11.1 Kap. 1100-2411 Reduksjonar i driftsløyvingar på Landbruksdepartementet sitt område

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at driftsløyvingane (post 11) til verksemder på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 4 mill. kroner og med denne fordelinga:

	1.000 kr
Kap 1100 Landbruksdepartementet	-638
Kap 1103 Reindriftsforvaltninga	-110
Kap 1107 Statens dyrehelsetilsyn	-714
Kap 1110 Statens landbrukstilsyn	-556
Kap 1114 Statens næringsmiddeltilsyn	-490
Kap 1145 Jordskifteverket	-838
Kap 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging	-300
Kap 2411 Statens Landbruksbank	-354
Sum	-4.000

	1.000 kr
Kap 1112 post 53 Utvikling og kunnskapsformidling	-163
Kap 1137 post 50 Forskingsprogram	-792
Kap 1137 post 51 Basisløyvingar til forskingsinstitutt	-1.045
Sum	-2.000

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjoner ovenfor nevnte kapitler med til sammen 4 mill. kroner.

       Flertallet viser til at det i tillegg til reduksjonen med kr  838.000 under kap. 1145 gis kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag med kr  36.000, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1145 blir etter dette kr  808.000. Flertallet viser videre til at av de kr  300.000 under kap. 1146 utgjør kr  130.000 kompensasjon for husleieøkning, Statens hus i Nord-Trøndelag, jf. avsnitt 11.3.1 og 14.9.1. Samlet nedsettelse under kap. 1146 blir etter dette kr  170.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag under kap. 1100, 1103, 1107, 1110, 1145 og 1146.

       Disse medlemmer viser til den usikkerhet som gjør seg gjeldende omkring smittepress og kvalitet på en rekke matvarer, og mener at dagens kontroll på dette området bør styrkes. Disse medlemmer mener at hensynet til forbrukernes trygghet for matvarer av høy kvalitet uten smittestoffer må prioriteres. Disse medlemmer mener derfor at Statens veterinære laboratorier og Statens næringsmiddeltilsyn må styrkes. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til nedsettelse under kap. 1114 post 11 og samtidig fremme forslag til økning på 5 mill. kroner under post 51, jf. avsnitt 18.38.

       Disse medlemmer viser videre til at det nå er klart at Regjeringen tar sikte på å åpne det norske markedet for import av mat og levende dyr i langt større grad enn tidligere. Denne omleggingen er disse medlemmer imot. Disse medlemmer viser videre til at de kompenserende tiltak som er varslet i stedet for den strenge grensekontrollen og den lave importen av matvarer en nå har ikke vil være tilstrekkelig for å kunne opprettholde det lave smittepresset og den gode matkvaliteten. Disse medlemmer viser videre til at svært mange organisasjoner og institusjoner deler dette syn hvorav Statens helsetilsyn er en av dem. Disse medlemmer vil bl.a. understreke at Statens Helsetilsyn ved helsedirektøren allerede har uttrykt stor skepsis til de varslede tiltak av kompenserende karakter. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen allerede har fremlagt planer og kostnadsrammer for slike kompenserende tiltak i St.prp. nr. 70 (1996-1997). Disse medlemmer vil følge opp slike tiltak meget nøye og vil allerede nå varsle at evt endringer i importvernet for levende dyr og næringsmidler vil kreve langt større økonomiske bevilgninger enn det Regjeringen varsler i St.prp. nr. 70 (1996-1997).

       Disse medlemmer vil gjøre det klart at disse medlemmer er imot oppmyking av dagens kontrollsystem og begrensninger i import av mat pga. hensynet til menneskers og dyrs helse i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag under kap. 2411.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot reduksjoner under kapitlene 1107 og 1114 av hensyn til at dette kommer i konflikt med grensekontroll og matsikkerhet.

11.2 Reduksjonar i løyvingar til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at løyvingane til forskingsprogram og forskingsinstitutt på Landbruksdepartementet sitt område blir redusert med samla 2 mill. kroner og med denne fordelinga, se tabellen foran.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1112 post 53 og kap. 1137 postene 50 og 51.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad under kap. 1107 og vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag til endringer på postene 50 og 51.

       Disse medlemmer vil videre fremme følgende forslag:

Kap. 1137	Forskning og utvikling
	51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutt,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 133.666.000 til kr 138.666.000

11.3 Kap. 1102 Fylkesmannens landbruksavdeling, kap. 1145 Jordskifteverket og kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

11.3.1 Statens hus i Nord-Trøndelag - kompensasjon for husleigeauke

Samandrag

       Fylkesmannens landbruksavdeling, Jordskifteverket og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging har fått auka husleigeutgifter som følgje av flytting til og tilbygg av Statens hus i Nord-Trøndelag. Verksemdene bør få kompensasjon for husleigeauken.

       Ein gjer på dette grunnlaget framlegg om at post 11 blir auka med 319.000 kroner under kap. 1102, 36.000 kroner under kap. 1145 og 130.000 kroner under kap. 1146.

Komiteen sine merknader

       Komiteen viser til når det gjelder kap. 1102 post 11 til merknader under avsnitt 14.9.1. Komiteen viser når det gjelder kap. 1145 og kap. 1146 post 11 til merknader under avsnitt 11.1.

11.4 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

11.4.1 Post 78 Konkurransestrategiar for norsk mat

Samandrag

       Av omsyn til det samla budsjettframlegget, gjer ein framlegg om at posten blir redusert med 4 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.5 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Samandrag

       Stortinget ba Regjeringa kome tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med framlegg om korleis skogpolitikken skal bidra i klimasamanheng.

       Skogsektoren har eit monaleg potensial i klimasamanheng. Potensialet er knytt til auka binding av karbon i skogbiomasse og reduserte utslepp av karbon gjennom auka bruk av trevirke, til energiføremål og i bygningskonstruksjonar o.l.

