Til Stortinget.

Innhold

1. Innleiing

1.1 Samandrag

       Samstundes med denne proposisjonen blir St.prp. nr. 62 (1996-1997) « Om endringar i tollavgifter som følgje av resultatet av forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter » lagt fram. Forslaga der innebær lågare avgiftsinntekter på statsbudsjettet. Dette er teke med i hovudtala i tabellane nedanfor.

       Ei hovudretningsline for Regjeringa ved gjennomføringa av det økonomiske opplegget for 1997 er at tilleggsløyvingar gjennom året skal dekkjast inn ved reduksjonar i andre utgiftsposter. I tillegg har Regjeringa lagt til grunn at endringar i overslag for oljeverksemda, skatte- og avgiftsinntekter, netto renteinntekter og dagpengar til arbeidsledige skal gi endra budsjettoverskot.

       Regjeringa har i 1997 lagt vekt på å avgrense omfanget av tilleggsløyvingar. Regjeringa foreslår derfor i denne proposisjonen å dekkje inn tidlegare forslag og nye forslag til tilleggsløyvingar på til saman 1.021 mill. kroner. Dei viktigaste områda der det blir gjort framlegg om auka løyving er politietaten, grunnskolereformen, statlege sjukehus, støtte til skipsbygging, sjukepengar, helsevern og arbeidsmarknadstiltak. Ei integrering av ordninga med bustønad under Sosial- og heldedepartementet i ei tilsvarande ordning under Kommunal- og arbeidsdepartementet gir ei netto innsparing i 1997 på grunn av ulike utbetalingstidspunkt for dei to stønadsordningane. Regjeringa foreslår ein del innsparingar under nokre departement for å dekke inn dei auka utgiftene. I tillegg er det lagt fram forslag om auka inntekter under nokre departement for å dekkje tilsvarende utgiftsaukingar på til saman 50 mill. kroner. Utover slike inndekningar blir det fremma forslag om auka produksjonsavgift på elektrisk kraft i 2. halvår 1997. Det er rekna å gi 250 mill. kroner i auka inntekter. Reserven for tilleggsløyvingar i løpet av året blir ført opp med ein reduksjon på vel 0,7 mrd. kroner.

       Det vart i 1996 innbetalt 200 mill. kroner for mykje i renter frå Statkraft SF i statsrekneskapen. Tilbakebetaling av disse midlane til Statskraft SF inklusiv rentegodtgjering vil ein ikkje foreslå å dekkje inn. Regjeringa foreslår heller ikkje å dekkje inn tre løyvingar på til saman knapt 400 mill. kroner på område der det kjem auka avgiftsinnbetaling. Løyvingane gjeld refusjon av auka meirverdiavgift på til saman 120 mill. kroner for Jernbaneverket på grunn av omorganisering av verksemda og auka refusjon av innbetalt dokumentavgift til kraftverk på 273 mill. kroner.

       Forslag i tidlegare proposisjonar og framlegg om løyvingar i denne proposisjonen gir netto 125 mill. kroner i auka inntekter, utanom den ovannemnde auken i inntekter på i alt 50 mill. kroner som direkte heng saman med auka utgifter under departementa. Inntektene blir reduserte med 98 mill. kroner som følgje av at den statlege garantien for innskot i Postbanken fall bort frå 1. januar 1997. Det blir ein inntektsreduksjon på omlag 35 mill. kroner som følgje av St.prp. nr. 62 (1996-1997) om redusert toll på informasjonsteknologiprodukter. Den største inntektsauken kjem av forslaget om auka aksjeutbytte frå Norsk Hydro på 140 mill. kroner.

       Ei ny vurdering av overslagsløyvingar på budsjettet har i tillegg gitt grunnlag for å styrke balansen i budsjettet med 2,6 mrd. kroner. I hovudsak gjeld dette auka skatte- og avgiftsinntekter frå fastlandsøkonomien på samla 1,9 mrd. kroner. Netto renteinntekter ventar ein vil auke med 0,3 mrd. kroner. Reduserte overslag på dagpengar til arbeidsledige gir ei betring i budsjettbalansen på 0,4 mrd. kroner.

       Det oljekorrigerte underskotet i statsbudsjettet blir no rekna til 21,4 mrd. kroner. Det er 2,5 mrd. kroner lågare enn eit overslag basert på vedteke budsjett. Netto kontantstraum frå oljeverksemda blir no rekna til 78,7 mrd. kroner. Det er ein auke på 1,0 mrd. kroner sidan vedteke budsjett.

       Sidan det er føresetnaden at statsbudsjettet skal gjerast opp i balanse så lenge det er midler i petroleumsfondet vil statskassen berre ha eit finansieringsbehov for å dekke statens netto utlån. Brutto finansieringsbehov i statsbudsjettet blir no rekna til 37,3 mrd. kroner, medan netto finansieringsbehov når ein trekkje frå gjeldsavdrag på lån som er tekne opp tidlegare, kan setjast til 10,1 mrd. kroner. Dette er 1,7 mrd. kroner lågare enn i det vedtekne budsjettet. Det kjem i hovudsak av reduserte overslag for utlån til statsbankane.

1.2 Komiteen sine merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord og representanten Stephen Bråthen, viser til at forslag framsatt i B.innst.S.nr.IV, som er avgitt samtidig med denne innstilling, er ført under komiteens tilrådning, pkt. 20, eller forslag fra mindretall, pkt. 19 i denne innstilling.

       Det gjøres spesielt oppmerksom på at bevilgningsforslagene i denne innstilling, både fra flertall og mindretall, fremmes i forhold til tidligere bevilgede beløp.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte avsnitt i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse i oktober 1996 la fram en samla beskrivelse av sine forslag til endringer i årets statsbudsjett i finansninstillinga. Dette var forslag om skattelettelser for de som har lave pensjoner og lave og middels lønnsinntekter og vesentlig skatteskjerping for de som har svært høye lønnsinntekter og de som har kapitalinntekt. Disse forslagene om store økninger i statens og kommunenes inntekter ga både rom for forslag om vesentlig økning i kommunenes tjenesteyting og forslag om fjerning av den særskatten på alder- og uførhet som går under navnet egenandeler for heimebaserte tjenester. Rød Valgallianse foreslo også å redusere oljeutvinninga med 30 % og gikk imot å plassere statsformuen i et utenlands oljefond.

       Dette medlem ser ingen grunn til å gjenta disse og andre av sine egne budsjettforslag i denne innstillinga. Dette medlem har her begrensa seg til å fremme noen ytterst få forslag sjøl og gir dessuten støtte til forslag og merknader fra andre partier som peker i den retninga som Rød Valgallianse ønsker at budsjettet skal endres.

1.3 Fordeling av lågere løyvingar som vart vedtekne ved salderinga av budsjettet for 1997

1.3.1 Innleiing

Samandrag

       Da Stortinget salderte budsjettet for 1997 vart det vedteke tre reduksjonar som førebels vart innarbeidd på kap. 2309 Tilfeldige utgifter:

       Alt i alt vart kap. 2309 førebels sett ned med 299,9 mill. kroner under salderinga. Som det går fram av omtalen nedanfor, har ein no i all hovudsak gjennomført dei reduksjonane Stortinget vedtok. Kap. 2309 Tilfeldige utgifter er derfor sett opp med 299,305 mill. kroner som følgje av desse justeringane. Ei detaljert oversikt over fordelinga av desse endringane er gitt i tabellen i tabellvedlegget.

       Reduserte avsetningar for tilleggsløyvingar som blir foreslått i proposisjonen er omtala i kap. 2 og ikkje teke med i omtala nedanfor.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 1.3.2, 1.3.3 og 1.3.4.

1.3.2 Reduksjon knytta til stillingar

Samandrag

       Ved salderinga vart det gjort slike vedtak, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), romertalsvedtak LV:

       For å sikre dei nye departementa dei nye stillingane som var nødvendige, er Stortinget sine vedtak gjennomførte ved at inndekkinga av meirutgifter og reduksjonen i talet på stillingar er fordelt pro rata mellom departementa etter talet på stillingar pr 31. desember 1996 slik dei er førte opp i St.prp. nr. 1(1996-1997). Tabell 1.3 viser korleis stillingane er omfordelte og korleis reduksjonen i løyvingane er gjennomført.

Tabell 1.3 Omfordeling av stillingar og løyvingsreduksjonar fordelte på departement

Tabell 1.4 Generell reduksjon i løyvingane til statlege verksemder. Mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997) og tar dette til etterretning.

1.3.3 Allmen reduksjon i løyvingane til statlege verksemder

Samandrag

       Under behandlinga av B.innst.S.nr.II (1996-1997) gjorde Stortinget dette vedtaket:

       Vedtaket i Stortinget innebar ein reduksjon på 59 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt framlegg i salderingsproposisjonen. Dette er fordelt på departementa i tråd med fordelinga i tabell 3.4 i proposisjonen.

       Som tabell 1.4 viser er det gjennomført reduksjonar i løyvingane til statlege verksemder på 239,3 mill. kroner. Resten av reduksjonen er teke på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Kap. 2309 er såleis auka med 239,3 mill. kroner som følgje av desse justeringane.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997) og tar dette til etterretning.

1.3.4 Reduksjon under Utanriksdepartementet

Samandrag

       Reduksjonen på 50 mill. kroner under Utanriksdepartementet er gjennomført som følgje av romartalsvedtak LVI i B.innst.S.nr.II (1996-1997). Også denne reduksjonen vart i salderinga gjennomført ved at ein i første omgang reduserte løyvinga på kap. 2309.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under kap. 118 post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa under avsnitt 18.1.1.

2. Utanriksdepartementet

2.1 Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon/kap. 102 Særavtale i utanrikstenesta

Vidareføring av ordninga med Noregs Industriattachéar (NIA)

Samandrag

       I St.prp. nr. 1(1996-1997) vart det gjort framlegg om at ordninga med Noregs Industriattachéar (NIA) skulle avviklast. Fem stillingsheimlar på Utanriksdepartementet sitt budsjett vart i dette høve tilrådd inndregne. Lønn- og særavtaleutgifter knytta til stillingane blir dekte av Utanriksdepartementet etter refusjon frå Teknologisk Institutt, jf. kap. 3101 Utanriksrepresentasjon post 10 Refusjon lønnsutgifter TI. Inntekt- og utgiftsløyvinga under Utanriksdepartementet sitt budsjett vart tilrådd redusert med 1,6 mill. kroner som følgje av at NIA-ordninga skulle avviklast i løpet av 1997.

       I B.innst.S.nr.8(1996-1997) vart det vedteke at NIA-ordninga skulle oppretthaldast, men stillingsheimlane og tilhøyrande busjettmidlar vart ikkje tekne inn igjen på Utanriksdepartementet sitt budsjett.

       Utanriksdepartementet gjer derfor framlegg om at dei 5 stillingane blir løyvd på nytt under kap. 101 Utanriksrepresentasjon. Samstundes blir løyvinga under kap. 101 Utanriksrepresentasjon post 01 Lønn og godtgjersle auka med 0,8 mill. kroner og kap. 102 Særavtale i utanrikstenesta post 01 Lønn og godtgjersle auka med 0,8 mill. kroner. Vidare blir det tilrådd at løyvinga under kap. 3101 post 10 Refusjon lønnsutgifter TI blir auka med 1,6 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 5 stillinger under kap. 101 Utenriksrepresentasjon, jf. forslag til vedtak II. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene under hvert av kapitlene 101 post 01 og  102 post 01 med 0,8 mill. kroner. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 3101 post 10 med 1,6 mill. kroner.

2.2 Kap. 101/3101 Utanriksrepresentasjon og kap. 142/3142 Lokale representasjonar

2.2.1 Post 89 Agio/Disagio

Fullmakt til føring av kurstap/-gevinst

Samandrag

       Rekneskapane til utanriksstasjonane blir førde i dei ulike lokale valutaer, og rapportar over forbruk blir sende heim kvar tredje månad for føring i departementet/Norad. Når året er slutt blir midlane ved kvar einskild utanriksstasjon justert til norske kroner med den kurs Noregs Bank har den 31. desember mot dei midla Utanriksdepartementet og Norad har tilførd utanriksstasjonene. P.g.a. kursdifferansane vil det oppstå agio eller disagio.

       Utanriksdepartementet ber om samtykkje frå Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 101 Utanriksrepresentasjon, ny post 89 Agio og kap. 142 Lokale representasjonar, ny post Agio. For eventuell kursgevinst fører ein opp ny inntektspost 89 Disagio, jf. framlegg til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.

2.3 Kap. 153 Utviklingshjelp til andre prioriterte områder/kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjende som utviklingshjelp (ODA)

Tiltak til sysselsetting for flyktningar som reiser tilbake til Bosnia-Hercegovina

Samandrag

       Som følgje av eit mindrebehov på 10 mill. kroner til tilbakevending av flyktningar frå Noreg, jf. omtale under kap. 521/3521 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar, gjer ein framlegg om at 10 mill. kroner blir nytta til tiltak til sysselsetting i Bosnia-Hercegovina for å leggje tilhøva til rette for bosniske flyktningar som reiser tilbake frå Noreg.

       Utanriksdepartementet gjer framlegg om at kap. 153 Utviklingshjelp til andre prioriterte område post 71 Tilskot til gjenoppbygging av det tidlegare Jugoslavia, kan overførast, blir auka med 10 mill. kroner og kap. 195 Tiltak for flyktningar i Noreg, godkjend som utviklingshjelp (ODA) post 21 Særskilde driftsutgifter, blir redusert med 10 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 153 post 71 med 10 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning under kap. 195 post 21.

3. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1 Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet

3.1.1 Post 01 Lønn og godtgjørelse

Samandrag

       Stortinget vedtok ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 ein reduksjon i driftsbudsjettet til den sentrale utdanningsadministrasjonen på totalt 11,2 mill. kroner. Kap. 200 Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vart redusert med 9,8  mill. kroner, i høve til forslaget i St.prp. nr. 1(1996-1997). Dette inneber ein reduksjon i departementet sitt driftsbudsjett på 7 %.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har eit lågt driftsbudsjett målt ved lønns- og driftsmidlar pr. årsverk. Om lag 70-80 % av driftsbudsjettet er bunde opp i faste lønnsutgifter. I tillegg legg husleige klåre bindingar. Ein reduksjon i denne storleiken vil derfor føre til ein viss reduksjon i talet på tilsette. Departementet er midt oppe i arbeidet med omfattande reformer frå grunnskolen til etter- og vidareutdanning. Departementet har dessutan mange enkeltsaker samanlikna med dei fleste andre departementa. Ei årsak til dette er at utdanningssektoren ikkje er organisert med sentraladministrative organ under departementet.

       Arbeidsvolumet gjer at departementet har store utfordringar når det gjeld å kombinere tempo og framdrift med omsynet til kvalitativt godt forvaltningsarbeid. Samstundes må ein leggje vekt på å ha eit tilfredsstillande arbeidsmiljø. Arbeidsbelastninga har i fleire år vore høg.

       For å halde oppe ein tilfredsstillande kapasitet i departementet si bemanning i reformperioden, foreslår ein å redusere kuttet i driftsbudsjettet med 5  mill. kroner. Ein foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener departementet har tilstrekkelige ressurser innenfor de budsjettrammer Stortinget har vedtatt og går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets budsjett utover det budsjettet Stortinget vedtok i desember. Dette medlem har merket seg at departementet mener det har for mange omfattende saker i arbeid til å klare seg innenfor det bevilgede beløp, og vil i den sammenheng understreke at dette medlem ikke har vært blant dem som har bedt departementet bruke tid på å utarbeide en etter- og videreutdanningsreform. Dersom budsjettet er stramt foreslår dette medlem at arbeidet med denne saken legges på is, og går således i mot departementets forslag om å øke bevilgningene til kap. 200 post 01 med 5 mill. kroner.

3.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

3.2.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Statens utdanningskontor i Nord-Trøndelag flyttar i mai 1997 inn i nye lokale i Statens hus Steinkjer. Ein foreslår å auke kap. 203 post 11 med kr 112.000 som kompensasjon for auka husleige. Ein viser og til omtale under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 14.9.1.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til merknad om Samisk læreplan under avsnitt 18.2.

3.3 Kap. 222 Statens grunnskolar

3.3.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Nye lokale til Sameskolen i Målselv vil vere ferdige til skoleåret 1997-98. Det er tidlegare ikkje løyvt midlar til nødvendig inventar til skolen og internatet. Ein foreslår å auke løyvinga under kap. 222 post 11 med 2 mill. kroner til inventar og utstyr.

       I samband med Reform 97 blir Longyearbyen skole ombygd for å få lokale til 6-åringane. Det blir no gjort framlegg om ei løyving på 0,6 mill. kroner til inventar og utstyr.

       Longyearbyen skole leiger lokale til kroppsøving i Svalbardhallen. Leigeavtalen vart underskriven hausten 1996. Ein foreslår ei løyving på 1,14 mill. kroner til å dekkje utgifter til leige av Svalbardhallen i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 222 post 11 med 3,74 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener leieutgiftene for bruk av Svalbardhallen til kroppsøving er urimelig høye. Dette medlem erkjenner imidlertid at det ikke finnes mange lokaler som er egnet for denne bruken i Longyearbyen og at det derfor er vanskelig å finne alternative lokaler.

3.4 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

3.4.1 Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereforma

Investeringskostnader for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse

Samandrag

       Kommunane har hatt høve til å søkje om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereforma. Søknadsfristen var 1. februar 1997. Det er 147 kommunar som har søkt om slik investeringskompensasjon. Søknadene gjeld 272 skolar og 1.761 seksåringar.

       I St.prp. nr. 39 (1995-1996) heiter det om investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse:

       Følgjande utrekningstekniske føresetnader er lagde til grunn for behandlinga av dei einskilde søknadene:

       Den utrekna investeringskompensasjonen for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, er avgrensa til det talet på kvadratmeter og den summen det er søkt om. Det er ein føresetnad for kompensasjon at søknadene er tilstrekkeleg dokumenterte.

       Med bakgrunn i dei nemnde kriteria foreslår ein at det blir gitt investeringskompensasjon for seksåringar som ikkje utløyser ny klasse, til 57 kommunar for seksåringar fordelte på 72 skolar. Totalt aukar investeringsramma knytt til skolestart for seksåringar med 45 mill. kroner. Auken fordeler seg med 7 mill. kroner til tilpassing av lokale og 38 mill. kroner til nybygg.

       Dette fører til ein auke i løyvinga for 1997 på 2,1 mill. kroner. Kommunane har i særs ulik grad dokumentert investeringsbehovet knytta til seksåringar som ikkje utløyser ny klasse. Ein kan ikkje sjå bort frå at det kan komme opplysningar som tilseier at nokre av dei kommunane som får avslag, likevel bør få tilskott.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fekk ved utrekninga av den investeringsramma som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av grunnlaget for desse kommunane har gitt ein auke i investeringsramma på 11 mill. kroner. Løyvinga til investeringskompensasjon for 1997 aukar som følgje av dette med 0,3 mill. kroner.

       Den totale investeringsramma for kommunane blir med dette 4.837 mill. kroner. Investeringskompensasjonen for 1997 blir auka med 2,3 mill. kroner til 198 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 229 post 60 med 2,348 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen kompensere for investeringskostnader til alle kommuner som må gjøre bygningsmessige tilpasninger for 6-åringer som ikke utløser nye klasser. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre alle viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med beregnet investeringsbehov for 6-åringene som ikke utløser nye klasser, uttaler følgende:

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen foreslår at det blir gitt kompensasjon til 57 av de 147 kommuner som har søkt om kompensasjon for investeringskostnader. Dette viser at 90 kommuner er blitt avvist først og fremst fordi Regjeringen har valgt å sette en nedre grense om at det må begynne minst syv seksåringer for å få kompensasjon. Dette innebærer at skoler der det begynner færre elever, ikke får kompensasjon. Disse medlemmer kan ikke gi sin tilslutning til dette, og mener dette er i strid med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens merknad om saken.

       Disse medlemmer viser til vedtaket om at kommuner skal få full kompensasjon for merkostnader ved 6-årsreformen, herunder tilskudd til kommuner der samisk utløser ekstraklasser, og foreslår at Regjeringen vurderer saken på nytt i tråd med Stortingets intensjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av statsbudsjettet for 1997. De tre sentrumspartiene fikk i forbindelse med budsjettforhandlingene gjennomslag for en betydelige styrket innsats i grunnskolen, både i form av et betydelig løft for å dekke reelle kostnader i forbindelse med iverksetting av skolestart for 6-åringer, og en kraftig økning av tilskuddene til lærebokmateriell.

       Disse medlemmer vil peke på de utfordringene en rekke skoler står oppe i når det gjelder kvaliteten på undervisningslokaler og inneklima, samt på undervisningsmateriell som for eksempel datautstyr (IT). Det er av avgjørende betydning for kvaliteten på det undervisningstilbudet som tilbys skolebarn at de fysiske omgivelser og undervisningsmateriellet er av en slik art at alle barn får et godt tilbud om grunnopplæring.

       Disse medlemmer vil også peke på at gode etterutdanningsvilkår for lærere er viktige for å gi et godt utdanningstilbud.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett legger til grunn at det ikke er behov for vesentlige påplussinger til disse formålene nå. Disse medlemmer vil signalisere at sentrumspartiene vil komme tilbake med konkrete forslag til satsinger i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Erfaringene med oppstart av skolestart for 6-åringer må også telle med i en slik vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 3.4.2 og 18.5 i denne innstillingen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse tidligere har foreslått at staten skal dekke alle kommunenes merutgifter ved gjennomføringa av Reform 97, dvs. at staten skal fullfinansiere reformen. Dette er avvist av Stortinget, og dette medlem fremmer ikke Rød Valgallianses tidligere forslag på nytt i denne innstillinga. Dette medlem mener imidlertid det i særlig grad er uakseptabelt at utdanningsministeren har tatt seg den frihet å informere kommunene om at det ikke skal gis noe statstilskudd til dekning av investeringskostnadene ved skoler som kommende høst har færre enn sju 6-åringer. Som svar på spørsmål fra Rød Valgallianses stortingsgruppe opplyser Finansdepartementet i brev av 9. juni at 159 skoler fordelt på kommuner i 17 av landets fylker rammes av beslutninga om å ikke gi statstilskudd med skoler med færre enn sju 6-åringer, og at kommunene har søkt om å få dekt investeringskostnader for ca 100 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om at det bevilges et beløp som fullt dekker investeringsutgifter ved disse skolene.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

a.

       Stortinget ber Regjeringa sørge for at staten dekker de faktiske investerings- og ombyggingskostnadene i tilknytning til gjennomføringa av Reform 97 ved de 159 grunnskolene som har søkt om å få slike utgifter dekka.

b.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til at dette medlem tidligere har gått inn for at kommunene skal få dekket alle sine reelle kostnader ved innføring av 6-års reformen. Dette medlem reagerer derfor på at det allerede nå blir slått fast fra Regjeringens side at enkelte små skoler ikke skal få dekket eventuelle investeringskostnader. Dette medlem vil understreke at den etterberegningen som skal foretas ikke på forhånd skal utelukke det som kan vise seg å være relevante krav.

3.4.2 Post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale, kan overførast og post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel, kan overførast

Samandrag

       I Innst.S.nr.183(1996-1997) Om finansiering av lærebøker og status for tilrettelegging av skolelokale til seksåringar i samband med Reform 97, jf. St.meld. nr. 21 (1996-1997), rår kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen Stortinget til å gjere vedtak om å løyve 150 mill. kroner til tilleggslitteratur for perioden 1997-99. Komiteen foreslår og at det innanfor ei totalramme på 200 mill. kroner blir løyvt 100 mill. kroner til kommunane i Revidert nasjonalbudsjett for 1997, som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale til seksåringane.

       På denne bakgrunnen foreslår Regjeringa å løyve 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62 Kompensasjon for auka utgifter i samband med mellombels lokale (kan overførast) og 50 mill. kroner på kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskott til læremiddel (kan overførast). Spørsmålet om ein treng løyvingar ut over 100 mill. kroner som kompensasjon for utgifter til bruk av mellombels lokale vil ein komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett for 1998, slik komiteen har bede om. I tråd med innstillinga legg ein òg til grunn at det i statsbudsjettet for dei kommande åra ikkje blir inkludert innsparing på 28 mill. kroner når en reknar ut kommunane sine utgifter til lærebøker for åra 1997-99.

Komiteen sine merknader

Kap. 229 ny post 62 Kompensasjon - midlertidige lokaler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner på kap. 229 ny post 62.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst.S.nr.183(1996-1997) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen slår fast at også de kommuner som ble påført ekstrakostnader ved legging av midlertidige lokaler i 1997 skal ha full kompensasjon, og at disse investeringene blir etterberegnet i 1998. Disse medlemmer slutter seg til løyvingsvedtaket på 100  mill. kroner til delvis dekning av merkostnader, og mener at merbehovet må etterberegnes i 1998, og ber om at det blir lagt fram forslag til bevilgning for å dekke merkostnadene i Revidert nasjonalbudsjett 1998.

       Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Høyres opplegg for kompensasjon i samband med foreløpige lokaler til 6-åringene, ved at man alt nå setter et tak på 200 mill. kroner, er å svekke intensjonen om full kompensasjon og etterberegning i 1998.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 21 (1996-1997) og representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.183(1996-1997). Dette medlem mener kommuner som er tvunget til å bruke midlertidige lokaler for å komme i gang med 10-årig grunnskole fra høsten 1997 skal kompenseres for dette fullt ut. Dette medlem mener imidlertid dette skal gjøres i ettertid, slik at det kan foretas en grundig gjennomgang av dette. Dette medlem går derfor mot at det skal bevilges 100 mill. kroner over post 62, og mener Regjeringen skal komme tilbake til kompensasjonen i Revidert nasjonalbudsjett i 1998.

Kap. 229 ny post 63 Ekstraordinært tilskudd til læremidler

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 50 mill. kroner til læremidler i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Innst.S.nr.183(1996-1997) der medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 225  mill. kroner ekstra til lærebøker i perioden 1997-1999 i tillegg til 1.190  kroner. Beløpet skulle fordeles med 75  mill. kroner pr. år.

       Disse medlemmer mener ut fra dette at kostnadene med lærebøker og tilleggsutstyr blir 425  mill. kroner i 1997, 475  mill. kroner i 1998 og 515  mill. kroner i 1999. Med den bevilgning som er foreslått på 325  mill. kroner i tillegg til 210  mill. kroner gjennom inntektssystemet er det nok midler til behovet i 1997. Men disse medlemmer vil likevel peke på at det i 1998 vil bli et ekstrabehov for 128  mill. kroner og 305  mill. kroner i 1999. I motsetning til Arbeiderpartiet og Høyre sitt forslag vil det ut fra disse medlemmer sitt syn bli et merbehov på 75  mill. kroner til læremiddel for perioden 1997-1999.

       Disse medlemmer vil allikevel stemme for at det bevilges 50 mill. kroner på kap. 229 post 63.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.183(1996-1997), der Sosialistisk Venstreparti ikke støttet flertallets bevilgningsforslag til lærebøker, og til finansiering av midlertidige lokaler. Disse medlemmer vil komme tilbake til finansiering av lærebøker i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, med sikte på å gi kommunene full kompensasjon for utgifter til læremidler.

       Disse medlemmer vil videre avvente etterberegningen av reformen, våren 1998, og i den forbindelse etterbevilge de nødvendige midler for å oppfylle Stortingets forutsetning om at reformens kostnader skal fullfinansieres av staten.

3.5 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar

3.5.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning

Samandrag

Innledning

       Kompensasjon for auka driftskostnader knytta til skolestart for seksåringar blir utbetalt gjennom rammetilskotet til kommunesektoren over budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, kap. 571 post 60 og kap. 572 post 60. Tabellen viser endringar i løyvinga i høve til vedtatt budsjett for 1997:

Undervisningsrelaterte kostnader

       Sidan lønns- og arbeidstidsvilkåra for det pedagogiske personalet ikkje var endeleg fastsette, vart det ved behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) løyvt ein sum til kommunane basert på lønns- og arbeidstidsvilkår som for førskolelærarar. Ein har inngått avtale med alle lærarorganisasjonane unnateke Lærarforbundet, om at arbeidstida for det pedagogiske personalet som underviser første klasse/førskolen, skal være den same som for resten av barnetrinnet, dvs leseplikt på 25 timar pr. veke. Ved å leggje dette til grunn aukar dei undervisningsrelaterte kostnadene årleg med 375 mill. kroner. Løyvinga for 1997 til undervisningsrelaterte kostnader aukar med 156 mill. kroner.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde ved utrekning av driftskompensasjonen som vart lagt fram i St.prp. nr. 1(1996-1997), ikkje fått med alle opplysningane om utrekningsgrunnlaget til somme kommunar. Korrigering av utrekningsgrunnlaget til desse kommunane har gitt ein årleg auke i dei undervisningsrelaterte kostnadene på 2 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 0,8 mill. kroner.

       Årleg kompensasjon for undervisningsrelaterte kostnader aukar med i alt 377 mill. kroner. Løyvinga for 1997 aukar som følgje av dette med 157 mill. kroner.

Oppdaterte utrekningar av kommunal eigendel

       Som varsla i St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. er dei kommunale eigendelane knytte til skolestart for seksåringar oppdaterte på bakgrunn av siste tilgjengelege statistikk for tilbodet til seksåringar under lov om barnehagar. Eigendelane er no baserte på talet på seksåringar med tilbod under lov om barnehagar pr. 1. januar 1997. Som føresett har ingen kommunar fått auka eigendel som følgje av desse justeringane. Dette fører med seg at den kommunale eigendelen blir justert ned med 9 mill. kroner. For 1997 blir nedjusteringa 4 mill. kroner. Driftskompensasjonen til kommunane aukar for 1997 med 4 mill. kroner som følgje av dette.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 571 post 60 med 160,717 mill. kroner.

3.6 Kap. 231 Tilskott til vidaregåande opplæring

3.6.1 Post 60 Tilskott til landslinjer

Samandrag

       Under behandlinga av St.prp. nr. 55 (1995-1996) vart det vedteke å skipe landslinjetilbod med fordjuping i folkemusikk. Tilbodet vart vedteke lagt til Valdres vidaregåande skole (tidlegare Fagernes vidaregåande skole) i Oppland og Valle vidaregåande skole i Aust-Agder. Skoleåret 1996-97 vart det ikkje starta folkemusikktilbod ved Valdres vidaregåande skole, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Oppland fylkeskommune har vedteke å skipe landslinjetilbod for folkemusikk på grunnkurs, innanfor studieretning musikk, dans og drama frå skoleåret 1997-98. Tilbodet vil bli lagt til Vinstra vidaregåande skole.

       Det var ikkje etablert tilbod med fordjuping i folkemusikk ved Valdres vidaregåande skole da Stortinget gjorde vedtaket om landslinja. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av dette ikkje merknader til at landslinjetilbodet blir etablert ved Vinstra vidaregåande skole i staden for ved Valdres vidaregåande skole.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.6.2 Post 62 Ekstratilskott til auka elevtal i fylkeskommunale vidaregåande skolar

Samandrag

       Under behandlinga av statsbudsjettet for 1996 løyvde Stortinget 20 mill. kroner til oppretting av elevplassar i vidaregåande opplæring for elevar utan rett til slik opplæring. Stortinget sette som ein føresetnad at fylkeskommunen måtte oppfylle omfangskravet på 375 % av eit årskull for å få del av tilskottet på 20 mill. kroner.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fordelte tilskottet til dei fylkeskommunane som innan den fastsette fristen rapporterte om eit omfang på minst 375 % av eit årskull.

       Rett før fristen gjekk ut, mottok departementet melding frå Telemark fylkeskommune om feil i talgrunnlaget som fylkeskommunen hadde rapportert. Dette tok ein ikkje omsyn til ved fordelinga. Det var berre Telemark fylkeskommune som melde om feil før fristen gjekk ut.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har komme til at ein vil ta omsyn til rapporten med korrigerte elevtal frå Telemark fylkeskommune. Når ein legg desse elevtala til grunn, vil Telemark fylkeskommune få 1.664.000  kroner, som er deira del av tilskottet på 20 mill. kroner. Dei andre fylkeskommunane skulle samla ha fått tilsvarande mindre i tilskott. Departementet foreslår at ein ikkje krev tilbake for mykje utbetalt tilskott frå dei andre fylkeskommunane.

       Det blir på bakgrunn av dette foreslått å løyve 1,664 mill. kroner på kap. 231 post 62.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,664 mill. kroner under ny post 62.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til at det skal bevilges mer til dette formål enn det i utgangspunktet er vedtatt. Dette medlem har merket seg at departementet mottok meldingen om feil i grunnlaget fra Telemark før fristen på innrapportering gikk ut, slik at det var mulig å korrigere de fordelte beløpene. Dersom det er slik at departementet har utbetalt beløpene til fylkene før fristen for innrapportering og derved også korrigering gikk ut, er dette åpenbart departementets feil. Departementet bør derfor etter dette medlems syn selv inndekke kostnadene over eget budsjett dersom man ikke ønsker å kreve tilbake det andre fylkeskommuner har fått for mye. Dette medlem vil gå imot økningen av post 62.

3.6.3 Modell for yrkessjåførutdanninga

Samandrag

       Ved behandling av St.meld. nr. 33 (1991-1992) Om visse sider ved vidaregåande opplæring, slutta Stortinget seg til forslaget frå departementet om ein hovudmodell for opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Hovudmodellen i Reform 94 er to år i skole (grunnkurs og vidaregåande kurs I) og to år læretid i bedrift.

       Stortinget har ved fleire høve teke opp spørsmålet om val av modell for yrkessjåførfaget.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet gjennomførte sommaren 1996 møte med tariffpartane i transportbransjen for i samarbeid å fastsetje ein modell for yrkessjåførfaget. Partane foreslo ein struktur som tek utgangspunkt i hovudmodellen i lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det vil seie grunnkurs mekaniske fag, grunnkurs elektrofag, eller grunnkurs allmenne, økonomiske og administrative fag, og vidaregåande kurs I transportfag i skole. Deretter følgjer læretid på to år som lærling i bedrift. Det einaste unntaket frå hovudmodellen i Reform 94 er at partane foreslo at eit kvart år av opplæringa i bedrift skulle gjevast som tilbod i skole. Partane ønskte at denne kvartårsmodulen skulle omfatte køyretrening og erstatte dei tidlegare halvårskursa i landslinjene. Departementet vurderte partane sitt forslag til struktur for yrkessjåførfaget som godt, og fastsette ny struktur i faget i samsvar med forslaget.

