13.1 Kap. 1406 Miljøvernavdelingane ved fylkesmannsembeta

13.1.1 Post 11 Varer og tenester

Samandrag

       På bakgrunn av auka kostnader for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag knytt til auka husleige for dei nye lokala i byggjetrinn II i Statens Hus Steinkjer, blir det foreslått at Stortinget aukar løyvinga med 474.000 kroner under kap. 1406 post 11 Varer og tenester.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til økning av bevilgningen under kap. 1406 post 11.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tallet på søknader om utbygging av minikraftverk har økt kraftig og svært mange saker har venta på behandling langt utover det som kan regnes som forsvarlig saksbehandlingstid. Saksbehandlingskapasiteten hos fylkesmennene har her vært en flaskehals.

       For å redusere saksbehandlingstida og sikre at dette arbeidet ikke får negative virkninger for andre prioriterte arbeidsoppgaver, herunder bl.a. prioriterte plansaker og verneplanarbeidet, vil disse medlemmer foreslå at kap. 1406 post 11 blir økt med 1  mill. kroner i tillegg til den heving av beløpet Regjeringen foreslår på denne posten, for å styrke saksbehandlingskapasiteten hos fylkesmennene i forhold til søknader om utbygging av minikraftverk.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1406	Miljøvernavdelingen ved
	fylkesmannsembetene
	11 Varer og tjenester
	forhøyes med	kr	1.474.000
	fra kr 56.506.000 til kr 57.980.000

13.1.2 Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, kan overførast

Samandrag

       For å dekkje delar av meirutgiftene på budsjettet til Miljøverndepartementet, gjer ein framlegg om at løyvinga under kap. 1406 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål blir redusert med 7 mill. kroner. 16,6 mill. kroner vart overført frå budsjettåret 1996 til 1997 under denne posten. Dette kjem av at einskilde kalkingsprosjekt vart sette ut i tid i forhold til dei opprinnelege planane. Reduksjonen vil ikkje røre ved kalkingprosjekt som er satt i gang eller som er planlagt i 1997, men det kan bli naudsynt å gjennomføre einskilde justeringar i planlagte forskings- og overvakingsaktiviteter.

Komiteen sine merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til kalking og lokale fiskeformål. Bevilgningene til dette formålet er allerede for lave, og ikke i samsvar med intensjonene i Direktoratet for naturforvaltnings kalkingsplan. Disse medlemmer viser til merknader fra Energi- og miljøkomiteen i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) vedkommende ekstra tiltak i samband med påvist smitte av Gyrodactylus salaris i Lærdalselva og Rauma. Disse medlemmer konstaterer at arbeidet med å vurdere og iverksette tiltak i samband med dette smitteangrepet har vert svært arbeidskrevende og har gått ut over andre fiskeforvaltningsoppgaver.

       For å sikre en faglig forsvarlig vurdering og oppfølging videre framover mot en eventuell fullstendig rotenonbehandling høsten 1997, meiner disse medlemmer at det er nødvendig å øke bevilgningene til kap. 1406 post 70 med 0,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1406	Miljøvernavdelingen ved
	fylkesmannsembetene
	70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål,
	forhøyes med	kr	400.000
	fra kr 118.801.000 til kr 119.201.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1406 post 70 med 7 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1406	Miljøvernavdelingene ved
	fylkesmannsembetene
	70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål,
	nedsettes med	kr	7.000.000
	fra kr 118.801.000 til kr 111.801.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen registerer at Regjeringen gjennomgående i sine budsjettforslag nedprioriterer kalkingen som miljøtiltak. Dette er ikke i tråd med disse medlemmers syn. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om reduksjon i bevilgningen under post 70.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen konsekvent ikke følger opp det kalkingsnivået som et stortingsflertall har gått inn for. Senest i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) gikk et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti inn for å øke bevilgningene langt ut over Regjeringens forslag - hhv. med 50  mill. kroner (Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti) og 30  mill. kroner (Høyre).

       Disse medlemmer mener det foreslåtte kuttet strider med Direktoratet for naturforvaltnings kalkingsplan, og vil medføre at mange planlagte og fornuftige prosjekter må utstå. Disse medlemmer mener dette er uforsvarlig, og vil således gå imot Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1406, post 70 med 7  mill. kroner.

