15. Finans- og tolldepartementet
15.1 Rammereduksjonar på Finansdepartementets områder
Samandrag
Regjeringa har i kap. 1 fordelt reduksjonane på til saman 239,9 mill. kroner i dei statlege driftsutgiftene som Stortinget har vedteke. Om lag 28 mill. kroner fell på Finansdepartementet sine verksemder.
I framlegg til fordelinga av Stortingets rammereduksjonar av driftsutgiftene til statlege verksemder, er det ikkje mogleg å skjerme skatte-, toll- og avgiftsetatane. Rammereduksjonane gjer det naudsynt å sjå på organisatoriske tiltak for å sikre forsvarleg sakshandsaming og kontrollnivå, særleg innan tolletaten og skatteetaten, jf. m.a Stortinget si handsaming 22. april 1997 av Dok.nr.3:07 (1996-1997), Innst.S.nr.157 (1996-1997).
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til orientering og viser til merknader under de aktuelle avsnittene nedenfor.
15.2 Kap. 20 Statsministerens kontor
15.2.1 Post 01 og 11
Samandrag
Løyvinga under kapitlet blir foreslått auka med 3,8 mill. kroner. Av dette er 0,5 mill. kroner løn til tilsette i arkivet og Regjeringa si bilteneste, medan vel 1,7 mill. kroner er til sikring av edb-nettverk, auka telefonutgifter og til ordninga med open telefonlinje. Den siste delen av forslaget er 1,6 mill. kroner til teknisk utstyr og møblar i samband med ombyggingsprosjektet.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 01 med 0,5 mill. kroner.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 11 med 3,3 mill. kroner.
15.3 Kap. 21 Statsrådet
15.3.1 Post 01 og 11
Samandrag
Løyvinga under kapitlet må aukast med 4,2 mill. kroner til løn til statsministeren, statsrådane og dei politiske rådgjevarane. I tillegg blir det foreslått å auke løyvinga med 0,22 mill. kroner for å styrkje den politiske leiinga i departementa med ei stilling som statssekretær. Samla auke vil etter dette være 4,42 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 01 med 4,42 mill. kroner.
15.4 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet
15.4.1 Post 21 Særskilde forskings- og utgreiingsoppdrag
Samandrag
Løyvinga under post 21 omfattar midlar til ulike forskings- og utgreiingsoppdrag. Ein gjer framlegg om at løyvinga blir sett ned med 1,0 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.slutter seg til Regjeringens forslag.
15.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten
15.5.1 Uniformssamarbeid med Politiets materielltjeneste (PMT)
Samandrag
Tolletaten har innleidd eit samarbeid med Politiets Materielltjeneste om kjøp m.v av uniformer og uniformseffektar. I samband med dette blir det foreslått at ein stillingsheimel samt løns- og driftsmidlar med til saman kr 338.000 blir omdisponert frå kap. 1610 til kap. 444.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 225.000 under post 01 og kr 113.000 under post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at smugling av sprit og narkotika er et omfattende problem. Disse medlemmer viser dessuten til de spesielle utfordringer Norge står ovenfor i forlengelsen av stortingsflertallets tilslutning til Schengenavtalen. Det er nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få tatt mest mulig av denne ulovlige virksomheten. Tolletaten må få mulighet til å drive nødvendig kontrollvirksomhet og til å ha aksjoner ved grensene.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til tolletaten med 20 mill. kroner øremerket kontrollaksjoner ved grensene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1610 | Toll- og avgiftsdirektoratet | ||
| 01 Lønn og godtgjørelse, | |||
| forhøyes med | kr | 20.000.000 | |
| fra kr 462.400.000 til kr 482.400.000 | |||
Disse medlemmer vil stemme mot Regjeringens forslag under post 11.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse mener det er avgjørende viktig å opprettholde en streng grensekontroll for å motvirke grensekryssende kriminalitet som smugling av narkotika, sprit og sigaretter. Disse medlemmer viser til at grensekontrollen langs grensa til Sverige er trappet ned hittil i år på grunn av trange bevilgninger. Dette er uheldig når grensekryssende kriminalitet i Europa samtidig øker, bl.a. som følge av at EU og Schengenavtalen har medført åpning av grensene mellom medlemslandene.