       Den modellen som er valt for yrkessjåførfaget, sikrar god kvalitet på fagopplæringa av yrkessjåførar. På samme måte som for andre fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, er dette eit tilbod også til vaksne. Som nemnt blir eit kvart år av læretida gitt i skolar. Desse linjene har status som landslinje, og kapasiteten er god i høve til søkinga til faget.

       Stortinget har bedt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet leggje fram forslag om eit halvårig kurs spesielt for vaksne, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det heiter:

       Vidare heiter det:

       Departementet legg opp til at ein kan starte slike halvårlege kurs for vaksne.

       Målet med å tilby eit halvårig kurs for vaksne må vere at deltakarane får ei utdanning som kan byggjast vidare på til fullt fagbrev i yrkessjåførfaget for dei som ønskjer det. Alle læreplanane i Reform 94 er bygde opp av modular for mellom anna å kunne tene til eit slikt formål. Gjennom det halvårlege kurset får deltakarane delkompetanse i yrkessjåførfaget.

       Eit halvårig kurs spesielt for vaksne innanfor yrkessjåførfaget kan settast saman av studieretningsfag frå læreplan for vidaregåande kurs I transportfag og modular frå læreplan for opplæring i bedrift, totalt inntil 27 veker. I samsvar med generelle vedtak om kurs for vaksne kan kurset bli komprimert til 2/3 av tida, dvs. at kurset kan gjennomførast på ca 18 veker. Modul 1 i læreplan for opplæring i bedrift som inneheld krava til køyretrening i den nye yrkessjåførutdanninga, vil mellom anna inngå i kurset. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil gi nærmare reglar om inntak og innhald.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet har i lys av søkinga til faget og behovet i bransjen fastsett kapasiteten ved landslinjene. Det er i dag ledig kapasitet ved fleire av skolane. Departementet foreslår at skolane kan etablere eit halvårig kurs for vaksne innanfor den kapasiteten skolane har i dag. Utbetalinga av tilskot til drift av skolane er i hovudsak knytt til fastsett kapasitet. Forslaget vil derfor ikkje ha budsjettmessige følgjer. Departementet vil vurdere kapasiteten ved skolane seinare.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til tidlegare merknader og vil understreka fylgjande:

3.7 Kap. 232 Statlege skolar med undervisning på vidaregåande nivå

3.7.1 Statens navigasjonsfarty M/S « Sjøvegen »

Samandrag

       I St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet føresette ein at ny struktur for nautisk utdanning under Reform 94 ville få konsekvensar for M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997. Ved behandlinga av budsjettet for 1997 fekk derfor departementet fullmakt til å avvikle drifta av navigasjonsfartyet M/S « Sjøvegen » frå hausten 1997, og å avhende fartyet til interesserte fylkeskommunar eller til private, jf. B.innst.S.nr.12(1996-1997), vedtak VI nr. 1.

       I læreplanen for VKII nautisk linje er det lagt inn instrumentopplæring på skip. Denne opplæringa har gått føre seg om bord på M/S « Sjøvegen ». Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet hadde teke sikte på å avvikle VKII nautisk linje frå og med skoleåret 1997-98 som følgje av Reform 94. Det har likevel vist seg at det, som ei overgangsordning, er behov for å gi dette tilbodet eitt år til. Dette fører til at ein må tilby instrumentopplæring om bord på M/S « Sjøvegen » også i skoleåret 1997-98.

       I lys av dette foreslår ein at M/S « Sjøvegen » blir driven av staten også ut skoleåret 1997-98, jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke at forslag knyttet til en avvikling av M/S « Sjøvegen » har blitt fremmet i hver eneste budsjettbehandling denne perioden, og at departementet hver gang har endt opp med å gå tilbake på dette forslaget. Dette medlem finner denne praksisen totalt uakseptabel og mener dette er et godt bevis på at departementet ikke gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte. For øvrig slutter dette medlem seg til realitetene i forslaget - men med det håp at avviklingen av M/S « Sjøvegen » denne gangen kan gjennomføres til det tidspunkt departementet nå foreslår.

3.7.2 Post 21 Tryggleiksopplæring for fiskarar

Samandrag

       Tryggleiksopplæringa for fiskarar blir administrert av Troms fylkeskommune ved Tromsø maritime skole.

       Kvart år har ein forholdsvis stor del av fiskarane som har meldt seg på grunnleggjande tryggleikskurs, ikkje møtt fram til kurset. Dette fører til at kapasiteten på kursa blir dårlegare utnytta, det tek lengre tid å gi opplæring til alle og kostnadene pr. deltakar blir høgre enn nødvendig.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere å innføre tiltak frå hausten 1997 som gjer påmeldinga til grunnleggjande tryggleikskurs og repetisjonskurs meir forpliktande. Slike tiltak kan vere påmeldingsavgift eller depositum.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.8 Kap. 240 Private skolar m.v.

3.8.1 Post 70 Tilskott

Samandrag

       Tilskott til private skolar blir fastsett kvart skoleår på grunnlag av elevtal pr. 1. oktober og 1. april. Det er kome inn rapportar om elevtal pr. 1. april 1997 og prognose for elevtal pr. 1. oktober 1997. Desse rapportane syner at elevtalet blir lågare enn det som ligg til grunn for 1997-budsjettet.

       Ein foreslår derfor å redusere løyvinga på kap. 240 post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen registrerer at Regjeringen reduserer bevilgningen til private skoler på grunn av lavere elevtall en hva som lå til grunn for 1997-budsjettet. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom de oppdaterte anslagene viser seg å være for lave.

3.9 Kap. 249 Andre tiltak i utdanninga

Tilskott til Nordland kunst- og filmskole

Samandrag

       Ved behandlinga av budsjettet for 1997 ba fleirtalet i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Stortinget Regjeringa komme tilbake med ein plan for å sikre drift ved Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Det er skipa ei løysing for drift av skolen ved at Nordland fylkeskommune får eit øyremerkt tilskott på kr 520.000 i 1997.

       Det er rekna med at skolen hausten 1997 kan starte med ein klasse på inntil 24 elevar, og at han frå hausten 1998 kan ha inntil 48 elevar, dvs. 24 elevar på kvart klassetrinn.

       Tilskottet er rekna etter dei reglane som gjeld for statstilskott til tilsvarande private skolar.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil vurdere skolen si vidare stilling i utdanningssystemet og spørsmål knytte til vidareføring av statstilskottet til skolen på grunnlag av Stortinget si behandling av Ot.prp.nr.36(1996-1997) Om ny opplæringslov og konklusjonane frå den pågåande gjennomgangen av kunstutdanninga.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å innføre en særskilt finansiering av Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg gjennom øremerket tilskudd til Nordland fylkeskommune.

3.10 Studieforbund og fjernundervisingsinstitusjonar

Samandrag

       I B.innst.S.nr.II (1996-1997) ber fleirtalet i finanskomiteen om at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997 gjer ei særskild vurdering av løyvingane til studieforbund og fjernundervisningsinstitusjonar. Ein har vurdert løyvingane og ikkje funne rom for endringar av desse.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til forslag under avsnitt 18.9.

3.11 Kap. 260, 261, 263 og 278

3.11.1 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

Samandrag

       Stortinget har gitt Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen under post 49 på kapitla 260, 261 og 263 mot tilsvarande auke under post 49 på inntektskapitla 3260, 3261 og 3263. Ein ber om denne fullmakta også for post 49 på kap. 278, jf. utkast til vedtak. For å få til ei meir rasjonell eigedomsforvaltning foreslår ein at post 49 Kjøp av eigedom under kap. 260, 261, 263 og 278 får stikkordet « kan overførast ». For at det skal vere oppretta postar som stikkordet kan knytast til, foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av kapitla mot tilsvarande auke under inntektskapitla 3260, 3261, 3263 og 3278.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr  10.000 under post 49 på hvert av kapitlene 260, 261, 263 og 278 mot tilsvarende inndekning under post 49 på kapitlene 3260, 3261, 3263 og 3278.

3.12 Kap. 262 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

3.12.1 5-årig sivilingienørstudium

Samandrag

       Stortinget vedtok ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) følgjande:

       For studentar som blir tekne opp frå og med hausten 1997, vil sivilingeniørstudiet ved NTNU bli utvida til fem år.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er enig i at det skal innføres et felles innføringsemne på 5 vekttall slik Underdal-utvalget foreslo. Dette medlem mener imidlertid det allikevel burde vært mulig å gjennomføre sivilingeniørstudiet på samme tid som tidligere, og vil minne om at en utvidelse av studiet medfører økte kostnader både for samfunnet og for den enkelte student. Dette medlem mener det er et uheldig signal å utvide den normerte tiden for et studium, og vil peke på at universitets- og høgskolesektoren generelt sett burde gå den andre veien. Dette medlem vil i denne forbindelse peke på at man i Danmark generelt har kortere normert studietid enn i Norge.

3.12.2 Post 49 Kjøp av eigedom, kan overførast

Samandrag

       Ein kan overskride posten mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3262 post 49 Sal av eigedom. I 1996 var inntektene frå sal av eigedom vel 5 mill. kroner høgre enn utgiftene til kjøp av eigedom. Posten hadde ikkje stikkordet « kan overførast », og ein kunne derfor ikkje overføre summen til 1997. Ein foreslår at løyvinga under kap. 262 post 49 blir auka med kr 5.044.000 for at Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet skal kunne nytte inntektene av eigedom som vart selt i 1996.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 262 post 49 med 5,044 mill. kroner.

3.13 Kap. 269 Noregs musikkhøgskole

Samandrag

       Det blir vist til Stortinget sitt vedtak XXXIII i Innst.S.nr.283(1995-1996) der det mellom anna heiter:

       Ein har vurdert fleire ulike løysingar for samlokalisering av verksemdene til tidlegare Østlandets musikkonservatorium og Noregs musikkhøgskole. Det er i proposisjonen gjort nærare greie på saka.

       Ein har ut frå ei samla vurdering komme fram til at det vil vere mest formålstenleg å arbeide vidare med ei løysing som inneber påbygg til Noregs musikkhøgskole. Ein vil komme tilbake til saka i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil refundere kostnader Det teologiske menighetsfakultetet har hatt i samband med planlegging av relokalisering til Lovisenberg, jf. omtale i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.283(1995-1996) der Stortinget gjorde følgende vedtak:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at departementet, i det videre arbeid med samlokaliseringssaken, har løst dette spørsmålet i tråd med Stortingets tidligere vedtak og forutsetninger.

       Flertallet vil spesielt peke på at utnyttelsesgraden på NMHs tomt allerede i dag er meget høy. Et alternativ som innebærer utbygging av en etasje over regulert gesimshøyde, vil kunne føre til innsigelser som vil kunne forsinke gjennomføringen av et eventuelt påbygg i betydelig grad. Det vil være svært uheldig for samlokaliseringen og også i strid med Stortingets tidligere forutsetning om at samlokaliseringen « bør løses i nær fremtid ». Flertallet mener derfor at planene om et påbygg ved NMH er uaktuelle.

       Flertallet vil understreke at denne saken har som utgangspunkt at NMH sterkt ønsker å overta Menighetsfakultetets (MF) bygg og ser dette som den beste løsningen for samlokaliseringen. Flertallet er enig i NMHs vurdering og viser til at Stortinget i tidligere vedtak har gitt sin tilslutning til en slik løsning. Flertallet mener derfor at grunnlaget for en vurdering av kostnadsrammen ikke bare kan baseres på hva det alternativt koster å oppføre en påbygning ved NMH. Det må også tas hensyn til hva en relokalisering for MF vil innebære. Flertallet legger til grunn at en slik løsning, som vil være fullgod for to viktige utdanningsinstitusjoner, vil være noe dyrere enn det en eventuell påbygning vil koste.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen føre videre forhandlinger med Det teologiske Menighetsfakultet om overtakelse av Gydas vei 4 med sikte på å samlokalisere Norges Musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium i dette bygget. Det legges fram forslag til bevilgninger til rehabilitering og reetablering i St.prp. nr. 1(1997-1998). »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det burde vurderes andre lokaliseringsalternativer for det tidligere Østlandets musikkonservatorium for å sikre lavest mulig kostnader. Dette medlem vil minne om at staten disponerer mange eiendommer i Oslo. Det er etter dette medlems mening fult mulig å ivareta musikkutdanningen på en tilfredsstillende måte uten at man nødvendigvis gjennomfører en samlokalisering. Dette medlem vil videre vise til at konsentrasjonen av bygninger er meget høy akkurat her, og mener det vedtaket departementet nå ønsker Stortingets tilslutning til vil medføre en så stor utnyttelsesgrad at man vil kunne få problemer med kommunen som reguleringsmyndighet. Dette medlem vil i denne forbindelse minne om at slike problemer kan medføre store forsinkelser på prosjektet og vil peke på striden rundt byggingen av Universitetsbiblioteket som et eksempel. Dette medlem tror derfor at en alternativ lokalisering kan bety lavere utgifter, samtidig som det trolig vil være mulig å realisere prosjektet raskere.

3.14 Kap. 274 Statlege høgskolar

3.14.1 Nye stillingar

Samandrag

       I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget ei løyving på 15 mill. kroner til oppretting av nye studieplassar ved statlege høgskolar. Som følgje av desse nye studieplassane, foreslår ein å opprette 30 nye stillingar, herav 3 i gruppe I for professorar/høgskoledosentar.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 30 nye stillinger, jf. forslag til vedtak II.

3.14.2 Noregsnettrådet

Samandrag

       Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.135(1996-1997), jf. St.prp. nr. 32 (1996-1997), etablering av Noregsnettrådet. I St.prp. nr. 32 (1996-1997) Om etablering av Noregsnettrådet varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet at ein i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ville komme attende til overføring av midlar og stillingar til drift av Noregsnettrådet. Ut frå dette blir det foreslått å omdisponere 6,5 mill. kroner frå post 01, 3,51 mill. kroner frå post 11 og 0,1  mill. kroner frå post 21 under kap. 274 til tilsvarande postar under kap. 281. Vidare blir det foreslått å overføre 50 stillingar frå kap. 274 til kap. 281, fordelt med fire i gruppe I og 46 i gruppe II. Dei fire stillingane i gruppe I vil vere administrative leiarstillingar. Av dei 46 stillingane i gruppe II vil ni vere fireårsheimlar. Fire stillingar i gruppe II blir tildelt Høgskolerådet.

Standpunkttabell, avsnitt 3.14.2

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

* uspesifisert

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser når det gjelder forslag om å omdisponere stillinger fra kap. 274 til kap. 281 til merknader under avsnitt 3.16.

3.14.2.1 Kap 274 Statlige høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelse

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 274 post 01 med 6,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til omdisponering av dette beløpet til Norgesnettrådet.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil vise til at høgskulane har teke eit krafttak for å ta imot nye studentar, spesielt på område som viser mangel på utdanna fagpersonell, som helse- og sosialfag, førskule- og lærarutdanning. Det har sidan 1995 vore eit ynskje å prioritere store kull på desse prioriterte profesjonsutdanningane. Desse medlemene viser til brev frå Det norske Høgskolerådet av 26. mai 1997 der det går fram at det ikkje er lagt inn midlar i 1997 til å vidareføre opptak av nye studentar på prioriterte utdanningar frå hausten 1997.

       Desse medlemene gjer framlegg om å auke løyvinga til vidareføring av studieplassar innan profesjonsutdanningane i helse-, omsorgs- og utdanningsyrka i høgskolane og nye studieplassar innan IT-utdanningane.

       Desse medlemene viser til framlegg under avsnitt 3.14.2.2 om løyving med 25 mill. kroner til nye studieplassar under kap. 281. Desse medlemene vil at 0,7 mill. kroner av denne løyvinga skal gå til tilbod om nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund.

       Medlemene i komiteen frå Senterpartiet gjer følgjande framlegg:

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer følgjande framlegg:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil påpeke at høgskolene har vært lite prioritert i flere år. Disse medlemmer vil øke driftsstøtten til høgskolene med 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antall studieplasser innen utdanningene førskolelærer, allmennlærer, sykepleier og annen helsepersonell og IT-ingeniører. Disse medlemmer vil foreslå en økt bevilgning på 50 mill. kroner til dette, 25 mill. kroner under kap. 274 og 25 mill. kroner under kap. 281, hvorav 0,7 mill. kroner til den maritime Høgskolen i Haugesund.

       Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag til omprioriteringer og viser til at en opprioritering må skje etter den varslede gjennomgangen av den økonomiske situasjonen for de statlige høgskolene foreligger.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Desentralisert høgskoleutdanning i Kongsvinger

       Disse medlemmer vil sikre at tilbudet ved den desentraliserte høgskoleutdanningen i Kongsvinger sikres drift. Etter disse medlemmers mening er det derfor nødvendig å øremerke en del av midlene til Høgskolen i Hedmark til dette formålet. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake til dette i forslag til statsbudsjett for 1998.

Kunstskolen i Rogaland

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber om at det foretas en vurdering om kunstskolen i Rogaland skal overføres til Høgskolen i Stavanger med sikte på å utvikle en 2-årig kompetansegivende kunstfaglig utdanning. Disse medlemmer ber om at det framlegges en vurdering av de økonomiske virkningene i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

Post 11 Varer og tjenester

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 274 post 11 med 3,51 mill. kroner i forbindelse med omdisponering til Norgesnettrådet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot forslaget om å redusere post 11.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 21 med 0,1 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om at beløpet omdisponeres til Norgesnettrådet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går i mot forslaget om å redusere post 21.

3.14.2.2 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 01 Lønn og godtgjørelser

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp, dvs. med 31,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, til økt opptak innen helsefagutdanninger, førskolelærer- og informasjonsteknologiutdanning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre tar til etterretning at Kostnadsberegningsutvalget gjennomfører den gjennomgangen av økonomien i høyskolesektoren som Stortinget påla Regjeringen ved behandling av B.innst.S.nr.12(1996-1997), og at resultatet av dette utredningsarbeidet vil bli fremlagt i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer viser til at flere av de statlige høgskolene har varslet at de vil ha store vanskeligheter med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningene med 25 mill. kroner til økt opptak innen helsefagutdanninger med særlig vekt på sykepleie, informasjonsteknologi og maritim utdanning. Disse medlemmer legger til grunn en fordeling med 0,7 mill. kroner til den maritime høgskolen i Haugesund, 17,5 mill. kroner til helsefaglig utdanning og 6,8 mill. kroner til utdanninger innen informasjonsteknologi.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget legger til grunn at 0,7 mill. kroner av bevilgningsøkningen under kap. 281 post 70 ved behandlingen av Innst.S.nr.295(1996-1997) skal benyttes til utvidelse med 15 plasser for nautikkutdanning ved Høgskolen i Haugesund. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har merket seg at høgskolene har varslet at de vil ha problemer med å opprettholde de måltall for antall studieplasser som er forutsatt ved høstens opptak. Dette medlem vil vise til sitt prinsipielle syn om at studiene ved universitetene generelt burde være lukkede, slik at antall studieplasser på lavere nivå kunne reduseres og midler overføres til profesjonsutdanningene i høgskolesektoren. Dette medlem mener det vil være fornuftig samfunnsøkonomisk å bruke de midlene som går til høyere utdanning til å sikre flere studieplasser innen den typen utdanninger det er stor etterspørsel etter i arbeidsmarkedet. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på lærer- og sykepleierutdanningen spesielt. Dette medlem erkjenner imidlertid at Stortinget ikke er villig til å gå inn å gjøre en slik omprioritering mellom utdanningene. Dette medlem vil derfor gå inn for å tilleggsbevilge 25  mill. kroner til økt opptak innen høgskolesektoren - spesielt i forhold til allmennlærerutdanningen, helsefagutdanninger og informasjonsteknologiutdanning.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 11 Varer og tjenester

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 3,51 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 11.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under post 21 med 0,1 mill. kroner i forbindelse med etablering av Norgesnettrådet.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil stemme imot bevilgningsforslaget under post 21.

3.14.3 Gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren

Samandrag

       Stortinget ba i samband med behandlinga av St.prp. nr. 1(1996-1997) om at Regjeringa set i verk ein gjennomgang av økonomien i høgskolesektoren og presenterer resultata i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Ein har i den samanhengen bedt Kostnadsberekningsutvalet (Hervik-utvalet) som gjorde ein gjennomgang av kostnadene ved skolestart for 6-åringer og Reform 94, om òg å gjennomgå den økonomiske situasjonen for dei statlege høgskolane. Ein vil komme tilbake til dette utgreiingsarbeidet i St.prp. nr. 1(1997-1998).

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre, og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader under avsnitt 3.14.2.

3.14.4 Vidareutdanning av sjukepleiarar

Samandrag

       Det er gjort vedtak om at dei bedriftsinterne vidareutdanningane for sjukepleiarar skal bli førte over til høgskolesystemet. Mykje av undervisninga skal likevel framleis bli gitt ved sjukehusa. Dette gjer det nødvendig å få i stand avtalar som sikrar ei klar ansvarsdeling mellom høgskole og fylkeskommune, og at kvaliteten på utdanninga blir halden oppe ved at høgskolane får tilgang på lokale, utstyr og praksisplassar. Rammeoverføringsbeløp kan først bli fastsett når føresetnadene for overføring er nærmare klarlagde. For å drøfte konsekvensar av overføringa til høgskolesystemet blir det sett ned ei breitt samansett utgreiingsgruppe. På bakgrunn av arbeidet i denne gruppa, vil ein komme tilbake til dei budsjettmessige konsekvensane av vedtaket.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.14.5 Forkorta sjukepleiarutdanning

       Stortinget sa i B.innst.S.nr.II (1996-1997):

       Vidare heiter det:

       Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet viser til vedtaket i Stortinget og tek sikte på å opprette ei avkorta sjukepleiarutdanning for hjelpepleiarar, med start våren 1998. Ein føreset at dette er mogeleg innanfor det gjeldande EØS-regelverket.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Rød Valgallianse, vil fremme følgende forslag:

       « Utredningsgruppens forslag vedrørende prøveprosjekt om forkortet sykepleierutdanning for hjelpepleiere sendes på høring blant berørte parter og saken legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1997. Utdanningen skal være fullverdig og innenfor gjeldende EØS-regelverk. Det forutsettes at søkerne oppfyller kravene til generell studiekompetanse. »

       Flertallet viser til sine respektive merknader nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Både for å imøtekomme behovet for å utdanne flere sykepleiere og for å legge til rette for at voksne kan få uttelling for sin realkompetanse, vil disse medlemmer slutte seg til prinsippet om et avkortet studieløp for hjelpepleiere som ønsker å bli sykepleiere. Ikke minst vil dette ha stor betydning for voksne kvinner i distriktene sine muligheter for utdanning.

       Disse medlemmer mener det må være hjelpepleiernes pleiekompetanse som ligger til grunn for avkorting av studieløpet.

       Disse medlemmer mener tilbudet bør legges desentralisert slik at helsetilbudet i distriktene styrkes. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det i Orkdalregionen er 44 ledige sykepleierstillinger. Gitt at tilgangen på sykepleiere hadde vært bedre, ville det vært opprettet ytterligere 37 stillinger. En kartlegging blant ansatte i de aktuelle kommunene har vist at mer enn 60 hjelpepleiere er interessert i en slik utdanning.

       I denne sammenheng vil disse medlemmer også be Regjeringen om å se til at arbeidsmarkedsetatens virkemidler også kan komme til anvendelse. Utdanningsvikariatordningen har så langt vist seg som den mest treffsikre ordningen for kommunene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til vedtak:

       « Det etableres et prøveprosjekt med desentralisert sykepleierutdanning i Orkdalregionen. Studiet vil være avkortet, slik at søkeren gis uttelling for sin realkompetanse. Det er en forutsetning at søkerne har generell studiekompetanse. På bakgrunn av den store etterspørselen i regionen bør studiet startes opp våren 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det er mangel på kvalifisert personell i helsevesenet. Nødvendige helsereformer og et løft i eldreomsorgen vil øke behovet ytterligere. Det er et stort og dokumentert behov for sykepleiere. Mange hjelpepleiere har høy realkompetanse innenfor pleie, har hel eller delvis studiekompetanse eller et ønske om å skaffe seg dette.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.11(1996-1997) og B.innst.S.nr.II (1996-1997) og videre til proposisjonen hvor det fremgår at en utredningsgruppe ledet av Høgskolen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modeller for forkortet desentralisert utdanning og at gruppen er delt i dette spørsmålet.

       Disse medlemmer ser positivt på prosjekter som kan bidra til økt tilgang på helsepersonell. Disse medlemmer mener imidlertid at utredningen bør sendes på høring blant berørte parter og at departementet på denne bakgrunn fremmer sak for Stortinget i løpet av høsten 1997. Disse medlemmer legger til grunn at studiet skal være fullverdig og innenfor rammen av gjeldende EØS-regelverk.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.II (1996-1997) der eit fleirtal ba om ei utgreiing for gjennomføring av vidareutdanning av hjelpepleiarar til sjukepleiarar på kortare tid.

       Desse medlemene er kjend med at utgreiingsgruppa leia av Høgskulen i Sør-Trøndelag har vurdert ulike modellar for slik utdanning, men av faglege grunnar ikkje funne det tilrådeleg å tilrå ei permanent avkorta sjukepleieutdanning. Departementet finn det likevel forsvarleg å gå inn for oppretting av ei avkorta sjukepleieutdanning utan at dette har vore drøfta med dei ulike fagmiljø, eller har vore på høyring og handsama av Stortinget sin fagkomité.

       Desse medlemene er kjend med at Høgskulen i Sør-Trøndelag har søkt departementet om å etablere eit desentralisert studietilbod i Orkdalsregionen for spesielt å gi hjelpepleiarane eit tilbod om ei fullverdig sjukepleieutdanning.

       Desse medlemene ser svært positivt på opplegg i høgskulesektoren om etablering av fullverdig desentraliserte tilbod også for treårig sjukepleieutdanning, og vil støtte opp om Høgskolen i Sør-Trøndelag sine planer om desentralisert sjukepleieutdanning i Orkdalsregionen. Desse medlemene ser gjerne at tilbodet blir sett i verk hausten 1997.

       Desse medlemene meiner det er stort behov for å utdanne fleire sjukepleiarar og viser til forslag i denne innstilling om det.

       Desse medlemene vil understreke at Stortinget samrøystes for to år tilbake etter forslag fra Senterpartiet, har pålagt Regjeringa å utarbeide ein nasjonal plan for utdanning av helsepersonale. Slik plan er enno ikkje lagt fram.

       Desse medlemene viser til utgreiingsgruppa som har vurdert ulike modellar for vidareutdanning av hjelpepleiarar med full studiekompetanse til sjukepleiarar på kortare tid. Desse medlemene meiner at før det blir iverksett prøveprosjekt etter avkorta planer, må dei ulike partane i fagmiljøet høyrast, og saka leggjast fram for Stortinget hausten 1997 slik det kan bli gitt ei avklaring med sikte på ei eventuell oppstarting våren 1998.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ikke støttet opplegget for en forkortet sykepleierutdanning. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens opplegg om oppstart av slik undervisning våren 1998.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at det er stor mangel på kvalifisert personell i helsesektoren og at mange hjelpepleiere ønsker videreutdanning. Et tilbud om videreutdanning på grunnlag av kunnskapene og praksisen hjelpepleierne alt har, fortjener en sjanse. Dette medlem synes ikke det skal stilles krav om generell studiekompetanse. Relevant bakgrunn bør være hjelpepleierutdanning og praksis av en nærmere fastsatt varighet.

3.15 Statlege bibliotekoppgåver

Samandrag

       Spørsmålet om organisering av dei rådgivande og nasjonalt samordnande bibliotekoppgåvene har vore greidd ut fleire gonger. IT-utviklinga har vore sterk dei siste åra og har endra måten arbeidsoppgåver blir utførte på i utdannings-, forskings- og kulturinstitusjonar i Noreg og i utlandet. Ein må sjå organiseringa av bibliotekoppgåver i ein slik samanheng. Kulturdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet vil arbeide vidare med dei nemnde organisasjonsspørsmåla ut frå dette utgangspunktet.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.16 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar

3.16.1 Post 01 Lønn og godtgjersle post 11 Varer og tenester og post 21 Særskilte driftsutgifter

Samandrag

       Ein viser til omdisponering av midlar og stillingar frå kap. 274 til kap. 281 i samband med etableringa av Noregsnettrådet, jf. omtale under kap. 274.

       Kap. 281 finansierer fellestiltak for universitet og høgskolar. Ein har som føresetnad at kapitlet kan finansiere tiltak under heile kategori 07.60 og 07.80.

       Ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget 15 mill. kroner til rekrutteringsstillingar. Ein arbeider med tilpassing av nødvendige formalitetar i samband med etableringa av den nye stillingskategorien post doc.

       Med atterhald om oppretting av den nye stillingskategorien post doc, ber ein om at det blir oppretta 92 stillingsheimlar i gruppe II til post doc- og stipendiatstillingar på statsbudsjettet for 1997. Det vil vere aktuelt å fordele dei med 46 post doc-stillingar og 46 stipendiatstillingar.

Komiteen sine merknader

Norgesnettrådet

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 50 stillinger under kap. 281 i forbindelse med opprettelse av Norgesnettrådet.

       Komiteen viser når det gjelder bevilgninger under post 01 og 11 til merknader under avsnitt 3.14.2.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er overrasket over at en opprettelse av Norgesnettrådet skal medføre en overføring av hele 50 stillinger. Det er for dette medlem helt uforståelig at sak om opprettelse av Norgesnettrådet, Innst.S.nr.135(1996-1997) som ble behandlet i Stortinget tidligere i vår, på noen måte kan medføre et behov for å opprette et så stort byråkrati.

Post doc- og stipendiatstillinger

       Komiteen slutter seg til forslaget om å opprette 92 stillingshjemler i gruppe II til post doc- og stipendiatstillinger, jf. forslag til vedtak II.

3.16.2 Post 30 Bygg, kan overførast

Bygg for biologiske basalfag

Samandrag

       Ved behandlinga av B.innst.S.nr.12(1996-1997) vedtok Stortinget følgjande:

       Areal- og kostnadsramme for bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen er framleis under utarbeiding. Ein finn derfor ikkje å kunne fremje forslag om byggjestartløyving no.

Komiteen sine merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar dette til etterretning.

       Komiteen sitt fleirtall, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil vise til B.innst.S.nr.12(1996-1997).

       Fleirtalet vil vise til at Regjeringa har valt å ikkje fremja denne saka slik Stortinget har gjort vedtak om. Dette til trass for at det er eit prekært behov for nye undervisningslokaler for medisinerstudentane, ein kompetanse det er stort behov for.

       Fleirtalet vil streke under at for å kunne gjennomføre den kapasitetsauken i legeutdanninga som Stortinget har føresett, er det nødvendig å få reist bygget for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen.

       Fleirtalet meiner det er viktig å kome i gang med dette i 1997 slik Stortinget sitt fleirtal har gjort vedtak om.

       Fleirtalet vil nedanfor gjere framlegg om at det blir løyvd 10  mill. kroner som startløyving til oppføring av nytt bygg ved Universitetet i Bergen for biologiske basalfag.

Teorifagbygg

Samandrag

       Stortinget bad ved behandlinga av statsbudsjettet for 1997 om å bli orientert om den vidare framdrifta for bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudium ved Universitetet i Tromsø. Det har vore halde arkitektkonkurranse, og det er no presentert eit vinnarutkast. Kostnadsramma for prosjektet er under utarbeiding.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) hvor komiteen påpekte den vanskelige situasjonen når det gjelder lokaler ved Universitetet i Tromsø. Komiteen viste til at det var bevilget 3  mill. kroner til prosjektering av bygg for jus-, samfunnsfag- og psykologistudiet. Disse medlemmer viser til at departementet i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett uttaler at kostnadsrammen for prosjektet er under utarbeiding. Disse medlemmer ber departementet fullføre arbeidet med å godkjenne kostnadsrammene og komme tilbake til Stortinget med startbevilgning i forslaget til Statsbudsjett for 1998.

Hopen meteorologiske stasjon og Administrasjons- og forskingsbygget på Ås

Samandrag

       Stasjonen til Det norske meteorologiske institutt på Hopen brann i 1996. På bakgrunn av at staten er sjølvassurandør blir det foreslått å løyve 2,2 mill. kroner til å dekkje kostnader ved gjenoppbygging av stasjonen.

       I samband med behandlinga av Innst.S.nr.269(1995-1996), jf. St.prp. nr. 63 (1995-1996), vedtok Stortinget at Noregs landbrukshøgskole skulle overførast til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet med verknad frå 1. januar 1997.

       I budsjettproposisjonen for 1994 foreslo Landbruksdepartementet prosjekterings- og startløyving til eit administrasjons- og forskingsbygg på Ås. Forslag til løyving vart ført opp under kap. 1124 Noregs landbrukshøgskole (NLH). I samband med overføringa av NLH til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, er vidareføringa av prosjektet ført opp under kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar.

       Prosjektet omfattar to ulike tilbygg:

       Landbruksdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet går no inn for ei formell deling av byggjeprosjektet slik at tilbygga blir førde opp budsjettmessig under dei departementa og kapitla der dei høyrer heime, dvs. kap. 281 for Meieribygget og kap. 1112 for Fellesbygget.

       Godkjend kostnadsramme er samla 148,6  mill. kroner. Basert på ein ny gjennomgang gjer ein framlegg om ei ny kostnadsramme for prosjektet på samla 175,4  mill. kroner. Ny kostnadsramme vil etter delinga av prosjektet vere fordelt med 108,6  mill. kroner til Meieribygningen og 66,8  mill. kroner til Fellesbygget.

       Arbeidet med prosjektet har gått seinare enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor å redusere løyvinga for 1997 med 25 mill. kroner.

       Samla foreslår ein å redusere kap. 281 post 30 med 22,8 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Standpunkttabell kap. 281 post 30

- nedsettes med

+ forhøyes med

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 281 post 45 under avsnitt 18.12 med 35 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 281 post 30.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

3.17 Kap. 287 Forskingsinstitutt

3.17.1 Post 50 Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og post 52 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI)

Samandrag

       Som følgje av at NOVA og NUPI er omdanna til forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og dermed får nettoløyvingar, vil desse institutta ikkje lenger falle innanfor den sentrale avrekninga av innskott til Statens pensjonskasse. Frå 1. januar 1997 må dei betale innskott direkte til Pensjonskassa. Dette medfører at ein må auke løyvingane til dei to institutta for å kompensere for denne innbetalinga.