13.2 Kap. 1427 Direktoratet for Naturforvalting

13.2.1 Post 01 Lønn og godtgjersle og post 11 Varer og tenester

13.2.1.1 Oppretting av 10 stillingar til Statens naturoppsyn (SNO)

Samandrag

       Regjeringa har ved fleire høve understreka behovet for å styrkje naturoppsynet i Noreg. Særleg er det nødvendig å utvide oppsynet og rydde opp i mellombels eller uoversiktlege ordningar for ein del nasjonalparkar og andre store verneområde i Midt- og Sør-Noreg. Dette er område med store naturverdiar som samtidig blir brukte aktivt til m.a. landbruk, friluftsliv og turisme. Ein fremjer med dette forslag om å opprette i alt 10 stillingar til Statens naturoppsyn (SNO) frå 1. september 1997. I tillegg til disse stillingane treng ein å føre vidare kjøp av oppsynstenester frå Statskog SF og fjellstyra. Det blir lagt opp til tett samarbeid mellom dei ulike oppsynsordningane, inklusive politiet.

       Dei 10 stillingane vil bli fordelte som følgjer: Dovre/Rondane 2 stillingar, Femundsmarka 1 stilling, Hardangervidda 4 stillingar, Jostedalsbreen 1 stilling, Jotunheimen 1 stilling og Trollheimen 1 stilling. Stillingane for Hardangervidda må sjåast i samanheng med forslaget til justering av verneforskrifta som ligg til slutthandsaming i departementet. Justeringa vil m.a. innebere ein endra forvaltningsmodell for nasjonalparken. I Jostedalsbreen, Jotunheimen og Trollheimen har ein i dag oppsyn på heiltid som anten førebur eller gjer enkeltvedtak på vegne av fylkesmennene som forvaltingsmyndigheit. Slike forvaltingsoppgåver bør ikkje baserast på kjøp av tenester.

       Omfanget av oppsynet i nasjonalparkane vil variere over året. Det vil derfor vere aktuelt å leggje også andre oppsynsoppgåver til stillingane.

       I samband med handsaminga av St.prp. nr. 1 (1996-1997) ba fleirtalet i Stortinget Regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei orientering om gjennomgangen og opplegget for SNO med grundig utgreiing for finansieringa. Ein vil kome tilbake med ein slik gjennomgang i statsbudsjettet for 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 10 stillinger, jf. forslag til vedtak II.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre gikk imot opprettelsen av SNO, og mener at det først bør utarbeides en oversikt over eksisterende tilsynsordninger og bruken av disse, jf. innstillingen i saken og B.innst.S.nr.9 (1996-1997). Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen varsler en gjennomgang av SNO i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer mener en grundig gjennomgang av opplegg og finansiering for SNO må foreligge før det kan bli aktuelt å opprette stillinger. Disse medlemmer går imot bevilgningen til flere utredninger knyttet til Nasjonalparkplanen under henvisning til omprioritering innenfor eksisterende rammer.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil ikke bidra til videre oppblåsing av det offentlige miljøbyråkratiet, og vil stemme imot Regjeringens forslag om å opprette 10 stillinger, jf. forslag til vedtak II.

       I den grad naturoppsyn er en prioritert oppgave må ressurser til dette fremskaffes ved omprioriteringer innenfor de rammer de respektive regionale miljømyndigheter i dag rår over, eller ved at Miljøverndepartementet velger å finansiere slik økt innsats på bekostning av andre og mindre viktige tiltak.

13.2.1.2 Styrking av driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvalting for 1997

Samandrag

       Driftsbudsjettet til Direktoratet for naturforvalting (DN) for 1997 treng styrking under kap. 1427 post 11. Dette har fleire årsaker:

       Fleirtalet i energi- og miljøkomiteen hadde som føresetnad i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) at tilskot til lokale vilt- og fisketiltak som blir gitt over post 21 Spesielle driftsutgifter, og blir refundert gjennom inntekter frå Vilt- og Fiskefondet, ikkje lenger skal kunne dekkje enkelte administrative kostnader i DN med å gjennomføre vilt- og fisketiltak.

       Ein legg til grunn at DN framleis må kunne få dekt hovuddelen av dei administrative kostnadene med å gjennomføre vilt- og fisketiltak som blir finansiert av Vilt- og Fiskefondet. Det er eit godkjent prinsipp for statleg oppdragsverksemd at prosjekt som statlege institusjonar gjennomfører på oppdrag frå andre og som blir finansiert/refundert gjennom særskilte inntekter, må bere hovuddelen av sine eigne administrative kostnader. Gjennom dette blir prosjekta sine reelle kostnader synleggjorde.

       Det blir likevel lagt opp til at frå 1997 vil ein mindre del av DNs administrative kostnader med å gjennomføre ulike tiltak/oppsyn bli belasta prosjekta og utgiftsført på post 21. For at utgiftene som tidlegare vart belasta post 21 ikkje skal fortrenge løyvingar knytt til andre drifts- og utgreiingsoppgåver som skal finansierast over post 11, må ein styrke post 11 i budsjettet for 1997.

       Vidare vil det i 1997 vere behov for fleire prosjekt og tilleggsutgreiingar innafor viktige område m.a. knytt til gjennomføringa av Nasjonalparkplanen. Det vil også kome kostnader når DN flytter inn i nytt bygg på Tungasletta. I samband med dette vil ein trenge midlar til investeringar i inventar og utstyr.

