | |||
| bevilges med | kr | 110.000.000 | |
Disse medlemmer viser videre til at flere bydeler i Groruddalen har samme levekårsproblemer som i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser også til at det i Oslo Bystyre er en økt bevissthet og ønske om å prioritere tiltak i Groruddalen. Disse medlemmer viser til at Akerselva miljøpark var et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune. Disse medlemmer viser til at lignende samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune er aktuelle i Groruddalen og at Aksjon Alna-elva er et eksempel på et slikt prosjekt. Disse medlemmer ber Regjeringen om å vurdere statlig støtte til dette og lignende prosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Disse medlemmer vil peke på at Regjeringas forslag om ei bevilgning på 30 mill. kroner til handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst er et brudd på forutsetningen om at Oslo og staten skal bidra like mye. Oslo kommune har som kjent satt av 50 mill. på årets budsjett. Det er jo ellers nokså illustrerende for Regjeringas « satsing » på Oslos østkant, når det statlige beløpet som bevilges akkurat oppveies av det som inndras fra Oslos statstilskudd gjennom forslaga i kommuneøkonomiproposisjonen. Det framgår - om enn noe fordekt - i kommuneøkonomiproposisjonens kap 2.1 Generelt om 1998, at Oslo får en « inntektsnedgang som følge av omlegging av inntektssystemet » som utgjør ca 60 kroner pr. innbygger, eller ca 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil under behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen gå imot dette inntektskuttet, og vil ellers understreke at også den tidligere inngåtte avtalen om at Oslo og staten betaler like mye til handlingsprogrammet for Oslo indre øst , bare utgjør en nokså beskjeden innsats. Disse medlemmer viser til egne forslag i den ordinære budsjettbehandlinga som ville gitt vesentlige høyere inntekter for Oslo kommune, og vil subsidiært støtte forslag om en høyere bevilgning enn Regjeringas forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til tidligere budsjettinnstillinger der de spesielle utfordringer som gjelder en handlingsplan for sosiale og miljøtiltak for Oslo Indre Øst er behandlet.
Disse medlemmer mener at de 30 mill. kroner som Regjeringen har lagt inn er for lite i forhold til omfanget av de problemer som bør løses.
Disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner i tillegg i 1997. Det forutsettes at Kristelig Kulturverksted innen den utvidete rammer, kan få midler til å ta Jacobs kirke i bruk for å gi tilbud til nærmiljøet. (til St.prp. nr. 63 (1996-1997).
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil dessuten påpeke at det trengs mer grunnleggende tiltak for å bedre levekåra på Oslos østkant. Det nytter f.eks. lite med det regjeringa kaller « ein aktiv strategi for byfornying av utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust », når dagens lov om tvangsbyfornying opprettholdes. Dette medlem viser til forslag Rød Valgallianse tidligere har fremma i Stortinget om at byfornyingsloven må endres slik at den blir en rettighetslov og slik at staten dekker en vesentlig del av utgiftene ved byfornying, slik det f.eks. er lovfesta i Danmark der stat og kommune dekker ca 2/3 av boligdelen av byfornyinga. Dette medlem viser til at forslag om slik lovendring bare fikk en stemme i Stortinget og vil påpeke at det ikke nytter å få til gode boligforhold for vanlig østkantboere flest, før denne lova blir endra i tråd med Rød Valgallianses forslag. Alternativet vil være å fortsette med en ny runde byfornyelse som skaper nye gjeldsofre og nye personlige tragedier.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se at det såkalte handlingsprogram for Oslo indre øst har noe å gjøre i statsbudsjettet. I den grad dette i det hele tatt kan sies å være en offentlig satsningsområde, hvilket dette medlem mer enn betviler, er det en kommunal oppgave, ikke en statlig.
Dette medlem vil i tråd med dette syn stemme imot Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under kap. 581 ny post 60.