       Ein foreslår på denne bakgrunnen å auke løyvingane på statsbudsjettet for 1997, kap. 287 Forskingsinstitutt, med kr 770.000 på post 50 NOVA og kr 1.047.000 på post 52 NUPI.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 287 post 50 med 770.000 kroner og under post 52 med 1.047.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen går i mot bevilgningen under kap. 287 post 50 under henvisning til at institusjonene må dekke disse kostnadene innenfor egne driftsrammer.

3.18 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elevar og studentar

3.18.1 Post 70 Tilskott til lengre reiser, omlagløyving

Samandrag

       I St.prp. nr. 1(1996-1997) varsla Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet reforhandling av avtalen om reisemoderasjonsordninga for elevar og studentar inngått med Noregs Statsbaner, Hurtigruta og Nord-Noreg Bussen. Det er no forhandla ferdig ein ny avtale med NSB. Denne avtalen byggjer på dei eksisterande rabattordningane til NSB. Studentane får 60 % rabatt på grøne avgangar og 40 % på kvite. Ordninga er avgrensa til reiser over 150 km. Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sin refusjonsdel utgjer i utgangspunktet 18 % av ordinær billettpris. For 1997 er støtta frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet avtalt med ei øvre ramme på 58 mill. kroner. Tilskottsavtalen vil bli reforhandla årleg, m.a. på grunnlag av forventa reisevolum hos målgruppa.

       Avtalene mellom Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og dei andre reiseselskapa blir reforhandla etter same mønster, slik at elevar og studentar framleis vil kunne kjøpe modererte billettar for reise med desse selskapa.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

3.18.2 Post 74 Tilskott til velferdsarbeid

Samandrag

       Det har dei siste åra vore fleire samanslåingar av bustadstiftingar og samskipnader. Slike samanslåingar fører med seg dokumentavgifter, tinglysingsgebyr, konsesjonsgebyr og andre funksjonskostnader. Totale kostnader i 1997 som følgje av samanslåing av samskipnader, samt avvikling av bustadstiftingar, er utrekna til å bli 5,8 mill. kroner. Ein foreslår ut frå dette at kap. 291 post 74 blir auka tilsvarande på statsbudsjettet for 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 291 post 74 med 5,8 mill. kroner.

3.18.3 Post 75 Tilskott til bygging av student-bustader, kan overførast

Samandrag

       Enkelte studentbustadprosjekt har seinare framdrift enn tidlegare lagt til grunn. Ein foreslår derfor at løyvinga på kap. 291 post 75 blir redusert med 10 mill. kroner mot ein tilsvarande auke i tilsagnsfullmakta til 24 mill. kroner, jf. utkast til vedtak VI.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 291 post 75 med 10 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til det store behovet for studentboliger, særlig i de områdene hvor utleiemarkedet for øvrig er særlig presset og prisveksten er høy. Flertallet mener økt bygging av studentboliger ikke bare er et viktig sosialt formål for studenter, men at økt utbygging kan bidra til å stabilisere utleiemarkedet i pressområdene. Flertallet vil derfor øke tilsagnsrammen for studentboliger med 24 mill. kroner, slik at man kan starte planlegging og prosjektering av minst 150 ytterligere nye boliger i 1998. Tilsagnene må særlig gis i tilknytning til de store utdanningsinstitusjonene i de større byene. Flertallet legger til grunn at Regjeringen følger opp dette vedtaket i budsjettet for 1998 og øker tilskuddsbevilgningen tilsvarende.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1997 kan gi tilsagn til studentboliger med inntil 48 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget under kap. 291 Studium i utlandet post 75 Sosiale formål for elever og studenter. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykkjer i at fullmakta for Kyrkje- utdannings- og forskingsdepartementet til å gi tilsegn om støtte til studentbustader i 1997 blir auka med 10 mill. kroner frå 14 mill. kroner til 24 mill. kroner ut over løyvinga under kap. 291 post 75. »

3.19 Kap. 297 Nidaros domkyrkje m.m.

3.19.1 Post 47 Andre middelalderkyrkjer og -anlegg

Samandrag

       Stortinget løyvde 4 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997 til restaurering av Stavanger domkyrkje. Det er ikkje sannsynleg at arbeidet ved domkyrkja blir fullført i 1997. Posten må derfor få stikkordet « kan overførast », jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, i forbindelse med omtale av tilstandsrapport for Stavanger Domkirke m.m. uttaler:

       Flertallet er kjent med at det nå foreligger tilstandsrapport for Utstein Kloster og at det er søkt om en statlig bevilgning på 3 mill. kroner. Det mest presserende arbeid forutsettes utført tidlig i 1998. Flertallet ber Regjeringen innarbeide i sitt forslag til statsbudsjett for 1998 1 mill. kroner til dette formål med oppfølging påfølgende år.

3.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

3.20.1 Post 70 Utdanningsstipend, omlagløyving og post 71 Andre stipend, omlagløyving

Samandrag

       Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.288(1995-1996), jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996), følgjande:

       Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet foreslo ut frå dette ei prøveordning med fire klasser, jf. St.prp. nr. 88 (1995-1996). Stortinget vedtok ved behandlinga av saka å utvide ordninga til å gjelde sju klasser, jf. Innst.S.nr.16(1996-1997). Den utvida ordninga vil bli vidareført med sju klasser. Ein foreslår for 1997 å løyve 2,6 mill. kroner på post 70 og 0,6 mill. kroner på post 71 til å dekkje utviding og vidareføring.

       Stortinget vedtok ved behandlinga av Innst.S.nr.91(1996-1997), jf. St.meld. nr. 51 (1995-1996), at elevar som tek folkehøgskole rett etter vidaregåande skole skal ha rett til utvida minstestipend til dei er 20 år. Det vart likevel ikkje løyvt midlar til tiltaket. Ein foreslår derfor å løyve 12,5 mill. kroner på post 70 til tiltaket i 1997.

       Vidare foreslår ein å løyve 2,7 mill. kroner på post 70 for at aldersskiljet for elevar som har fått utsett skolestart etter sakkunnig vurdering, kan bli auka til 20 år frå og med hausten 1997, jf. St.prp. nr. 1(1996-1997) for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

       Samla foreslår ein å auke kap. 2410 post 70 Utdanningsstipend med 17,8 mill. kroner og post 71 Andre stipend med 0,6 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Standpunkttabell kap. 2410 postene 70 og 71

- nedsettes med

+ forhøyes med

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 70 og 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall gikk inn for å øke stipendandelen til 30 % fra studieåret 1997-98, med følgende begrunnelse:

       Disse medlemmer konstaterer at det ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 likevel bare ble flertall for 28 % stipendandel. Disse medlemmer mener det fortsatt er behov for å heve stipendandelen, og fremmer forslag om å øke bevilgningen med 82,5 mill. kroner slik at stipendandelen økes til 30 % fra studiestart høsten 1997.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12(1996-1997) der et flertall forutsatte at kunstfagstudenter som hadde påbegynt sin utdannelse senest høsten 1996, ikke skulle få redusert stipendandelen i sitt kunsfagstipend i studietiden. Disse medlemmer er enig i dette, og foreslår å øke bevilgningen under post 70 med 3,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.173(1996-1997) om studier i utlandet. Her har komiteen tatt til orde for større studentutveksling. I flere studieland har skolepengene gått markert opp. Av denne grunn vil disse medlemmer øke gebyrstipendet med 4.000 kroner, og øke bevilgningen over post 71 med 20 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse etterlyser den opptrappingsplanen som Stortinget har bedt om når det gjelder stipendiering av borteboende elever i videregående skole. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke følger opp de vedtak som Stortinget har fattet. For å oppnå lik rett til utdanning vil det etter disse medlemmers mening være viktig at borteboende elever får økt stipendandel. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om en økning av post 70 til dette formålet med 75 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at renta i Lånekassen fremdeles er alt for høy. Disse medlemmer finner det heller ikke formålstjenlig med et ulikt rentenivå på nye og gamle lån. På denne bakgrunnen går disse medlemmer inn for at studielånsrenta for alle lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % fra 1. juli 1997.

       Disse medlemmer konstaterer at det stortingsflertallet som har sikret en politisk bestemt rente i Statens lånekasse for utdanning som ligger langt over markedsnivå, benytter sjansen nå som markedsrenta er lav til å knytte renta på studielån til markedsrenta. Disse medlemmer viser derfor til at det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politiske vilje til å sette ned renta på studielån som bereder grunnen for en systemendring som hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høy markedsrente. Disse medlemmer viser til at en slik systemendring i en situasjon med høy markedsrente vil gi etableringsgenerasjonen en « dobbeltsmell » - høyere renter på boliglån og automatisk også høyere rente på studielån. Disse medlemmer viser til at svært mange kan få alvorlige betalingsproblemer dersom det rentenivået stiger - særlig når mange er tvunget til å etablere seg i et boligmarked der det settes stadig nye prisrekorder. I en slik situasjon vil omleggingen av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning avvikle muligheten for å motvirke problemene av en generell renteøkning for etableringsgenerasjonen og i stedet binde et viktig utdanningspolitisk virkemiddel til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.

       Disse medlemmer konstaterer at i en situasjon hvor Regjeringspartiet ikke inngår omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 - har Arbeiderpartiet likevel inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente og for at renta i Statens lånekasse for utdanning i 1997 blir på 5,5 % i stedet for 5 %.

       Disse medlemmer vil videre fremme forslag om en økning av stipendandelen med 2 % til 30 % for å oppfylle Stortingets løfte. Dette har en provenyvirkning på 82,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer går inn for å videreføre kunstfagstipendet i sin nåværende form. Disse medlemmer vil vise til at kunstfagstipendet ble vedtatt kuttet fra 66,6 pst til 35,5 % i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. I St.meld. nr. 47 (1996-1997) foreslås det å gi mer penger til stipend til nyutdannede kunstnere. Disse medlemmer ser positivt på dette, men mener det er betenkelig å kutte stipendet også for studenter som er i gang med sin utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstfagstipendet videreføres i sin opprinnelige form for studenter som allerede har påbegynt sin utdannelse innen kunstfag. Dette har en provenyvirkning på 3,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovenstående følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil vise til tidligere merknader om studiefinansiering, og vil gå imot en økning av stipendandelen.

3.21 Kap. 3260, 3261, 3263 og 3278

3.21.1 Post 49 Sal av eigedom

Samandrag

       Av budsjettekniske omsyn foreslår ein å løyve 10.000 kroner på post 49 under kvart av inntektskapitla mot tilsvarande auke på utgiftskapitla. Utgiftspostane kan overskridast mot tilsvarande auke i inntektspostane.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 3.11.1.

3.22 Kap. 3274 Statlege høgskolar

3.22.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.

Samandrag

       I samband med etableringa av Noregsnettrådet foreslår ein å overføre 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 01 til kap. 3281 post 01 og 0,1 mill. kroner frå kap. 3274 post 02 til kap. 3281 post 02.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser for øvrig også til merknader vedrørende Norgesnettrådet under avsnitt 3.11.1.

3.23 Kap. 3281 Bygg og fellesutgifter for universitet og høgskolar

3.23.1 4.1 Post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salsinntekter m.v.

       Ein viser til omtale under kap. 3274.

4. Kulturdepartementet

4.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

4.1.1 Utgifter til nasjonale ekspertar ved EU-kommisjonen

Samandrag

       Noreg har frå hausten 1996 teke del i EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Under kvart program er det høve til å stille med ein nasjonal ekspert. Utgiftene knytte til desse stillingane blir dekte av nasjonale styresmakter mot refusjon i medlemskontingenten.

       Lønn m.v. for dei to stillingane utgjer 1,2 mill. kroner pr år. Utgiftene skal dekkjast under kap. 300 post 01 Lønn og godtgjersle. Den vedtekne løyvinga under kap. 300 post 01 gir ikkje rom for utgiftene i 1997. Meirutgifta på 1,2 mill. kroner kan dekkjast ved tilsvarande innsparingar under andre budsjettpostar under Kulturdepartementets budsjett i 1997.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 300 post 01 blir auka med 1,2 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 322 post 79 blir sett ned med kr  100.000, kap. 324 post 79 med kr 200.000, kap. 326 post 79 med kr  500.000, kap. 328 post 79 med kr  200.000 og kap. 334 post 79 med kr  200.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 300 post 01.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79 og kap. 334 post 79.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter at det opprettes to stillinger som nasjonale eksperter i tilknytning til EUs kulturprogram og EUs medieprogram. Disse medlemmer kan imidlertid ikke støtte at bevilgninger til disse stillingene tas fra tilskudd til ulike typer kulturaktiviteter, og vil derfor gå imot å redusere bevilgningene på kap. 322 post 79, kap. 324 post 79, kap. 326 post 79, kap. 328 post 79 og kap. 334 post 79.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot bevilgninger til to stillinger knyttet til EUs kultur- og medieprogram.

4.1.2 Omgjering av stilling i Kulturdepartementet

Samandrag

       Det er gjort ei evaluering av Kulturavdelinga i Kulturdepartementet med sikte på ei mer effektiv og tenleg organisering av avdelinga. Ny utviklingsplan og organisasjonsmodell for avdelinga er vedteken, og dette inneber m.a. at avdelinga er delt inn i tre seksjonar.

       Kvar seksjon skal leiast av ein avdelingsdirektør. To av avdelingsdirektørstillingane er oppretta frå før. Den tredje seksjonen blir i dag leidd av ein underdirektør. Den nye organisasjonsmodellen føreset derfor omgjering av ei stilling som underdirektør i gruppe II til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I. Utgiftene til stillinga må dekkjast innanfor løyvinga under kap. 300.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at ei stilling som underdirektør i gruppe II blir omgjort til stilling som avdelingsdirektør i gruppe I.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

4.2 Kap. 301 og kap. 3301 Deltaking i internasjonale organisasjonar

4.2.1 Nedjustering av oppdragsinntekter og -utgifter

Samandrag

       Den norske nasjonalkommisjonen for Unesco får kvart år inntekter frå ulike bidragsytarar til dekning av utgifter ved gjennomføring av seminar, konferansar, utgreiingar m.m. Utgifter og inntekter ved denne eksternfinansierte oppdragsverksemda vart i 1996 budsjettert til 3,0 mill. kroner under kap. 301 post 21 og kap. 3301 post 02. Dette løyvingsnivået er vidareført i statsbudsjettet for 1997.

       Dei faktiske inntektene vart i 1996 2,4 mill. kroner. Av dette var om lag 1,5 mill. kroner ekstraordinære inntekter i 1996 knytte til gjennomføring av Den 1. internasjonale konferanse om vern av bok- og dokumentasjonsarven. Ny vurdering for 1997 viser nå at oppdragsinntektene vil bli om lag 0,8 mill. kroner.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at oppdragsinntekt under kap. 3301 post 02 blir sett med 2,2 mill. kroner, og at utgiftsløyvinga under kap. 301 post 21 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

4.3.1 Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast

Samandrag

       Under kap. 320 post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overførast, er det i 1997 løyvt 25,05 mill. kroner. Reglane for tildeling av midlar til lokale og regionale kulturbygg er fastsette av Kulturdepartementet.

       For lokale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til følgjande:

       For regionale kulturbygg er det maksimale tilskotsbeløpet fastsett til 5,0 mill. kroner pr bygg.

       Kulturdepartementet går inn for å tildele midlar til kulturbygg i eit regionalt nettverk på Øvre Romerike. Denne satsinga må sjåast i samanheng med utbygginga av ny hovudflyplass på Gardermoen. Til lokale kulturbygg i kommunane Gjerdrum, Nannestad, Nes, Hurdal og Eidsvoll vil Kulturdepartementet dispensere frå gjeldande reglar for tildeling, og setje ei øvre grense pr. bygg på 3,0 mill. kroner.

       Eit regionalt kulturbygg i Ullensaker vil etter gjeldande reglar få 5 mill. kroner.

       Midlar til dei kulturbyggprosjekta som er omtalte ovanfor, vil bli dekte innanfor Kulturdepartementets budsjettramme under kap. 320 post 60. 1,0 mill. kroner av tilskotet til det lokale kulturbygget i Gjerdrum vil bli utbetalt alt i inneverande år.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Den reduksjonen av bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg som Regjeringen fikk flertall for ved budsjettbehandlingen for 1997, fører til at flere prosjekt for bygging av kulturhus må utsettes eller skrinlegges i kommuner og fylkeskommuner.

       Disse medlemmer viser til at departementet selv påpeker at det er lang ventetid på tildeling av statlig bevilgning til lokale og regionale kulturbygg, til en viss grad kan det resultere i ekstra rentekostnader på byggelån, utsatt bygging eller uheldig deling i byggetrinn. Disse medlemmer minner om at det statlige tilskuddet utløser langt større midler lokalt enn tilskuddsordningen alene gir.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg ble redusert med 15 mill. kroner i budsjettbehandlingen for 1997, etter forslag fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at denne reduksjonen har hatt som konsekvens at en rekke fornuftige prosjekter ikke får nødvendig støtte. I flere regioner må situasjonen betegnes som kritisk. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag i dette reviderte budsjettet om å tildele midler til kulturbygg i et regionalt nettverk på Øvre Romerike er fornuftig, men når dette skjer innenfor eksisterende ramme får det negative konsekvenser for andre regioner i landet.

       Disse medlemmer viser til at det er lang ventetid ved tildeling av statlige bevilgninger til lokale og regionale kulturbygg. Disse medlemmer vil peke på at statlige tilskudd til dette formålet utløser midler lokalt, og bidrar til et verdifullt engasjement og aktive lokalmiljøer. Disse medlemmer mener statlige bevilgninger til regionale og lokale kulturbygg er høyst nødvendige for å støtte opp om lokale kulturaktiviteter.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen foreslå å øke bevilgningene over kap. 320 post 60 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke slutte seg til at de maksimale tilskuddsbeløp for lokale kulturbygg økes, og at kommunene på den måten gis sterkere incentiver for forsering av typiske lavprioritetstiltak. I utgangspunktet ønsker dette medlem at ordningen med tilskudd til lokale og regionale kulturbygg avvikles, jf. forslag fremmet ved behandlingen av nasjonal- og statsbudsjettet høsten 1996, men finner det ikke naturlig å ta opp igjen forslaget nå midt i budsjettperioden.

4.3.2 Norsk Film AS - utbygging av filmparken

Samandrag

       For at norsk spelefilmproduksjon skal kunne halde et høgt nivå er det viktig at produksjonen skjer i eit stabilt miljø som teknisk og på anna vis held høg standard.

       Anlegget til Norsk film AS på Jar er eit sentrum i norsk filmproduksjon, men det er gammalt og tildels nedslite. Som ei følgje av dette har Norsk Film AS i løpet av dei siste tre åra gjennomført ei systematisk utbetring og oppgradering av filmparken for til saman 13 mill. kroner.

       Det er likevel nødvendig å forbetre og oppgradere anlegga ytterlegare for å sikre filmparken på Jar som eit sentrum i norsk filmproduksjon også i framtida, og for å sikre kvaliteten og ressursutnyttinga i tilbodet. Det er utarbeidd ein plan for oppgradering og utbetring av filmparken over ein periode på 3 år. Total kostnadsramme for prosjektet er kalkulert til 48 mill. kroner. Behovet for statleg investeringstilskot er kalkulert til 36 mill. kroner.

       Det arbeidet Norsk Film AS har sett i gang og finansiert med eigne midlar vil snart vere avslutta. For å unngå opphald mellom desse arbeida og den vidare utbygginga av filmparken, blir det gjort framlegg om at Norsk Film AS får tilsegn om statlege midlar til den vidare utbygginga.

       Den statlege finansieringa av prosjektet blir foreslått dekt av løyvinga under kap. 320 Allmenne kulturformål post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overførast.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at tilsegnsfullmakta under kap. 320 post 73, blir auka med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener på bakgrunn av at Regjeringen i budsjettbehandlingen bl.a. reduserte bevilgningen til lokale kulturbygg med 15 mill. kroner, og ikke lønns- og prisjusterte det statlige tilskuddet til regionale- og knutepunktinstitusjoner innenfor hele kulturområdet, at det nå er overraskende at det foreslås en så betydelig tilsagnsfullmakt til anlegget Norsk Film uten at det ble lagt fram til behandling i forbindelse med budsjettet for 1997. Behovet for en slik bevilgning kan ikke ha oppstått som behov helt plutselig, og det er ikke betryggende saksbehandling når et så betydelig beløp skal bevilges til et formål uten at fagkomiteen har behandlet det.

       Disse medlemmer vil likevel stemme for forslag til vedtak VIII.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se hvilken egenverdi det har å opprettholde hverken Norsk Film AS eller anlegget på Jar dersom disse fortsatt skal være permanente utgiftsposter på statsbudsjettet. Statens ansvar for filmproduksjon m.v. må etter dette medlems oppfatning opphøre, da slikt åpenbart ligger milevis utenfor definerte offentlige primæroppgaver. Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke tilsagnsfullmakten under kap. 320, post 73 med 36 mill. kroner til 81,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III.

4.4 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

4.4.1 Norsk Teknisk Museum - ekstraordinært tilskot til midlertidig dekning av dokumentavgift

Samandrag

       Norsk Teknisk Museum er eigd og drive av ei privat foreining. Da Norsk Teknisk Museum fekk status som nasjonal institusjon i 1995 i samband med iverksetjing av ny funksjonsdeling på kultursektoren, informerte Kulturdepartementet museet om at det ville vere tenleg at museet vart omgjort til stifting. Før museet kan gjerast om til stifting, må dei rettslege tilhøva til Oslo kommune vere avklarte.

       Det museumsbygget der Norsk Teknisk Museum held til i dag, er finansiert ved at Oslo kommune har teke opp og overteke lån for til saman 90,4 mill. kroner. Oslo kommune krev derfor panteerklæring på dette beløpet. Dokumentavgift for tinglysing av panteerklæringa utgjer 2,5 % av panteverdien, dvs 2,26 mill. kroner. Etter at beløpet er innbetalt, vil det etter søknad kunne bli refundert.

       Dokumentavgifta må innbetalast før det kan søkjast om refusjon. Behandlingstid for slik søknad er eitt til to år. Museet kan ikkje dekkje ei meirutgift på 2,26 mill. kroner innanfor budsjettet for 1997 uten at det får dramatiske konsekvensar for verksemda. Dersom dokumentavgifta skal lånefinansierast i behandlingstida, vil museet få ein årlig rentekostnad på kr  140.000. Også dette vil få uheldige konsekvensar for museumsdrifta. Museet treng derfor eit ekstrordinært tilskot i 1997. Tilskotet vil bli tilbakeført til statskassa så snart refusjonen ligg føre.

       På denne bakgrunnen blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 70 Nasjonale institusjonar blir auka med 2,26 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 328 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til den rolle Industriarbeidermuseet Vemork i Telemark (NIA) spiller vedrørende dokumentasjon og formidling av norsk industriarbeiderhistorie. Disse medlemmer viser til at det er behov for økte bevilgninger både til drift og investeringer både for inneværende år og for 1998. Disse medlemmer fremmer forslag om at Industriarbeidermuseet bevilges med 1 mill. kroner, og at dette kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 2,26 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

4.4.2 Tilskot til Det Norske Sivile Luftfartsmuseum

Samandrag

       Det norske Sivile Luftfartsmuseum fikk tilskot over budsjettet til Forsvarsdepartementet til utgangen av 1996. I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1997 uttalte fleirtalet i forsvarskomiteen at Forsvarsdepartementet si utbetaling til drift av den sivile delen av Luftfartssenteret ikkje samsvarar med premissane til Stortinget. Komitefleirtalet la til grunn at desse utgiftene blir budsjettert under budsjetta til dei relevante departementa.

       Ein foreslår at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum får tilskot over budsjettet til Kulturdepartementet frå og med 1997. Ein tek vidare sikte på at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum skal overta Norsk Luftfartssenter Bodø AS frå 1998 gjennom oppretting av eit nytt selskap, Stiftelsen Norsk Luftfartsmuseum.

       For å sikre at Det Norske Sivile Luftfartsmuseum utgjer eit godt fundament for det planlagte Norsk Luftfartsmuseum frå og med 1998, er det naudsynt å byggje opp Det Norske Sivile Luftfartsmuseum. Dette inneber mellom anna at ein må styrke den museumsfaglege bemanninga på museet.

       Til dekning av driftsutgifter til naudsynt styrking av Det Norske Sivile Luftfartsmuseum blir det foreslått at løyvinga under kap. 328 post 79 blir auka med 3,2 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 328 post 79 med 3,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2(1996-1997). Disse medlemmer går inn for at det blir bevilget 2  mill. kroner til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Forhøyingen over denne posten blir da på totalt 5  mill. kroner (inkludert Regjeringens forslag).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad vedrørende Stiklestad Nasjonale Kultursenter under pkt. 18.19.

5. Justisdepartementet

5.1 Kap. 400 Justisdepartementet

5.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       I samband med den såkalla « Furre-saka » har Justisdepartementet fått ekstraordinære utgifter som til dømes lønnsutgifter til to ekspedisjonssjefar. Dei ekstra lønnsutgiftene for 1997 vil venteleg vere om lag 1,05 mill. kroner.

       Det er sett ned eit utval for å vurdere ulike spørsmål rundt overvakingstenesta i politiet. Utvalet vil i 1997 koste om lag 1,3 mill. kroner.

       På grunn av desse ekstraordinære utgiftene blir det gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 400 post 01 med 2,35 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon under kap. 440 post 01.

       I samband med omorganiseringa av Utlendingsavdelinga i Justisdepartementet treng ein å gjere om ein heimel som saksbehandlar i gruppe II til avdelingsdirektør i gruppe I.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende omgjøring av stilling, jf. forslag til vedtak II.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 400 post 01.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 440 post 01 til merknader under avsnitt 5.7.2.

5.2 Kap. 405 Lagmannsrettane

Samandrag

       Gulating lagmannsrett har i lengre tid hatt problem med saksavviklinga. Sjølv med stor arbeidsinnsats har det ikkje vore mogleg med dagens dommarbemanning å redusere saksavviklingstida i vesentleg grad. Justisdepartementet foreslår derfor å opprette tre nye dommarheimlar under kap. 405 for tilsetjing i Gulating lagmannsrett.

       Det blir også fremma forslag om å opprette to funksjonærheimlar under kap. 405 for tilsetjing i Gulating lagmannsrett mot tilsvarande inndraging under kap. 410 Herads- og byrettane, jf. omtale under kap. 410.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende stillinger, jf. forslag til vedtak II.

5.3 Kap. 410 Herads- og byrettane

5.3.1 Post 01 og 11

Samandrag

       Det blir foreslått å overføre ei funksjonærstilling frå kap. 410 Herads- og byrettane til kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440. Samstundes blir det foreslått omdisponert 0,25 mill. kroner frå kap. 410 post 01 til kap. 440 post 01.

       I samband med at Generaladvokaten flyttar ut av Oslo tinghus blir det foreslått å omdisponerte 0,767 mill. kroner frå kap. 410 Herads- og byrettane post 11 til kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmakta post 11, jf. omtale under kap. 446.

       I samband med utgifter til tomgangsleige og frikjøp av leigekontrakten for dei tidlegare lokala til Oslo statsadvokatembete blir det foreslått å omdisponere 2,58 mill. kroner frå kap. 410 Herads- og byrettane post 11 til kap. 445 Påtalemakta post 11.

       Justisdepartementet foreslår å inndra to funksjonærheimlar under kap. 410 Herads- og byrettane mot tilsvarande oppretting under kap. 405 Lagmannsrettane, jf. omtale under kap. 405.

       Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under post 01 med 0,25 mill. kroner og under post 11 med 3,347 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 410 post 01 og 11.

       Komiteen viser når det gjelder forhøyelse med kr  250.000 under kap. 440 post 01 til merknader under avsnitt 5.7.2.

       Komiteen viser når det gjelder forhøyelsen med kr  767.000 under kap. 446 post 11 til merknader under avsnitt 5.11.1.

       Komiteen viser når det gjelder forhøyelsen av kap. 445 post 11 med 2,58 mill. kroner til merknader under avsnitt 5.10.

       Komiteen viser når det gjelder inndragning av to funksjonærhjemler under kap. 410 til merknader under avsnitt 5.2.

5.3.2 Post 21 Særskilde driftsutgifter

Samandrag

       Posten dekkjer utgifter som etter rettsgebyrlova er inkludert i rettsgebyret. Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 410 post 21 med 0,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3410.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til avsnitt 5.4 og går mot Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 3410 Rettsgebyr

5.4.1 Post 01 Rettsgebyr

Samandrag

       Grunnsatsen for rettsgebyret vart sist auka frå kr 495,- til kr 505,-, gjeldande frå 1. januar 1997. Justisdepartementet foreslår å auke grunnsatsen for rettsgebyret frå kr 505,- til kr 535,- f.o.m. 1. juli 1997, som delvis inndekking av ekstraløyvinga tidlegare i år til politi- og lensmannsetaten. Ein reknar med at auken på heilårsbasis vil gje ei netto meirinntekt på om lag 64 mill. kroner.

       Posten dekkjer inntekter i samband med sivile saker, tinglysing, tvangsforretningar, skifte, konkurs, m.m. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga med 24,8 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen går imot Regjeringens forslag om økning av grunnsatsen for rettsgebyr.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til B.innst.S.nr.4(1996-1997) samt til Ot.prp.nr.63(1996-1997) der rettsgebyret vart heva frå 495 kroner til 505 kroner med verknad frå 1. januar 1997, tilsvarande aukinga i konsumprisindeksen. Ved handsaminga av forslag om ekstraordinære midlar til politi- og lensmannsetaten, foreslo Regjeringen å auke rettsgebyra til 535 kroner for å dekke inn bevilgninga. Fleirtalet i justiskomiteen avsto frå å auke rettsgebyra, og ba Regjeringen komme tilbake med forslag til inndekking i revidert nasjonalbudsjett.

       Fleirtalet stiller seg undrande til at Regjeringen fremjar samme forslag til inndekking når dette forslaget allereie er avvist ein gong av komiteen.

       Fleirtalet viser til at ein må betale rettsgebyr i mange tilfelle, f.eks. ved tinglysing, skjønn, skifte, osv. i tillegg til saker for domstolane, og meiner at ei auking av rettsgebyra vil gjere situasjonen enda vanskelegare for folk med lav/vanleg inntekt. Fleirtalet viser og til at Den Norske Advokatforening går sterkt imot ei auke av rettsgebyr. Fleirtalet viser til at antall sivile saker for domstolane går ned, og ein reknar med at ein viktig årsak er dei store utgiftene ved saksanlegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at rettsgebyret sist ble forhøyet med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer viser til andre forslag i denne innstilling til dekning av merbehov som følge av tidligere økte bevilgninger til politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til økning i rettsgebyret. Dette vil ha en budsjettvirkning i 1997 på 40 mill. kroner.

5.4.2 Post 04 Gebyrinntektene til lensmennene

Samandrag

       Posten dekkjer hovudsakleg dei gebyra som lensmennene krev inn i samband med tvangsforretningar. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga med 2,9 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til avsnitt 5.4.1 og går imot Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke akseptere at ekstrabevilgningen til politi- og lensmannsetaten dekkes inn gjennom en økning av rettsgebyret. Disse medlemmer viser til at rettsgebyret ble hevet ved budsjettbehandlingen for 1997 og mener at den ytterligere økningen Regjeringen nå legger opp til, vil bidra til å gjøre terskelen for å benytte rettsapparatet for høy. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag, jf. merknad under pkt. 5.4.1.

5.5 Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

Byggeteknisk tilstandsanalyse av Oslo krinsfengsel

Samandrag

       Sidan 1991 har i alt 73 mill. kroner, inkludert Stortingets spesielle løyving på post 38 Oslo krinsfengsel, gått til ulike rehabiliteringsprosjekt i Oslo krinsfengsel. Framleis er det likevel eit vesentleg behov for rehabilitering ved anstalten. Før ytterlegare investeringar blir vurderte, vil Justisdepartementet gjennomføre ein byggjeteknisk tilstandsanalyse av anstalten.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er behov for større ressurser innen kriminalomsorgen, både når det gjelder bemanning, drift og vedlikehold. Flertallet viser til at Kriminalomsorgsmeldingen skulle kommet nå i vår, men at den er blitt utsatt. Flertallet mener det er naturlig å behandle disse spørsmålene til høsten, i sammenheng med behandlingen av Kriminalomsorgsmeldingen og Statsbudsjettet for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar Regjeringens redegjørelse til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at flere fengsler, men særlig Oslo kretsfengsel, trenger vesentlig utbedring. Disse medlemmer anser at behovet for vesentlige utbedringer er tilstrekkelig dokumentert. Disse medlemmer vil forelå en tilleggsbevilgning på 20 mill. kroner til nødvendige utbedringer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.6 Kap. 435 Kriminalomsorg i fridom

5.6.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Husleiga har auka med 0,237 mill. kroner i samband med innflytting i nye lokale i Statens hus, byggjetrinn II, i Steinkjer. Justisdepartementet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 435 post 11 med 0,237 mill. kroner. Sjå omtale under kap. 2445 Statsbygg post 24.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under kap. 2445 Statsbygg, jf. avsnitt 14.9.1.

5.7 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

5.7.1 Inndekking av ekstraløyving

Samandrag

       Ved behandlinga av Innst.S.nr.147(1996-1997) frå justiskomiteen vart Regjeringa beden om å foreslå inndekking av ekstraløyvinga til drift i Politi- og lensmannsetaten på 200 mill. kroner i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Regjeringa meiner det er nødvendig å gjenta dei inndekkingsforslaga som vart fremma i St.prp. nr. 43 (1996-1997). I denne proposisjonen foreslår ein i tillegg å redusere investeringsløyvinga under kap. 481 post 45 med 1,4 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til at kap. 481 er behandlet under avsnitt 5.17.2.

5.7.2 Post 01 Lønn og godtgjersler

Samandrag

       Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 440 post 01 med 2,35 mill. kroner, jf. omtale under kap. 400 post 01.

       Vidare blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 440 post 01 med 0,25 mill. kroner og å opprette ei funksjonærstilling, jf. omtale under kap. 410.

       Det blir også foreslått å gjere om to stillingar som politiinspektør i gruppe II til to stillingar som visepolitimeister i gruppe I ved Oslo politikammer. Oslo politikammer har allereie ei stilling som visepolitimeister. Endringa inneber at det vil vere 3 visepolitimeistrar ved Oslo politikammer.

       Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under kap. 440 post 01 med 2,1 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

Standpunkttabell kap. 440 post 01

- nedsettes med

+ forhøyes med

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av funksjonærstilling, samt omgjøre to stillinger ved Oslo politikammer, jf. forslag til vedtak II.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at politiet ikke av budsjettmessige hensyn må kreve refusjon for politivakthold som ikke er i samsvar med den praksis som Regjeringen ønsker å få til med bakgrunn i Stortingets drøftinger. Disse medlemmer viser til at refusjonsordningen for politivakthold i 1996 ga inntekter på om  lag 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å øke bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.147(1996-1997) der flertallet slår fast at det er behov for ytterligere bevilgninger for å sikre at tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten skal kunne settes inn i nødvendig politiarbeid hele døgnet. Stortingsflertallet avviste ved denne behandlingen Regjeringens forslag til inndekning, og ba Regjeringen komme tilbake med et nytt forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Disse medlemmer ser det som en provokasjon at Regjeringen i store trekk nå velger å fremme det samme inndekningsforslaget som stortingsflertallet tidligere har avvist. Disse medlemmer går imot forslaget om å kutte i politi- og lensmannsetatens investeringsbudsjett, samt forslaget om å øke rettsgebyret med 30 kroner.

       Disse medlemmer mener at bevilgningene til politiet fortsatt er for knappe. Det vises i denne forbindelse bl.a. til den økende kriminaliteten i MC-miljøene med drap av tilfeldig forbipasserende i Drammen nylig som det foreløpig mest dramatiske resultatet. Disse medlemmer mener at politiet må få økte ressurser til å følge tett opp slike miljøer og bekjempe denne form for brutal kriminalitet. Disse medlemmer viser videre til disse partiers forslag i Innst.S.nr.207(1996-1997) om gratis politivakthold ved arrangement som skal gi inntekt til frivillig arbeid blant barn og unge eller til frivillig kulturarbeid. Disse medlemmer viser til at justisministeren i debatten om nevnte innstilling bebudet en melding til politidistriktene « med siktemål å legge opp til en praksis som fører til større likhet mellom politidistriktene og en begrensning av refusjonskravene så langt det lar seg gjøre innenfor lovens grenser ».

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner for 1997 til politi- og lensmannsetaten for å styrke kriminalitetsbekjempelsen, bl.a. i forhold til MC-kriminaliteten. Disse medlemmer forutsetter at disse pengene i sin helhet går til økt politiinnsats gjennom styrking av lønnsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er oppretta et betydelig antall nye stillinger i politiet i de siste årene. Det har bl.a. ført til at politiet har styrka det forebyggende arbeid, noe disse medlemmer mener er svært positivt. Disse medlemmer støtter en tilleggsbevilgning til politiet på 20 mill. kroner til bruk i situasjoner som krever ekstraordinær innsats. For øvrig viser disse medlemmer til betydninga av å bedre oppvekstvilkårene for barn og ungdom og til Sosialistisk Venstrepartis forslag om styrking av barne og ungdomsvernet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse fremmer forslag om å redusere kap. 440 post 01 med 2,35 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 440 post 01 med 2,1 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

5.7.3 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Inntrøndelag politidistrikt har flytta inn i nye lokale i Statens hus, byggjetrinn II, i Steinkjer. I samband med innflyttinga har husleiga auka med 1,306 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 440 post 11 med 1,306 mill. kroner. Sjå også omtale under kap. 2445 post 24.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 440 post 11 med 1,306 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 5.7.2 og fremmer følgende forslag:

5.7.4 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast

Samandrag

       Som delvis inndekking av ekstraløyvinga til drifta i politi- og lensmannsetaten blir det foreslått å utsetje nokre innkjøp. Ein foreslår å redusere løyvinga under kap. 440 post 45 med 23 mill. kroner.

       Av omsyn til framdrifta når det gjeld investeringar, hovudsakleg til materiell og IT, blir det foreslått å auke bestillingsfullmakta under kap. 440 post 45 med 15 mill. kroner frå 70 mill. kroner til 85 mill. kroner, sjå utkast til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning og til bestillingsfullmakt, jf. forslag til vedtak IX.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot forslaget om å redusere bevilgningen til store nyinnkjøp med 23 mill. kroner, og mener dette kun vil bidra til å overføre problemet til neste budsjettperiode. Disse partier har ønsket å styrke ressurssituasjonen i politi- og lensmannsetaten, og kan derfor ikke akseptere at påplussingen dekkes inn gjennom å redusere andre poster på samme kapittel.

5.8 Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

5.8.1 Post 01 Gebyr

Samandrag

       Posten dekkjer inntekter frå behandlingsgebyr for pass, våpenløyve og lotterisaker. I samband med den foreslåtte auken i rettsgebyret blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 3440 post 01 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3410.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.4.1 og går imot økning av bevilgningen under post 01.

5.9 Kap. 444 Politiets materiellteneste

5.9.1 Post 01 og 11

Samandrag

       I samband med overtaking av oppgåver knytt til uniformer for tollvesenet blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 444 med 0,338 mill. kroner, fordelt med 0,225 mill. kroner under post 01 og 0,113 mill. kroner under post 11. Det blir og foreslått å opprette ei stilling under kap. 444. Sjå omtale under kap. 1610.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under post 01 og 11 samt opprettelse av stilling, jf. forslag til vedtak II.

5.10 Kap. 445 Påtalemakta

5.10.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Det blir foreslått å auke løyvinga under kap. 445 post 11 med 2,58 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 446 Kontrollen med den militære disiplinærmakta

5.11.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       I samband med at Generaladvokaten flytter ut av Oslo tinghus blir det foreslått å auke løyvinga under kap. 446 post 11 med 0,767 mill. kroner. Av dette utgjer 0,35 mill. kroner eit eingangsbeløp til innreiing av nye lokale, og 0,417 mill. kroner 10 månaders leige i 1997. Sjå også omtale under kap. 410.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 446 post 11 med kr  767.000.

5.12 Kap. 3449 Statens innkrevjingssentral

5.12.1 Post 81 Bøter, inndragingar

Samandrag

       Regjeringa tek sikte på, ved kongeleg resolusjon, å auke satsane for forenkla forelegg med om lag 25 % i løpet av 1997 som delvis inndekking av ekstraløyvinga til Politi- og lensmannsetaten. Satsane har stått uendra sidan 1990.

       Ei førebels utrekning syner at inntektene under kap. 3449 post 81 med heilårsvirking kan auke med om lag 63 mill. kroner. Berekningane er usikre. Det er førebels usikkert når ein eventuelt kan innarbeide ein budsjettverknad i 1997. Ein vil difor komme tilbake med forslag til eventuelle løyvingsendringar.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.

5.13 Kap. 450 Sivile tenestepliktige

5.13.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Posten skal dekkje driftsutgiftene ved siviltenesteadministrasjonane, førskolen for dei sivile tenestepliktige og mannskapsavhengige kostnader.

       Departementet foreslår å redusere løyvinga under kap. 450 post 11 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 01.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.14.1.

5.13.2 Utsetjing av planlagde tiltak

Samandrag

       I St.prp. nr. 1(1996-1997) la Justisdepartementet i samsvar med Innst.S.nr.177(1995-1996) inn ein føresetnad om endringar i siviltenesta i 1997, som til dømes redusert tenestetid og forenkla behandlingsrutinar ved søknad om fritak frå militærtenesta. Departementet baserte seg også på at dei sivile tenestepliktige utfører om lag 1.900 årsverk. På grunnlag av desse føresetnadene gjekk departementet inn for å auke kostpengesatsen til mannskapa og satsinga på voksenopplæring i 1997.

       Framlegg til ny føresegn om redusert tenestetid vart sendt på høyring i 1996. Det har teke tid å avklare dei motstridande omsyna i saka. Det er no bestemt at tenestetida blir redusert med verknad frå 1. august 1997.

       Utsetjinga av tiltaket og erfaringane frå 1996 gjer grunn til å frykte at det melder seg ein kø av mannskap som vil avtene siviltenesta. Talet på søknader gjekk opp med 17 % frå 1995, samstundes med at avslagsprosenten gjekk ned med 5. Samla blei det ført over 1998 menn til siviltenesta i 1996, mot 1561 i 1995. For å dempe køverknaden foreslår Justisdepartementet å utsetje den planlagde endringa av kostpengesatsen og den auka satsinga på voksenopplæring.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

5.13.3 Mogleg utbygging på Dillingøy

Samandrag

       Innanfor ramma av driftsløyvinga er det aktuelt å byggje ut dei eksisterande lokala ved Siviltenesteadministrasjonen Dillingøy, under føresetnad av at dei plantall verksemda er gitt i tildelingsbrevet for 1997 blir følgt opp.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

5.14 Kap. 455 Hovudredningssentralane

5.14.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Det er sett i verk ein reduksjon av aktiviteten på Hovudredningssentralane som er betre tilpassa dei økonomiske rammene. Reduksjonen har ført til at verksemda ved sentralane er kraftig redusert.

       Justisdepartementet er uroleg for dei konsekvensane situasjonen fører med seg også for den operative tenesta, bl a er opplæring av nytilsette redningsleiarar stoppa opp, og så godt som all assistanse ved redningsøvingar er stansa. Justisdepartementet foreslår å auke løyvinga under kap. 455 post 01 med 2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 455 post 45 og kap. 450 post 11.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning av 2 mill. kroner under kap. 455 post 01 med inndekning med 1 mill. kroner under post 45 og 1 mill. kroner under kap. 450 post 11.

5.14.2 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast

Samandrag

       Posten skal dekkje investeringar til IT, samband og anna spesialutstyr. Departementet foreslår å redusere løyvinga under kap. 455 post 45 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 01.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 5.14.1.

5.15 Kap. 472 Trussamfunn m.m.

Samandrag

       Utgiftene til tru- og livssynssamfunn for 1997 vart utrekna på grunnlag av erfaringstalla for 1996. Justisdepartementet har ved utrekning av årets tilskotssats teke utgangspunkt i Statskonsults forslag til utrekningsmåte, jf. Statskonsults rapport 1997:4. Den nye utrekningsmåten gir ein tilskotssats på kr  195,- pr. medlem, medan den gamle måten ville gitt ein tilskotssats på kr  201,- pr. medlem. Forslaget inneber ei forenkling av tidlegare års praksis og gir eit meir korrekt utrekningsgrunnlag.

       Statstilskot til tru- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkje skal fastsetjast på grunnlag av årleg budsjetterte utgifter til Den norske kyrkje. Stortinget auka løyvinga til Den norske kyrkje med 100 mill. kroner på kap. 294 post 72 i samband med 1997-budsjettet.

       Det blir derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 472 med 8 mill. kroner, fordelt med 4,631 mill. kroner under post 70, 1,254 mill. kroner under post 71 og 2,115 mill. kroner under post 72.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 475 Bubehandling

5.16.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Samandrag

       Utgiftene under kap. 475 post 21 vart tidlegare førde på kap. 414 post 21. Posten har mellom anna vore nytta til å dekkje utgiftene i samband med Anders Jahres dødsbu.

       I St.prp. nr. 58 (1995-1996) kjem det fram at det på buets konto pr 31. desember 1995 stod eit unytta beløp på kr  13.643  195 og at midlar vart tilbakeførde staten i 1996. Det beløpet som vart tilbakeført var på kr  13.089.479.

       Det blir foreslått å løyse saka teknisk ved å redusere løyvinga til Anders Jahres dødsbu under kap. 475 post 21 med 0,554 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap

5.17.1 Post 01 og 11

Samandrag

       Husleiga har auka med kr  47.000 i samband med innflytting i nye lokal i Statens Hus, byggetrinn II, i Steinkjer. Det blir derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 481 post 11 med kr  47.000. Sjå omtale under kap. 2445 post 24.

       Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 481 med til saman 2,4 mill. kroner, fordelt med 0,3 mill. kroner under post 01 og 2,1 mill. kroner under post 11. Det blir foreslått ein tilsvarande auke i løyvinga under kap. 1510 Fylkesmannsembeta, jf. omtale under kap. 1510.

       Totalt foreslår ein å redusere løyvinga under post 01 med 0,3 mill. kroner og under post 11 med 2,053 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 481 post 01 med kr  300.000 og post 11 med kr  2.053.000.

       Komiteen viser når det gjelder forslaget om økning av kap. 1510 postene 01 og 11 med henholdsvis 0,3 mill. kroner og 2,1 mill. kroner til merknader under avsnitt 14.9.1.

5.17.2 Post 45 og 46

Samandrag

       Det har oppstått eit akutt miljøproblem på Sivilforsvarets skole på Starum. Ein lekkasje gjer at det siv drivstoff ned i grunnen frå dei nedgravde tankane ved fyringsanlegget. Fyringsanlegget krev også mykje vedlikehald og er kostbart i drift. Det blir foreslått å redusere løyvinga under kap. 481 post 45 med 4,3 mill. kroner, der 2,9 mill. kroner går til ein auke under kap. 481 post 46 medan 1,4 mill. kroner går til inndekking i samband med ekstraløyvinga til politi- og lensmannsetaten, jf. omtale under kap. 440.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 481 post 45 og 46.

6. Kommunal- og arbeidsdepartementet

6.1 Kap. 521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

6.1.1 Post 72 Tilbakevending av flyktningar

Samandrag

       Frå 1994 har det vore løyvd midlar på kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til prosjekt som førebur og motiverer flyktningar til å reise tilbake til heimlandet. Målet med prosjektmidla er å tilretteleggje for at så mange flyktningar som mogleg skal kunne vende tilbake til heimlanda sine. Dei fleste tilbakevendingsprosjekta har vore retta mot bosniske flyktningar i Noreg. For 1997 er det løyvt 23 mill. kroner til tilbakevendingsprosjekt her i landet. I tillegg kjem overført beløp frå 1996.

       I dag er ein av dei største hindringane for tilbakevending til Bosnia-Hercegovina mangelen på arbeidsplassar på heimstaden. Ein viktig faktor for at bosniarar i Noreg skal kunne reise tilbake til heimlandet sitt, vil derfor vere å gi støtte til utvikling av nye arbeidsplassar i Bosnia-Hercegovina.

       Ein vil derfor tilrå at deler av midlane som er sette av til tilbakevendingsprosjekt her i landet blir nytta i Bosnia-Hercegovina. Dette gir ein meir effektiv bruk av midlane. Målet med prosjekta i Bosnia-Hercegovina vil vere å leggje til rette for tilbakevending frå Noreg gjennom å utvikle arbeidsplassar i heimlandet til flyktningane.

       Ein gjer framlegg om at 10 mill. kroner blir omdisponert frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar, til budsjettet til Utanriksdepartementet. Dette vil sikre ei betre samordning mellom desse midla og prosjekt som allereie er planlagde og sette i gang i det tidlegare Jugoslavia over Utanriksdepartementets budsjett.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 521 post 72 med 10 mill. kroner. Komiteen viser til merknad om tilsvarende reduksjon under kap. 3521 post 01 under avsnitt 6.2.1.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 3.2 foran.

6.2 Kap. 3521 Busetting av flyktningar og tiltak for innvandrarar

6.2.1 Post 01 Tilbakevending av flyktningar

Samandrag

       I følgje statistikkdirektiv frå OECD/DACS (Development Assistance Committee) kan utgifter knytta til å tilretteleggje for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlanda sine godkjennast som offisiell utviklingshjelp.

       Som følgje av forslaget om å omdisponere 10 mill. kroner frå kap. 521 post 72 Tilbakevending av flyktningar til Utanriksdepartementet, må inntektene på kap. 3521 post 01 Tilbakevending av flyktningar reduserast tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3521 post 01.

       Komiteen viser for øvrig til avsnitt 6.1.

6.3 Kap. 530 Arbeidstilsynet

6.3.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ein viser til omtale av konsekvensane av utbygging av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.

6.4 Kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak

6.4.1 Post 70 Tilskot til informasjon og opplæring

Samandrag

       Som ledd i oppfølginga av Internkontrollforskriften er det i 1997 sett i gang eit informasjonsopplegg. For å dekkje kostnadene ved dette tiltaket, foreslår ein å auke løyvinga under kap. 536 Arbeidsmiljøtiltak post 70 Tilskot til informasjon og opplæring, med 1,7 mill. kroner. Samtidig foreslår ein at løyvinga under kap. 536 post 71 Forsking og utgreiing blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 70 med 1,7 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning fra post 71.

6.4.2 Post 71 Forsikring og utgreiing

Samandrag

       Ein foreslår at løyvinga under kap. 536 post 71 blir sett ned med 1,7 mill. kroner. Ein viser til omtale under post 70 Tilskot til informasjon og opplæring.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.4.1.

6.5 Kap. 551 Regional næringsutvikling i fylke og kommunar

6.5.1 Post 55 Etablererstipend

Samandrag

       Etablerarstipendet er ei ordning for småbedriftsetablerarar i alle delar av landet. Målet med stipendet er å fremje økt etableringsverksemd, for å skape lønsame og varige arbeidsplassar. Ein ønskjer i større grad enn tidlegare å prioritere etableringsverksemd i dei fylka som er utsette for fråflytting. Det blir derfor foreslått å auke kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon på kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingfond (SND) og fylkeskommunane post 51 Distriktsutviklingstilskot.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 551 post 55 med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken slår fast at etableringsstipend, sammen med kommunale næringsfond og BU-midler, er et « førstelinje-virkemiddel » som ofte er en kritisk forutsetning for at etablererer skal kunne utvikle ideen sin til et forsvarlig forretningskonsept. En evaluering gjennomført av Telemarksforskning, viser at av de som fikk stipend i 1989 og 1990, var omtrent halvparten i egen virksomhet i 1994.

       Disse medlemmer viser til den store interessen det er for etablererstipend og vil øke bevilgningen med 10 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om å overføre 1,5 mill. kronner til etablererstipend mot å redusere bevilgningen til distriktsutviklingstilskudd under SND tilsvarende.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

6.6 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunane

6.6.1 Post 51 Distriktsutviklingstilskot

Samandrag

       Ein foreslår at løyvinga under kap. 2425 post 51 blir sett ned med 1,5 mill. kroner. Ein viser til omtale under kap. 551 post 55

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2425 post 51 med 1,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til at Statens Fiskarbank, i strid med Senterpartiets ønsker, ble innlemmet i SND med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer vil allikevel uttrykke tilfredshet med at fiskeflåten fikk tilgang til distriktsutviklingstilskuddet i SND når innlemmelsen var et faktum. Disse medlemmer vil påpeke at det etter innlemmelsen av Statens fiskarbank i SND har blitt langt flere potensielle brukere av distriktsutviklingstilskuddet. Disse medlemmer viser videre til at denne posten på statsbudsjettet ikke har blitt justert som en følge av dette. Disse medlemmer vil dessuten vise til St.meld. nr. 51 (1996-1997) Om statens nærings- og distriktsutviklingsfond, der det heter at

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag.

6.7 Norges Kommunalbank

Samandrag

       I samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å overføre 700 mill. kroner av Kommunalbanken sitt reservefond til statskassa. Når ein reduserer Kommunalbanken sitt reservefond, fører dette isolert til at ein må auke innlåna til banken i marknaden tilsvarande for at verksemda skal oppretthaldast i same omfanget. Før beløpet frå reservefondet blir overført til statskassa, bør derfor banken si garantiramme for innlån aukast. For å medverke til at overføringa som er vedteken fører med seg så få endringar som mulig i Kommunalbanken si samla verksemd, ber ein Stortinget ved eit romertallsvedtak å auke garantiramma for Kommunalbanken sine innlån frå 31 mrd. kroner til 32 mrd. kroner for 1997. Stortinget vedtok i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1996 ei tilsvarande auke av garantiramma som følgje av vedtaket i salderinga av statsbudsjettet 1996 om å overføre 1.100 mill. kroner frå reservefondet til statskassa, jf. St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283(1995-1996). Ein viser til forslaget til vedtak.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X.

Helhetlig pleie- og omsorgstilbud

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1996-1997) har lagt fram en fireårig handlingsplan for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud. Planen legger opp til sterkt økt utbyggingstakt for omsorgsboliger, flere ensengsrom, nye plasser for heldøgns pleie og omsorg og utskifting av nedslitte sjuke- og aldersheimsplasser. I handlingsplanen har Regjeringen lagt til rette for investeringer på 19 mrd. kroner, herav 4 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil peke på at den delen av investeringene som kommunene må lånefinansiere bør skje til gunstigst mulig lånevilkår, blant annet som følge av at staten skal dekke kommunenes kapitalkostnader, foreløpig fram til 2001. Kommunalbankens utlånsramme må derfor økes betraktelig for at Kommunalbanken skal kunne gi tilbud og fortsatt være en nivåsetter for lånefinansiering til kommuner, også i forbindelse med sjukeheimssatsingen fra 1998. Det er etter disse medlemmers syn svært viktig at Kommunalbanken kan tilby likeverdige lånevilkår slik at også hovedtyngden av kommunene, de små og mellomstore, oppnår gunstige lånebetingelser. Dette vil være en oppfølging av bankens rolle i forbindelse med tidligere sjukeheimsreform og tidligere samarbeid med Sosialdepartementet. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen i samband med budsjettet for 1998 kommer tilbake med forslag som kan realisere en gunstig finansiering av handlingsplanen for utbygging av et helhetlig pleie- og omsorgstilbud.

6.8 Kap. 571 Rammetilskott til kommunar

6.8.1 Post 60 Innbyggjartilskott/utgiftsutjamning

       Ein viser til særskild omtale under avsnittet for kyrkje-, utdanning- og forskningsdepartementet.

6.9 Etableringssituasjonen for ungdom

Samandrag

       Dei nominelle bustadprisane har auka kraftig det siste halvtanna året. Dette var bakgrunnen for interpellasjonsdebatten i Stortinget om bustadetablering for ungdom den 20. mars 1997. Stortinget vedtok da at Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett skulle fremje tiltak for å betre dagens låne- og tilskotsordningar for ungdom gjennom Husbanken. Fleire forslag vart oversendt Regjeringa utan realitetsvotering.

       Frå 1987 og fram til 1993 gjekk dei nominelle prisane på brukte bustader ned. Frå våren 1993 byrja prisane å stige att og dei har fortsatt å stige sjølv om realprisnivået enno ligg om lag 25 % under toppåret 1987.

       Det er sentralt i dei store byane at prisane har auka mest. OBOS sin prisstatistikk for Oslo viser at prisane fortsett å stige i hovudstadsområdet, men at det er tendensar som tyder på at det kraftige etterspurnadspresset på bustadmarknaden i januar/februar byrjar å minke. Prisnivået i dei vestlege bydelane og i sentrum ligg langt over prisnivået i bydelane med dei lågaste bustadprisane. Også prisnivået på leigemarknaden har vorte vesentleg høgare.

       På kort sikt er tilbodet av bustader gitt. Dermed vil endringar i etterspurnaden slå ut i endringar i pris. Den økonomiske utviklinga dei siste åra, med mellom anna auka sysselsetjing og låg rente, kan forklare store delar av den sterke prisauken på bustader. Den kraftige rentenedgangen har medført at ein i dag kan ha langt større lån enn før. Etter Regjeringas vurdering er ikkje bustadprisane i dag høgare enn at fleirtalet av unge bustadsøkjande kan etablere seg i eigen bustad. Det er likevel slik at unge med låge inntekter, særleg unge utan arbeid, einslege barneforsørgjarar, uføre, flyktningar og innvandrarar kan ha problem med å etablere seg.

       Det bustadpolitiske opplegget gjennom Husbanken kan i stor grad hjelpe unge i etableringsfasen. Dette gjeld både gjennom gunstige låne- og tilskotsordningar og i form av bustøtte. Det er viktig at dei bustadpolitiske virkemidla blir nytta aktivt for å avhjelpe etableringsproblema. Ordninga med etableringslån blir allereie i dag nytta aktivt av mange kommunar. I 1996 lånte kommunane inn 1.400 mill. kroner frå Husbanken og videreformidla lån til om lag 8.000 husstandar. Hittil i 1997 har kommunane tatt opp 1.100 mill. kroner i etableringslån. Det er likevel fleire forhold som tyder på at ordninga bør nyttast enda meir aktivt av kommunane for å hjelpe dei som har problem på bustadmarknaden.

       Bustadkooperasjonen spelar ei sentral rolle i bustadpolitikken både som nybyggjar og forvaltar. Dei lokale bustadbyggjelaga og kommunane samarbeider ofte om bustadløysingar. Dette er eit samarbeid som ein bør satse enda meir på for å få til gode bustadløysingar, mellom anna for husstander med svak økonomi. Ei naturleg forlenging av dette samarbeidet er at bustadbyggjelaga kan gi og forvalte etableringslån som kommunen har teke opp i Husbanken. Allereie i dag formidlar fleire bustadbyggjelag lån til bustadsøkjande. Tildeling av lån må gjerast etter dei retningslinjer som kommunen har for etableringslån og som er utarbeidd etter Husbanken sine retningslinjer og Kommunal- og arbeidsdepartementet sine forskrift for ordninga. I dag kan kommunen setje av midlar frå bustadtilskotet i eit tapsfond for å dekkje eventuelle tap på vidareutlånte etableringslån. I 1996 kunne kommunane setje av opp til 10 % av bustadtilskotet i eit tapsfond. Frå og med 1997 er det opna for at kommunane i særskilde tilfeller kan setje av ein høgare andel. Etter Regjeringas vurdering vil dette gi ei fornuftig risikodeling mellom stat og kommune. I tillegg vil KAD vurdere om Husbanken skal kunne forvalte kommunanes etableringslån. Desse endringane av etableringslåneordninga bør stimulere til at ordninga blir nytta enda meir aktivt.

       I 1996 finansierte Husbanken 1.430 sosiale utleigebustader. I tillegg vart det finansiert om lag 1.800 omsorgsbustader som i stor grad blir organisert som utleigebustader. I 1997 er ordninga med bustadtilskot, som også blir nytta til å finansiere utleigebustader, ytterlegare forbetra. I fjor vart tilskotet utmålt med opp til 30 % av godkjende kostnader. I tildelingsbrevet for 1997 har Kommunal- og arbeidsdepartementet gitt Husbanken melding om at den øvre grensa for tilskotsutmåling i særskilde tilfelle kan fråvikast. Departementet er innstilt på at Husbanken kan gi tilskot til utleigebustader opp til 50 % av dei godkjende kostnadene. I tillegg til auke av tilskotsutmålinga stiller ikkje lenger Husbanken krav om kommunal garanti i alle saker. Det vert imidlertid krevd at utbyggjaren har ei avtale med kommunen, for å sikre at utleigebustadene vert leigde ut til målgruppene for ordninga.

       Regjeringa vil ut frå dette ikkje tilrå ein auke i tilskotsløyvingane eller låneramma for Husbanken i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til spørsmål i spontanspørretimen og interpellasjonsdebatt for kort tid siden, der kommunalministeren innså hvilket problem et boligmarked med stadig høyere priser skaper for ungdom og andre grupper uten stor startkapital. Det vises også til følgende vedtak som ble fattet i Stortinget under debatten om Eva Lians interpellasjon:

       På denne bakgrunn er det påfallende at Regjeringen ikke følger opp etableringssituasjonen for ungdom bedre i Revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer mener det bør etableres et marked av en viss størrelse med utleieboliger og lavinnskuddsboliger. Utleieboligene bør være allmennyttige eller ikke-kommersielle og etableres i regi av boligbyggelag, kommunale boligselskaper eller ikke-kommersielle stiftelser som får offentlig støtte slik at boutgiftene blir overkommelige. Offentlig støtte kan forsvares så lenge subsidiene blir værende i slike allmennyttige prosjekter. Det kan også være aktuelt å ta i bruk allerede eksisterende bygninger til å etablere utleieboliger.

       Lavinnskuddsboliger er en ide som boligsamvirket har lansert. Poenget er å skape rimeligere boalternativ enn ordinære andelsboliger. Denne type boliger er spesielt rettet mot ungdom. Slike boliger kan innrømmes en sterk statlig finansiering, eventuelt kan avdragsfrie lån vurderes.

       Disse medlemmer vil be Regjeringen utarbeide en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom og at de nødvendige bevilgninger legges inn i statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med nasjonalbudsjettet legge fram en plan for tilrettelegging av boliger for ungdom. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre peke på at staten bør ta større tapsrisiko ved etableringslån, kanskje opp mot 90 %. Da vil slike lån kunne spille en mer aktiv rolle enn i dag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre garantiansvaret for etableringslånene slik at staten tar et vesentlig større ansvar enn i dag. »

       Disse medlemmer vil vise til at omleggingen av Husbanken ikke har gitt den satsing på ungdom som ble bebudet. Tilskuddet til ungdom har ikke blitt som forventet. Beløpene er redusert og kommunene har problemer med å prioritere ungdom i forhold til andre trengende grupper. En oppsplitting av tilskuddsordningen slik at tilskudd til ungdom bevilges over en egen budsjettpost, kan bedre denne situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener boligpolitikken bør ha en målrettet sosial profil rettet mot ungdom som kjøper bolig for første gang, grupper med dårlig betalingsevne og foreldre som er i en vanskelig situasjon etter samlivsbrudd. Siktemålet med politikken må være å senke terskelen til egen bolig.

       Disse medlemmer mener Husbanken utlånsvirksomhet skal konsentreres om førstegangsetablerere og at banken ikke skal konkurrere med det ordinære bankvesenet i markedet for første prioritet pantelån. Dagens ordning der Husbankens etableringslåneordning drives gjennom kommunene er ikke tilfredsstillende. Denne ordningen fører til en sterk forskjellsbehandling mellom kommunene, avhengig av kommunenes profesjonalitet og vilje til å ta risiko. Etableringslåneordningen bør heller forvaltes i et samarbeid mellom Husbanken og det ordinære bankvesen.

       Disse medlemmer ønsker en ordning der låntager tar opp sitt førsteprioritetslån i det ordinære bankvesen. I de tilfeller der banken ikke ønsker å innvilge topplån, på tross av betalingsevne, men på grunn av manglende mulighet til å stille sikkerhet kan banken oversende søknad om toppfinansiering til Husbanken. Husbanken kan med bakgrunn i bankens kredittvurdering innvilge et topplån til ordinære gunstige Husbankbetingelser. Det er slike topplån som førstegangsetablerere vanskelig kan oppnå i en ordinær bank.

       Disse medlemmer viser til at en slik ordning som disse medlemmer her skisserer innebærer at staten påtar seg større finansiell risiko i en nedgangskonjunktur enn hva som er tilfellet i dag. Dette er imidlertid en type risiko staten er i stand til å bære og som staten uansett vil måtte bære gjennom andre sosiale ordninger. Risikoen er en konsekvens av at ordningen er sosialt treffsikker.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil forbedre BSU-ordningen slik at ungdom får anledning til å sette av inntil 15.000 kroner årlig, maksimalt 90.000 kroner. Den totale skattelettelsen ordningen gir den enkelte blir dermed 18.000 kroner.

       Disse medlemmer mener satsing på å øke utbyggingen av studentboliger er riktig i et presset eiendomsmarked. Slik utbygging vil redusere presset på det ordinære utleiemarkedet og føre til reduserte priser. Økt bygging av studentboliger er og et hurtigvirkende tiltak fordi studentskipnadene har prosjekter i kø. Disse medlemmer viser til forslag som fremmes under kap. 3.18

       Disse medlemmer ønsker å opprettholde Husbankens tilskudd til kommunale utleieboliger, og vil vurdere Husbankens arealnormer med sikte på å tillate mindre leiligheter. Bostøtteordningen må endres slik at familier i en vanskelig livssituasjon må kunne få statlig bostøtte selv om de ikke leier av kommunen eller bor i en husbankfinansiert bolig.

       Disse medlemmer ønsker å oppheve Husleiereguleringsloven som i dag er til hinder for et fungerende utleiemarked i de største byene. Reguleringen fører ofte til mangelfullt vedlikehold og fornyelse og gir høyere priser i det ordinære utleiemarkedet. Reguleringen har ingen sosial profil og boligene allokeres ofte etter ventelister og bekjentskaper og innbyr til uhederlighet og lyssky økonomiske transaksjoner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge frem forslag for Stortinget om en omlegging av Husbanken og Husbankens etableringslåneordning i tråd med Høyres merknader i denne innstilling. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse savner konkrete tiltak i Regjeringens omtale av den vanskelige etableringssituasjonen for mange ungdommer. Spesielt unge med lave inntekter og svak økonomisk sikkerhet er i en vanskelig situasjon.

       Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for å utvide ordningen med etableringslån eller tilskudd for førstegangsetablerere, og behovet for å endre kommunenes garantiansvar slik at kommunene faktisk benytter seg av etableringslånordningen.

       Disse medlemmer viser til at statsminister Thorbjørn Jagland i valgkampen for to år siden skisserte et tilskudd til unge med lav egenkapital, og signaliserte et tilskudd på 80.000 kroner til hver (Aftenposten 3. februar 1997).

       Disse medlemmer mener dette er et godt forslag, og vil gå inn for at bevilgningene over kap. 581 post 74 økes med 200 mill. kroner med sikte på å lette etableringssituasjonen for ungdom.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin motstand mot at finansiering av folks boligerverv skjer i offentlig regi fremfor i markedet, og dessuten til dette medlems primære mål om nedleggelse av den norske stats Husbank. Om hovedhensikten med Husbanken er å ivareta ulike sosiale målsetninger, eksempelvis utdeling av tilskudd til verdig trengende, er det naturlig at slike hensyn ivaretas ved at oppgavene delegeres de myndigheter som er tillagt ansvaret for sosialhjelpstjenester. Regulær utlånsvirksomhet må en anta det er mindre behov for å bedrive overfor klientgrupper som ikke evner å leve av egen inntekt og som presumptivt dermed heller ikke har tilstrekkelig tilbakebetalingsevne. For disse gruppene, som må antas å være de som dagens tilskudds- og etableringslånsordninger mv. opprinnelig var ment for, må det være mer riktig og treffsikkert å legge til rette for at tilbudet av i første rekke små, rimelige utleieboliger kan økes. Ulike incentiver for at slik privat satsning kan utløses, må etter dette medlems oppfatning få prioritet.

       En stor del av de som i dag søker etableringslån, og som får det, er verken sosiale kasus eller spesielt vanskeligstilte. Disse får finne seg i å låne i det åpne marked som alle andre, subsidiært utsette sine planer noen år slik at egenkapital kan spares opp. Det er verken urimelig eller urettferdig at ungdom o.a. som har vært fornuftige og nøkterne, og som har spart seg opp egenkapital, makter å realisere sine boligplaner før de som har prioritert annerledes. Det er heller ikke førstnevntes plikt over sin skatteseddel å subsidiere rimelige lån og tilskudd for sistnevnte.