Disse medlemmer vil peke på at Stortinget 9. juni 1997 ga samtykke til at Regjeringa kan ratifisere avtalen med Schengenlanda. Gjennom Schengenavtalen blir Norge forpliktet til å ta bort personkontrollen på grensene mot andre Schengenland. Dette vil svekke den totale grensekontrollen. I den forbindelse viser disse medlemmer til at Frankrike, selv om landet er medlem i Schengen, velger ikke å fjerne personkontrollen på grensene mot Benelux-landene nettopp for å møte narkotikasmugling fra Nederland. Disse medlemmer vil motvirke at norsk tiltredelse til Schengensamarbeidet svekker grensekontrollen.
Disse medlemmer vil tilføre Tollvesenet økte ressurser for å kunne styrke grensekontrollen i en situasjon med økende press fra kriminelle elementer.
Komiteen viser når det gjelder kap. 444 til merknader under avsnitt 5.9.1.
15.5.2 Nytt tollbygg på Gardermoen
Samandrag
I samband med ny hovudflyplass på Gardermoen i 1998, treng tollvesenet eit nytt bygg på flyplassen. Bygget er prosjektert med ei kostnadsramme på 47,7 mill. kroner. Byggjearbeidet vil starte i 1997, og det er naudsynt med ei startløyving på 8 mill. kroner for 1997. Beløpet blir foreslått løyvd over kap. 2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekt.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 14.9.2.
15.6 Kap. 1615 Skattefutane
Samandrag
Etatsleiinga for skattefutane blir overført frå Finansdepartementet til Skattedirektoratet 1. juli 1997. Driftsbudsjetta til skattefutane blir foreslått styrka med 1,0 mill. kroner. Driftsbudsjetta vil framleis vere stramme. Departementet vil sjå nærare på dei fastsette resultatkrava for 1997 for å få realistiske mål. Dette vil kunne innebere at ein reduserer ambisjonane (måla) noko med omsyn til nedbygging av restansane og tilsyn med dei kommunale skatteoppkrevjarane.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1615 post 11 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen kan ikke se at det anføres relevante argumenter for den foreslåtte økningen under kap. 1615, skattefogdene. I den grad nye oppgaver er bakgrunnen for forslaget, vil dette medlem anta at 1 mill. kroner er et såvidt lite beløp at det med letthet kan dekkes innen eksisterende rammer ved mindre omprioriteringer. Dette medlem vil således stemme imot at kap. 1615 post 11 økes med 1 mill. kroner.
15.7 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving
Samandrag
Kemneren i Stavanger krev inn skatt frå skattepliktige som ikkje er knytt til nokon kommune i Noreg. Godtgjeringa til Stavanger kommune for 1997 er fastsett til 4,7 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Lov om skatt på honorar til utanlandske artistar m.v, jf. Ot.prp. nr. 77 (1995-1996) og Innst.O.nr.22 (1996-1997), blir gjort gjeldande frå 1. januar 1998, og ein må førebu nokre tiltak for innfordring i 1997. Finansdepartementet går derfor inn for at godtgjeringa til kemneren i Stavanger blir auka med 500.000 kroner i 1997. Beløpet blir dekt inn ved å omdisponere innanfor kap. 1616.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å omdisponere innenfor hver av de aktuelle poster.
15.8 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten
15.8.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter
Samandrag
I samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997, slutta finanskomiteen i Stortinget seg til framlegget om å redusere løyvinga under kap. 1618 post 21 med 2 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997), s. 216. Vedtaket i Stortinget lyder likevel på at løyvinga skal aukast med 2 mill. kroner, utan at saka vart drøfta i ordskiftet. Løyvinga for 1997 synest såleis å vere 4 mill. kroner for høg.
Finansdepartementet gjer framlegg om at dette blir retta opp ved at løyvinga blir sett ned med 4 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
15.9 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
15.9.1 Post 11 Varer og tenester
Samandrag
Det blir foreslått ein reduksjon på 878,4 mill. kroner på posten.
Ved behandlinga av St.prp. nr. 1 (1996-1997) var lønns- og arbeidsvilkåra for det pedagogiske personalet som underviser første klasse/førskolen, ikkje endeleg fastsett. Det vart sett av reservar på løyvinga for tilfeldige utgifter for å dekkje meirutgiftene ved ein avtale med lærarorganisasjonane om arbeidstida. Reserven for tilfeldige utgifter blir derfor no redusert med 156,8 mill. kroner som motsvarar tilleggsløyvingane som blir førte opp under kap. 571 for å kompensere for auka undervisningsrelaterte kostnader i 1997.