       Ein gjer derfor forslag om at løyvinga under kap. 1427 post 01 Lønn og godtgjersle, blir auka med 0,833 mill. kroner, og at post 11 Varer og tenester blir auka med 8,133 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under 13.2.1.1 foran, og vil med tilsvarende begrunnelse stemme imot Regjeringens forslag.

13.2.2 Post 70 Tilskot til fiskeføremål

3.2.2.1 Orientering om handlingsplan mot Gyrodactylus salaris

Samandrag

       Ein viser til merknader frå Energi- og miljøkomiteen i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om at det er påvist smitte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Lærdalselva og Rauma.

       Det vart i 1996 utarbeidd ein handlingsplan for tiltak mot Gyrodactylus salaris. Handlingsplanen bygde på den kunnskapen som da var tilgjengeleg om m.a. spreiing av parasitten, effektar av allereie gjennomførte tiltak, planlegging av attverande prosjekt, tilgjengelege økonomiske ressursar, motarbeidingsmetoder o.l.

       Da parasitten vart påvist i Lærdalselva og Rauma i oktober 1996, oppstod ein ny situasjon i og med at parasitten har vorte spreidd til ein ny region utan kjend årsak (Lærdalselva) og ny påvising av parasitten etter rotenonbehandling (Rauma). Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet har derfor bede Direktoratet for naturforvalting og Statens dyrehelsetilsyn om å utarbeide forslag til ein revidert strategi. Forslaget vil bli behandla av dei to departementa, og skal leggjast til grunn for ein ny handlingsplan som skal gjerast ferdig hausten 1997.

       Det vart gjennomført ei avgrensa rotenonbehandling i Lærdalselva i april 1997 som eit smitteavgrensande tiltak for vassdraga i Sognefjorden. Det er også teke sikte på ei eventuell full behandling av Lærdalselva hausten 1997.

       Moglege tiltak i Rauma vil inngå i den nye handlingsplanen, og ei eventuell behandling kan tidlegast setjast i verk neste år. Miljøverndepartementet vil kome tilbake med ei nærare utgreiing i samband med statsbudsjettet for 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.2.3 Post 71 Tilskot til viltføremål

13.2.3.1 Orientering om handlingsplan for gjess

Samandrag

       I B.innst.S.nr.9 (1996-1997) viste komiteens fleirtal til den ferdigstilte handlingsplanen for forvalting av gjess, jf. DN-rapport 1996-2, og bad Miljøverndepartementet kome med forslag til vidareføring av planen i samband med revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Handlingsplanen for gjess vil bli vidareført gjennom tilpassing av økonomiske og administrative verkemidlar innafor Direktoratet for naturforvalting sitt arbeidsområde. Det er våren 1997 m.a. vedteke nye jakttider for perioden 1997-2002. Vidare er det utarbeidd utkast til ei rekkje lokale forvaltingsplanar for grågås, som både brukarane, rettsshavarane, kommunar og fylkesmennene sine miljøvern- og landbruksavdelingar tar del i. Etterkvart som planane blir sette i verk vil ein stadig trenge evaluering av verknader og økonomiske behov. Tiltak knytt til gjennomføringa vil ein vurdere årleg innanfor ramma av kap. 1427 Direktoratet for Naturforvalting.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.2.4 Post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskader, kan overførast

Samandrag

       Erstatningskrav for rovviltskader på bufe og rein har auka sterkt dei siste åra. Erstatningane for bufe har auka frå om lag 5.700 sau/lam i 1990 til om lag 39.500 sau/lam i 1996. Erstatningane for rein har auka frå om lag 1.700 i 1989/90 til om lag 3.900 i 1994/95.

       Aukinga kjem av fleire forhold, m.a. betre skadedokumentasjon frå rein- og saueeigarar, at gaupeskader gir rett til erstatning, ein aukande jerv- og gaupebestand i delar av landet samt ei auking i sauehaldet.

       Ein legg til grunn at den enkelte dyreeigar ikkje skal bli påført urimelege økonomiske tap.

       På denne bakgrunnen blir det fremma forslag om å auke løyvinga under kap. 1427 post 73 Erstatningar og førebyggjande tiltak mot rovviltskader med 20 mill. kroner.