Dette medlem vil for øvrig peke på at dette medlem gjentatte ganger har lagt frem forslag om å endre det kommunale skattøret tilbake til nivået fra begynnelsen av denne stortingsperioden. Et slikt vedtak ville sikre Oslo kommune rett til å beholde en langt større del av sine inntekter, noe som ville sette byen i stand til å ivareta sine problemer på en mer enn tilfredsstillende måte.
6.11.2 Post 81 Tilskot til individuell gjeldssanering
Samandrag
Den 18. desember 1996 gjorde Stortinget dette vedtaket:
| « Dok.nr.8:104(1995-1996) forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian og Morten Lund om endring av lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank, slik at sameiere i byfornyede boligsameier vil bli omfattet av ordningen om gjeldssanering selv om sameiet ikke tidligere har vært organisert som borettslag - oversendes Regjeringen for oppfølging. » |
Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med ein gjennomgang av gjeldssaneringsordningane i byfornyinga, med sikte på å leggje fram ei sak for Stortinget om kort tid. Det står att om lag 14 mill. kroner av tilskotsmidla.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at mange gjeldsofre opplever sterke frustrasjoner og påkjenninger på grunn av langvarig saksbehandling som skyldes manglende kapasitet og fagkunnskap hos de lokale namsmenn som har fått tildelt ansvaret for disse saker. Disse medlemmer mener det vil være en stor vinning for gjeldsofrene å få hjelp til å avklare sin situasjon rimelig raskt. Disse medlemmer vil anta at det er en del problemer knyttet til at en lensmann i en mindre kommuner i egenskap av namsmann får tildelt slike oppgaver. Normalt kan det ikke forventes at han/hun har spesiell bakgrunn for å føre slike saker, og å utarbeide løsninger overfor kredittinstitusjoner og andre parter. Disse medlemmer mener at en viss konsentrasjon av kompetanse til regionale kontorer, f.eks. et større lensmannskontor i en region, vil kunne fungere mer effektivt fordi det vil gi kompetanse gjennom et større antall saker og det vil effektivisere kontakten med kredittinstitusjonene. I en enkelt region er det et begrenset antall aktuelle.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« Regjeringen anmodes om i Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for antallet av gjeldsoffersaker som venter hos namsmennene og hvilken effektivisering som kan oppnås ved å konsentrere saksbehandlingen til regionale kontor som dekker flere kommuner. »
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem stemte imot det angjeldende forslag og alle dets like fremmet tidligere. Dette medlem tar for øvrig saken til orientering.
6.12 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
6.12.1 Post 62 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar
Samandrag
Som følgje av Regjeringas satsing for dei eldre foreslår ein å auke satsane for nye sjukeheimsplassar som aukar kapasiteten allereie frå 1. januar 1997. Tilskotet for nye sjukeheimsplassar blir auka frå kr 150.000 til kr 250.000. Tilskotet for nye omsorgsbustader blir auka frå kr 100.000 til kr 125.000. Tilskot for utbetring blir vidareført på 60.000 kroner. Det særskilde tilskotet for endring av fleirsengsrom til einsengsrom blir foreslått avvikla. Ein viser elles til St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen, Trygghet - respekt - kvalitet.
Løyvinga for 1997 er 607 mill. kroner. I tillegg er det overført 436 mill. kroner fra 1996. Av desse var 368 mill. kroner disponert, det vil seia at det er gitt tilsagn om tilskot slik at bygging kan starta. Midlane blir utbetalte når byggjeprosjektet er ferdigstilt. Det stod att 68 mill. kroner som det ikkje var gjeve tilsagn for. Disponibel løyving i 1997 er derfor 675 mill. kroner. Etterspurnaden etter tilskotsmidlar for å byggje nye omsorgsbustader og sjukeheimsplassar har til no i år vore lågare enn budsjettert. Ved utgangen av april var om lag 12 % av disponibel løyving nytta. Regjeringa finn derfor at det er grunnlag for å redusera løyvinga med 50 mill. kroner sjølv om ein auker tilskotssatsene. Løyvinga vil etter dette dekkje både auka satsar og ein auke i etterspurnaden som er 3 gonger større enn så langt i år. I henhold til planane for antall omsorgsbustader og sjukeheimsplassar i St.meld. nr. 50 (1996-1997) og auken i tilskotssatsane vil dette for 1998 medføre ein auke i løyvinga på om lag 440 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 586 post 62 med 50 mill. kroner, men forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger på denne post for 1997 dersom beløpet viser seg å være for lite til å dekke etterspørselen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere kap. 586 med 50 mill. kroner da etterspørselen etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser har vært lavere enn forventet.