Ut over dette blir reserven for tilfeldige utgifter redusert med 721,5 mill. kroner for å dekkje tilleggsløyvingar som er foreslått tidlegare i år og i denne samleproposisjonen.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2309 post 11.
15.10 Kap. 4615 Skattefutane
Samandrag
Økonomitenesteprosjektet i skattefutetaten har som mål at skattefutkontora skal kunne utøve si rolle som rekneskapssentral for statlege verksemder på ein effektiv måte, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). I samband med dette kan det bli aktuelt å ta betalt for nokre økonomitenester som blir utført for andre statlege verksemder. Slike inntekter vil bli rekneskapsførte under ein ny inntektspost under kap. 4615. Finansdepartementet vil gi skattefutane fullmakt til å kunne overskride løyvinga, når dei ekstra utgiftene blir finansierte med slike inntekter.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen kan ikke se hvilke grunner som taler for at evt. oppdragsinntekter hos skattefogdene automatisk skal gi disse rett til å øke sine utgifter tilsvarende. Disse inntektene må etter disse medlemmers oppfatning tilfalle statskassen på lik linje med andre inntekter og anvendes etter politiske prioriteringer. Det er en uting at forvaltningsorgan uten videre skal kunne øke egne inntekter og så bruke disse etter eget forgodtbefinnende. De har å holde seg innenfor budsjett.
Disse medlemmer er uenig i at departementet skal gi skattefogden slik fullmakt.
15.11 Kap. 5341 Avdrag på uteståande fordringar
Samandrag
Det blir gjort framlegg om ein reduksjon under kap. 5341 post 91 Alminnelege fordringar med 39,345 mill. kroner etter nye overslag over kva som vil bli innbetalt i 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
15.12 Kap. 5342 Tilbakeføring av midlar frå Statens Fiskarbank
15.12.1 Post 01 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank
Samandrag
Dette kapittel vart oppretta i samband med integreringa av Statens Fiskarbank i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond frå 1. januar 1997.
Det er budsjettert med 37 mill. kroner på kap. 5342 post 01 Vågnadsfondet til Statens Fiskarbank i B.innst.S.nr.III 1997. Saldoen for vågnadsfondet pr 31. desember 1996 vart 40,8 mill. kroner, som er det SND skal tilbakeføre til staten i 1997. Ein foreslår derfor at posten blir oppjustert med 3,7 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere post 01 med kr 3.754.000.
15.12.2 Post 91 2. prioritetsfondet
Samandrag
Det er budsjettert med 2,2 mill. kroner på kap. 5342 post 91 2. prioritetsfondet i B.innst.S.nr.III 1997. Saldoen for 2. prioritetsfondet pr 31. desember 1996 vart 0,6 mill. kroner, som er det SND skal tilbakeføre til staten i 1997. SND betalte inn saldoen på 581.836 kroner 21. mars 1997. Ein foreslår derfor ei nedjustering med 1,6 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedjustere post 91 med kr 1.618.000.
15.13 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft
15.13.1 Post 71 Produksjonsavgift
Samandrag
Produksjonsavgifta blir lagt på all elektrisk kraft produsert i Noreg.
Regjeringa gjer med dette framlegg om å auke produksjonsavgifta på elektrisk kraft frå 1,39 øre/kWh i 1. halvår 1997 til 1,88 øre/kWh i 2. halvår 1997. Dette aukar inntektene for staten med 250 mill. kroner i 1997. I samband med overgangen til eit nytt skattesystem for kraftverk vart det vedteke å oppheve produksjonsavgifta frå 1. januar 1998.
Komiteen sine merknader
Komiteen viser til merknader under avsnitt 3.2.2.1 i B.innst.S.nr.IV (1996-1997).
15.14 Kap. 5601 Renter frå statsbankane
15.14.1 Post 85 Statens Fiskarbank
Samandrag
Statens Fiskarbank betalte i 1996 renter til staten 1. juni (renter for 01. desember 1995 - 31. mai 1996) og 1. desember (renter for 01. juni 1996 - 30. november 1996). Fiskarbanken vart integrert i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond frå 01. januar 1997, og det skal derfor ikkje betalast renter til staten for 1997. På den andre sida sto det att å betale renter for desember 1996. Det er budsjettert med 13,9 mill. kroner i renter i 1997. Fiskarbankens rekneskap for desember viste at banken skal betale 10,6 mill. kroner, som vart betalt inn 01. april 1997.