       Ein viser elles til omtale under kap. 1427 post 73 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) som gjeld ny erstatningsordning for rovviltskader på tamrein og til omtale under same kapittel og post i St.prp. nr. 21 (1996-1997) om erstatningssatsane for bufe og tamrein. Miljøverndepartementet viser i denne samanheng til St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om rovviltforvaltning som nyleg vart lagt fram. Miljøverndepartementet går her m.a. inn for at erstatningssatsane for bufe og tamrein blir fastlagde med utgangspunkt i dei prisane som blir oppnådde gjennom dei årlege jordbruks- og reindriftstingingane, og at satsane blir lagde fram for Stortinget i samband med dei årlege budsjettframlegga.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1427 post 73 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse slutter seg til Regjeringens forslag til økte bevilgninger til erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader. Disse medlemmene har imidlertid merket seg at Regjeringen i proposisjonen har senket ambisjonene når det gjelder erstatning og forebyggende tiltak. Regjeringen skriver:

« Ein legg til grunn at den enkelte dyreeigar ikkje skal bli påført urimelege økonomiske tap. »

       Disse medlemmer er av den oppfatningen at det er viktig å holde fast en målsetting om at den enkelte dyreeier ikke skal påføres økonomisk tap på grunn av rovdyrskader.

       Disse medlemmer viser til den særdeles vanskelige økonomiske situasjonen flere sørsamiske reineiere i Nord-Trøndelag har kommet opp i på grunn av tidligere gaupeskader som den gang ikke var omfattet av erstatningsordninger for rovviltskader. Disse medlemmer viser til at det er viktig, både av hensyn til same-, nærings- og kulturpolitikken å sørge for at de sørsamiske reineierne i Nord-Trøndelag får offentlig støtte til å komme seg ut av denne krisen.

       Det foreslås derfor at det bevilges 10 mill. kroner til ekstraordinær økonomisk kompensasjon til sørsamiske reineiere i Nord-Trøndelag som har hatt store tap knyttet til gaupeskader som ikke tidligere har vært omfattet av erstatningsordninger for rovviltskader.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1427	Direktoratet for naturforvaltning
	73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot
	rovviltskader,
	forhøyes med	kr	30.000.000
	fra kr 49.802.000 til kr 79.802.000

13.3 Kap. 1429 Riksantikvaren

13.3.1 Post 72 Vern og sikring av freda og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø, kan overførast

Samandrag

       Ein foreslår å redusere løyvinga med 1,8 mill. kroner for å dekkje forslag om auka løyving under andre postar under Miljøverndepartementet, jf. omtale under kap. 1429 post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar.

Komiteen sine merknader

Standpunkttabell kap. 1429 post 72

		Regj.
Kap/		forslag
post		mill kr	A	Sp	H	SV	KrF	V	RV	SB

	1  Kutt til
	omfordeling	-1,8	-1,8	0	-1,8	0	0	0	0	-1,8
	2  Fartøyvernsentre	0	0	6,0	6,0	6,0	6,0	6,0	6,0	0
	3  Bergkunst	0	0	1,3	1,3	1,3	1,3	1,3	1,3	0
	4  Lyngheisenteret	0	0	1,0	1,0	1,0	1,0	1,0	1,0	0
	Sum	-1,8	-1,8	8,3	6,5	8,3	8,3	8,3	8,3	-1,8

- nedsettes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til foreløpig vedtatt budsjett)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om denne posten, og viser i den forbindelse til at Fartøyvernsentrene har store økonomiske problemer og at oppgavene er langt mer ressurskrevende enn det stortingsflertallet la til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

       Det foreslås derfor en økning på kap. 1429 post 72 på 6 mill. kroner til dette formålet og at bevilgningen deles likt på de tre sentrene.

       Flertallet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) om denne posten, og minner om at bergkunsten er en sterkt truet kulturminnetype. Disse medlemmer understreker at det er nødvendig å følge opp Riksantikvarens tiltaksplan for sikring av bergkunst (utarbeidet 1995). Dersom ikke dette blir gjort vil en rekke av disse våre aller eldste kulturminner gå tapt.

       Det foreslås derfor en økning på kap. 1429 post 72 med 1,3 mill. kroner til dette formålet. Midlene øremerkes det grunnforskningsprosjektet som er nødvendig for at de allerede bevilgede midlene til restaurering av bergkunsten i Vingenfeltet i Sogn og Fjordane kan benyttes.

       Flertallet viser til at Lyngheisenteret er et nasjonalt prosjekt for vern om kystkulturen, hvor samspillet mellom miljøforvaltning, ressursforvaltning og næringsutvikling står sentralt. Prosjektet går inn som en del av det regionale europeiske samarbeidet. Av Lyngheisenteret sitt reviderte totalbudsjett på 40  mill. kroner, gjenstår det nå 18,8  mill. kroner, fordelt med 8,4  mill. kroner fra statlige finansieringsparter og 10,4  mill. kroner fra næringslivet. Flertallet har merket seg at prosjektet er basert på lokal og statlig finansiering. Så vel Riksantikvaren som Norsk kulturråd og Landbruksdepartementet har medvirket med midler så langt. Med tanke på at prosjektet har svært stor verdi, kulturelt og miljøpolitisk, og at det alt er investert offentlige midler, mener disse medlemmer at det er viktig at sluttfinansieringen blir sikret.