       I 1997 blir det gjennomført ei satsing for å auke bruken av bioenergi. Bioenergi basert på skogflis og biprodukt frå skogindustrien, som erstattar fossilt brensle, fører til reduserte utslepp av karbon.

       Ei utgreiing som pågår vil gi betre grunnlag for å vurdere kva for tiltak som vil gje best kostnadseffektivitet. I utgreiinga blir klimaeffektar av ulike skogpolitiske tiltak vurdert, med særleg vekt på at tiltaka ikkje skal kome i konflikt med andre viktige miljøomsyn.

       Landbruksdepartementet vil kome tilbake til saka i budsjettframlegget for 1998.

Komiteen sine merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Regjeringen, både ved behandlingen av klimameldingen og statsbudsjettene for 1996 og 1997, ga Stortinget klare signaler om å øke satsingen på skogtiltak i klimasammenheng. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble det dessuten truffet vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å legge fram sine forslag til hvordan skogpolitikken skal bidra i klimasammenheng i Revidert nasjonalbudsjett for 1997. Det ble da uttrykkelig forutsatt at det skulle skje en konkretisering av en økt satsing på skogtiltak. Disse medlemmer viser til at Regjeringens svar i Revidert nasjonalbudsjett er svært vagt og uforpliktende. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen legge fram en konkret plan for satsing på skogtiltak i klimasammenheng i forbindelse med statsbudsjettet for 1998- i tråd med de prinsipper stortingsflertallet trakk opp ved behandlingen av klimameldingen. Dette vil innebære økt satsing på skogkultur og tiltak som kan øke bruken av trevirket.

       Disse medlemmer vil allerede i Revidert nasjonalbudsjett øke rammene til tiltak i skogbruket og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Kap. 1142	Miljø- og næringstiltak i skogbruket
	76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket,
	forhøyes med	kr	60.000.000
	fra kr 39.640.000 til kr 99.640.000

       Disse medlemmer mener at ut fra dagens situasjon burde vi få bedre oversikt over hvilke skogressurser som er til disposisjon og hvilke næringsmessige muligheter som er knytta til skogbruket. Disse medlemmer ber om at Regjeringa fremmer en egen stortingsmelding om disse forhold.

11.6 Kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Privat karanteneordning for hund og katt

Samandrag

       Ein viser til St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omlegging til privat karanteneordning for hund og katt.

       Bygningane ved Statens karantenestasjon for dyr er seld for 525.000 kroner inkl. frådrag for meklargebyr. Salsprisen kjem av dårlegare grunntilhøve enn før lagt til grunn, framlegg til ny reguleringsplan for området og låg alternativ bruksverdi for bygningane. Festekontrakten er som ledd i salet overdrege til den nye eigaren med verknad frå 1. mars 1997. Karanteneordninga for hund og katt er frå same dato lagt om i tråd med retningslinjene i St.prp. nr. 58 (1995-1996). Det blir ytt eit statleg driftstilskott på om lag 400.000 kroner i 1997.

       Inntektene frå statleg karanteneordning for hund og katt fell bort som følgje av omlegginga. Dette reduserer inntektene på kap. 4107 post 02 med 1 mill. kroner i 1997.

       Effektiviseringa som omlegginga inneber vil bli nytta til å styrkje kontrollen på mottaksstaden og anna karanteneverksemd.

       På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4107 post 02 Driftsinntekter blir redusert med 1.000.000 kroner. Ein gjer vidare framlegg om at det på kap. 4107 (ny) post 40 Sal av eigedom blir løyvd 525.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4107 post 02 og ny post 40.

11.7 Kap. 4161 og kap. 5609 post 80 Statskog SF

Samandrag

       Statskog SF innbetalte i januar 1997 det statlege lånet på opphavleg 70  mill. kroner. Lånet hadde ved årsskiftet ein saldo på vel 24,1 mill. kroner.

       På dette grunnlaget gjer ein framlegg om at kap. 4161 post 91 Avdrag blir auka med 18.334.000 kroner til 24.167.000 kroner. Vidare gjer ein framlegg om at kap. 5609 post 80, der renteinntektene av lånet blir førte, blir redusert med 1.644.000 kroner til 56.000 kroner.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4161 post 91 og kap. 5609 post 80.

11.8 Kap. 5311 Statens Landbruksbank

11.8.1 Post 03 Husleigeinntekter

Samandrag

       Inntekter frå utleige av lokale i Landbruksbanken sitt administrasjonsbygg har dei seinare åra vore høgt budsjetterte. I 1996 vart det såleis rekneskapsført 3  mill. kroner i husleigeinntekter på posten medan det var budsjettert med vel 4,5  mill. kroner.

       Ut frå kravet om realistisk budsjettering gjer ein framlegg om at kap. 5311 post 03 blir redusert med 1.572.000 kroner til 3.000.000 kroner for 1997.

Komiteen sine merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 Kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet

11.9.1 Post 82 Drevsjø Trelast AS

Samandrag

       Driftskredittlånet til Drevsjø Trelast AS vart gjort om til aksjekapital i 1996, jf. St.prp. nr. 8 (1996-1997). Det er såleis ikkje grunnlag for å budsjettere inntekter på kap. 5609 post 82 i 1997.

       Ein gjer framlegg om at kap. 5609 post 82 blir ført opp med 0, dvs ein reduksjon på 416.000 kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen mener for øvrig at statens eierandeler i Drevsjø Trelast må avhendes, da slikt eierskap ikke kan tjene noe som helst slags fornuftig formål. Om disse ikke lar seg omsette, bør de vederlagsfritt overføres andre. Statlig aksjeavhendelse må gjennomføres uavhengig av om dette fører til nedleggelse.