Løyvinga blir derfor foreslått redusert med 3,3 mill. kroner.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 5601 post 85 med 3,291 mill. kroner.
15.15 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Samandrag
Under kap. 5603 post 80 Renter av statens faste kapital blir budsjettert staten sine renteinntekter på kapitalen i Statsbygg, Luftfartsverket, Statens kartverk, Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek. Ein foreslår at løyvinga på kapitlet blir sett ned med kroner 17.991.000. Årsaka til reduksjonen er i første rekkje at renteinntektene på staten sin kapital i Statsbygg blir lågare i 1997 enn tidlegare forutsett. Dette heng saman med at Statsbygg sine investeringar vart lågare i 1996 enn opphavleg budsjettert. Dessutan vart det ved salderinga av 1997-budsjettet gjort vedtak om redusert investeringsnivå i 1997 i høve til det nivået som vart lagt til grunn for budsjetteringa av renteinntekter i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Elles kjem reduksjonen av at rentesatsen for staten sin kapital i den statlege forretningsdrifta for 1997 no er fastsett til 6,0 %, medan det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart lagt til grunn ei vidareføring av rentesatsen for 1996 på 7,3 %.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 5603 post 80 med 17,991 mill. kroner.
15.16 Kap. 5691 Avkastning på bevilget kapital i Statens bankinvesteringsfond
15.16.1 Post 80 Avkastning
Samandrag
Statens Banksikringsfond vil få eit høgare overskot i 1996 enn det som vart lagt til grunn ved Stortinget sitt vedtak av statsbudsjettet for 1997, jf. B.innst.S.nr.III (1996-1997). Heile auken på 14,38 mill. kroner blir tilført statskassa i 1997. Departementet gjer framlegg om at løyvinga blir auka tilsvarande.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 5691 post 80 med 14,38 mill. kroner.
15.17 Ny Folketrygdlov - Reglar om administrasjon av Folketrygdfondet
Samandrag
Finansdepartementet gjer framlegg om endringar i reglar om administrasjon av Folketrygdfondet og om forvalting av midlane, revisjon, m v. Reglane er fastsette av Stortinget 15. februar 1990, sist endra 21. juni 1996. Endringane er naudsynte som følgje av at ny lov om folketrygd trådde i kraft 1. mai 1997. Dei endrar ikkje realitetane. Finansdepartementet gjer framlegg om at endringane blir gjennomførte ved at Stortinget vedtek nye reglar i medhald av lov om folketrygd i staden for dei gjeldande reglane som er gitt med heimel i den gamle folketrygdlova, jf. utkast til vedtak.
Komiteen sine merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXII.
15.18 Endring av Finansdepartementets fullmakt til opptak av kortsiktige lån
Samandrag
Ved Stortingets vedtak 3. desember 1996, jf. St.prp. nr. 18 (1996-1997) og Innst.S.nr.54 (1996-1997), fekk Finansdepartementet fullmakt til å ha maksimalt 100 mrd. kroner uteståande i kortsiktige marknadslån. Denne fullmakta omfattar opplåning i form av statssertifikat og andre kortsiktige statspapir, og dessutan kortsiktige kontolånsinnskot frå Folketrygdfondet.
Statens kortsiktige opplåning blir nytta i den pengepolitiske styringa for å balansere likviditeten i den innanlandske pengemarknaden. Rundt årsskiftet vart det behov for inndraging av likviditet som ei følgje av Noregs Banks intervensjonar i valutamarknaden. Hittil i år har opplåninga blitt sterkt påverka av dette behovet. For å nøytralisere verknaden av kronesalet vart det lagt ut statssertifikat for om lag 40 mrd. kroner utover det programmet Finansdepartementet i utgangspunktet hadde lagt opp til. På det meste var det uteståande statssertifikat og kortsiktige innskot frå Folketrygdfondet på 97 mrd. kroner, og fullmaktsramma for uteståande i slike lån var dermed på det næraste uttømd. Ved forfall av eit statssertifikat i mars, vart samla uteståande statssertifikat og kortsiktige innskot frå Folketrygdfondet sterkt reduserte. Uteståande pr 30. april 97 var om lag 62 mrd. kroner.