       Flertallet foreslår derfor at det blir bevilget 2  mill. kroner til Lyngheisentret, 1  mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett (kap. 1429 post 72) og 1  mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett (kap. 551 post 51).

       Flertallet finner det videre naturlig at det blir tatt endelig stilling til sluttfinansieringen under behandlingen av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1998 til høsten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til vern og sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer med den bakgrunn at bevilgningene allerede ligger for lavt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forslag og merknader i B.innst.S.nr.9 (1996-1997).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1429	Riksantikvaren
	72 Vern og sikring av fredete og
	bevaringsverdige kulturminner og
	kulturmiljøer,
	forhøyes med	kr	8.300.000
	fra kr 57.958.000 til kr 66.258.000

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Høyre.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslag under kap. 551 post 51.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette kap. 1429 post 72 med 1,8 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1429	Riksantikvaren
	72 Vern og sikring av fredete og
	bevaringsverdige kulturminner og
	kulturmiljøer,
	nedsettes med	kr	1.800.000
	fra kr 57.958.000 til kr 56.158.000

       Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 1429	Riksantikvaren
	72 Vern og sikring av fredete og
	bevaringsverdige kulturminner og
	kulturmiljøer,
	forhøyes med	kr	6.500.000
	fra kr 57.958.000 til kr 64.458.000

13.3.2 Post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar, kan overførast

Samandrag

       Energi- og miljøkomiteen ba i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) om at arbeidet med vernebygget blir gjeve prioritet med tanke på sluttføring i 1997. Komiteen forutsatte at byggjekostnadene vart fordelte på statsbudsjettet for 1996 og 1997. Med bakgrunn i komiteens merknader og ut ifrå ei kostnadsvurdering på 52 mill. kroner, vart det i St.prp. nr. 58 (1995-1996) gjort framlegg om løyving på 15 mill. kroner. Stortinget slutta seg til Regjeringa sitt forslag, jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996). I statsbudsjettet for 1997 er det løyvd ytterlegare 20 mill. kroner til prosjektet. Bygget skal etter planen gjerast ferdig i november 1997.

       Etter avslutta tilbodsrunde er kostnaden med å gjennomføre prosjektet rekna til 66,8 mill. kroner. Auken i høve til tidlegare kostnadsvurderingar, kjem i det vesentlege av utviklinga på byggjemarknaden og meirutgifter til å dekkje tilleggsarbeid med fundamentering av byggjet og arkeologiske utgravingar. Vidare at prosjektet er ein ny type bygg kor ein har lite erfaringsmateriale å ta utgangspunkt i.

Finansiering:	kroner
Investeringskostnader	66.800.000
Testamentarisk gåve	10.000.000
Sponsormidlar	4.900.000
Tidlegare løyving	35.000.000
Rest	16.900.000

       Etter vurderingar frå Statsbygg vil delar av sluttutbetalinga kome til utbetaling i 1998.

       Etter dette blir det gjort framlegg om at løyvinga under kap. 1429 post 74 Vernebygg Domkyrkjeruinen på Hamar blir auka med 9,8 mill. kroner i 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk imot forslaget om glasslokk over Domkirkeruinene på Hamar.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad i Innst.S.nr.240 (1995-1996) og vil stemme mot forslaget om å øke kap. 1429 post 74 med 9,8 mill. kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener det såkalte vernebygget over domkirkeruinene på Hamar, som i realiteten er en gigantisk glasspyramide, er et vanvittig prosjekt som aldri skulle vært gjennomført. Dette medlem har da også fra første stund stemt imot bygget.

       Dette medlem innser forsåvidt at det på det nåværende tidspunkt er for sent å reversere prosessen, men vil allikevel ikke stille seg bak at det bevilges en øre mer til prosjektet. Dette medlem vil følgelig stemme imot at det under kap. 1429 post 74 bevilges ytterligere 9,8 mill. kroner.

13.4 Kap. 1441 Statens forureiningstilsyn

13.4.1 Post 63 Tilskot til planlegging og investering i kommunale avløpsanlegg, kan overførast

Samandrag

       Posten vart redusert med 50 mill. kroner i samband med salderinga av statsbudsjettet 1997. Fleirtalet i komiteen ba Regjeringa om å kome tilbake med ei vurdering av dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997. Ein ventar ikkje no at reduksjonen vil få negative konsekvensar. Dette kjem av ei uventa stor overføring av ubrukte midlar frå 1996 på 55 mill. kroner. Utbetalingane på posten avheng av framdrifta av dei ulike prosjekta i kommunane, og er vanskeleg å gje nøyaktig. Overføringane kjem i hovudsak av utsetjing av ein del større nitrogenreinseanlegg, og at nokre prosjekt har teke lengre tid å gjennomføre enn venta. Problem med ny teknologi på VEAS har ført til at ei planlagt utbetaling på 23 mill. kroner er vorte utsett.