       Dette medlem tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

6.10 Kap. 580 Bustønad

6.10.1 Post 70 Bustønad

Samandrag

       Stortinget vedtok 23. januar 1997 å samordne bustønad under budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet og ordninga med butilskot forvalta under budsjettet til Sosial- og helsedepartementet, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99(1996-1997). Som ein direkte følgje av dette blir post 70 under kap. 580 Bustønad, foreslått auka med 419 mill. kroner. Auken på denne posten medfører ein reduksjon på kap. 665 Bustønad for pensjonistar post 60 Tilskot til kommunar til reduksjon av buutgifter på 634 mill. kroner. Differansen mellom 634 og 419 mill. kroner kjem av at ein går over frå ein til 3 betalingsterminar pr. år. Dette gir ei tidsforskyving i utbetalingane. Løyvinga blir derfor redusert med 215 mill. kroner i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 580 post 70.

       Komiteen viser til at kommunalkomiteen i Innst.S.nr.291(1996-1997), jf. St.prp. nr. 80 (1996-1997), har lagt fram tilrådning om at kap. 580 post 70 skal forhøyes med 130 mill. kroner i forbindelse med forslag om at bostøttemottakere skal kompenseres for sitt tap i 1997.

       Komiteen viser til at dersom dette forslaget blir vedtatt ved Stortingets behandling torsdag 19. juni 1997, må fra- og til-beløpene i forslag under kap. 580 post 70 i denne innstillingen korrigeres tilsvarende.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser når det gjelder bevilgningsforslag i forbindelse med kompensasjon for bostøttemottakere til Stortingets behandling av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil erstatte de tap som særlig minstepensjonister har lidd i forbindelse med omlegging av bostøtteordningen og vil bevilge 50 millioner kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet. Disse medlemmer vil dessuten bedre dekningsgraden fra 70 til 80 prosent av dokumenterte boutgifter, noe som krever en ekstra bevilgning på 100 millioner kroner. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.291(1996-1997) hvor forslag i tråd med dette blir tatt opp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at sammenslåingen av de ulike bostøtteordningene har hatt negative konsekvenser for de ordningene som tidligere lå under Sosialdepartementets tilskuddsordning for pensjonister. Disse medlemmer vil vise til at Høyre gikk imot sammenslåingen og advarte mot følgene.

       Disse medlemmer vil vise til Høyres merknader i forbindelse med behandlingen av sammenslåingen av bostøtteordningene i Innst.O.nr.99(1996-1997):

       Disse medlemmer viser at til at Høyre i forbindelse med behandlingen av kommunalministerens forslag til endringer i bostøtteordningen har forbedret disse og bidratt til å rette opp de skjevheter som var resultatet av løsningen som i utgangspunktet ble vedtatt av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til at det var kjend for Stortinget at ein stor del av dei som fekk statleg stønad til dekning av buutgifter ville få redusert stønaden etter det nye opplegget som vart vedteke i januar. Departementet sa jo frå at dette kom til å gjelde så mange som 61 % av stønadsmottakarane ut frå den utvalgsundersøkjinga som vart gjengitt i proposisjonen. Det er uforståeleg for denne medlemen korleis fleire av dei partia som stemte for Regjeringa sitt framlegg i januar, då kan prestere å vere forundra over at nyordninga har ført til at svært mange har fått store kutt i stønaden. Når Raud Valallianse stemte mot samordninga av dei to bustønadsordningane, så var det nettopp fordi Regjeringa ga klar beskjed om korleis ordninga kom til å verke. Denne medlemen er glad for at pensjonistopprøret mot dette stønadskuttet vart så kraftig at dei som stemte for « samordninga » i januar, no i vekslande grad har måtta bøye av for motstanden: Det einaste som er tilnærma anstendig i dag, er å sikre eit opplegg som minimum betyr at dei som fekk reduksjonar i bustønaden på grunn av stortingsvedtak i januar, får tilbake den stønaden dei hadde før og får etterbetalt det dei har tapt i mellomtida. Når det gjeld dei som fekk ein liten auke i bustønaden på grunn av vedtaket i januar, så må dei få behalde det nye stønadsnivået i fortsetjinga. Denne medlemen vil fremje forslag i tråd med dette synet når Stortinget skal behandle innstillinga om St.prp. nr. 80 (1996-1997).

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag og vil for øvrig vise til behandlingen av St.prp. nr. 80 (1996-1997).

6.11 Kap. 581 Bustad- og bumiljøtiltak

6.11.1 Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre aust, kan overførast (ny post)

Samandrag

       I samband med St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene vart det sett fokus på opphopinga av levekårsproblem i Oslo indre aust. For å følgje opp dette la Oslos byråd i november 1996 fram utkast til eit handlingsprogram på ti års sikt etter oppmoding frå Kommunal- og arbeidsdepartementet. Bystyret i Oslo ga den 30. april 1997 byrådet fullmakt til å forhandle med staten innanfor ei prioritering av tiltak for byfornying og satsing på eldre, skole, norskopplæring og tryggleik. Regjeringa og byrådet har no samla seg om ein plattform for samarbeid om gjennomføring av handlingsprogrammet for betre levekår i Oslo indre aust. På bakgrunn av bystyrevedtaket, plattforma og Stortingets handsaming av saka vil staten samarbeide vidare med kommunen om organiseringa av arbeidet med handlingsprogrammet.

       Staten og kommunen vil på sine ansvarsområde og i fellesprosjekt prioritere arbeidet for å betre levekåra i Oslo indre aust. Statens del av løyvingar til gjennomføring av handlingsprogrammet vil bli vurdert i dei årlege budsjettprosessane. Kommunal- og arbeidsdepartementet gjorde i St.prp. nr. 1(1996-1997) greie for dei viktigaste tiltaka i budsjetta til dei ulike departementa som har samband med levekårsutfordringane i Oslo indre aust. Eit nytt oversyn vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for 1998.

       Oslo kommune har sett av 50 mill. kroner til handlingsprogrammet i sitt budsjett for 1997. Kommunen har og sett av same sum kvart år i sin økonomiplan for ein fireårsperiode. Regjeringa gjer framlegg om å følgje opp kommunen sitt handlingsprogram gjennom ei særskilt løyving i 1997 på 30 mill. kroner. Ein foreslår ei sekkeløyving over programkategori 14.10. Løyvinga vil bli fordelt på tiltak på områda butilhøve, oppveksttilhøve, tryggleik og sosiale tilhøve, kultur- og byutvikling, miljø- og trafikkforhold. Dette vil bli gjennomført i samarbeid med Oslo kommune. Løyvinga er foreslått på ein 60-post, men midlane kan førast på andre postar i rekneskapen så lenge som tiltaka fell inn under handlingsprogrammet.

       Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.

       Ein foreslår at fordelinga av den foreslåtte sekkeløyvinga på 30 mill. kroner skjer på dette grunnlaget:

       Butilhøve: Bustadprisane har gått kraftig opp i Oslo-området dei siste åra. Dette kan gi større vilje til investering i nye bustader og bustadutbetring i tida som kjem. Aukande prisar i byggjemarknaden og gode marknadsutsikter i andre delar av byregionen, gjer det nødvendig med ein aktiv strategi for byfornying og utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust. Regjeringa har merka seg at Oslo kommune har vedteke ein ny strategi for byfornying og reknar med at kommunen vil leggje til rette for aktiv byfornying. I delar av Oslo indre aust vil kommunens arbeid for å betre eigne bustader spele ei stor rolle i byfornyinga og påverke opphopinga av sosiale problem. Husbanken skal samarbeide med kommunen om ei positiv utvikling av tilbodet av sosiale utleigebustader i Oslo. Dette føreset at kommunen sjølv forvaltar dei verdiane som ligg i den kommunale boligmassen på ein god og samla måte.

       Kommunaldepartementet vil stimulere arbeidet med å fjerne uverdige butilhøve m.a ved å medverke til å kartleggje dårlege bustader og behovet for bustad- og miljøutbetring. Departementet vil ta initiativ til sikringsordningar som reduserer risiko og fjerner hindringar for auka byfornying i utsette bustadstrok. Departementet vil støtte prosjekt for å betre bumiljøa og mobilisere folk til felles innsats for tryggleik, lokale miljø- og kulturtiltak og arbeid for integrering av innvandrarar. Ein vil samarbeide med kommunen om løysingar på problema til dei bustadlause. Innsatsen for å betre forholda i den kommunale bustadmassen skal stimulerast. Opprusting av leike- og opphaldsareal i prioriterte område vil gje rask betring av bumiljø og daglegliv for mange. Husbanken vil bli trekt inn i forvaltinga av slike statlege tilskot. Innanfor Husbankens ordningar for forbetring av butilhøve vil også gode prosjekt i Oslo indre aust få høg prioritet.

       Oppveksttilhøve: Oslo kommune legg i sitt utkast til handlingsprogram stor vekt på utvikling av oppvekstvilkår for barn og unge. Regjeringa deler denne haldninga, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (1996-1997). Departementa med ansvar på dette feltet vil derfor samarbeide med Oslo kommune om ein oppvekstdugnad i Oslo indre aust. Det vil bli satsa på barnehagetilbod, opplæringstilbod og utvikling av fysisk miljø og fritidstilbod. Blant tiltaka er vidare satsing på leksehjelp, tilbod om gratis korttidsbarnehage for femåringar som prøveordning i ein bydel, utviklingsarbeid og forsøk i skole og barnehage, og eksamensretta tilbod om opplæring for innvandrarungdom i alderen 16-20 år som ikkje har norsk grunnskole. Det vil også være viktig å styrke kontakten med elevane sine føresette.

       Tryggleik og sosiale tilhøve: Regjeringa vil leggje stor vekt på tiltak for betre tryggleik i Oslo indre aust. Det vil bli disponert midlar til å prøve ut og gjennomføre førebyggjande tiltak på sosial- og helseområdet knytt til dei særlege utfordringane i desse bydelane. Ein vil stimulere til ei vidareutvikling av den aktive oppfølginga overfor rusklientar som kommunen har prøvd ut. Det vil bli tatt nye initiativ til å betre omsorgen for dei bustadlause. Utviklinga av nærpoliti i Oslo indre aust vil bli følgt opp m a ved samarbeid med kommunen om etablering av lokale politipostar. Regjeringas satsing på eldreomsorg vil kunne betre tilhøva for eldre også i Oslo indre aust.

       Byutvikling, miljø og kultur: Staten og kommunen vil i samarbeid leggje til rette for ei byutvikling med positiv effekt for levekåra i Oslo indre aust. Planleggings- og samordningsdepartementet vil gi retningslinjer for vurderinga av lokalisering av statleg verksemd i Oslo indre aust i år.

       Midlar vil bli sett av til prosjektutvikling og planlegging for å få til ein heilskapleg utvikling av miljø, kultur og levekår. Det kan bli nytta midlar til utvikling av lokale kultur- og aktivitetshus i bydelane innanfor ramma av handlingsprogrammet. Tiltak for å overvake og forbetre miljøet i Oslo indre aust skal styrkast. Tiltak for å utvikle grøne lunger, sikre skolevegar og lette presset frå biltrafikk i bumiljø og ved skolar, vil bli stimulert. Regjeringa ser og samarbeidet med Oslo kommune om handlingsprogram for Oslo indre aust i samanheng med planarbeidet for området Gamlebyen-Bjørvika-Bryn - jf. oppfølginga av Innst.S.nr.155(1996-1997). Samarbeidet om handlingsprogrammet lyt og bli sett i samanheng med prosjektet Miljøbyen Gamle Oslo der staten og kommunen dei siste åra har samarbeidd med positivt resultat.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo bystyre har bevilget 50 mill. kroner til Handlingsplan for Oslo indre øst og mener staten bør bidra med tilsvarende økonomisk innsats.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen foreslår å avsette en særskilt bevilgning på 30 mill. kroner som en sekkepost til handlingsprogrammet for Oslo indre øst. Regjeringen viser til at Oslo kommune har avsatt 50 mill. kroner på sitt budsjett for inneværende år.

       Disse medlemmer viser til at denne saken har hatt en meget trang fødsel. Allerede under behandlingen av den såkalte storbymeldingen (St.meld. nr. 14 (1994-1995)) var det enighet i kommunalkomiteen om at det måtte ytes en spesiell innsats overfor Oslo indre øst for å snu den negative utviklingen. Det var også enighet om at det måtte ytes en betydelig økonomisk, statlig innsats i samarbeid med Oslo kommune. Disse medlemmer konstaterer at det er først nå at Regjeringen finner tiden moden til å gå inn med midler og at Regjeringen mener 30 mill. kroner er et tilstrekkelig beløp.

       Disse medlemmer viser til at situasjonen i Oslo indre øst er svært vanskelig og har vært det over flere år. Det er særlig den meget store andelen innvandrer, det dårlige bomiljøet, de store miljø- og forurensningsproblemene og de omfattende sosiale problemene som krever handling.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet allerede under behandlingen av storbymeldingen foreslo å gjøre de tre bydelene som utgjør Oslo indre øst til tiltaksområde. Det skulle iverksettes en statlig tiltakspakke i samarbeid med Oslo kommune der den statlige satsingen skulle utgjøre 300 mill. kroner over 5 år. Innsatsen skulle rettes inn mot følgende oppgaver:

Gjenvinne tryggheten for folk som bor i området

Tiltak: Patruljerende politi på gateplan.

Redusere støy-, støv og miljøproblemene

Tiltak: Ekspressbusser ut av boligområdene

Fjerne uverdige boforhold

Tiltak: Rive eller byfornye de gjenværende 12.000 boligene som trenger byfornyelse. Det må bygges opp fond både til prosjektstøtte og personstøtte. Profesjonell forvaltning.

Heve kompetansen hos barn og unge og bedre sysselsettingen

Tiltak: Full barnehagedekning med former for åpne barnehager som et særlig tilbud til innvandrerbarn.

Satse på kultur og idrett for å skape identitet og samhandling

Tiltak: Etablere Middelaldermuseet i Ruinparken i Gamlebyen

       Disse medlemmer mener det er svært viktig å komme i gang med å snu utviklingen i Oslo indre øst og vil øke bevilgningen med 120 mill. kroner for 1997.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer vil øremerke 15 mill. kroner av bevilgningen til Oslo Indre Øst til oppussning av Jakobskirken.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i en årrekke har tatt opp forslag om et systematisk samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å bedre forholdene i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser til at Departementet og Oslo kommune nå er igang med et samarbeid for å bedre levekårene, og at Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener at dette er et meget beskjedent forslag i forhold til behovet og ambisjonene om innsats.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       Disse medlemmer viser videre til at flere bydeler i Groruddalen har samme levekårsproblemer som i Oslo Indre Øst. Disse medlemmer viser også til at det i Oslo Bystyre er en økt bevissthet og ønske om å prioritere tiltak i Groruddalen. Disse medlemmer viser til at Akerselva miljøpark var et samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune. Disse medlemmer viser til at lignende samarbeidsprosjekter mellom stat og kommune er aktuelle i Groruddalen og at Aksjon Alna-elva er et eksempel på et slikt prosjekt. Disse medlemmer ber Regjeringen om å vurdere statlig støtte til dette og lignende prosjekter i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringas forslag om ei bevilgning på 30 mill. kroner til handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst er et brudd på forutsetningen om at Oslo og staten skal bidra like mye. Oslo kommune har som kjent satt av 50 mill. på årets budsjett. Det er jo ellers nokså illustrerende for Regjeringas « satsing » på Oslos østkant, når det statlige beløpet som bevilges akkurat oppveies av det som inndras fra Oslos statstilskudd gjennom forslaga i kommuneøkonomiproposisjonen. Det framgår - om enn noe fordekt - i kommuneøkonomiproposisjonens kap 2.1 Generelt om 1998, at Oslo får en « inntektsnedgang som følge av omlegging av inntektssystemet » som utgjør ca 60 kroner pr. innbygger, eller ca 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil under behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen gå imot dette inntektskuttet, og vil ellers understreke at også den tidligere inngåtte avtalen om at Oslo og staten betaler like mye til handlingsprogrammet for Oslo indre øst , bare utgjør en nokså beskjeden innsats. Disse medlemmer viser til egne forslag i den ordinære budsjettbehandlinga som ville gitt vesentlige høyere inntekter for Oslo kommune, og vil subsidiært støtte forslag om en høyere bevilgning enn Regjeringas forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til tidligere budsjettinnstillinger der de spesielle utfordringer som gjelder en handlingsplan for sosiale og miljøtiltak for Oslo Indre Øst er behandlet.

       Disse medlemmer mener at de 30 mill. kroner som Regjeringen har lagt inn er for lite i forhold til omfanget av de problemer som bør løses.

       Disse medlemmer foreslår derfor 50 mill. kroner i tillegg i 1997. Det forutsettes at Kristelig Kulturverksted innen den utvidete rammer, kan få midler til å ta Jacobs kirke i bruk for å gi tilbud til nærmiljøet. (til St.prp. nr. 63 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil dessuten påpeke at det trengs mer grunnleggende tiltak for å bedre levekåra på Oslos østkant. Det nytter f.eks. lite med det regjeringa kaller « ein aktiv strategi for byfornying av utvikling av bustadmassen i Oslo indre aust », når dagens lov om tvangsbyfornying opprettholdes. Dette medlem viser til forslag Rød Valgallianse tidligere har fremma i Stortinget om at byfornyingsloven må endres slik at den blir en rettighetslov og slik at staten dekker en vesentlig del av utgiftene ved byfornying, slik det f.eks. er lovfesta i Danmark der stat og kommune dekker ca 2/3 av boligdelen av byfornyinga. Dette medlem viser til at forslag om slik lovendring bare fikk en stemme i Stortinget og vil påpeke at det ikke nytter å få til gode boligforhold for vanlig østkantboere flest, før denne lova blir endra i tråd med Rød Valgallianses forslag. Alternativet vil være å fortsette med en ny runde byfornyelse som skaper nye gjeldsofre og nye personlige tragedier.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se at det såkalte handlingsprogram for Oslo indre øst har noe å gjøre i statsbudsjettet. I den grad dette i det hele tatt kan sies å være en offentlig satsningsområde, hvilket dette medlem mer enn betviler, er det en kommunal oppgave, ikke en statlig.

       Dette medlem vil i tråd med dette syn stemme imot Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner under kap. 581 ny post 60.

       Dette medlem vil for øvrig peke på at dette medlem gjentatte ganger har lagt frem forslag om å endre det kommunale skattøret tilbake til nivået fra begynnelsen av denne stortingsperioden. Et slikt vedtak ville sikre Oslo kommune rett til å beholde en langt større del av sine inntekter, noe som ville sette byen i stand til å ivareta sine problemer på en mer enn tilfredsstillende måte.

6.11.2 Post 81 Tilskot til individuell gjeldssanering

Samandrag

       Den 18. desember 1996 gjorde Stortinget dette vedtaket:

       Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider med ein gjennomgang av gjeldssaneringsordningane i byfornyinga, med sikte på å leggje fram ei sak for Stortinget om kort tid. Det står att om lag 14 mill. kroner av tilskotsmidla.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at mange gjeldsofre opplever sterke frustrasjoner og påkjenninger på grunn av langvarig saksbehandling som skyldes manglende kapasitet og fagkunnskap hos de lokale namsmenn som har fått tildelt ansvaret for disse saker. Disse medlemmer mener det vil være en stor vinning for gjeldsofrene å få hjelp til å avklare sin situasjon rimelig raskt. Disse medlemmer vil anta at det er en del problemer knyttet til at en lensmann i en mindre kommuner i egenskap av namsmann får tildelt slike oppgaver. Normalt kan det ikke forventes at han/hun har spesiell bakgrunn for å føre slike saker, og å utarbeide løsninger overfor kredittinstitusjoner og andre parter. Disse medlemmer mener at en viss konsentrasjon av kompetanse til regionale kontorer, f.eks. et større lensmannskontor i en region, vil kunne fungere mer effektivt fordi det vil gi kompetanse gjennom et større antall saker og det vil effektivisere kontakten med kredittinstitusjonene. I en enkelt region er det et begrenset antall aktuelle.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Regjeringen anmodes om i Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for antallet av gjeldsoffersaker som venter hos namsmennene og hvilken effektivisering som kan oppnås ved å konsentrere saksbehandlingen til regionale kontor som dekker flere kommuner. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at dette medlem stemte imot det angjeldende forslag og alle dets like fremmet tidligere. Dette medlem tar for øvrig saken til orientering.

6.12 Kap. 586 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

6.12.1 Post 62 Tilskot til omsorgsbustader og sjukeheimsplassar

Samandrag

       Som følgje av Regjeringas satsing for dei eldre foreslår ein å auke satsane for nye sjukeheimsplassar som aukar kapasiteten allereie frå 1. januar 1997. Tilskotet for nye sjukeheimsplassar blir auka frå kr  150.000 til kr  250.000. Tilskotet for nye omsorgsbustader blir auka frå kr  100.000 til kr  125.000. Tilskot for utbetring blir vidareført på 60.000 kroner. Det særskilde tilskotet for endring av fleirsengsrom til einsengsrom blir foreslått avvikla. Ein viser elles til St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplan for eldreomsorgen, Trygghet - respekt - kvalitet.

       Løyvinga for 1997 er 607 mill. kroner. I tillegg er det overført 436 mill. kroner fra 1996. Av desse var 368 mill. kroner disponert, det vil seia at det er gitt tilsagn om tilskot slik at bygging kan starta. Midlane blir utbetalte når byggjeprosjektet er ferdigstilt. Det stod att 68 mill. kroner som det ikkje var gjeve tilsagn for. Disponibel løyving i 1997 er derfor 675 mill. kroner. Etterspurnaden etter tilskotsmidlar for å byggje nye omsorgsbustader og sjukeheimsplassar har til no i år vore lågare enn budsjettert. Ved utgangen av april var om lag 12 % av disponibel løyving nytta. Regjeringa finn derfor at det er grunnlag for å redusera løyvinga med 50 mill. kroner sjølv om ein auker tilskotssatsene. Løyvinga vil etter dette dekkje både auka satsar og ein auke i etterspurnaden som er 3 gonger større enn så langt i år. I henhold til planane for antall omsorgsbustader og sjukeheimsplassar i St.meld. nr. 50 (1996-1997) og auken i tilskotssatsane vil dette for 1998 medføre ein auke i løyvinga på om lag 440 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 586 post 62 med 50 mill. kroner, men forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger på denne post for 1997 dersom beløpet viser seg å være for lite til å dekke etterspørselen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere kap. 586 med 50 mill. kroner da etterspørselen etter omsorgsboliger og sykehjemsplasser har vært lavere enn forventet.

       Disse medlemmer mener det er naturlig at etterspørselen har vært lav i og med den bebudede eldremeldingen fra regjeringen og usikkerhet om tilskuddssatsene. Disse medlemmer antar imidlertid at situasjonen vil endre seg når Stortinget i vår har avsluttet behandlingen av handlingsplanen for eldreomsorgen og fastsatt tilskuddssatsene.

       Disse medlemmer vil foreslå å omgjøre kap. 586 til en overslagsbevilgning og forhøye bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

6.13 Kap. 2412 Den norske stats husbank

6.13.1 Post 90 Lån til Den norske stats husbank

Samandrag

       Posten blir foreslått nedjustert med 500 mill. kroner. Reduksjonen kjem av at ein ventar lågare utbetalingsvolum, noko som har samanheng med lågare søknadsinngang og lengre byggetid for byggeprosjektar.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Stortinget flere ganger har bedt Regjeringen vurdere en differensiering av den rentemargin staten beregner seg på Husbankens utlån. Senest ble dette gjort i forbindelse med kommunalkomiteens innstilling til budsjettet for 1997. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp.

       Disse medlemmer viser til at det kan virke urimelig at borettshavere som via medlemskap i boligsamvirkets risikofond reduseres Husbankens tapsrisiko, ikke får en rentereduksjon som reflekterer dette. Det samme gjelder lån som er opptatt av kommunene. Disse medlemmer viser til den enstemmige innstillingen fra kommunalkomiteen i B.innst.S.nr.5(1996-1997) og vil be Regjeringen følge opp denne.

6.14 Kap. 3574 Den norsk stats husbank

6.14.1 Post 06 Forvaltningsgebyr

Samandrag

       Summen av uteståande lån i Husbanken er blitt redusert som følgje av fleire ekstraordinære nedbetalingar enn det som vart lagt til grunn tidlegare. Inntekta frå Husbankens forvaltningsgebyr blir derfor foreslått nedjustert med 1,5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.15 Kap. 5340 Lån til statsbankane

6.15.1 Post 91 Avdrag, Den norske stats husbank

Samandrag

       Husbanken har til no hatt større ekstraordinære innbetalingar enn budsjettert. Posten blir derfor foreslått oppjustert med 2.000 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.16 Kap. 590 Arbeidsmarknadsetaten

6.16.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ein viser til omtalen av konsekvensane av utbygginga av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.

6.17 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak

6.17.1 Post 70 Til disposisjon

Samandrag

       I salderingsproposisjonen for 1997 vart det lagt til grunn at det i 1997 skulle setjast i gang eit nytt tiltakstilbod for personar som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode utan å ha kome i ordinært arbeid. Tilbodet er nærare omtalt i Revidert nasjonalbudsjett, St.meld. nr. 2(1996-1997). Tiltakstilbodet vil bli iverksett 1. juli 1997 og gjennomføringa vil isolert sett krevje ei tilleggsløyving på i alt 64 mill. kroner. Dette heng saman med følgjande:

       På bakgrunn av dette blir kap. 2310 post 70 Til disposisjon, foreslått auka med 64 mill. kroner til i alt 1.869,4 mill. kroner. Samla vil løyvinga under kap. 591 Arbeidsmarknadstiltak og kap. 2310 Ekstraordinære sysselsetjingstiltak gi grunnlag for om lag 24.300 tiltaksplassar i 2. halvår 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2310 post 70 med 64 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten er sterkere enn hva som lå til grunn i budsjettet for 1997. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til tilleggsbevilgning. Disse medlemmer registrerer og et stramt arbeidsmarked innenfor en rekke bransjer og regioner. Disse medlemmer mener grunnlaget for ekstraordinære sysselsettingstiltak må vurderes i en situasjon der arbeidsmarkedet kan falle tilbake i en normal situasjon sett i en norsk sammenheng.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til behandlingen av Ot.prp.nr.62(1996-1997) om nytt tiltakstilbud til dem som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ønsket å gå lenger enn flertallet i komiteen og gi tilbudet til flere enn det Regjeringen foreslo. Disse medlemmer mener at det er viktig at det nye tiltaket gir reell kompetanse og viser til sine forslag om et samarbeid med skolesektoren. Skolesektoren må i så fall gis refusjon for ekstra kostnader ved et slikt samarbeid.

       Disse medlemmer har tidligere foreslått reduksjoner på bevilgningene til ekstraordinære sysselsettingstiltak. Dette må ses i sammenheng med at Senterpartiets alternative budsjettopplegg ville gitt flere arbeidsplasser og således mulighet til å tilby fast arbeid til flere av dem som var inne i et arbeidsmarkedstiltak.

       Disse medlemmer vil peke på at etter hvert som arbeidsledigheten er redusert, vil de som fortsatt står igjen uten arbeid i stor del være personer som har gått arbeidsledige lenge, personer med liten yrkeserfaring, personer med dårlig kvalifikasjoner eller personer knyttet til områder i landet der variasjonen og omfanget av ledige arbeidsplasser er lite. Det kan således være behov for å bruke relativt mer ressurser på tiltaksarbeid overfor de personene som nå er arbeidsledige enn da ledigheten var høyere.

       Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslaget om å øke bevilgningen under kap. 2310 med 64 mill. kroner for å gjennomføre det nye tiltakstilbudet, og vil foreslå at dette skilles ut på en egen post.

       Disse medlemmer fremme følgende forslag:

6.18 Kap. 2541 Dagpengar

6.18.1 Post 70 Dagpengar

Samandrag

       Dagpengeløyvinga for 1997 er på 7.900 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.III (1996-1997).

       Den gode utviklinga på arbeidsmarknaden har hittil i år gitt ei noko meir positiv utvikling i den registrerte arbeidsløysa enn tidlegare lagt til grunn. På bakgrunn av informasjon om første kvartal er det rimeleg å venta at det blir færre heilt ledige og delvis ledige dagpengemottakarar enn tidlegare lagt til grunn.

       På bakgrunn av dette blir dagpengeløyvinga for 1997 foreslått sett ned med 400 mill. kroner til 7.500 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å redusere bevilgningen med 400 mill. kroner under budsjettbehandlingen høsten 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot Regjeringens forslag.

7. Sosial- og helsedepartementet

7.1 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

7.1.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Ein gjer framlegg om desse endringane i stillingsoppsettet i departementet:

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.

7.2 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar

7.2.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter

Samandrag

       Ein treng auka løyving under kap. 614 post 21 i 1997, m.a. på grunn av oppretting av forebyggingsforum og deltaking i internasjonale fora. Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 614 post 21 blir sett opp med 2 mill. kroner mot at kap. 614 post 63 blir redusert tilsvarende.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 614 post 21 med 2 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning under post 63.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener det nye forebyggingsforumet Regjeringen har opprettet ikke må føre til redusert aktivitet på andre områder innen rusmiddelarbeidet. Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningen til rusmiddeltiltak på post 63.

       Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 16 (1996-1997) Narkotikapolitikken, der det slås fast at det er store mangler i forhold til ettervern og planmessig oppfølging over tid. Disse medlemmer mener et godt ettervern er helt nødvendig for at den narkomane skal ha mulighet til å bygge opp et nettverk og etablere seg i samfunnet igjen. Disse medlemmer ber departementet fremme forslag om nødvendige midler til oppbygging av et tilfredsstillende ettervernstilbud i statsbudsjettet for 1998.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tilstrekkelige midler til å bygge opp ettervernstilbudet for behandling av narkomane i statsbudsjettet for 1998. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen ser ingen grunn til å øke departementets muligheter til å reise rundt å delta i internasjonale samarbeid om rusmiddelomsorg så lenge Sosialdepartementet ikke viser noen som helst evne til å motta informasjon som ikke passer inn i det bilde Sosialdepartementet og Regjeringen har av hva som er en fornuftig politikk. Dette medlem vil derfor gå i mot økningen av post 21, men slutter seg til reduksjonen av post 63.

7.2.2 Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak, kan overførast

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 2 mill. kroner til inndekking av framlegg under kap. 614 post 21

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.2.1.

7.3 Kap. 660 Krigspensjon

7.3.1 Post 71 Tilskot, sivile

Samandrag

       Stortinget vedtok den 17. juni 1996 at jødar som kom til Noreg som flyktningar like etter krigen, skal ha ei form for krigspensjon. Desse jødane fyller ikkje vilkåra for krigspensjon etter krigspensjoneringslovane fordi dei først fekk si tilknyting til Noreg etter krigen. Ein viser til Innst.S.nr.242 (1995-1996), jf. Dok.nr.8:59 (1995-1996), pkt 2.

       Dei fleste kom til Noreg i grupper mellom 1947-55, men nokre kom enkeltvis noko seinare. I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart tidsgrensa for « like etter krigen » fastsett til 1955. Fram til 1997 hadde Rikstrygdeverket motteke 37 søknadar frå jødar.

       Ein vil tilrå at også jødar som kom enkeltvis før 1960 kjem inn under kompensasjonsordninga. Ved stortingsbehandlinga av kompensasjonsordninga for jødar, opplyste Sosial- og helsedepartementet at krigspensjon også var nekta andre grupper krigsoffer som ikkje var norske statsborgarar.

       I stortingsvedtaket av 17. juni 1996 heiter det at:

       Rikstrygdeverket har gjennomgått tidlegare avslagssakar. Dei fleste gjeld polske krigsfangar som tyskarane førde til Noreg under krigen. Det er funne fram til om lag 20 personar. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at politiske fangar som sat i tyske leirar i Noreg under krigen, får same kompensasjon og på same vilkår som jødiske flyktningar. Det må være ein føresetnad at dei er norske statsborgarar og busette her i landet. Det same gjeld enkelte personar som kom hit med « dei kvite bussane » frå konsentrasjonsleirar like etter krigen. Ein legg til grunn at utvidinga til den nye gruppa blir gitt verknad frå 1. juni 1997.

       Dei to ordningane vil i alt knapt gjelde meir enn 70 personar, medrekna jødane. På årsbasis tilseier dette eit beløp på vel 2,5 mill. kroner. Med noko etterbetaling, reknar ein med at utgiftene i 1997 vil utgjere 3,5-4 mill. kroner.

       For 1997 er det løyvd 5 mill. kroner til den aktuelle kompensasjonsordninga for jødar og eventuelt andre grupper. Løyvinga er såleis vel 1 mill. kroner større enn det viser seg å vere behov for. Løyvinga er såleis tilstrekkeleg til å dekkje meirutgiftene for dei nye gruppene.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

7.4 Kap. 665 Bostøtte for pensjonistar

7.4.1 Post 60 Tilskott til kommunar til reduksjon av boutgifter

Samandrag

       Stortinget har vedteke å samordne tilskottsordninga med Kommunal- og arbeidsdepartementet si bostøtteordning, jf. St.prp. nr. 19 (1996-1997) og Innst.S.nr.99 (1996-1997). Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned til kr  0, jf. også omtale under kap. 580 post 70 Bostøtte.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 6.10.1.

7.5 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemma

7.5.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Samandrag

       Løyvinga under kap. 674 er ikkje stor nok til å dekkje alle prioriterte aktivitetar med omsyn til handlingsplanen, mellom anna ein del utgifter i samband med IT-prosjekt. Ein gjer framlegg om at kap. 674 post 21 blir sett opp med 5,5 mill. kroner mot at kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane m.v. post 01 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 674 post 21 med 5,5 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av kap. 2601 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om brukerstyrte personlige assistenter under pkt. 18.26.

7.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane

7.6.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ved handsaminga av statsbudsjettet for 1997 vart det vedteke at reiseutgifter til forhandlingar og deltaking i internasjonale organisasjonar skulle dekkjast av kvart einskild fagdepartement, og ikkje under kap. 0116 under Utenriksdepartementet som før. Reiseutgifter i samband med Verdens helseorganisasjon (WHO) vart ikkje ivareteke ved handsaminga. Ein gjer framlegg om ei styrking på 400.000 kroner til reiseutgifter knytta til WHO-arbeid.