For å sikre handleromet for likviditetspolitikken er det ønskjeleg å utvide ramma for kortsiktige lån. Finansdepartementet legg derfor fram forslag om at fullmakta for samla uteståande kortsiktige marknadslån blir auka med 50 mrd. kroner, frå 100 til 150 mrd. kroner, jf. utkast til vedtak. Ein syner elles til omtale av penge- og valutapolitikken i Revidert Nasjonalbudsjett 1997.
Komiteen sine merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIII.
Komiteen viser for øvrig til avsnitt 3.3.2 i B.innst.S.nr.IV (1996-1997).
15.19 Vidareutvikling av rekneskaps- og registersystem i Toll- og avgiftsetaten (TVIST 2000)
Samandrag
I St.prp. nr. 1 (1995-1996) Finansdepartementets fagproposisjon, blir det sagt mellom anna følgjande om vidareutvikling av toll- og avgiftsetatens rekneskap:
| « Toll- og avgiftsdirektoratet har i løpet av de siste årene nedlagt et betydelig arbeid for å bedre den regnskapsmessige sikkerheten og internkontrollen. Finansdepartementet anfører i St.prp. nr. 1 (1994-1995) at det fortsatt er behov for å styrke visse sider ved toll- og avgiftsetatens regnskapsfunksjon. |
| I Dok.nr.1 (1994-1995) påpeker Riksrevisjonen betydelige svakheter i systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskaper. På denne bakgrunn ble det foreslått at det skulle utarbeides en forpliktende framdriftsplan knyttet til systemer og rutiner som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap. |
| I Innst.S.nr.98 (1994-1995) forutsettes det at en slik forpliktende framdriftsplan utarbeides. Finansdepartementet har i samråd med Toll- og avgiftsdirektoratet utarbeidet en slik plan. |
| En samlet plan for det videre arbeid med å forbedre toll- og avgiftsetatens regnskapssystemer/-rutiner må nødvendigvis strekke seg over flere år, og omfatter: |
| - | Forbedring av eksisterende tiltak (kortsiktige tiltak) |
| - | Utvikling av nye regnskapssystemer bl.a. til erstatning for nåværende systemer som ikke fullt ut vil kunne tilfredsstille regnskaps- og revisjonsmessige krav. |
| Tiltak vedrørende de enkelte systemer omfatter foruten selve systemene også tilhørende manuelle rutiner, oppfølging av kompetansekrav samt etterfølgende kvalitetssikring. Det legges i denne sammenheng vekt på at de edb-messige mulighetene for maskinelle avstemninger utnyttes. |
| Utvikling av nye regnskapssystemer, herunder utvikling av nytt motorvogn- og reskontrosystem som vil være et viktig element i arbeidet med å forbedre systemene som ligger til grunn for toll- og avgiftsetatens regnskap, er bygget inn i planene til Toll- og avgiftsdirektoratets prosjekt TVIST 2000, jf. St.prp. nr. 51 (1994-1995). Hovedhensikten med TVIST-prosjektet er å samordne og integrere de ulike edb-systemer, for best mulig å høyne kvaliteten på etatens oppgaveutførelse, herunder sikre tilfredsstillende regnskaps- og revisjonsmessig funksjonalitet. |
| Finansdepartementet legger i henhold til forpliktende plan vekt på en rask fremdrift av dette arbeidet. » |
I brev av 7. februar 1995 til Riksrevisjonen opplyste departementet at ein tok sikte på iverksetjing av nytt motorvognavgiftssystem ved årsavgiftsutskrivinga i 1997.
Ein samla plan for å forbetre rekneskapsføringa i toll- og avgiftsetaten, herunder utvikling av nytt motorvognavgiftssystem i toll- og avgiftsetaten, vart sendt over til Riksrevisjonen i brev av 16. mars 1995. På dette tidspunktet var det for fleire av tollvesenet sine system for forvaltning av avgifter ikkje gitt bruksløyve frå Riksrevisjonen, mellom anna for vrakpantsystemet og system for refusjon av mineraloljeavgift (minol). I tillegg såg både etaten og Finansdepartementet andre behov som det var nødvendig og rasjonelt å dekkje gjennom nye rekneskapsrelaterte system i tollvesenet, mellom anna tollvesenet sin tilgang til kundeopplysningar og betre rapportering av statistikk om avgiftsinngangen. TVIST 2000-programmet vart såleis primært igangsett for å betre rekneskapsfunksjonane i etaten. Men etaten og departementet hadde samtidig som mål å oppnå meir effektive arbeidsformer generelt gjennom eit meir heilskapleg økonomisystem i etaten.