Disse medlemmer mener det er naturlig at etterspørselen har vært lav i og med den bebudede eldremeldingen fra regjeringen og usikkerhet om tilskuddssatsene. Disse medlemmer antar imidlertid at situasjonen vil endre seg når Stortinget i vår har avsluttet behandlingen av handlingsplanen for eldreomsorgen og fastsatt tilskuddssatsene.
Disse medlemmer vil foreslå å omgjøre kap. 586 til en overslagsbevilgning og forhøye bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 586 | Tilskudd til omsorgsboliger og | ||
| sykehjemsplasser | |||
| 62 Tilskudd til omsorgsboliger og | |||
| sykehjemsplasser, | |||
| forhøyes med | kr | 100.000.000 | |
| fra kr 557.000.000 til kr 657.000.000 | |||
6.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank
6.13.1 Post 90 Lån til Den norske stats husbank
Samandrag
Posten blir foreslått nedjustert med 500 mill. kroner. Reduksjonen kjem av at ein ventar lågare utbetalingsvolum, noko som har samanheng med lågare søknadsinngang og lengre byggetid for byggeprosjektar.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget flere ganger har bedt Regjeringen vurdere en differensiering av den rentemargin staten beregner seg på Husbankens utlån. Senest ble dette gjort i forbindelse med kommunalkomiteens innstilling til budsjettet for 1997. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp.
Disse medlemmer viser til at det kan virke urimelig at borettshavere som via medlemskap i boligsamvirkets risikofond reduseres Husbankens tapsrisiko, ikke får en rentereduksjon som reflekterer dette. Det samme gjelder lån som er opptatt av kommunene. Disse medlemmer viser til den enstemmige innstillingen fra kommunalkomiteen i B.innst.S.nr.5(1996-1997) og vil be Regjeringen følge opp denne.
6.14 Kap. 3574 Den norsk stats husbank
6.14.1 Post 06 Forvaltningsgebyr
Samandrag
Summen av uteståande lån i Husbanken er blitt redusert som følgje av fleire ekstraordinære nedbetalingar enn det som vart lagt til grunn tidlegare. Inntekta frå Husbankens forvaltningsgebyr blir derfor foreslått nedjustert med 1,5 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.15 Kap. 5340 Lån til statsbankane
6.15.1 Post 91 Avdrag, Den norske stats husbank
Samandrag
Husbanken har til no hatt større ekstraordinære innbetalingar enn budsjettert. Posten blir derfor foreslått oppjustert med 2.000 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
6.16 Kap. 590 Arbeidsmarknadsetaten
6.16.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Ein viser til omtalen av konsekvensane av utbygginga av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.