       Ein foreslår at bygginga av 6 anlegg for nitrogenfjerning med avrenning til Hvaler-Singlefjorden vil bli utsett til nærare 2005. Tilsegnsfullmakta under kap. 1441 post 63 for 1997 kan derfor reduserast med 180 mill. kroner, jf. forslag vedtak. Utsetjinga vil ikkje redusere behovet for løyving i 1997, sidan det ikkje er budsjettert med utbetalingar til dei aktuelle nitrogentiltaka i denne perioden.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende tilsagnsfullmakt, jf. forslag til vedtak XX.

13.4.2 Orientering om tiltak for å redusere tilførslane av nitrogen frå kommunalt avløpsvatn og landbruk til Hvaler-Singlefjordområdet

Samandrag

       Arbeidet med å redusere nitrogentilførslane til ytre Oslofjord har vorte utsett medan ein ventar på den nye gjennomgangen av saka som Miljøverndepartementet sette i gang i april 1995, jf. utgreiinga i St.prp. nr. 1 (1996-1997) Miljøverndepartementet s. 70-72. Utgreiinga er basert på rapporten frå ekspertgruppa som vart etablert for å gjennomgå det faglege grunnlaget i saka. Miljøverndepartementet varsla om at det vidare arbeidet i denne omgangen vil bli konsentrert om Hvaler-Singlefjordområdet.

       Rapporten frå forskargruppa dokumenterer at det har vore ei negativ utvikling i ytre Oslofjord, og at årsaka til dette er både norske utslepp og langtransporterte tilførslar. Ein kan ikkje sjå bort frå den påviste langsiktige forverringa i området. Det klårt dokumenterte tilskotet frå norske kjelder taler for at også vi i Noreg må gjennomføre tiltak i området. Hvaler-Singlefjorden er spesielt utsett. Den største samlinga av planktonalger finn ein her, og ein mogleg giftig og eutrofirelatert algeart har her eit kjerneområde. Norske tilførslar er heilt dominerande i dette området.

       Noreg har tidlegare definert området frå svenskegrensa til Jomfruland som område som er utsett for nitrogen i følgje EU-direktivet og nordsjødeklarasjonane. Miljøverndepartementet legg no opp til å definere to sårbare område; indre Oslofjord innanfor Drøbak-terskelen, der gjennomføringa av tiltak har kome langt, og eit område som strekk seg frå svenskegrensa til vestenden av Hvaler/Strømtangen fyr.

       Av dei menneskeskapte tilførslane av nitrogen til Hvaler-Singlefjorden står kommunal sektor for om lag 1/3 og landbruket for om  lag 2/3, medan industrien sitt bidrag er lite. Statens forureiningstilsyn har gjort ein ny gjennomgang av utsleppskjeldene og kostnadene ved aktuelle tiltak. Resultata stadfester at tiltaka innan kommunal- og landbrukssektoren som no blir foreslått er dei mest kostnadseffektive.

       I tillegg til dei 3 nitrogenrenseanlegga som allereie er ferdigstilt eller er under bygging, har det hittil vore planlagt 6 nye anlegg i nedbørsfeltet til Hvaler-Singlefjorden. Det synest føremålstenleg med ei gradvis gjennomføring. Dei største og mest kostnadseffektive anlegga, anlegg som allereie er kome langt i byggeprosessen, og anlegg som òg har positiv lokal effekt, blir prioritert først. Gardermoen sentralrenseanlegg og RA-2 ved Lillestrøm har allereie fått tilsegn om investeringstilskot og er i gang med bygginga. Desse to store anlegga utgjer saman med det ferdige Lillehammer reinseanlegg og dei tre anlegga i indre Oslofjord første etappe i utbygginga av nitrogenfjerningsanlegg. Tiltaka i indre Oslofjord har ikkje vore til vurdering no, og gjennomføringa her held fram som forventa. Pålegg om bygging og krav om sluttføring av dei resterande store anlegga med avrenning til Hvaler-/Singlefjorden vil bli utsett til nærare 2005. Nitrogenrenseanlegga på vestsida av ytre Oslofjord er som tidlegare varsla utsett inntil vidare. Dersom situasjonen i ytre Oslofjord utviklar seg raskare i ei negativ retning, vil det bli aktuelt å framskunde anlegga.

       Utsetjinga av anlegga vil gi kommunane tid til å gjennomføre tiltak på leidningsnettet som dei sjølve har ønskt å prioritere før bygging av nye reinseanlegg. Slike tiltak vil auke kapasitetsutnyttinga ved dei nye reinsetrinna, forenkle drifta av anlegg og betre reinseresultata.