Milepælane for arbeidet med utvikling av nytt motorvognavgiftssystem vart i den samla planen fastsett slik (frister for Toll- og avgiftsdirektoratet):
| - | Forprosjektrapport 2. kvartal 1995 |
| - | Endeleg kravspesifikasjon årsskiftet 1995/96 |
| - | Søknad om bruksløyve årsskiftet 1996/97 |
Med dette utgangspunktet skulle vidare framdrift gjere det mogleg å skrive ut årsavgift på motorvogner i nytt system våren 1998. Finansdepartementet viser til at i forhold til departementet sitt opprinnelege mål i brev av 7. februar 1995, jf. ovanfor, innebar dette ein utsetjing på eitt år.
I desember 1995 låg Toll- og avgiftsdirektoratet si første kravspesifikasjon for ny reskontro føre (system som viser fordringar og plikter overfor kundar og leverandørar og deira tilhøyrande inn- og utbetalinger). Reskontro er ein av 7 moduler i TVIST-systemet. Finansdepartementet valde å vente på ein revidert versjon av denne modulen saman med kravspesifikasjoner for dei øvrige delsystema i TVIST 2000 før ein tok endeleg stilling til kravspesifikasjonane for TVIST 2000 samla. Generelt treng ein å sjå alle delar i eit økonomisystem i heilskap. I « Funksjonelle krav til økonomiforvaltning i staten » av 24. oktober 1996 blir det stilt krav til integrasjon. Mellom anna er det eit krav når det blir brukt hjelpe- og forsystem i eit økonomisystem, at alle hjelpe- og forsystem der det blir produsert data som seinare skal medføre ei inn- eller utbetaling, må være knytt til ein reskontro.
Funksjonelle kravspesifikasjonar for til saman 5 modular, som utgjer brorparten av TVIST 2000-programmet, vart i desember 1996 oversendt Riksrevisjonen med søknad om utsegn. I arbeidet med å stille ferdig dei funksjonelle kravspesifikasjonane i TVIST 2000 programmet vart det klart at framdriftsplanen var noko ambisiøs. Dette kjem i hovudsak av at ein primo 1995 var i starten av ein komplisert planprosess. Derfor hadde ein ikkje konkretisert utforminga av dei systema som skulle utviklast for å møte dei krava som er nemnde ovanfor. I tillegg la departementet vekt på å gå grundig gjennom dei funksjonelle krava for TVIST 2000 for å sikre at krava som er stilte i nytt « Økonomireglement for staten » er ivaretekne i det nye systemet.
Departementet arbeider no etter ein revidert framdriftsplan, der utskriving av årsavgift etter nytt system etter planen skal kunne skje i 1999. Når ein har vege omsynet til rask framdrift og til kvalitet i utviklingsarbeidet opp mot kvarandre, har departementet lagt vekt på at kvalitetskrava i prosjektet skal kunne bli meistra på eit forsvarleg vis. Omtalen i St.prp. nr. 1 (1996-1997) byggjer på den informasjonen som låg føre hausten 1996, og departementet si vurdering da. Departementet vart varsla om at det kunne bli nødvendig å revidere framdriftsplanane i oktober 1996. Departementet si stadfesting av ein revidert framdriftsplan for TVIST 2000 låg føre første kvartal 1997. Det kan opplysast at departementet som ledd i si handsaming av kravspesifikasjonane, fekk gjennomført ei ekstern risikovurdering av TVIST 2000. I risikovurderinga blir det konkludert med at prosjektet vil la seg gjennomføre med den teknologien som er valt, dersom ein er merksam på risikoane og følgjer dei opp i tilstrekkeleg grad. Det blir særleg peika på at det er høg risiko for at prosjektet kan bli forseinka.
Revidert framdriftsplan er framleis stram. Samtidig er krava til kvalitet i systemløysingane nødvendige for å kunne tilfredsstille rekneskaps- og revisjonskrav. For å handtere risiko forsvarleg, prioriterer derfor departementet ein forsvarleg kvalitetssikring samstundes som ein som nemnd tar sikte på at til dømes utskrivinga av årsavgift etter nytt system skal skje i 1999.
Inntil TVIST 2000 blir iverksett vil det vere svake sider og manglar ved rekneskapsfunksjonen i toll- og avgiftsetaten. Derfor er framdrifta i prosjektet viktig.
Komiteen sine merknader
Komiteen tar dette til etterretning.