6.17 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak
6.17.1 Post 70 Til disposisjon
Samandrag
I salderingsproposisjonen for 1997 vart det lagt til grunn at det i 1997 skulle setjast i gang eit nytt tiltakstilbod for personar som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode utan å ha kome i ordinært arbeid. Tilbodet er nærare omtalt i Revidert nasjonalbudsjett, St.meld. nr. 2(1996-1997). Tiltakstilbodet vil bli iverksett 1. juli 1997 og gjennomføringa vil isolert sett krevje ei tilleggsløyving på i alt 64 mill. kroner. Dette heng saman med følgjande:
| - | Deltakarane på tiltakstilbodet vil motta ein høgre stønad enn andre deltakarar på liknande tiltak. |
| - | Erfaringar hittil syner at korte yrkesretta kurs (AMO), mellom anna industrifaglege kurs, er godt eigna for ein større del av målgruppa enn tenkt. Det blir derfor foreslått ei endring av samansetjinga av tiltak i retning av fleire AMO-plassar og lågare omfang av praksisplassar/arbeidstrening. Dette vil føre til større kostnader enn opphavleg lagt til grunn. |
På bakgrunn av dette blir kap. 2310 post 70 Til disposisjon, foreslått auka med 64 mill. kroner til i alt 1.869,4 mill. kroner. Samla vil løyvinga under kap. 591 Arbeidsmarknadstiltak og kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak gi grunnlag for om lag 24.300 tiltaksplassar i 2. halvår 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2310 post 70 med 64 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten er sterkere enn hva som lå til grunn i budsjettet for 1997. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning. Disse medlemmer registrerer og et stramt arbeidsmarked innenfor en rekke bransjer og regioner. Disse medlemmer mener grunnlaget for ekstraordinære sysselsettingstiltak må vurderes i en situasjon der arbeidsmarkedet kan falle tilbake i en normal situasjon sett i en norsk sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2310 | Ekstraordinære sysselsettingstiltak | ||
| 70 Til disposisjon, | |||
| nedsettes med | kr | 396.000.000 | |
| fra kr 1.805.400.000 til kr 1.409.400.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Ot.prp.nr.62(1996-1997) om nytt tiltakstilbud til dem som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsket å gå lenger enn flertallet i komiteen og gi tilbudet til flere enn det Regjeringen foreslo. Disse medlemmer mener at det er viktig at det nye tiltaket gir reell kompetanse og viser til sine forslag om et samarbeid med skolesektoren. Skolesektoren må i så fall gis refusjon for ekstra kostnader ved et slikt samarbeid.
Disse medlemmer har tidligere foreslått reduksjoner på bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak. Dette må ses i sammenheng med at Senterpartiets alternative budsjettopplegg ville gitt flere arbeidsplasser og således mulighet til å tilby fast arbeid til flere av dem som var inne i et arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil peke på at etter hvert som arbeidsledigheten er redusert, vil de som fortsatt står igjen uten arbeid i stor del være personer som har gått arbeidsledige lenge, personer med liten yrkeserfaring, personer med dårlig kvalifikasjoner eller personer knyttet til områder i landet der variasjonen og omfanget av ledige arbeidsplasser er lite. Det kan således være behov for å bruke relativt mer ressurser på tiltaksarbeid overfor de personene som nå er arbeidsledige enn da ledigheten var høyere.
Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om å øke bevilgningen under kap. 2310 med 64 mill. kroner for å gjennomføre det nye tiltakstilbudet, og vil foreslå at dette skilles ut på en egen post.
Disse medlemmer fremme følgende forslag:
| Kap. 2310 | Ekstraordinære sysselsettingstiltak | ||
| 71 (ny) Tiltak for langtidsledige, | |||
| bevilges med | kr | 64.000.000 | |
6.18 Kap. 2541 Dagpengar
6.18.1 Post 70 Dagpengar
Samandrag
Dagpengeløyvinga for 1997 er på 7.900 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.III (1996-1997).
Den gode utviklinga på arbeidsmarknaden har hittil i år gitt ei noko meir positiv utvikling i den registrerte arbeidsløysa enn tidlegare lagt til grunn. På bakgrunn av informasjon om første kvartal er det rimeleg å venta at det blir færre heilt ledige og delvis ledige dagpengemottakarar enn tidlegare lagt til grunn.
På bakgrunn av dette blir dagpengeløyvinga for 1997 foreslått sett ned med 400 mill. kroner til 7.500 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner under budsjettbehandlingen høsten 1996.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.