       Stortingets energi- og miljøkomité ber i B.innst.S.nr.9 (1994-1995) s. 28-29 og B.innst.S.nr.9 (1995-1996) s. 31-32 Miljøverndepartementet gjennomføre ei vurdering av ulike alternativ med sikte på betra stønadsordningar til kommunar som gjennomfører store investeringar på avløpsområdet, inkludert alternativa for å dele kostnadene ved nitrogenreinsing på fleire av kommunane i nedslagsfeltet som medverkar til forureiningsproblema. Alle alternativa til det system som gjeld i dag krev anten nytt lovgrunnlag, eller vedtak i Stortinget om ei øremerka finansieringsavgift for nitrogenfjerning. Det vil skape store prinsipielle og praktiske problem. Med eit avgrensa tiltaksomfang slik ein no legg opp til, vil kostnadene ved å etablere nye virkemiddel i tillegg vere store. Miljøverndepartementet kan derfor ikkje sjå noko reelt alternativ til dagens ordning med investeringstilskot over statsbudsjettet.

       Ein tar av den grunn sikte på å føre vidare ordninga med statstilskot over kap. 1441 post 63. Innanfor denne tilskotsordninga gir ein for ordinær fosforreinsing berre tilskot til kommunar som har samla avløpskostnader over gjennomsnittet i landet. Den same grensa vil bli nytta til å differensiere nitrogentilskota, slik at anlegg med kostnader under gjennomsnittet i landet får inntil 50 % tilskot som i dag, medan anlegg over gjennomsnittet for landet får inntil 70 % tilskot.

       Ein har gjennom fleire år sett i verk verkemiddel innanfor jordbruksavtalesystemet for å redusere tilførslane frå jordbrukssektoren. Det er og gjennomført monalege tiltak og oppnådd gode resultat, men det er framleis behov for å føre vidare tiltaksgjennomføringa. Nitrogentiltak i landbruket vil bli sterkare fokusert mot område med avrenning til ytre Oslofjord, i første rekkje dei områda av fylka Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland som drenerer til Glomma og Haldenvassdraget.

       Ein tar derfor sikte på å oppnå ein vesentleg reduksjon av avrenning av nitrogen frå opent åkerareal, i samanheng med disponering av husdyrgjødsel. Ein legg opp til å føre vidare og styrke arbeidet hos fylkesmannen i dei aktuelle fylka, og å trekke organisasjonane i næringa inn i arbeidet på grunnlag av deira ansvar og arbeid med miljø- og ressursplanar. Ein skal konsentrere innsatsen om å samordne gjennomføringa av tiltak i nedbørsfeltet til forureina resipientar, og gjennomføre rettleiing, storskalaforsøk, demonstrasjonsprosjekt m v der ein fokuserer særleg på tiltak mot nitrogen. Tilskotsmidlar som ein set inn overfor den einskilde gardbrukaren vil bli henta frå dei ordinære ordningane som til ei kvar tid finst under jordbruksavtalen.

Komiteen sine merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.5 Kap. 1442 Vannmiljø-, og avfalls- og spesialavfallstiltak

13.5.1 Post 70 Tilskot til avfallsreduksjon, attvinning og kompetanseformidling, kan overførast

Samandrag

       Løyvinga under posten blir foreslått redusert med 17.966.000 kroner, noe som vil føre med seg at det vil bli gitt mindre tilsegn. Posten er redusert for å dekkje opp meirbehov under andre postar under Miljøverndepartementet.

Komiteen sine merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at posten er foreslått redusert for å dekke opp merbehov under andre poster under Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer mener posten kan reduseres med 7,966 mill. kroner mindre enn Regjeringen har foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.9 (1996-1997) og vil redusere kap. 1442 post 70 med 10 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 1427	Direktoratet for naturforvaltning
Kap. 1442	Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak
	70 Tilskudd til avfallsreduksjon, gjenvinning
	og kompetanseformidling,
	kan overføres, nedsettes med	kr	10.000.000
	fra kr 54.800.000 til kr 44.800.000

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) gikk inn for å øke bevilgningene over kap. 1442, post 70 med 10  mill. kroner. Disse medlemmer mener behovene innenfor dette området er store, ikke minst i forhold til spesialavfall.