       Bruk av EU-standardar inngår i den såkalla 83/189/EØF prosedyren som inngår i EØS-avtalen. Som ein lekk i standardiseringsarbeidet er det nødvendig med ein del reiseverksemd. Tidlegare har Norsk almennstandardisering (NAS) dekka ein del av desse utgiftene, men i 1997 er Helsetilsynet bede om å dekkje desse reiseutgiftene sjøl, heilt eller delvis. Ein treng 300.000 kroner til reiseutgifter i samband med standardiseringsarbeid.

       Samla gjer ein framlegg om at post 11 blir sett opp med 0,7 mill. kroner, mot at kap. 760 post 65 blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse stemmer mot alle forslag om utgiftsøkninger som har sammenheng med EU-tilpasninger.

7.7 Kap. 710 Statens institutt for folkehelse

7.7.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,2 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.7.2 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at det blir løyvd 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregister mot at løyvinga under kap. 719 post 21 blir redusert tilsvarande.

       På grunn av tilleggsinvesteringer er leigeavtala mellom Statsbygg og Folkehelsa utvida, noko som gir ein meirutgift på 2,4 mill. kroner.

       I alt gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett opp med 3,3 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 0,9 mill. kroner til medisinsk fødselsregistser. Komiteen viser når det gjelder forslaget om inndekning fra kap. 719 til merknader under avsnitt 7.11.1. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 2,4 mill. kroner på grunn av tilleggsinvesteringer i forbindelse med at leieavtalen mellom Statsbygg og Folkehelsa er utvidet.

       Komiteen slutter seg etter dette til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 710 post 11 med 3,3 mill. kroner.

7.7.3 Post 21 Formidlingsverksemd

Samandrag

       I februar 1997 har ein ny kikhostevaksine fått markedsføringsløyve i Noreg. Meirutgiftene ved ny vaksine blir foreløpig rekna til 16 mill. kroner. Vaksine for bruk i 1998 må tingast i 1997.

       Stortinget har gitt Folkehelsa fullmakt til å tinge varer for inntil 33 mill. kroner ut over gitt løyving i 1997. Ein gjer framlegg om at denne fullmakta blir sett opp med 16 mill. kroner til 49 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIII.

7.8 Kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt

Samandrag

       Instituttet er nasjonalt analyselaboratorium for rusmiddel, medikament og gifter der analysesvaret kan få strafferettslege konsekvensar. Instituttet har hatt eit ressursproblem knytta til legebemanninga og instituttet har derfor ikkje hatt kapasitet til å utføre det antal sakkyndige uttalelser som er nødvendig av omsyn til rettstryggleiken. Utvalet for legestillingar og stillingstruktur (ULS) har no godkjend ei styrking av legebemanninga. Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 ny stilling i gruppe I som overlege.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 1 ny stilling i gruppe I som overlege, jf. forslag til vedtak II.

7.9 Kap. 715 og kap. 3715 Statens strålevern

Samandrag

       Under kapitlet er rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 34 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt om atomsikkerhet i Russland, radioaktivitet, UV-stråling, mammografi, persondosemetriprosjektet og ei rekkje andre prosjekt finansiert via mellom anna organisasjonar og forskningsråd.

       Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 715 Statens strålevern post 01 Lønn og godtgjersle og post 21 Særskilde driftsutgifter mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3715 post 02 Salgs- og leigeinntekter og post 03 Diverse lønnsinntekter.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV første ledd.

7.10 Kap. 716 og kap. 3716 Kreftregisteret

Samandrag

       Under kapitlet er det rekna med meirutgifter mot tilsvarende meirinntekter på samla om lag 7 mill. kroner. Dette gjeld prosjekt som blir finansiert av eksterne bidragsytere som mellom anna Oljedirektoratet, Kreftforeninga, Noregs forskningsråd, Nordisk ministerråd og næringslivet, til sammen om lag 4,3 mill. kroner. I tillegg kjem mammografiprosjektet som utgjør om lag 2,7 mill. kroner.

       Det blir gjort framlegg om vedtak om samtykke til i 1997 å kunne overskride løyvinga under kap. 716 Kreftregistret post 01 Lønn og godtgjersle mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3716 post 02 Salgs- og leieinntekter og post 03 Oppdragsinntekter.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV annet ledd.

7.11 Kap. 719 Andre forebyggjande tiltak

7.11.1 Post 21 Tilskott til helsefremmande og forebyggjande tiltak i sosial- og helsesektoren, kan overførast

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at 900.000 kroner blir omdisponert til kap. 710 post 11 til dekning av utgifter til medisinsk fødselsregister.

       Noreg bidrar med 5,1 mill. kroner til EUs folkehelseprogram i 1997 til desse programma: HIV/AIDS, kreft og helsefremmande arbeid (Health promotion). Noregs bidrag blir løyvd over denne posten. Neste folkehelseprogram om « health monitoring » (helseovervåking) vil bli starta i 1997, og bidraget frå Noreg vil bli om lag 0,3 mill. kroner. Samtidig gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner knytta til EU's kreftprogram blir flytt frå kap. 760.65 til kap. 719.21.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 719 post 21 blir sett opp med 0,4 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Ammehjelpen er en organisasjon som drives på frivillig basis og som har falt mellom to stoler når det gjelder tilskuddsordninger. Flertallet viser til at den innsatsen Ammehjelpen gjør er en del av forklaringen på at Norge i internasjonale sammenhenger blir trukket fram som et foregangsland fordi både ammefrekvens og varighet er høy. Flertallet mener derfor det er urimelig at ikke denne organisasjonen kan sikres fortsatt drift.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.

       Flertallet fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 719 post 21.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser når det gjelder kap. 760 post 65 til avsnitt 7.28.2.

7.11.2 Post 61 Mammografiscreening

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 61 blir sett opp med 7,0 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 760 post 65 reduseres tilsvarande. Meirbehovet kjem først og fremst av ei auke i antall stillinger i prøvefylka grunna auka kvalitetskrav i prosjektet. Kvalitetshevinga er i samsvar med alle nasjonale screeningprogram i Europa i dag og er også hovedårsaka til at programmet i Noreg så langt synest å være fagleg vellykka.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 719 post 61 med 7 mill. kroner. Når det gjelder tilsvarende inndekning under kap. 760 post 65 viser komiteen til avsnitt 7.28.2.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det i 1995 ble igangsatt et forsøksprogram for masseundersøkelse av brystkreft. Dette prosjektet er imidlertid begrenset til fire fylker. Disse medlemmer mener at det snarest bør iverksettes et nasjonalt program for mammografiscreening, og vil be om at det framlegges et opplegg med bevilgningsmessige konsekvenser i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

7.12 Kap. 720 Rehabilitering

7.12.1 Post 63 Rehabilitering, forsøk

Etablering av forskingssenter for kvinnesjukdommer

Samandrag

       I ein fleirtallsmerknad i B.innst.S.nr.11 (1996-1997), ber sosialkomitéen Sosial- og helsedepartementet om å gjere framlegg om etablering av eit forskingssenter for kvinnesjukdommer i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Sosial- og helsedepartementet har no starta arbeidet med å utgreie planane for eit slikt senter med sikte på å innarbeide eventuelle etableringskostnader i statsbudsjettet for 1998. Utgifter til utgreiing og planleggjing av senteret i 1997 blir finansiert under kap. 720 post 63.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, legger til grunn at et forskningssenter for kvinnesykdommer blir innarbeidet i budsjettet for 1998.

7.13 Kap. 730 Rikshospitalet

7.13.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       På bakgrunn av ny særavtale for underordna og overordna legar i staten gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 730 post 01 blir sett opp med 108,4 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 730 post 01.

7.13.2 Konsekvensar av særavtalene for legar

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, og dei nye avtalene fører til vesentlege meirutgifter. Som kjend frå fylkeskommunal sektor vart den vedtekne satsinga på oppgjeret for offentleg tilsette sjukehuslegar forholdsvis kostbar.

       Av dei offentlege sjukehusa forhandlar Kommunanes sentralforbund (KS) for om lag 85 % av legane, Oslo kommune for om lag 10 % og staten som sjukehuseigar for om lag 5 %. KS inngjekk sine særavtaler med legeorganisasjonane med verknad frå 1. juli 1997 bygd over ei heilt anna avtale enn før med vesentleg større utgifter når legar skal utføre meirarbeid. Oslo kommune, som er statens viktigaste konkurrent om legearbeidskraft, gjekk inn på tilsvarande avtale 1. august 1996. Av omsyn til å sikre tilstrekkeleg legearbeid til statssjukehusa i ein konkurransesituasjon, og for i det heile å få slutta ny særavtale med leganes organisasjonar, var det nødvendig å slutte ei nær identisk særavtale også for statssjukehusa.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under de enkelte avsnitt til de ovenfor nevnte kapitler.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 vedrørende kompensasjon til fylkeskommunene for ny særavtale for sykehuslegene.

Oversyn over budsjettkonsekvensar i 1997 av nye særavtalar for legar fordelte på kap./post:

7.13.3 Korrigert driftsramme for Nytt rikshospital

Samandrag

Bakgrunn

       I samband med St.prp. nr. 55 (1994-1995) vart antall pasientar ved nytt rikshospital i år 2000 fastsett til 30.000 og stillingsramma til 2.600.

       I samband med behandlinga av St.prp. nr. 1 (1995-1996) vart driftsramma for nytt rikshospital fastsett til 1.275 mill. kroner, som innebar ei driftsinnsparing i forhold til B.innst.S.nr.III 1995 på 170 mill. kroner. Det var føresetnaden at driftsramma kunne korrigerast for nye funksjonar som Stortinget vedtok etter 1. januar 1995.

       I samband med St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vart det vedteke at aktiviteten skal haldast på dagens nivå, dvs. 33.000 pasientar, slik at driftsinnsparinga berre vil gjelde innflytting i nytt bygg. Dette er rekna til om lag 150 stillingar og om lag 70 mill. kroner i høve til B.innst.S.nr.III 1995. Det vart uttalt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme for nytt Rikshospital ville bli fremma i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Driftsramma på 1.275 mill. kroner og stillingsramma på 2.600 var basert på at ein skal behandle 30.000 pasientar, og ut frå budsjettet pr. 1. januar 1995 (B.innst.S.nr.III 1995). Auken til 33.000 pasientar fører til at ramma må aukast. Dessutan må ramma aukast fordi det etter 1. januar 1995 er vedteke etablering av nye og utvida funksjonar. Driftsramma på 1.275 mill. kroner må òg korrigerast for lønns- og prisstigning frå 1995.

       Revidert drifts- og stillingsramme (ekskl. Berg gård) basert på behandling i Stortinget går fram av tabellen nedanfor.

Korrigering av driftsramma

       Det er oppretta fleire nye funksjonar som er lagt inn i budsjettet for 1996 og 1997.

       Ein gjer framlegg om at rammene blir korrigert med følgjande funksjonar.

       Det er i proposisjonen gjort framlegg om korrigering av rammene.

       Ein gjer framlegg om at driftsramma for nytt rikshospital for år 2000 blir sett til 1.618 mill. kroner medrekna Berg gård. Dette inneber ei innsparing på om lag 80 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1997. Lønnsauken på til saman 84,3 mill. kroner svarar til det beløpet som er lagt inn som kompensasjon for lønnsoppgjeret i 1995 og 1996, og som er lagt inn i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997. Tilsvarande er prisauken på til saman 18,3 mill. kroner det beløpet som er lagt inn som prisjustering på drifts- og investeringspostane i B.innst.S.nr.III 1996 og B.innst.S.nr.III 1997.

       Summane ovanfor i samband med dei nye funksjonane er delvis basert på ei overslag ut frå skjønn, da det er vanskeleg å skilje klart mellom midlar som er teke med i driftsramma ved påplussing i samband med 3.000 pasienter og midlar i samband med andre funksjonar. Ein viser her til at det tidlegare vart forutsett ei innsparing på 70 mill. kroner (1995-kroner) i samband med innflytting i nytt bygg. Den nye driftsramma inneber om lag det same innsparingskravet (80 mill. 1997-kroner).

       Med omsyn til stillingsramma for nytt rikshospital, blir det ikkje fremma forslag om endring i denne no.

Post 11 Varer og tenester

       Rikshospitalet har eit driftsunderskot i 1996 som må rettast opp. Etterslepet av rekningar vil gi meirutgifter i 1997 som det ikkje er tilstrekkeleg budsjettmessig dekning for.

       Det har dei siste åra vore ein auke i kostnadene til medisinske forbruksvarer med 8-10 % kvart år på Rikshospitalet. I 1997 utgjer auken 20-30 mill. kroner i høve til 1996.

       Til delvis inndekning av rekninger frå 1996 og til dei auka kostnadene til medisinske forbruksvarer gjer ein framlegg om løyvinga under post 11 blir sett opp med 10 mill. kroner.

       Oslo sanitetsforening (OS) har kravd husleige for statens bruk av Oslo sanitetsforenings revmatismesjukehus (OSR) frå den tid OSR gjekk inn i nytt rikshospital i 1994 fram til innflyttinga på Gaustad i 1998. Staten har på si side presentert eit tilbakebetalingskrav og krav om utsteding av skadesløsbrev for statens dekning av avdrag på lån til investeringar i bygget.

       Det er nå gjort avtale mellom partane om eit tilskott til OS på 12 mill. kroner for bruk av OSR i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1998. Som ein del av totaloppgjeret fråfaller staten sitt potensielle tilbakebetalingskrav knytta til dekning av lån.

       Det er i avtala også fastslått at staten har eigedomsrett til løst og nagelfast utstyr og inventar som er statleg finansiert, medan OS har eigedomsrett til anna laust og nagelfast utstyr. Fordelinga av utstyr vil bli løyst ved særskild avtale.

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 730 Rikshospitalet post 11 samla blir sett opp med 22 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning av kap. 730 post 11 med 22 mill. kroner.

7.13.4 Post 30 Nybygg, kan overførast

Samandrag

       I samsvar med framlegg i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1996-1997) vedtok Stortinget å auke behandlingskapasiteten på Gaustad til 33.000 døgn- og dagpasientar pr. år, å auke kontorkapasiteten, og å gi rom for nye funksjonar. Det vart fastsett ein samla auke av arealramma i prosjektet på 11.200 m². Investeringskostnadene var i tilleggsproposisjonen førebels rekna til 365 mill. kroner, og det var forutsatt at framlegg til løyving og korrigert driftsramme skulle fremmast i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997.

       Statsbygg har rekna ut byggekostnaden til 337 mill. kroner på grunnlag av av utførte skissearbeid for nybygg og ombyggingar. Kostnadsramma er godkjend av Finansdepartementet. Kostnader til brukarutstyr er rekna ut til 68 mill. kroner. Byggjeutgiftene for 1997 blir dekt innanfor den løyvinga som er gitt.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

7.14 Kap. 3730 Rikshospitalet

7.14.1 Post 02 Sals- og leigeinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Endring i gjestepasientinntektene under post 60 som følgje av økt prisomrekning

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skulle aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under post 60 blir sett opp med kroner 13.535.000. Dette blir nytta til inndekning av lønnsoppgjeret for legane i staten.

       Det blir innført DRG-refusjon på RH og DNR frå 1. juli. Dette vil ikkje ha verknad på framlegget om å setje opp løyvinga under 60-postane med bakgrunn i prisauke.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.2 Endring av gjestepasientprisar

Samandrag

       I salderinga for 1997 vart det omtala at gjestepasientprisane ved RH ville utgjere 58 % og for DNR 74 % av tidlegare priser. Siden post 60 er foreslått sett opp i proposisjonen vil også kurdøgnsprisen bli endra. Fylkeskommunane vil få fråsegn i eige rundskriv.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.3 Inntekter for hjerteutgreiingar, PTCA og MR - overføring fra post 02 til post 60

Samandrag

       Hjartepakka, dvs. utgreiingar og PTCA behandlinger i samband med Hjartesenteret blir inntektsført på post 02 med om lag 41 mill. kroner pr. år. DRG-poenga for denne verksemda er lagt inn med full verknad under post 04, og post 60 er tidlegere korrigert ut frå dette. For å få riktige gjestepasientprisar, må post 02 bli sett ned med inntektene for hjarteverksemda og post 60 bli sett opp tilsvarande.

       Også inntekter for MR-undersøkelser for inneliggjande pasienter blir no ført på post 02 med om lag 13,9 mill. kroner pr. år. Ein meiner at dette må gå inn i DRG-grunnlaget, og ein gjer framlegg om at også disse inntektene blir overført til post 60.

       I 1997 blir effekten for 4 mndr. eller 31 % av heilårsverknad, jf. omtale om effekt av aktivitet i feriemånadene. Hjartepakka utgjer da om lag 12,7 mill. kroner. MR-undersøkelser for inneliggjande pasientar utgjer 4,3 mill. kroner.

       Etter dette gjer ein framlegg om at løyvinga under post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at løyvinga under post 60 blir sett opp med 17 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.5.

7.14.4 Effekt av redusert aktivitet i feriemånader

Samandrag

       DRG-refusjonen for 1997 er budsjettert med 4 mnd. Beløpet på 96,2 mill. kroner er rekna ut frå 1/3 av heilårsverknad i 1995 (40.800) som utgjer 13.600 DRG-poeng. I 1997 inkluderer dei 4 månadene feriemånader med lågare aktivitet enn normalt. Det blir derfor ikkje rett å bruke gjennomsnittsmånad her. Ein har rekna at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,0 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 12.648.

       Dette fører til at DRG-refusjonen er sett for høgt. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner mot at løyvinga under post 60 blir sett opp tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknaer under avsnitt 7.14.5.

7.14.5 Samandrag inntekter Rikshospitalet

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at kap. 3730 post 60 blir sett opp med 13,535 mill. kroner i samband med prisjustering, 6,735 mill. kroner i samband med reduksjon av DRG-refusjon og med 17 mill. kroner i samband med omdisponering av inntekter for hjarteoperasjonar.

       Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 3730 post 60 blir sett opp med 37,27 mill. kroner post 02 blir sett ned med 17 mill. kroner og at post 04 blir sett ned med 6,735 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 3730 post 02, 04 og 60.

7.15 Kap. 734 Radiumhospitalet

7.15.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. Ein rekner med meirutgifter for Radiumhospitalet på 22,47 mill. kroner.

       Stortinget auka løyvingene med 25 mill. kroner ved salderingen av statsbudsjettet for 1997 til pasientbehandling m.m. Etter framlegg fra Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 47 (1996-1997) har Stortinget 6. mai 1997 oppretta 55 nye stillingar. Ein vil tilsetje i stillingane så snart som mogleg, men ein reknar med at det blir mindreutgifter på 10 mill. kroner i 1997.

       Nedanfor er det gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til erstatningsutval for vurdering av stråleskadde.

       Samla gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 14,47 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til økning under kap. 734 post 01.

7.15.2 Erstatningsutvalg for vurdering av stråleskadesaka

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet har 12. mars 1997 fått ein rapport om strålebehandling av brystkreft ved Det Norske Radiumhospital frå 1975 til 1986. Rapporten konkluderer med at pasientane fekk større biverknader enn forventa. Oppfølginga vart karakterisert som mangelfull. Dessutan fekk sju pasientar behandling på feil indikasjon.

       Det er i første omgang naudsynt å få ein fagleg uavhengig gjennomgang og vurdering av rapporten frå Radiumhospitalet. Basert på den endelege faglege vurderinga må erstatningsspørsmålet vurderast, og det må utarbeidast kriterium for erstatning. Til dette arbeidet gjer ein framlegg om at det blir skipa eit erstatningsutval beståande av to norske spesialistar og tre juristar.

       Sosial- og helsedepartementet gjer framlegg om at løyvinga blir sett opp med 2 mill. kroner. Eventuelle erstatningsbeløp vil først bli aktuelle i 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.15.1.

7.15.3 Stillingar til kvote for utanlandske legar

Samandrag

       Ein gjer framlegg om oppretting av 10 overlegestillingar i gruppe I - øremerka for utenlandske legar. Stillingane blir oppretta for å betre legedekninga ved Radiumhospitalet, som i dag blir rekna som låg. Etter oppfatninga i Sosial- og helsedepartementet vil stillingane ikkje gå inn under stillingsstrukturavtala eller legefordelingsavtala og treng derfor ikkje godkjennast av Utval for legestillingar. Radiumhospitalet vil dekkje meirutgiftene innafor sitt budsjett.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i prinsippet om å øremerke stillingene for utenlandske leger, men påpeker at dette må skje innenfor internasjonale avtaler.

7.16 Kap. 3734 Radiumhospitalet

7.16.1 Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       DRG-refusjonen for 1997 på 28 mill. kroner er utrekna ut frå 1/3 av heilårsvirknad i 1995 (11.860) som utgjer 3.950 DRG-poeng. Ein reknar at perioden juli-oktober 1995 utgjorde 31,3 % av årsaktiviteten i 1995. Antall DRG-poeng for perioden vil da utgjere om lag 3.710. Reduksjonen tilsvarar 1,7 mill. kroner og ein gjer framlegg om at post 04 blir tilsvarande redusert.

       Ein gjer framlegg om at post 60 Refusjon fra fylkeskommunar blir sett opp med 1,7 mill. kroner mot at post 04 DRG-refusjon blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.17 Kap. 735 Statens senter for epilepsi

7.17.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 900.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.18 Kap. 3735 Statens senter for epilepsi

7.18.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,3 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.19 Kap. 737 Barnesjukehus

7.19.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 325.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.20 Kap. 3737 Barnesjukehus

7.20.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Det er etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram, avgjord at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 90.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.21 Kap. 738 Helsetenesta på Svalbard

7.21.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,1 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.22 Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

7.22.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Særavtalene for underordna og overordna legar i staten er reforhandla, jf. omtale under Rikshospitalet. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 1,005 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.23 Kap. 3740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

7.23.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 0,9 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.24 Kap. 3741 Statens klinikk for narkomane

7.24.1 Post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       På statssjukehusa sine budsjett for 1997 er det lagt til grunn ein prisauke på kurdøgnsprisar med 1,25 %. Etter at St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt fram er det fastsett at dei normerte gjestepasientprisane skal aukast med 3,25 % lik føresetnaden for kostnadsauken i kommunesektoren.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 280.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.25 Kap. 751 Apotekvesenet

7.25.1 Post 70 Tilskot til apotek

Samandrag

       Posten omhandlar tilskott til apotek. I 1996 vart det ein innsparing på denne posten. Totalt vart det utbetalt 5,9 mill. kroner i tilskott til apotek i 1996. Til no har det i 1997 kome om lag like mange søknader om tilskott til Helsetilsynet som i fjor. I år er det løyvd 15.472.000 kroner på denne posten.

       Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 7,5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

7.25.2 Post 72 Tilskott til fraktrefusjon av legemiddel

Samandrag

       Postverket har sett opp oppkravsgebyret frå 17 kroner til 31 kroner. I tillegg kjem ein generell portoauke på 1 krone pr. pakke. Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett opp med 7,5 mill. kroner mot at løyvinga under kap. 751 post 70 blir redusert med 7,5 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at fraktrefusjonsordningen sikrer alle som bor langt vekk fra apotek gratis forsendelse av reseptmedisiner. Disse medlemmer er kjent med at portotakstene er økt og at dette innebærer en betydelig kostnadsøkning for ordningen. Disse medlemmer forutsetter at en eventuell kostnadsøkning utover de 7,5 mill. kroner Stortinget nå bevilger blir kompensert, slik at prinsippet om like medisinpriser uansett bosted blir opprettholdt.

7.26 Kap. 760 Fylkeskommunanes helse- og sosialteneste

7.26.1 Post 61 Refusjon poliklinisk verksemd ved sjukehus

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under posten blir sett ned med 3,2 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 760 post 67.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 760 post 61 med 3,2 mill. kroner som inndekning for tilsvarende økning under post 67.

7.26.2 Post 65 Tilskott til pasientbehandling, rehabilitering m.m.

Samandrag

       Nytt system med innsatsstyrt finansiering (ISF) skal bli sett i verk frå 1. juli 1997. Både Rikshospitalet og Radiumhospitalet reknekapsfører utgifter og inntekter etter kontantprinsippet. Derfor vil midler knytta til ISF-finansieringa bli utbetalt for berre 4 månader til disse sjukehusa i 1997. Dette var det ikkje tatt omsyn til da budsjettet for 1997 vart utarbeidd.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga under post 65 blir sett ned med 66,8 mill. kroner til å dekkje andre framlegg. I tillegg gjer ein framlegg om at 1 mill. kroner som gjeld EUs kreftprogram blir flytt frå kap. 760 post 65 til kap. 719 post 21.

       I alt gjer ein framlegg om at kap. 760 post 65 blir sett ned med 67,8 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 65 med 67,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag under avsnitt 18.23 kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene vedrørende kompensasjon for ny særavtale for sykehuslegene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen varsler at den vil øke refusjonen i den innsatsbaserte finansieringen til 40 % i 1998-budsjettet. Disse medlemmer mener en slik refusjon fortsatt vil være for lavt til at prinsippet om at effektivitet og produksjon skal lønne seg for fullt slår igjennom i sykehussektoren. Disse medlemmer anbefaler at refusjonen i det innsatsbaserte finansieringssystemet økes til 50 % fra annet halvår 1997, og at en forventet produksjonsøkning som følge av dette forutsetter en tilleggsbevilgning på 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn 50 % refusjonsandel i det innsatsbaserte finansieringssystemet fra 1. juli 1997. »

7.26.3 Post 67 Andre tilskott

Samandrag

       Stortinget løyvde i 1996 3,2 mill. kroner til yrkesmedisinsk avdeling ved Telemark sentralsjukehus. Ved en feil vart dette beløpet ikkje utbetalt til Telemark fylkeskommune i 1996.

       Ein gjer framlegg om eit tilleggsløyve på 3,2 mill. kroner mot at den vedtekne løyvinga under kap. 760 post 61 Refusjon poliklinisk behandling i sjukehus blir redusert tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.26.1.

7.27 Kap. 2600 Trygdeetaten

7.27.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at det blir oppretta 1 stilling i gruppe I som assisterende trygdedirektør mot at 1 fast stilling i gruppe II blir trekt inn.

       Ein gjer også framlegg om at løyvinga under post 01 blir sett ned med 11 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 2603 m.fl.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

7.28 Kap. 2601 Hjelpemiddelsentralane

7.28.1 Post 01 Lønn og godtgjersle

Samandrag

       Hjelpemiddelsentralane har dei siste åra vore under oppbygging. Det har tatt lengre tid enn forutsett ved budsjetteringa å tilsetje i nye stillingar. Dette har ført til at det er overført relativt store beløp frå eit år til neste. På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om at løyvinga blir sett ned med 5,5 mill. kroner til inndekning av framlegg under kap. 674 post 21.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 7.5.1.

7.29 Kap. 2603 Trygderetten

7.29.1 Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       Arbeidet med implementering av nytt edb-utstyr har gått noko seinare enn venta, slik at nytt edb-system ikkje vart anskaffa i 1996 som planlagt. Det skal i staden kjøpast hausten 1997. Delar av løyvinga vart derfor ikkje nytta i 1996. Ein gjer framlegg om at løyvinga under post 11 Varer og tenester blir sett opp med 2 mill. kroner, mot at kap. 2600 post 01 blir sett ned tilsvarande.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2603 post 11.

7.30 Kap. 2650 Sjukepengar

7.30.1 Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v.

Samandrag

       Det har vore ein jamn vekst i sjukepengeutbetalingane sida midten av 1995. I 1996 vart det utbetalt 10.396 mill. kroner i sjukepengar for arbeidstakarar. Dette tilsvarar ein vekst i sjukefråværet på nær 8,5 % samanlikna med året før.

       På bakgrunn av dette og sjukepengeutbetalingene i første kvartal 1997 gjer ein framlegg om at løyvinga under post 70 blir sett opp med 120 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til følgende brev fra sosialministeren til Stortinget 29. mai 1997:

       Sysselsettingsveksten for 1997 anslås i RNB til ca 2 prosent, eller nærmere 1 prosentenhet høyere enn lagt til grunn ved vedtatt budsjett for sykepenger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at bevilgningen under post 70 forhøyes med 120 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen foreslår å redusere dekningen ved sykefravær fra dagens nivå på 100 % til 90 %. Den norske sykelønnsordningen vil da fremdeles være mer generøs enn alle andre man kan sammenligne med. Bevilgningen over kap. 2650 reduseres etter dette med 730 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Refusjonen i sykelønnsordningen reduseres fra 100 % til 90 % med virkning fra 1. juli 1997. »

7.31 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta

7.31.1 Post 74 Tilskott til særskilde helseinstitusjonar

Samandrag

       Kap. 2711 post 74 omfatter mindre ikkje-regionaliserte institusjonar som er godkjende etter reglane i § 1, anna ledd i sjukehuslova. Frå og med 1996 vart tre nye institusjonar, Glittreklinikken, Granheim lungesenter og Modum Bads nervesanatorium, plassert på posten, slik at han no omfattar 9 institusjonar.

       Ein har ved fastsetjinga av budsjett for institusjonane for inneverande år ikkje kompensert for dei faktiske utgifter lønnsoppgjeret i fjor førte til.

       På denne bakgrunn gjer ein framlegg om ei styrking av posten med 15 mill. kroner. Det er da òg teke omsyn til at Glittreklinikken kan auke sitt kurdøgnsantall frå 15.695 til 19.710. Det er no mogleg etter ferdigstilling av eit moderniseringsarbeid.

       Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2711 post 74 blir sett opp med 15 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.32 Kap. 2751 Medisinar m.v.

7.32.1 Post 70 Legemiddel

Samandrag

       Ein viser til Dok.nr.8-framlegg i Stortinget om refusjon for medisiner mot multippel sklerose. Flertallet gjer her følgjande framlegg:

       Utgiftene for trygda blir førebels vurdert til 80 mill. kroner pr. år (40 mill. kroner i 1997). Utgiftsoverslaget kan bli justert noko etter ein meir nøyaktig vurdering av indikasjonen i blåreseptordninga.

       Departementet gjer framlegg om at løyvinga under kap. 2751 post 70 blir sett opp med 40 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til disse partiers merknader i Innst.S.nr.11 (1996-1997) samt komiteens merknader i innstillingen.

       Disse medlemmer viser til at i begge disse innstillinger ble det lagt til grunn at departementet i Revidert nasjonalbudsjett skulle komme tilbake med et utvidet opplegg for medisiner mot osteoporose. Disse medlemmer konstaterer at så ikke er skjedd.

7.33 Om statens eigarskap i norsk medisinaldepot (NMD)

Samandrag

       I denne proposisjonen blir det bede om fullmakt frå Stortinget til Sosial- og helsedepartementet til å føre forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.

       Proposisjonen omtaler dei marknadsmessige endringar som NMD har gjennomgått sidan etableringa som statsaksjeselskap 1. januar 1993 og dei utfordringane som bedrifta har vorte konfrontert med etter at monopolstillinga for NMD vart oppheva som følgje av EØS-avtala frå og med 1. januar 1995. Etter denne datoen vart det opna for fri etableringsrett på grossistleddet innanfor fastsette legemiddelfaglege konsesjonskrav.

       Etter omdanninga av NMD til aksjeselskap, ref. St.prp. nr. 112 (1991-1992), og Innst.S.nr.19 (1992-1993), har ikkje NMD lenger nokon helsepolitisk rolle. Institusjonen har innanfor dei etablerte rammevilkåra for grossistverksemd drive ordinær forretningsverksemd.

       Dei motstridande interessene som kan liggje i Sosial- og helsedepartementets dobbeltrolle som regulator av legemiddelmarknaden og som eigar av den største grossisten, kan tilseie eit skilje mellom desse funksjonane.

       Ut frå ovannemnde vurderingar blir dei ulike argumenta i proposisjonen for og mot sal av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot gjennomgått.

       Det er i proposisjonen gjort nærare greie for saka.

       Ut frå ei totalvurdering vil ein tilrå at ein går igang med forhandlingar med sikte på sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot.

       Ettersom NMD etter omdanninga til statsaksjeselskap i 1993 og dereguleringa av grossistmarknaden ikkje lenger har nokon helsepolitisk rolle, men berre skal drive regulær forretningsverksemd, er det lite som tilseier at staten bør oppretthalde eigarskapet av selskapet. Dei helsepolitiske omsyna blir i dag ivareteke i tilstrekkeleg grad gjennom krava i grossistforskriften om fullsortiment og leveringsplikt. Desse vilkåra skal oppretthaldast.

       Følgjande omsyn skal særleg vektleggjast i forhandlingane:

       Disse ulike omsyna må vegast opp mot kvarandre og vil til slutt vere avgjerande for i kva grad ein bør velje fullt utsal eller ikkje, og om ein eventuelt bør stå att som minoritets- eller majoritetseigar.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII.

       Flertallet vil understreke betydningen av at staten har innflytelse i den overordnede legemiddelpolitikken. For å sikre en slik innflytelse og disse overordnede målsettinger med legemiddelpolitikken bør statens eierandeler være på minimum 33 % i Norsk Medisinaldepot.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at en rekke offentlige oppgaver og tjenester er privatisert de senere årene. Disse medlemmer mener privatisering bidrar til mer utrygghet og ulikhet i tilbudet til befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at et salg av NMD kan føre til sterke private konsentrasjoner i markedet. Disse medlemmer mener NMD fortsatt bør inneha en helsepolitisk rolle.

       Disse medlemmer kan ikke se at et salg av NMD vil bidra positivt til målsettingene departementet trekker opp i forhold til eventuelle salgsforhandlinger. Et salg av NMD vil etter disse medlemmers vurdering ikke

       Disse medlemmer mener tvert i mot at et salg av NMD vil kunne bidra til å svekke slike viktige helsepolitiske målsettinger. Disse medlemmer stiller seg uforstående til deler av begrunnelsen fra departementet i saksframlegget, og viser bl.a. til statens posisjon innenfor Arcus som aktør innenfor grossistleddet når det gjelder alkoholomsetning. Disse medlemmer mener det er av like stor betydning av staten innehar en tilsvarende posisjon i forhold til omsetning av legemidler. Disse medlemmer viser til at staten innehar betydelige eierinteresser også i andre selskaper hvor staten sitter som både regulerende og kontrollerende organ, samtidig som en konkurrerer i et åpent marked.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå i mot Regjeringens forslag til vedtak XII.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om salg av statens eierinteresser i Norsk medisinaldepot. Avtalen må legges frem for Stortinget til endelig godkjenning. »

7.34 Om eigenjournal

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om forslag om å be Regjeringa å fremje forslag om å innføre eigenjournal i norsk helsevesen ( Dok.nr.8:44 (1993-1994)).

       Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.S.nr.21 (1994-1995):

       Ein definisjon av eigenjournal er at det er eit sett av helseopplysningar om ein person, som er i personens eige og varetekt, og som ein venter at personen gir vidare til helsepersonell som treng journalen.

       I dag er det ikkje heimel for å påleggje helsepersonell å føre eigenjournal. Spørsmålet om innføring av eigenjournal i norsk rett reiser fleire sentrale problemstillingar. For det første kan det reisast spørsmål om forholdet mellom ulikt helsepersonell si journalføringsplikt og eigenjournal. Vidare spørsmål om alt helsepersonell eller ein avgrensa krets skal få tilgang til eigenjournalen. Det kan også reisast spørsmål om ansvar for dei opplysningar eigenjournalen inneheld, og eventuelt ansvar for manglande opplysningar.

       Etter Sosial- og helsedepartementets vurdering er det nødvendig å utgreie disse spørsmål grundig, og andre relevante spørsmål i tilknyting til eigenjournal før det blir gjort framlegg om rettsleg regulering. Slik utgreiing kan knytast til arbeid med revisjon av journalforskrifta. Sistnemnde arbeid vil starte hausten 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil peke på at dette gjelder oppfølgingen av et stortingsvedtak som ble fattet så langt tilbake som 10. november 1994. Det har altså tatt departementet 2 ½ år å komme til den konklusjon at man må utrede dette spørsmålet dersom Stortingets vedtak skal kunne gjennomføres, noe departementet foreslår skal gjøres i forbindelse med et arbeid som først skal starte høsten 1997. Dette medlem reagerer sterkt på at det tar departementet så lang tid å følge opp et stortingsvedtak.

7.35 Om kontroll med innhaldet i rulletobakk

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet viser til innstilling frå sosialkomiteen om lov om endringer i lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader ( Innst.O.nr.26 (1994-1995).

       Følgjande vedtak vart gjort på grunnlag av Innst.O.nr.26 (1994-1995):

       Etter Sosial- og helsedepartementet si vurdering inneheld tobakksskadeloven nødvendig heimel for eventuelt å gje nærare lovføresegn om innhaldet i tobakksprodukt. Departementet viser til § 4 i loven som lyder slik:

       Vi finn det derfor føremålstenleg at framtidige lovføresegn om innhaldet i tobakksvarer blir heimla i tobakksskadeloven som er ein spesiallov på området, og ikkje i produktloven.

       Å etablere ei analytisk kontrollverksemd som gjeld ingrediensar i tobakk (nikotin, tjære) er i følgje Statens institutt for folkehelse svært ressurskrevjande. Dette vil krevje spesiell prøvetakings- og analyseinstrumentering samt lengre tids utvikling. Dette gjeld også for utvikling av tilfredsstillande analysemetodar.

       Det har vorte trekt fram at det internasjonale bransjeorganet CORESTA arbeider med å utvikle ein internasjonal analysemetode. Dette arbeidet ser no ut til å trekje ut i tid trass i press frå fleire land, mellom anna Noreg. Sosial- og helsedepartementet har bede Statens tobakksskaderåd om ei nærmare utgreiing om status for CORESTA sitt arbeid og moglege tiltak som Statens tobakksskaderåd har gjort/planlegg for å setje press i denne sammanhengen. Sosial- og helsedepartementet har vidare bede Statens tobakksskaderåd om å kome med forslag til alternative tiltak som kan oppfylle vedtaket.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

8. Barne- og familiedepartementet

8.1 Kap. 860 Forbrukarrådet

8.1.1 Post 11 Varer og tjenester

Samandrag

       I samband med påbygginga av Statens Hus i Nord-Trøndelag har Forbrukarrådet flytta inn i nye og større lokaler. Dette gjev auka husleigekostnader for leigetakarane som for Forbrukarrådet sin del utgjer 53.000 kroner kvart år. Ein gjer framlegg om tilsvarande auke av løyvinga under kap. 860 Forbrukarrådet post 11 Varer og tenester. Ein viser elles til omtale av konsekvensane av utbygging av Statens hus i Nord-Trøndelag under kap. 2445 Statsbygg.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.1.

8.2 Kap. 866/3866 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Samandrag

       Statens institutt for forbruksforskning har utvikla og marknadsført ein del dataprogram på økonomiområdet retta mot den kommersielle marknaden, med privatpersonar og økonomiske rådgivarar som målgruppe. Dette vart gjort med utgangspunkt m.a. i Statens institutt for forbruksforsking si forsking og utgreiing på området hushaldsøkonomi og oppdrag frå styresmaktene på byrjinga av 90-talet med å utarbeide eit dataprogram for namsmennenes sakshandsaming etter gjeldsordningslova.

       Arbeidet knytt til den såkalla « SIFO-modellen » har sysselsett inntil 13 personar ved instituttet, og det mest selde produktet, « SIFO-modellen Privatøkonomi », har i perioder vore eit av dei leiande PC-baserte økonomiprogramma i marknaden. Programvareverksemda, inkludert vedlikehald og kurs, gav i 1996 inntekter på om lag 8,5 mill. kroner. Verksemda har både for 1995 og 1996 vist eit driftsunderskot i storleiken 1,7 mill. kroner, slik dette kjem fram i statsregnskapen for desse åra. Ny gjennomgang som SIFO har gjennomført viser at underskotet for 1996 kan bli noko høgre. Førebels overslag for 1997 viser også eit markert underskot.

       I mars 1997 vart det ved kongeleg resolusjon gjort vedtak om at SIFO skal avvikle sitt engasjement når det gjeld utvikling og marknadsføring av dataprogram. Vedtaket vart gjort ut frå ei vurdering av det økonomiske underskotet, den økonomiske risikoen og det meir prinsipielle om at staten ikkje bør subsidiere slik verksemd som konkurrerer i ein privat marknad. På grunn av kostnadene ved vidare drift og vedlikehald av dataprogramma og fordi nøkkelpersonell hadde sagt opp stillingane sine, var det viktig at det vart teke ei rask avgjerd. På grunn av dette og for å avgrense tapa for staten vart saka avgjort ved kongeleg resolusjon.

       Etter annonsering, og etterfølgjande forhandlingar, vart det 23. april 1997 inngått avtale med eit datafirma (daTax Software AS) om overdraging av rettar og forpliktingar knytt til dei tre reint kommersielle programvariantane ( « SIFO-modellen Privatøkonomi », « SIFO-modellen Standard » og programkonseptet « Proff »). Kontantvederlaget for dei tre produkta samla er kr 400.000. Avtalen inneber at kjøpar skal ivareta alle eksisterande forpliktingar overfor SIFO sine kunder.

       Barne- og familiedepartementet går no gjennom alle økonomiske sider knytta til avhendinga av SIFO-modellen. Stortinget vil få orientering om dei samla budsjettmessige konsekvensane av salet, herunder det regnskapsmessige underskotet.

       Dei to enkeltprogramma som tener som direkte støtte for sakshandsaming etter gjeldsordningslova, vil inntil vidare bli ført vidare i regi av dei berørte departementa.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

8.3 Kap. 2530 Fødselspengar

Samandrag

       I samband med handsaminga av Velferdsmeldinga, har Stortinget bede Regjeringa om å fremje forslag om endringar i folketrygdlova slik at fedre får fødselspengar uavhengig av mora sin stillingsbrøk.

       Av langtidsprogrammet 1998-2001 går det fram at Regjeringa vil arbeide med sikte på sjølvstendig oppteningsrett til fødselspengar for yrkesaktive fedre. Spørsmålet om fedre skal få fødselspengar basert på eigen fulltids opptening sjølv om mor arbeider deltid vil bli vurdert i samband med innføring av sjølvstendig oppteningsrett for fedre.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Arbeiderpartiet i lang tid har varslet endringer i fedrepermisjonsordningen. Det er nå viktig å få fortgang i denne saken.

       Disse medlemmer mener alle fedre må få rett til permisjon uavhengig av om mor har vært i jobb eller har vært hjemmearbeidende. Derfor må alle fedre få selvstendige rettigheter i Folketrygden basert på egen stillingsstørrelse og lønn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner det uheldig at Regjeringen ennå ikke har fulgt opp vedtak i forbindelse med Velferdsmeldingen med hensyn til fedres permisjonsrettigheter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at spørsmålet om fedres selvstendige rettigheter til fødselspenger er grundig gjennomgått i NOU 1995:27 . Disse medlemmer mener derfor at selvstendige rettigheter kan innføres nå.

       Disse medlemmer mener det bør innføres selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre der mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.

       Disse medlemmer legger til grunn at mors situasjon før fødsel skal være uten betydning for fars rettigheter, og at det avgjørende for fars bruk av opptjente fødselspengerett vil være om det foreligger et omsorgsbehov etter fødsel.

       Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, og det gis selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre der mor etter fødselen går ut i utdanning på heltid (omfatter også tilfeller der mor har vært under utdanning eller arbeid før fødselen) - vil dette gi et proveny på halvårsbasis på omlag 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende bevilgningsforslag:

9. Nærings- og handelsdepartementet

9.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

9.1.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       Ved salderinga av statsbudsjettet for 1997 fekk Nærings- og handelsdepartementet eit tillegg på 375.000 kroner som kompensasjon for meirkostnader i samband med omorganiseringa. Det vart derimot ikkje tatt omsyn til og lagt inn midlar til andre meirutgifter i samband med endra lokalisering og deling av departementa.

       Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet skal lokaliserast i R4 i Regjeringskvartalet. Den endelege innplasseringa av departementa kan ikkje fastleggjast før Fiskeridepartementet har flytta inn i nye lokalar utanfor R4. Fiskeridepartementet vil etter dei planer som ligg føre, ikkje kunne gjennomføre full utflytting før vinteren/våren 1998.

       Det er likevel klart at både Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet vil få auka utgifter, både eingongsutgifter og årleg auka driftsutgifter, som følgje av at administrative funksjonar må splittast og i ein overgangsperiode delvis dublerast. Det er ikkje mogleg å ha full oversikt over meirutgiftene på noverande tidspunkt. På grunnlag av førebels utrekningar vil årlege driftsutgifter knytt til edb, bibliotek og andre fellesfunksjonar auke med om lag 1 mill. kroner for kvart av departementa. Dette tilsvarar den effektiviseringsvinsten på 2 mill. kroner som vart trekt inn i budsjettet for 1994 etter samanslåinga av Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (1993-1994) for Nærings- og energidepartementet. I tillegg vil det bli utgifter i samband med ombygging og flytting. Tele- og datainfrastruktur må leggjast om/graderast opp for å knyte dei nye lokala til resten av lokalnettet for kvart av departementa.

       Nærings- og handelsdepartementet reknar med ein samla sum på minst 2,5 mill. kroner til å dekkje nødvendige meirkostnader i samband med omorganiseringa. Av dette vil om lag 1,5 mill. kroner vere eingongsutgifter og om lag 1 mill. kroner permanent auka administrasjons- og driftskostnader. I tillegg kjem meirutgifter til ombygging og flytting i 1997 og 1998 som ikkje kan dekkjast innanfor budsjetta til OED eller NHD. Ein må kome tilbake til dette seinare når dei økonomiske konsekvensane ved endra plassering i R4 er endeleg klarlagt.

       I samband med rokeringsprosjektet i Regjeringskvartalet i 1996 vart årleg husleige for det daverande Nærings- og energidepartement justert opp med om lag 2,9 mill. kroner med verknad frå 1. juli 1996. Budsjettvirkninga for 2. halvår 1996 vart dekt ved tilleggsløyving på NOE sitt budsjett gjennom St.prp. nr. 15 (1996-1997). Husleiga for det gamle NOE er førebels lagt inn på OED sitt budsjett under kap. 1800 post 11 for 1997 med eit årsbeløp tilsvarande den gamle leiga som galdt før leigereguleringa pr. 1. juli 1996.

       Endringen av departementsstrukturen krev ytterlegare rokkering internt i R4. Vidare vil det samla arealet til NHD og OED auke som følgje av at departementa overtar dei lokala som Fiskeridepartementet no disponerar i R4. Både NHD og OED sine budsjettrammer må korrigerast når den endelege innplasseringa i R4 er klarlagt og når nye husleigekontraktar ligg føre. Dei nye husleigekontraktane vil truleg ikkje kunne vere klare før våren 1998. På bakgrunn av dette foreslår ein derfor at husleigeauken på 2,9 mill. kroner, som følgje av rokkeringsprosjektet i 1996, førebels blir lagt inn i OED si budsjettramme for 1997 som ein tilleggsløyving under kap. 1800 post 11 Varer og tenester.

       Etter dette vil ein gjere framlegg om auke av løyvinga under kap. 900 post 11 Varer og tenester, med 2,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997, frå kr  23.245.000 kroner til kr  25.745.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 900 post 11 med 2,5 mill. kroner.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 1800 til merknader under avsnitt 17.1.

9.1.2 Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar

Samandrag

       Nærings- og handelsdepartementet har for 1997 ei samla løyving på 11,267 mill. kroner under kap. 900 post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar. Heile løyvinga gjeld forpliktingar/avtaler som vart overført frå Utanriksdepartementet i samband med etableringa av Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997). Løyvinga er fordelt på desse organisasjonane:

       For inneverande år er løyvingane til IMO, Det internasjonale handelskammer og Det internasjonale utstillingsbyrå i samsvar med dei medlemsbidraga departementet har fått krav om. For internasjonal ispatruljeteneste, som gjeld refusjon av Noreg sin fastsette/avtalefesta del av utgiftene til tenesta i 1994, blir utgiftene om lag 1,3 mill. kroner høgre enn budsjettert.

       Etter avtala av 4. januar 1956 om finansieringa av ispatruljetenesta i det nordlege Atlanterhavet er Noreg forplikta til å betale eit årleg bidrag fastsett på grunnlag av norsk andel av den samla bruttotonnasjen som passerer gjennom isfjellområda som blir overvåka av ispatruljetenesta i issesongen 15. februar-1. juli. Noregs andel vil derfor variere frå år til år, avhengig av kor stor skipstrafikken har vore det aktuelle året. Dersom store bidragsytarar melder seg ut av ordninga, aukar Noreg sin relative del. Innbetalingane av medlemstilskot frå deltakerlanda dekkjer dei utgiftene den amerikanske kystvakta faktisk har hatt i USD til ispatruljetenesta det aktuelle året. Desse varierar med dei klimatiske tilhøva frå eitt år til det andre.

       Storleiken på bidraget for kvart einskild deltakarland i 1994 var derfor avhengig av tilhøve som først vart kjente i 1997. Noregs ambassade i Washington har bede amerikanske styresmakter om å få overslag over utgiftene på førehand, utan at dette til no har ført fram. Av budsjett-/rekneskapsoversikten for tenesta i 1994 utgjer Noreg sin del om lag 0,7 mill. USD. Etter kursen på betalingstidspunktet tilsvarte det om lag 4,9 mill. kroner, som er om lag 1,3 mill. kroner over det budsjetterte beløpet. Løyvinga under kap. 900 post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, må derfor aukast med 1,3 mill. kroner, frå kr  11.267.000 til kr  12.567.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 900 post 70 med 1,3 mill. kroner.

9.2 Kap. 950 Sydvaranger ASA

9.2.1 Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

       Det har i dei seinere åra funne stad ei sterk reduksjon i talet på tilsette ved hjørnesteinsverksemda Sydvaranger ASA i Kirkenes, jf. omtale i St.prp. nr. 62 (1995-1996). Per 1. mai 1997 var jernmalmbasert produksjon avslutta og selskapet hadde om lag 35 tilsette. Hausten 1994 vart det etablert ei frivillig førtidspensjonsordning ved Sydvaranger som omfatta om lag 60 personar i aldersgruppa 60-67 år i perioden 1994-96. Pensjonsytinga utgjorde 80 % av pensjonsgrunnlaget. Ordninga vart finansiert med ei statleg tilskotsløyving på 58,4 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.S.nr.175 (1993-1994).

       I dei tidlegare omstillingsplanane for Sydvaranger ASA har det vore lagt til grunn at jernmalmverksemda skulle vidareførast med 160-200 tilsette. Avviklinga av jernmalmverksemda inneber at også desse arbeidsplassane fell bort. Blant dei som nyleg er blitt eller blir ledige frå Sydvaranger ASA, er det 55 personar i aldersgruppa 56-60 år som ein reknar med vil ha spesielt store vanskar med å finne seg nytt lønt arbeid. Fleire av dei har vore tilsette i verksemda i nærare 40 år.

       Norsk Arbeidsmandsforbund og Grubeforeningen Nordens Klippe tok i januar 1997 opp med departementet spørsmålet om etablering av ei ny førtidspensjonsordning ved Sydvaranger ASA.

       Nærings- og handelsdepartementet går inn for at det blir etablert ei ny frivillig førtidspensjonsordning for tilsette og nyleg oppsagte ved Sydvaranger ASA, og at ordninga blir finansiert ved statleg tilskotsløyving. Det er ein føresetnad at utgiftsløyvinga skal dekkjast fullt ut av inntekter som staten vil få som aksjonær ved den foreståande avviklinga av Sydvaranger ASA.

       Det er i proposisjonen gjort nærare greie for rammevilkåra for førtidspensjonsordninga.

       Det blir gjort framlegg om ei tilskotsløyving på 63 mill. kroner over kap. 950 Sydvaranger ASA til å etablere ei førtidspensjonsordning på dei vilkåra som er skisserte i proposisjonen. Av denne summen gjer ein framlegg om at 3 mill. kroner blir løyvd på statsbudsjettet for 1997, medan resten blir ført opp på statsbudsjettet i seinare budsjettår.

       Føresetnaden er at ordninga blir sett i kraft frå 1. juli 1997 og at Storebrand Livsforsikring AS står for administrasjon og pensjonsutbetalingar frå dette tidspunktet. Avtale om førtidspensjonering skal teiknast mellom forsikringsselskapet og kvar einskild pensjonist/forsikringstakar.

       For å sikre best mogleg samsvar mellom premieinnbetalingane til forsikringsselskapet og dei faktiske kostnadene, vil det bli etablert eit system med årlege innbetalingar til selskapet/pensjonsfondet.

       Forslag til vedtak er utforma i samsvar med dette.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslag til vedtak XV.Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3 mill. kroner under kap. 950 ny post 70.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil bemerke det prinsipielt betenkelige i at nok en gruppe eldre arbeidstagere ved Sydvaranger ASA får skreddersydd en statsfinansiert førtidspensjonsordning. Det er forsåvidt velkjent at arbeidstilbudet i regionen generelt er svakt, men det er ikke godtgjort at situasjonen for eldre arbeidstagere stiller nettopp disse i en særstilling. Det tør være kjent at situasjonen for eldre arbeidstagere over hele landet kan være særdeles vanskelig, uten at disse opplever at staten kommer dem til unnsetning på samme måte. Dette medlem finner det for øvrig høyst besynderlig at hver gang Sør-Varanger kommune eller forhold knyttet til hjørnestensbedriften Sydvaranger ASA kommer på dagsorden, så oppheves alle prinsipper, all fornuft og alt magemål. Det er bare opplest og vedtatt at her betaler man de regninger som kommer, øvrige problemer betaler vi oss ut av etter hvert som de oppstår. Sør-Varanger-samfunnet er i prinsippet gitt opp, det som nå gjenstår er hyppig og planløs budsjettmessig førstehjelp som utsetter, men som aldri kan hindre forgubbing og fraflytting. Alt dette gjøres for ikke å måtte medgi det alle vet, at bosetningen over tid vil måtte tilpasses et økonomisk bærekraftig næringsgrunnlag. Men dette er jo i mer eller mindre grad og i prinsippet hjertesukk som er allmenngyldige for det meste av det man her i landet så fint kaller distriktspolitikk. Verden vil bedras.

       Dette medlem kan av prinsipielle grunner ikke slutte seg til forslag til vedtak XV, og vil for øvrig stemme imot forslag om å bevilge 3 mill. kroner under kap. 950 ny post 70.

9.3 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

9.3.1 Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

       Ein foreslår at løyvinga under kap. 951 post 70 blir redusert med 1 mill. kroner, frå 64 til 63  mill. kroner, for å dekkje inn løyving under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under dette kapitlet.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 951 post 70. Komiteen viser når det gjelder kap. 954 til merknader under avsnitt 9.5.

9.4 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S

9.4.1 Post 70 Tilskot, kan overførast

Samandrag

       Ein gjer framlegg om at løyvinga under kap. 952 post 70 blir redusert med 1,5 mill. kroner, frå 50 til 48,5  mill. kroner for å dekkje inn løyving under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, jf. omtale under dette kapitlet.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 952 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke at Svalbardsamfunnet er i omdanning for tiden og at det vil oppfattes negativt at ressurser flyttes fra Svalbard for å dekke oppgaver på fastlandet. Disse medlemmer går derfor imot det foreslåtte kutt i tilskott til Svalbard Samfunnsdrift.

       Komiteen viser for øvrig til merknad under avsnitt 9.5.

9.5 Kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S

9.5.1 Ny post 70 Tilskot til avvikling og miljøtiltak, kan overførast

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Nærings- og energidepartementet vart det ikkje foreslått løyving til Sulitjelma Bergverk A/S. Ein tok likevel atterhald om at staten ved Nærings- og energidepartementet kunne få krav om midlar til ein oppryddingsplan - « Prosjekt opprydding etter 100 års gruvedrift i Sulitjelma » - som Fauske kommune har utarbeidd.

       I tillegg må det på grunnlag av avsluttande synfaringsrapport frå Bergvesenet, gjennomførast einskilde supplerande tiltak på dei anlegg og sikringar som Sulitjelma Bergverk A/S, dvs. staten, er direkte ansvarleg for.

       Oppryddinga i regi av Fauske kommune vil bli gjennomført i samråd med Miljøvernavdelinga i Nordland fylkeskommune for å sikre kulturspor etter gruvedrifta for framtida.

       Ein fører opp ei løyving på 2,5 mill. kroner over kap. 954, ny post 70 til desse føremåla. Av beløpet gjeld 0,5 mill. kroner avsluttande sikringstiltak i regi av Sulitjelma Bergverk A/S, medan 2 mill. kroner er statleg bidrag til Fauske kommune sin oppryddingsplan. Framlegget blir dekt ved omdisponering frå kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, og kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift A/S, jf. omtale under desse kapitla.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2,5 mill. kroner under kap. 954 ny post 70.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.3 og 9.4

9.6 Kap. 955 Norsk Koksverk A/S

9.6.1. Post 71 Refusjon for miljøtiltak

Samandrag

       Sidan 1990 har staten gitt tilsegn om refusjon for oppreinskingstiltak på Koksverktomta. Etter den presiseringa som vart gjort om bruken av garantiomgrepet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Gul bok, side 52, er denne ordninga ikkje ei garantiordning, men tilsegn om refusjon under visse vilkår. Det opprinnelege tilsegnet hadde ei ramme på 100 mill. kroner, som vart utvida til 130 mill. kroner i statsbudsjettet for 1995. Etter initiativ frå Nærings- og energidepartementet vart oppreinskingsarbeidet stansa i 1995 for å få utarbeidd ein tiltaksplan med kostnadsanslag for dei gjenståande tiltaka som er nødvendige for å oppfylle krava frå Statens forureinsningstilsyn (SFT). I samband med dette ba SFT i 1996 Rana kommune om å utarbeide ei betre grunngjeving for korleis dei foreslåtte tiltaka vil oppfylle SFT sine pålegg frå 1991 og ein tidsplan for gjennomføring av dei aktuelle tiltaka. Kommunen har følgt opp dette seinest ved brev til SFT i februar 1997.

       Kommunen har rekna ut at dei pålagte rehabiliteringsarbeida som står att vil koste i overkant av 64 mill. kroner. Kostnadene er rekna ut frå ei vidareføring av incitamentskontrakt med firmaet Øijord & Aanes om oppgraving og fjerning av forureina masse og kontrakt for fjerning av tjæredeponi. Vidare er det tatt med kostnader for asfaltering, legging av ny kulvert, førebehandling og eksport av spesialavfall, etterkontroll av utslepp, konsulentarbeid og påslag for incitamentskontrakten. Dei resterande arbeida skal etter planen vere avslutta i begynnelsen av oktober 1998.

       Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på oppdrag frå departementet gått gjennom forslaget frå Rana kommune og vurdert kvart einskild tiltak i tilhøve til volum og kostnader som kommunen la til grunn då arbeida vart midlertidig stansa i 1995. Med utgangspunkt i SFT si inndeling i arealmessige og/eller helsemessige og miljømessige grunngitte tiltak legg NGI til grunn at helsemessige og miljømessige tiltak skal gjennomførast som første prioritet. Tiltak som er grunngitte ut frå arealmessige vurderingar, må vurderast ut frå ei kost-/nyttevurdering. SFT har bede kommunen om å prioritere gjenverande tiltak ut frå ei slik vurdering.

       Ut frå eit tiltenkt behov for areal til industriformål argumenterer kommunen for masseutskifting av eit avgrensa område på om lag 2,3 mål. Dette arbeidet er kostnadsrekna til 19 mill. kroner. Det er fagleg semje om at det ikkje er nødvendig å reinske dette området ut frå miljømessige omsyn. NGI konkluderer med at ut frå ei kost-/nyttevurdering bør massen i dette området ikkje skiftast ut. Området bør i staden dekkast med tett overflate og klausulerast slik at det i framtida ikkje blir tillate gravearbeid eller installasjonar i grunnen.

       Nærings- og handelsdepartementet er samd i NGI sitt forslag om tildekking og klausulering av området og har ved brev av 3. april 1997 underretta SFT med kopi til Rana kommune.

       NGI peikar vidare på at incitamentskontraktsformen som ligg til grunn for noverande kontrakt med Øijord & Aanes ikkje lenger er føremålstenleg no som ein har betre oversikt over typer forureining, volum og behandlingsmåtar. Metoden som hittil har vore nytta for utgraving, gjorde det vanskeleg å førehandsrekne voluma, og kostnadene auka ukontrollerte. NGI tilrår at dei tiltaka som står att blir vurderte separat og sett ut på anbud kvar for seg eller i grupper.

       I tillegg kjem refusjonar til Rana kommune til andre tiltak og utbetalingar til konsulenthjelp frå NGI og revisjonsselskapet Coopers & Lybrand.

       Pr. dato står det att om lag 5 mill. kroner av tilsegnsramma på 130 mill. kroner til rehabilitering av Koksverktomta.

       På grunnlag av tiltaksplanen frå Rana kommune og kommentarar og tilrådingar frå NGI foreslår ein at ramma blir utvida med ytterlegare 50 mill. kroner til 180 mill. kroner for 1997, jf. forslag til vedtak. Ein legg vidare til grunn å oppretthalde den etablerte rutinen for utbetaling av refusjon for utførde miljøtiltak etter særskilt fullmakt frå Stortinget og løyving av midlar mot slutten av året (nysalderinga).

       Regjeringa legg til grunn at staten har oppfylt sine pliktar når det gjeld oppreinsking av Koksverktomta når alle pålagte tiltak innanfor den utvida tilsegnsramma på 180 mill. kroner er utført og betalt.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til følgende brev fra nærings- og handelsministeren 28. mai 1997:

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI.

9.7 Kap. 962 Omstillingstiltak

9.7.1 Ny post 71 Omstillingstilskot til Sør-Varanger, kan overførast

Samandrag

       Ved handsaminga av St.prp. nr. 80 (1990-1991) vart det fastsett ei ramme på 400 mill. kroner for statleg støtte til omstillingstiltak i Sør-Varanger. Ramma vart utvida med 30 mill. kroner i 1996, jf. St.prp. nr. 62 (1995-1996) Om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger.

       I samband med statsrekneskapen for 1996 er 5.207.000 kroner av omstillingsløyvinga til Sør-Varanger ført tilbake til statskassa etter 3-års regelen for overførbare løyvingar. Heile ramma på 430 mill. kroner til omstilling i Sør-Varanger er disponert og bundne ved tilsegn til ulike formål og prosjekt. Ein gjer derfor framlegg om ei løyving på 5,2 mill. kroner til omstillingstilskot til Sør-Varanger til erstatning for den summen som vart dratt inn.

       I styremøte 24. april 1997 gjorde styret i Kværner Kimek a.s. vedtak om å gi administrasjonen i selskapet mandat til å gå inn i drøftingar med dei tilsette om avvikling av den noverande verksemda. Administrasjonen vil saman med organisasjonane til dei tilsette vurdere nedbyggingsforslaget fram til det endelege vedtaket vert fatta på styremøte 28. mai d.å.

       Etter styrevedtaket bad nærings- og handelsministeren om eit møte med leiinga i Kværner ASA. I møte 2. mai d.å. vart den vanskelege situasjonen ved Kværner Kimek drøfta. Det var semje om at innsatsen framover bør konsentrerast om å arbeide aktivt for å finne moglege løysingar som kan gi grunnlag for fortsatt drift ved anlegget i Kirkenes.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 962 ny post 71.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innstillingen fra næringskomiteen om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger ( ( Innst.S.nr.289 (1995-1996)). Disse medlemmer mener det er avgjørende for at omstillingsarbeidet skal lykkes at det blir et godt samarbeid mellom A/S Sydvaranger og Sør-Varanger kommune når det gjelder framtidig disponering av A/S Sydvarangers grunnverdier. Disse må disponeres slik at det gagner lokalbefolkningen. Disse medlemmer vil med disse presiseringer støtte Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener statens pengebruk overfor Sør-Varanger har vært, og er, uforsvarlig, kortsiktig og sterkt kritikkverdig. Av den grunn har dette medlem tidligere stemt imot subsidier til Sydvaranger ASA og pengegaver til såkalt omstilling. Av samme grunn vil dette medlem stemme imot Regjeringens forslag om å bevilge 5,2 mill. kroner under kap. 962 ny post 71.

       Dette medlem viser for øvrig til sin merknad under 9.2 foran.

9.8 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

9.8.1 Post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar

Samandrag

       Stortinget la i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 1997 til grunn at Regjeringa skulle kome attende til spørsmålet om skipsstøtteordninga dersom avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien, OECD-avtalen, ikkje var sett i kraft i løpet av dei første månadene av 1997.

       USA har enno ikkje ratifisert OECD-avtalen, og det er framleis usikkert om og når avtalen vil bli sett iverk. For å kunne sikre norske skipsverft like konkurransevilkår som sine utanlandske konkurrentar, foreslås det at den noverande støtteordninga videreførast fram til utgangen av 1997 med dei til einkvar tid gjeldande maksimalsatser fastsett gjennom EØS-avtalen. Det er her lagt til grunn at OECD-avtalen ikkje vil tre i kraft i løpet av inneverande år. Dersom det likevel skulle skje, vil ordninga berre gjelde fram til dato for ikrafttreden av avtalen.

       Når det gjeld kontraktsinngangen for inneverande år, legg ein til grunn at den vil bli på vel 9 mrd. kroner, dvs. om lag same nivå som for 1996. Med dette kontraktsvolumet baserer ein seg på eit støttebehov på 800 mill. kroner for kontraktar inngått i 1997. I samband med handsaminga av statsbudsjettet for 1997 vart det løyvd 400 mill. kroner til støtte til skipskontraktar som inngås i 1. halvår 1997. Behovet for løyving til dette fondet for støtte til skipskontraktar som vart inngått i 2. halvår, er også 400 mill. kroner basert på uendra kontraktsvolum og gjeldande støttesatsar. Ein vil kome attende til spørsmålet om eventuell ytterligare forlenging av vilkåra for støtteordninga for skipsbyggingsindustrien etter 1997 i samband med budsjettet for 1998 til hausten.

       Etter dette vil ein gjere framlegg om auke av løyvinga under kap. 966 post 50 Overføring til fond for støtte ved skipskontraktar, med 400 mill. kroner på statsbudsjettet for 1997, frå 400 til 800 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, støtter Regjeringens forslag, men etterlyser samtidig en strategi for å få til en OECD-avtale som kan sørge for at en får like konkurransevilkår i skipsindustrien.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen er ikke overbevist om at Norge bør fortsette subsidieringen av norske verft i påvente av at den bebudede OECD-avtalen skal tre i kraft. Det vises i denne sammenheng til omtale av argumentet om å møte subsidier med subsidier i Nasjonalbudsjettet for 1997 side 161, hvorfra følgende hitsettes:

       Dette medlem finner Finansdepartementets bemerkninger i Nasjonalbudsjettet for 1997 å være mer fornuftige og treffende enn deres omtale av samme tema ovenfor. En kan trygt slå fast at det her dreier seg om utsagn hhv. med og uten politisk sil.

       Dette medlem ønsker full avvikling av verftsstøtten, om nødvendig på ensidig basis, og vil stemme imot Regjeringens forslag om å øke kap. 966 post 50 med 400 mill. kroner.

9.9 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

9.9.1 Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskot

Samandrag

       Løyvinga til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sitt utviklingstilskot blir overført i budsjetterminen til ein særskilt oppretta fondskonto i Noregs Bank. Samstundes med at midlar blir førte over til fondskontoen, blir tilsvarande beløp utgiftsført på SND sitt utgiftskapittel 2420 post 50 i statsrekneskapen. Føresetnaden er at unytta del av løyvinga for eitt år skal tilbakeførast til statskassa det etterfølgjande året når årsrekneskapen ligg føre. I tillegg skal det gjerast endeleg avrekning for tilsegn frå utviklingstilskotet som vart gitt fire år tidlegare. Det siste inneber at dei midlane som det vart gitt tilsegn om frå løyvinga for 1993 og som ikkje var utbetalte innan utgangen av 1996, også skal tilbakeførast til statskassa i 1997.

       Det er budsjettert med ei tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1997. Den faktiske tilbakeføringa vart 15.133.365 kroner, dvs. 10.133.365 kroner høgre enn budsjettert. Det meste av beløpet - om lag 15,08 mill. kroner - gjeld tilbakeføring av ikkje utbetalte tilsegn frå 1993. Tilsegnsramma for 1996 vart på det næraste utnytta fullt ut.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om å auke inntektsløyvinga under kap. 5320 post 50 med 10.134.000 kroner, frå kr  5.000.000 til kr  15.134.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.9.2 Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Samandrag

       Løyving til tapsfond for SND sine landsdekkjande risikolån- og garantiordningar blir overført i budsjetterminen til særskilte oppretta fondskonti i Noregs Bank. Samstundes med at midlar blir førte over til fondskontiane, blir midlane utgiftsførte på SND sitt utgiftskapittel 2420 postane 51 og 52 i statsrekneskapen. Føresetnaden er at tapsfondsmidlar som refererer seg til unytta del av låne- eller garantiramma, skal tilbakeførast til statskassa det påfølgjande året etter at årsrekneskapen ligg føre. Endeleg oppgjer på tapsfondsmidlar knytte til annullerte låne- og garantitilsegn som er gitt fire år tidlegare samstundes skal tilbakeførast til statskassa. Dette siste inneber at den delen av tapsfonda for 1993 som gjeld låne- og garantitilsegn som ikkje var utbetalte eller stilt garanti for innan utgangen av 1996, skal tilbakeførast i 1997.