       Disse medlemmer mener derfor det er uforsvarlig å kutte bevilgningene over kap. 1442, post 70 med hele 17.966.000  kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag om å redusere posten med 17.966.000  kroner.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 17,966 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 1442	Vannmiljø-, avfalls- og spesialavfallstiltak
	13.5.1 70 Tilskudd til avfallsreduksjon,
	gjenvinning og kompetanseformidling,
	nedsettes med	kr	17.966.000
	fra kr 54.800.000 til kr 36.834.000

13.6 Kap. 1443 Miljøovervaking og akutt forureining

13.6.1 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast

Samandrag

       Løyvinga under posten blir foreslått redusert med 2 mill. kroner for å dekke opp meirbehov under andre postar under Miljøverndepartementet.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er behov for økte midler både til overvåking og beredskapsutstyr i forhold til forurensning fra kjemikalier, olje etc. Disse medlemmer vil derfor gå imot at det kuttes i bevilgningene til dette formålet over kap. 1443, post 45.

13.7 Kap. 1465 Statens kjøp av tenester i Statens kartverk

13.7.1 Post 21 Betaling for statsoppdraget

Samandrag

       Posten vart redusert med 15 mill. kroner i samband med salderinga av statsbudsjettet 1997. Fleirtalet i finanskomiteen la til grunn at Statens kartverk gjennomfører prioriterte oppgåver innanfor dei vedtekne budsjettrammene. Fleirtalet i komiteen bad Regjeringa koma tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 1997 med ei vurdering av dette. Fleirtalet i komiteen viste i samanheng med dette til fråsegna frå energi- og miljøkomiteen om at det står att omfattande oppgåver for Statens kartverk.

       Det syner seg vanskeleg å setja i verk ein så stor reduksjon i statsoppdraget utan at dette får konsekvensar for prioriterte oppgåver innanfor statsoppdraget, og for drifta av Kartverket. Ein foreslår derfor å auke løyvinga under kap. 1465 post 21 med 4 mill. kroner mot å setje ned løyvinga under kap. 2465 post 45 med tilsvarande beløp.

       Den attverande reduksjonen i statsoppdraget får størst utslag for arbeidet med digitalt økonomisk kartverk der framdrifta blir om lag 10 % mindre. Kartverket baserer seg da på at interessa frå kommunar, vegvesenet og andre for å samarbeide om felles kartleggingsprosjekt let seg halde oppe utan tilsvarande reduksjon frå deira side. Bidrag gjennom slike prosjekt vil etter dette finansiere meir enn halvparten av arbeidet med digitalt økonomisk kartverk. Reduksjonen i statsoppdraget vil ut over dette bli fordelt på fleire område, m.a. blir arbeidet med tidsmessig sjømåling av norskekysten noko mindre.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1465 post 21 med 4 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse under kap. 2465 post 45.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag til reduksjon i kap. 2465 post 45, fordi dette vil føre til at utsettelse av innføringen av mer effektivt produksjonsutstyr, blant annet til sjømåling og edb-basert kartproduksjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at revideringen av kart over enkelte landområder i Norge har gått sent (enkelte kart er over 20 år gamle), at knapt en tredjedel av landet er dekket av digitale kart. Disse medlemmer viser også til at kun en tredjedel av arbeidet med å utgi trykte sjøkart er ferdig. Utfordringene når det gjelder å framskaffe tidsmessige kart for alle deler av fastlandet og de norske havområdene er med andre ord svært store.

       Det foreslås derfor en økning på kap. 1465 post 21 med 15 mill. kroner. Dette innebærer 11 « friske » mill. kroner i tillegg til de 4 mill. kroner som Regjeringen foreslår. Med dette følger Senterpartiet opp sitt bevilgningsnivå - foreslått i B.innst.S.nr.9 (1996-1997).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1465	Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21 Betaling for statsoppdraget
	forhøyes med	kr	15.000.000
	fra kr 279.335.000 til kr 294.335.000

13.8 Kap. 2465 Statens kartverk

13.8.1 Post 45 Store nyinnkjøp, kan overførast

Samandrag

       Posten omfattar den samla investeringsramma til Kartverket. Ein foreslår å redusere denne med 4 mill. kroner i 1997, jf. kap. 1465. Reduksjonen inneber at innføringa av meir effektivt produksjonsutstyr, m.a. til sjømåling og edb-basert kartproduksjon blir utsett.

       Minka statsoppdrag og investeringar reduserer i lengda kartproduksjonen og svekker dermed grunnlaget for ekstern inntening. Kartverket reknar i 1997 likevel med å kunne kompensere mindre betaling for statsoppdraget med fleire konsulentoppdrag. Kartverket vil og styrke arbeidet for å få fleire kartprosjekt dekte saman med andre offentlege organ. Ein foreslår derfor ikkje å endre dei samla inntekter og utgifter under post 24. Kartverket vil søke å overføre tilsette som no arbeider med den geografiske informasjonsinfrastrukturen som statsoppdraget ikkje lengre dekkjer, over til tenesteproduksjon og anna salsretta verksemd.

       Med bakgrunn i dette legg ein fram forslag om å setje ned løyvinga under kap. 2465 post 45 Store nyinnkjøp med 4  mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 13.7.1.