       Det er budsjettert med ei tilbakeføring på 5  mill. kroner i 1997. Den faktiske tilbakeføringa vart 46.578  245 kroner, dvs. 41.578  245 kroner høgre enn budsjettert. Den store tilbakeføringa gjeld i det alt vesentlege annullerte lånetilsegn frå 1993. Desse utgjer om lag 46,4 mill. kroner. Låne- og garantiramma for 1996 vart på det næraste utnytta fullt ut.

       På denne bakgrunnen gjer ein framlegg om å auke inntektsløyvinga under kap. 5320 post 51 med 41.578.000 kroner, frå kr  5.000.000 til kr  46.578.000.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.10 Kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet si forvalting

9.10.1 Post 80 Utbytte

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 er det samla ført opp 757 mill. kroner i aksjeutbytte frå selskap der Nærings- og handelsdepartementet forvaltar det statlege eigarskapet. Etter dei opplysingar Nærings- og handelsdepartementet har fått frå dei aktuelle selskapa, kan det samla utbytteoverslaget for rekneskapsåret 1996, med utbetaling i 1997, aukast til om lag 898 mill. kroner.

       Endringa kjem i hovudsak av høgre utbytte frå Norsk Hydro ASA enn det ein la til grunn i budsjettframlegget.

       På dette grunnlag blir inntektsløyvinga under kap. 5656 Aksjar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet si forvalting post 80 Utbytte, ført opp med ein auke på 141 mill. kroner, frå 757 til 898 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11 Kap. 5682 Innskotskapital i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

9.11.1 Post 80 Utbytte

Samandrag

       Det alt vesentlege av innskotskapitalen i SND er knytt til grunnfinansieringsordninga. Ordninga er i hovudsak ein vidareføring av den tilsvarande ordninga i Industribanken. Bokført innskotskapital utgjer om lag 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten av innskotskapitalen.

       Utbyttet frå grunnfinansieringsordninga for perioden 1995-98 er fastsett til 75 % av årsresultatet. Det er likevel avgrensa oppover til staten si innlånsrente multiplisert med innskotskapitalen. Staten si innlånsrente for 1996 er no utrekna til 5,98 % basert på gjennomsnittleg fem års statsobligasjonsrente gjennom året. Utbyttet for 1996 med utbetaling i 1997 vart budsjettert med 41  mill. kroner ut frå ein føresetnad om maksimal utbetaling og ei innlånsrente på 6,5 %. Årsresultatet for grunnfinansieringsordninga i 1996 vart om lag 80,5  mill. kroner, noko som gir grunnlag for maksimal utbytteutbetaling. Fordi innlånsrenta vart om lag eit halvt %poeng lågare enn anslått på budsjetteringstidspunktet, blir det faktiske utbyttet på om lag 37,7 mill. kroner (5,98 % x 629,8), dvs. 3,3 mill. kroner lågara enn budsjettert.

       På denne bakgrunn tar ein opp forslag om å redusere inntektsløyvinga under kap. 5682 post 80 med 3,3 mill. kroner, frå 41 til 37,7 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.12 Svensk-Norsk Industrifond

Samandrag

       Ved handsaminga av St.prp. nr. 58 og Innst.S.nr.283 (1995-1996) ga Stortinget sitt samtykke til at Nærings- og energidepartementet kunne gi ein garanti til Svensk-Norsk Industrifond (SNI) for låneopptak for inntil motverdien av 80 mill. SEK, jf. forslag til vedtak XVI i proposisjonen og innstillinga. Saman med ein svensk garanti på 20  mill. SEK ville garantien gi SNI høve til å låne ut nokre av sine bundne midlar og på den måten gjere det mogleg for fondet til å halde sitt noverande aktivitetsnivå i om lag fem år.

       Etter ei nærare vurdering av korleis garantien skal nyttast, er det klart at Nærings- og handelsdepartementet må garantere for kvart einskild låneopptak som SNI gjer. Dette inneber at fullmakta til å garantere for SNI sine låneopptak må fornyast kvart år i samsvar med § 8 i løyvingsreglementet. I forslag til vedtak er ført opp vedtak om garantifullmakt for 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil på prinsipielt grunnlag avvise statlig garantigivning til slike formål, og stemmer således imot Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII.

9.13 Overdraging av aksjane i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA

Samandrag

       AS Kongsberg Våpenfabrikk (KV) har vore under akkordhandsaming sidan 1987. I 1996 vart dei to siste gjenverande sakene løyst. Det vart betalt eit dividendekrav for Kongsberg Limited i London med om lag 1,2 mill. kroner og inngått forlik om krav mot DARPA (forskningsinstitusjon tilknytt US Army) der DARPA forplikta seg til å betale om lag 2,6 mill. kroner.

       Dette ga grunnlag for å utbetale sluttdividende til kreditorane. Det vart utbetalt sluttdividende på 1,271 % i desember 1996. Uprioriterte kreditorar har dermed fått dekking for 63,77 % av fordringane i tillegg til full dekking av dei første 10.000 kroner. Etter at sluttdividenden er utbetalt, reknar ein akkorden for avslutta.

       I akkordavviklingsperioden har selskapet vore underkasta tilsyn av ei tilsynsnemnd oppnemnd av Kongsberg skifterett. Ved brev av 23. desember 1996 til Kongsberg skifterett har tilsynsnemnda lagt ned sitt verv og meldt frå at AS Kongsberg Våpenfabrikk ikkje lenger er under tilsyn. I følgje årsrekneskapen for 1996 har AS Kongsberg Våpenfabrikk ein eigenkapital på 4,7 mill. kroner ved utgangen av året. Selskapet har ingen tilsette.

       KV-saka vart løyst med forliket ved at søksmålet som dei 22 utanlandske bankane reiste for tap på lån til A/S Kongsberg Våpenfabrikk i 1989 vart trekt tilbake. Staten dekte sakskostnadene for dei andre partane i saka (styret, adm. direktør og selskapets revisor) og, som ledd i forliket, delar av bankane sine sakskostnader. Dette utgjorde om lag 3,2 mill. kroner og vart dekt av Næringsdepartementet over kap. 900 post 21 utan tilleggsløyving. Staten dekte dessutan eigne kostnader i samband med saka. Etter at staten har fått refundert delar av sine utlegg, vil det stå attende nokre midlar i selskapet. Noko av dette vil vere avsetjing til dividendeutbetalingar der det har vore vanskeleg å finne rett adressat for utbetalingane.

       Etter Nærings- og handelsdepartementet si vurdering er det heretter ingen reelle eller praktiske omsyn som talar for at AS Kongsberg Våpenfabrikk bør oppretthaldast som eit statsaksjeselskap. Eit aktuelt alternativ er å overdra aksjane for eit nærare avtalt vederlag til Kongsberg Gruppen ASA (tidlegare Norsk Forsvarsteknologi A/S), som vart etablert i juni 1987 på basis av Forsvarsdivisjonen i A/S Kongsberg Våpenfabrikk. I denne samanheng kan ein også inngå avtale med kjøpar om mellom anna arkivhald og visse tenester til pensjonistar og tidlegare tilsette i KV.

       Ein fremjer med dette forslag for Stortinget om fullmakt for Nærings- og handelsdepartementet til å overdra staten sine aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA, jf. forslag til vedtak. Vederlaget vil om lag tilsvare dei gjenståande midlane i KV justert for moglege framtidige utbetalingar og andre tenester. Dette må avtalast nærare mellom Nærings- og handelsdepartementet og Kongsberg Gruppen ASA. Ein rekner med å kunne fremje framlegg om løyving i samband med salet og om nedskriving av statens aksjekapital ved nysalderinga av statsbudsjettet for 1997 til hausten.

Komiteen sine merknaer

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.

10. Fiskeridepartementet

10.1 Kap. 1000 Fiskeridepartementet

10.1.1 Spesialrådgjevarstilling

Samandrag

       Fiskeridepartementet har ein viktig funksjon som overordna departement i reguleringsspørsmål i den norske fiskeriforvaltninga. Ein må styrkje den juridiske kompetansen med særleg vekt på den juridiske overbygninga for ressursforvaltninga. Fiskeridepartementet treng ein jurist med solid erfaring og kompetanse og ein gjer framlegg om ein ny stillingsheimel for spesialrådgjevar. Lønnsmidlar for stillinga vil bli dekt innanfor budsjettramma.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til stillingshjemmel, jf. forslag til vedtak II.

10.2 Kap. 1020 Havforskingsinstituttet

10.2.1 Forskarstillingar ved Senter for havbruk

Samandrag

       Som ei oppfølging av St.meld. nr. 48 (1995-1996) Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring, er det i statsbudsjettet for 1997 sett av 5 mill. kroner til den auka innsatsen innan havbruksforsking. Midlane er forutsett nytta til å styrkje den langsiktige kompetanseoppbygginga innan grunnleggjande lakseforsking og forsking på marine artar ved Havforskingsinstituttet i Bergen. Ein må tilsetje forskarar innanfor dei fagdisiplinane som treng tilførsel av ekstra ressursar for å setje instituttet best mogeleg i stand til å følgje opp målsetnadene i stortingsmeldinga. Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om å opprette 10 faste forskarstillingar under kap. 1020 Havforskingsinstituttet. Stillingane vil vere knytt til Senter for havbruk ved Havforskingsinstituttet. Lønns- og driftsmidlar for stillingane vil bli dekt av dei nemnde 5 mill. kronene.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av 10 faste forskerstillinger, jf. forslag til vedtak II.

10.2.2 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar frå kap. 1021 Drift av forskingsfartøya

Samandrag

       Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 2,5 mill. kroner under kap. 1020 Havforskingsinstituttet mot tilsvarande reduksjon under kap. 1021 Drift av forskingsfartøya. Summen blir fordelt med kroner 1.450.000 på post 01 og kroner 1.050.000 på post 11. Midlane vil dekkje lønn og driftsmidlar for engasjert personale ved Ressurssenteret ved Havforskiningsinstituttet. Dei vidare konsekvensane av omdisponeringa vil bli teke opp i Fiskeridepartementets St.prp. nr. 1 for budsjetterminen (1997-98).

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1020 post 01 og 11.

       Komiteen viser når det gjelder kap. 1021 til merknader under avsnitt 10.3.

10.3 Kap. 1021 Drift av forskingsfartøya

10.3.1 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester - Omdisponering av innsparte midlar ved utleige av G.M Dannevig

Samandrag

       Drifta av forskingsfartøyet G.M Dannevig vil frå og med 1997 bli finansiert med statlege midlar og prosjektinntekter, men også med leigeinntekter frå andre institusjonar. Utleige av G.M Dannevig vil føre til innsparing av driftsmidlar under kap. 1021 Drift av forskingsfartøya. Fiskeridepartementet har lagt til grunn at innsparte midlar skal nyttast til ei styrking av ressursforskinga ved Havforskingsinstituttet.

       Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om ein reduksjon på 2,5 mill. kroner under kap. 1021 mot tilsvarande auke under kap. 1020 for å styrkje ressursforskinga ved Havforskingsinstituttet. Reduksjonen er fordelt med 1.500.000 kroner på post 01 og 1.000.000 kroner på post 11.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1021 post 01 og 11.

10.4 Kap. 1064 Hamnetenesta

10.4.1 Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg

Samandrag

       Stikkordet « kan nyttast under kap. 1064 post 30 og 33 » vart ikkje ført opp ved post 60 under kap. 1064 Hamnestenesta i St.prp. nr. 1 (1995-1996) for Fiskeridepartementet. Mindreforbruket på post 60 i 1996 på 7,456 mill. kroner vart derfor ikkje nytta til å dekkje tilsvarande meirforbruk under postane 30 og 33, men er ført over til budsjetterminen 1997. Vedtaket om tilgang til å omdisponere mellom postane er teke inn att i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Ein gjer framlegg om at det overførte beløpet på 7,456 mill. kroner under kap. 1064 Hamnetenesta post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg blir trukke inn i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1064 post 60 med kr  7.456.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader i budsjettet for 1997 ( B.innst.S.nr.I (1996-1997)) der det legges vekt på at det må skje en fornyelse av fiskeflåten og at fiskerihavnene må utbedres. Disse medlemmer går derfor mot den foreslåtte reduksjon i tilskottet til dette.

10.5 Kap. 1067 Drift av trafikksentralar og kap. 4067 Inntekter

10.5.1 Trafikksentral Oslofjorden

Samandrag

       Prosjektet Oslofjorden trafikksentral som blir prosjektert over kap. 1060 Kystadministrasjon post 45 Store nyinnkjøp, er forseinka i forhold til den opprinnelege framdriftsplanen. Sentralen vil vere klar for førebuande drift medio 1998. Den første driftstida vil vere ein innkøyringsfase fram til full operativ drift kan startast hausten 1998.

       Det er to hovudårsaker til at sentralen først kan setjast i drift eitt år seinare enn først planlagt. Elektrikarstreiken i 1996 førte aleine til eit tidstap på 2-3 månader. Kystverket måtte også gjennomføre ein meir omfattande tilbodsprosedyre enn det ein opprinneleg la til grunn. Resultatet av ei ny vurdering vart at Kystverket måtte utarbeide ei meir utfyllande tilbodsinnbyding etter reglane for offentlege innkjøp og EØS-avtalen, samtidig som tilbodsfristane i kjøpsprosessen vart lenger enn det Kystverket hadde lagt til grunn.

       Kystverket har no overteke ansvaret for bygningsmassen i medhald av den inngåtte kontrakten med Statsbygg om bruk av lokalitetane i det nye senteret i Horten. Losoldermannen er flytta inn med tilhøyrande stab, og opplæringsrom med meir er teke i bruk. Arealet til sjølve trafikksentralen vil stå tomt inntil monteringa blir starta ved årsskiftet 1997-98. Tekniske innretningar som er etablerte langs fjorden og som er eit ledd i trafikkovervakingssystemet, vil medføre driftsutgifter i heile 1997. Tilsetjing av personell vil starte i andre halvår av 1997 med tilsetjing av to trafikkleiarar. Den eine av desse skal fungere som operativ leiar medan den andre skal ha ansvaret for teknisk vedlikehald.

       I statsbudsjettet for 1997 er det innarbeidd driftsmidlar på til saman 10.630.000 kroner under kap. 1067 Drift av trafikksentralar postane 01 og 11 for trafikksentralen for Oslofjorden. Dette gjeld 12 trafikkleiarar. Som følgje av at trafikksentralen ligg etter det opprinnelege tidsskjemaet vil ein ikkje trenge driftsmidlar i det omfanget det vart lagt opp til i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Fiskeridepartementet. Oppsettet nedanfor viser kva ein no reknar med av driftsutgifter i 1997:

       Dei budsjetterte inntektene på 10.630.000 kroner frå tryggleiksavgift vil derfor heller ikkje bli realiserte i 1997. Dette fører til at det ikkje vil bli det forholdet mellom inntekter og utgifter for trafikksentralen som Stortinget har vedteke ved handsaminga av statsbudsjettet for 1997.

       Som ein følgje av dei forseinkingane som har oppstått gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1067 Drift av trafikksentralar blir redusert med 5,4 mill. kroner på post 01 og 2 mill. kroner på post 11.

       Det blir vidare gjort framlegg om at løyvinga under kap. 4067 Inntekter post 04 Tryggleiksavgift trafikksentral Oslofjorden, blir redusert til 0.

       Fiskeridepartementet vil prøve å avgrense perioden med driftsutgifter som overstig inntektene frå tryggleiksavgifta.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1067 post 01 og 11. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 4067 post 04 nedsettes med 10,63 mill. kroner.

10.6 Kap. 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel

10.6.1 Ny post 03 Inntekter avhending Decca

Samandrag

       Navigasjonssystemet Decca er avvikla med verknad frå og med 1997. Forsvarets tele- og datateneste vil i samband med denne avviklinga avhende ein del utstyr og eigedomar som har tilhøyrt Decca stasjonane. Omfanget av desse inntektene må reknast som usikkert.

       Forsvarets tele- og datateneste har ingen inntektspost som passar for inntektsføring av dei omtalte inntektene. Ein gjer framlegg om at det blir oppretta ein ny inntektspost under kap. 4070 Inntekter, med løyve til å postere inntekter frå avhending av utstyr og eigedomar frå Decca Posten vil få namnet 03 Inntekter avhending Decca og løyvinga er foreslått sett til 10.000 kroner i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr  10.000 under ny post 03.

10.7 Fiskebåtfinansiering

Samandrag

       På bakgrunn av og Stortinget sitt vedtak om å integrere Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND), er det vedteke at også fiskeflåten skal få tilgang på dei distriktsretta investeringstilskotsordningane under SND frå 1. juli 1997, jf. Ot.prp.nr.15 (1996-1997) og Innst.S.nr.29 (1996-1997).

       Det framgår av Ot.prp.nr.15 (1996-1997) at ei slik løysing reiser ein del spørsmål om styringa av kapasiteten i fiskeflåten, rutinar for sakshandsaming med meir. I odelstingsproposisjonen er det lagt vekt på at ein ved bruk av økonomiske verkemiddel til fornying skal unngå at kapasiteten i fiskeflåten aukar. Dette er ein vanskeleg balansegang sidan nye fartøy normalt vil vere meir effektive enn dei som blir skifta ut. Det framgår også av Ot.prp. nr. 15 at all støtte til fysiske investeringar (nybygging og ombygging) først må ha fått kontraheringstilskot for å kunne få tilgang på distriktsretta investeringstilskot.

       Det spesielle med fiskeflåten i forhold til andre næringar er at fartøya er mobile og at flåten konkurrerer om ein avgrensa naturressurs. Ei opning for fiskeflåten reiser derfor ein del spørsmål med omsyn til innretninga av tilskotsmidlane i forhold til den nasjonale styringa av kapasiteten, i forhold til styringa av strukturen og ikkje minst i forhold til den regionale fordelinga av tilskotsmidlane.

       Det er både eit distrikts- og fiskeripolitisk hovudmål å medverke til å halde oppe hovudtrekka i busetnadsmønsteret. Fiskerinæringa er grunnlaget for busetnaden i ein stor del av våre kystdistrikt. Korleis ein utformar bruken av økonomiske verkemiddel i forhold til fiskeflåten har derfor distriktspolitiske konsekvensar. Ein finn det riktig å leggje til grunn Kommunal- og arbeidsdepartementet sine forskrifter og rundskriv av 24. mars 1995 om SND og fylkeskommunane si forvaltning av bedriftsretta distriktspolitiske verkemiddel. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil innan kort tid starte arbeidet med å gjennomgå regelverket for forvaltninga av dei distriktsretta verkemidla, herunder verkeområdet for ordninga. Når ein utformar regelverket vil det bli teke omsyn til at flåten er blitt ein integrert del av verkemiddelapparatet i SND og hos fylkeskommunane.

       Styringa av strukturen i fiskeflåten blir utøvd blant anna gjennom konsesjonstildeling og kvotereguleringar, og dessutan gjennom bruk av offentlege tilskotsordningar. Målsetnaden med bruk av offentlege tilskot må vere å fremme ein formålstenleg flåtestruktur der utsiktene for lønnsam drift er til stades.

       Det er framleis overkapasitet innan delar av den norske fiskeflåten. Årsaka til dette er blant anna bruk av subsidiar og den teknologiske utviklinga som har funne stad. Det blir ei utfordring framover å leggje til rette for bruk av distriktsretta investeringstilskot utan at dette fører til kapasitetsoppbygging innanfor delar av fiskeflåten. Ein meiner at det beste verkemidlet for fiskeripolitisk styring er at det blir stilt som vilkår for eventuell innvilging av distriktsretta investeringstilskot at prosjektet først har fått innvilga kontraheringstilskot.

       Ein vurderer at ein unntaksvis, og berre ved heilt spesielle høve, kan gi distriktsretta investeringstilskot til kjøp av brukte fiskefartøy. I slike tilfelle vil det ikkje vere kopling mellom kontraheringstilskot og distriktsretta investeringstilskot. Slike unntak er nødvendige for å kunne sikre medverknad til oppbygging av ein bestemt flåtestruktur i enkelte særleg fiskeriavhengige og næringssvake regionar. Dette vil kun bli gjort i dei tilfella der det dreiar seg om prosjekt som blir vurderte som formålstenlege av drifts- og distriktsmessige omsyn.

       Ein legg til grunn at styringa av strukturen og den regionale utviklinga skal skje gjennom dei overordna fiskeripolitiske retningslinjene frå Fiskeridepartementet for verkemiddelbruken i forhold til fiskeri- og havbruksnæringa forvalta av SND, fylkeskommunane og kommunane. Dette vil danne utgangspunktet for dei prioriteringane SND gjer mellom låne- og tilskotssaker i fiskerinæringa.

       Fiskeridepartementet utnemnde 6. mars 1997 medlemar og varamedlemar til 2 rådgjevande utval for handsaming av flåtesaker. Desse er knytte til SND-kontora i Bergen og Ålesund. I Nordland og Troms er det inngått avtalar med fylkeskommunane om eigne distriktskontor for SND. SND-styra i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark vil derfor bli utvida med 2 flåterepresentantar. Valet av representantar frå flåtesida blir basert på forslag frå Norges Fiskarlag.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 18.52 kap. 2415 SND, fiskeri- og regionalpolitiske tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under avsnitt 18.51 kap. 2414 Statens Fiskarbank.

11. Landbruksdepartementet

11.1 Kap. 1100-2411 Reduksjonar i driftsløyvingar på Landbruksdepartementet sitt område

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at driftsløyvingane (post 11) til verksemder på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 4 mill. kroner og med denne fordelinga:

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjoner ovenfor nevnte kapitler med til sammen 4 mill. kroner.

       Flertallet viser til at det i tillegg til reduksjonen med kr  838.000 under kap. 1145 gis kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag med kr  36.000, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1145 blir etter dette kr  808.000. Flertallet viser videre til at av de kr  300.000 under kap. 1146 utgjør kr  130.000 kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1146 blir etter dette kr  170.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag under kap. 1100, 1103, 1107, 1110, 1145 og 1146.

       Disse medlemmer viser til den usikkerhet som gjør seg gjeldende omkring smittepress og kvalitet på en rekke matvarer, og mener at dagens kontroll på dette området bør styrkes. Disse medlemmer mener at hensynet til forbrukernes trygghet for matvarer av høy kvalitet uten smittestoffer må prioriteres. Disse medlemmer mener derfor at Statens veterinære laboratorier og Statens næringsmiddeltilsyn må styrkes. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til nedsettelse under kap. 1114 post 11 og samtidig fremme forslag til økning på 5 mill. kroner under post 51, jf. avsnitt 18.38.

       Disse medlemmer viser videre til at det nå er klart at Regjeringen tar sikte på å åpne det norske markedet for import av mat og levende dyr i langt større grad enn tidligere. Denne omleggingen er disse medlemmer imot. Disse medlemmer viser videre til at de kompenserende tiltak som er varslet i stedet for den strenge grensekontrollen og den lave importen av matvarer en nå har ikke vil være tilstrekkelig for å kunne opprettholde det lave smittepresset og den gode matkvaliteten. Disse medlemmer viser videre til at svært mange organisasjoner og institusjoner deler dette syn hvorav Statens helsetilsyn er en av dem. Disse medlemmer vil bl.a. understreke at Statens Helsetilsyn ved helsedirektøren allerede har uttrykt stor skepsis til de varslede tiltak av kompenserende karakter. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen allerede har fremlagt planer og kostnadsrammer for slike kompenserende tiltak i St.prp. nr. 70 (1996-1997). Disse medlemmer vil følge opp slike tiltak meget nøye og vil allerede nå varsle at evt endringer i importvernet for levende dyr og næringsmidler vil kreve langt større økonomiske bevilgninger enn det Regjeringen varsler i St.prp. nr. 70 (1996-1997).

       Disse medlemmer vil gjøre det klart at disse medlemmer er imot oppmyking av dagens kontrollsystem og begrensninger i import av mat pga. hensynet til menneskers og dyrs helse i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag under kap. 2411.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot reduksjoner under kapitlene 1107 og 1114 av hensyn til at dette kommer i konflikt med grensekontroll og matsikkerhet.

11.2 Reduksjonar i løyvingar til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at løyvingane til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 2 mill. kroner og med denne fordelinga, se tabellen foran.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1112 post 53 og kap. 1137 postene 50 og 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad under kap. 1107 og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endringer på postene 50 og 51.

       Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

11.3 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1145 Jordskifteverket og kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

11.3.1 Statens hus i Nord-Trøndelag - kompensasjon for husleigeauke

Samandrag

       Fylkesmannens landbruksavdeling, Jordskifteverket og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging har fått auka husleigeutgifter som følgje av flytting til og tilbygg av Statens hus i Nord-Trøndelag. Verksemdene bør få kompensasjon for husleigeauken.

       Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om at post 11 blir auka med 319.000 kroner under kap. 1102, 36.000 kroner under kap. 1145 og 130.000 kroner under kap. 1146.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til når det gjelder kap. 1102 post 11 til merknader under avsnitt 14.9.1. Komiteen viser når det gjelder kap. 1145 og kap. 1146 post 11 til merknader under avsnitt 11.1.

11.4 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

11.4.1 Post 78 Konkurransestrategiar for norsk mat

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at posten blir redusert med 4 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.5 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Samandrag

       Stortinget ba Regjeringa kome tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med framlegg om korleis skogpolitikken skal bidra i klimasamanheng.

       Skogsektoren har eit monaleg potensial i klimasamanheng. Potensialet er knytt til auka binding av karbon i skogbiomasse og reduserte utslepp av karbon gjennom auka bruk av trevirke, til energiføremål og i bygningskonstruksjonar o.l.

       I 1997 blir det gjennomført ei satsing for å auke bruken av bioenergi. Bioenergi basert på skogflis og biprodukt frå skogindustrien, som erstattar fossilt brensle, fører til reduserte utslepp av karbon.

       Ei utgreiing som pågår vil gi betre grunnlag for å vurdere kva for tiltak som vil gje best kostnadseffektivitet. I utgreiinga blir klimaeffektar av ulike skogpolitiske tiltak vurdert, med særleg vekt på at tiltaka ikkje skal kome i konflikt med andre viktige miljøomsyn.

       Landbruksdepartementet vil kome tilbake til saka i budsjettframlegget for 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen, både ved behandlingen av klimameldingen og statsbudsjettene for 1996 og 1997, ga Stortinget klare signaler om å øke satsingen på skogtiltak i klimasammenheng. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble det dessuten truffet vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å legge fram sine forslag til hvordan skogpolitikken skal bidra i klimasammenheng i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Det ble da uttrykkelig forutsatt at det skulle skje en konkretisering av en økt satsing på skogtiltak. Disse medlemmer viser til at Regjeringens svar i Revidert nasjonalbudsjett er svært vagt og uforpliktende. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge fram en konkret plan for satsing på skogtiltak i klimasammenheng i forbindelse med statsbudsjettet for 1998- i tråd med de prinsipper stortingsflertallet trakk opp ved behandlingen av klimameldingen. Dette vil innebære økt satsing på skogkultur og tiltak som kan øke bruken av trevirket.

       Disse medlemmer vil allerede i Revidert nasjonalbudsjett øke rammene til tiltak i skogbruket og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       Disse medlemmer mener at ut fra dagens situasjon burde vi få bedre oversikt over hvilke skogressurser som er til disposisjon og hvilke næringsmessige muligheter som er knytta til skogbruket. Disse medlemmer ber om at Regjeringa fremmer en egen stortingsmelding om disse forhold.

11.6 Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Privat karanteneordning for hund og katt

Samandrag

       Ein viser til St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omlegging til privat karanteneordning for hund og katt.

       Bygningane ved Statens karantenestasjon for dyr er seld for 525.000 kroner inkl. frådrag for meklargebyr. Salsprisen kjem av dårlegare grunntilhøve enn før lagt til grunn, framlegg til ny reguleringsplan for området og låg alternativ bruksverdi for bygningane. Festekontrakten er som ledd i salet overdrege til den nye eigaren med verknad frå 1. mars 1997. Karanteneordninga for hund og katt er frå same dato lagt om i tråd med retningslinjene i St.prp. nr. 58 (1995-1996). Det blir ytt eit statleg driftstilskott på om lag 400.000 kroner i 1997.

       Inntektene frå statleg karanteneordning for hund og katt fell bort som følgje av omlegginga. Dette reduserer inntektene på kap. 4107 post 02 med 1 mill. kroner i 1997.

       Effektiviseringa som omlegginga inneber vil bli nytta til å styrkje kontrollen på mottaksstaden og anna karanteneverksemd.

       På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4107 post 02 Driftsinntekter blir redusert med 1.000.000 kroner. Ein gjer vidare framlegg om at det på kap. 4107 (ny) post 40 Sal av eigedom blir løyvd 525.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4107 post 02 og ny post 40.

11.7 Kap. 4161 og kap. 5609 post 80 Statskog SF

Samandrag

       Statskog SF innbetalte i januar 1997 det statlege lånet på opphavleg 70  mill. kroner. Lånet hadde ved årsskiftet ein saldo på vel 24,1 mill. kroner.

       På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4161 post 91 Avdrag blir auka med 18.334.000 kroner til 24.167.000 kroner. Vidare gjer ein framlegg om at kap. 5609 post 80, der renteinntektene av lånet blir førte, blir redusert med 1.644.000 kroner til 56.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4161 post 91 og kap. 5609 post 80.

11.8 Kap. 5311 Statens Landbruksbank

11.8.1 Post 03 Husleigeinntekter

Samandrag

       Inntekter frå utleige av lokale i Landbruksbanken sitt administrasjonsbygg har dei seinare åra vore høgt budsjetterte. I 1996 vart det såleis rekneskapsført 3  mill. kroner i husleigeinntekter på posten medan det var budsjettert med vel 4,5  mill. kroner.

       Ut frå kravet om realistisk budsjettering gjer ein framlegg om at kap. 5311 post 03 blir redusert med 1.572.000 kroner til 3.000.000 kroner for 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 Kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet

11.9.1 Post 82 Drevsjø Trelast AS

Samandrag

       Driftskredittlånet til Drevsjø Trelast AS vart gjort om til aksjekapital i 1996, jf. St.prp. nr. 8 (1996-1997). Det er såleis ikkje grunnlag for å budsjettere inntekter på kap. 5609 post 82 i 1997.

       Ein gjer framlegg om at kap. 5609 post 82 blir ført opp med 0, dvs ein reduksjon på 416.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener for øvrig at statens eierandeler i Drevsjø Trelast må avhendes, da slikt eierskap ikke kan tjene noe som helst slags fornuftig formål. Om disse ikke lar seg omsette, bør de vederlagsfritt overføres andre. Statlig aksjeavhendelse må gjennomføres uavhengig av om dette fører til nedleggelse.

12. Samferdselsdepartementet

12.1 Kap. 1301 Forsking og utvikling

12.1.1 Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvennleg transport

Samandrag

       Overføringane frå år til år har vore relativt store på denne posten. Dette har særleg samanheng med at departementet for å sikre forsvarleg bruk av midla, ved prosjektstart normalt berre utbetaler mellom 1/2 og 2/3 av tilskot som det er gitt tilsegn om. Resten blir utbetalt når godkjent prosjektrapport ligg føre. Med dette sikrar ein korrekt og tilstrekkeleg rapportering frå prosjekta.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) Gul bok, kap. 7.3, er m.a. vist til at det bør vurderast å gjere større bruk av tilsegnsfullmakt for å unngå at løyvingane blir større enn det som kan kome til utbetaling, jf. også Innst.S.nr.130 (1996-1997) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av manglende utnyttelse av gitte bevilgninger.

       For å få betre samsvar mellom løyvinga for 1997 og dei utbetalingar ein reknar med i løpet av året, blir det gjort framlegg om å redusere løyvinga på kap. 1301 post 70, med i alt 20  mill. kroner. Av dette må 5  mill. kroner sjåast i samanheng med inndekking av utgifter til planlegging av Ringeriksbanen, jf. omtale nedanfor. For å kunne oppretthalde eit tilfredsstillande aktivitetsnivå på dei områda som tilskota går til, blir det gjort framlegg om fullmakt til i 1997 å gi tilsegn for 20 mill. kroner ut over løyvinga på kap. 1301 post 70.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak XIX. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forlsag om å nedsette kap. 1301 post 70 med 20 mill. kroner.

12.2 Kap. 2450 Luftfartsverket

12.2.1 Post 30 Flyplassanlegg

Samandrag

       Som ein del av det samla budsjettframlegget har ein funne det tilrådeleg med ein mindre reduksjon av investeringsaktiviteten i Luftfartsverket. Ein slik reduksjon kan gjennomførast ved mindre forskyvingar av nokre prosjekt. Det blir etter dette gjort framlegg om å redusere kap. 2450 post 30, med 20  mill. kroner. Som ein konsekvens av forslaget, blir det og gjort framlegg om å redusere løyvinga under kap. 5450 post 35 med 20  mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2450 post 30 og kap. 5450 post 35.

12.3 Kap. 4320 Vegadministrasjon (jf. kap. 1320)

Samandrag

       Vegdirektoratet har gjort eit nytt overslag for inntektene på kap. 4320 Vegadministrasjon i St.prp. nr. 1 (1996-1997). På bakgrunn av rekneskapen for 1996 og utviklinga så langt i 1997, er auken i inntektene på dette kapitlet rekna ut til om lag 16 mill. kroner. Endringane er knytt til post 2 Diverse gebyr og post 4 Kontrollgebyr.

Alle tal i mill. kroner

       Meirinntekta på post 2 Diverse gebyr har si årsak i større etterspurnad av førarprøver. Årsaka til reduksjonen i inntektene på post 4 Kontrollgebyr er at vegvesenet sin del av EØS-kontrollen av lette og tunge kjøretøy er blitt mindre enn tidlegare budsjettert. Det er framleis knytt uvisse til gebyrinntektene.

       Meirinntektene fører med seg meirutgifter og ein foreslår at kap. 1320 Vegadministrasjon får ein auke tilsvarande auken på inntektssida.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere bevilgningen til vegadministrasjon med 100 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling. Flertallet viser til forslag under avsnitt 18.42 vedrørende kap. 1320 Vegadministrasjon post 11.

       Flertallet fremmer følgende forslag: