6. Virkemidler for en god eldreomsorg
6.1 Sammendrag
Regjeringen vil legge opp til en kombinasjon av sterkere bruk av finansielle, juridiske og andre statlige virkemidler.
En drøfting ulike typer tilskuddsordninger som rammetilskudd eller øremerkede tilskudd, refusjonstilskudd eller tilskudd gitt etter kriterier uavhengig av ressursbruk, konkluderes med at hovedprinsippet for finansiering av kommunale pleie- og omsorgstjenester fortsatt skal være rammefinansiering. Det uttales imidlertid også at det vil være behov for å supplere rammefinansieringen med mer målrettede økonomiske virkemidler i forhold til gjennomføringen av handlingsplanen, men at på sikt bør deler av driftstilskuddene legges inn i inntektssystemet. De øremerkede tilskuddene vil bli fordelt bl.a. etter antall innbyggere over 80 år.
Når det gjelder investeringstilskudd, drøftes fordeler og ulemper med henholdsvis engangstilskudd og amortiseringstilskudd. Det konkluderes med at ut fra en samlet vurdering vil Regjeringen tilrå at det økte investeringsbehovet møtes gjennom en generell heving av satsene for dagens oppstartingstilskudd. Dagens låneordninger i Husbanken foreslås videreført. Utbedringstilskuddet foreslås videreført med en viss økning fra dagens nivå, mens det særskilte tilskuddet ved omgjøring til ensengsrom avvikles fra 1. januar 1998.
Konklusjonen på en drøfting av om det bør gis særskilte tilskudd til de kommunene som i dag har dårligst pleie- og omsorgstjenester er at Regjeringen vil avsette et eget beløp på statsbudsjettet til disse kommunene. Tilskuddet skal trappes opp i planperioden.
Med hensyn til gjennomføring og krav til kommunal planlegging framholdes at kommunene må utarbeide en konkret plan for utbygging av eldreomsorgen. En slik plan må være politisk godkjent før statlige tilskuddsmidler kommer til utbetaling i 1998. Sosial- og helsedepartementet vil følge opp handlingsplanen gjennom de mål og resultatkrav som vil bli stilt for tilskuddsordningene, samt overvåke gjennomføringen av planene som kommunene skal utarbeide for eldreomsorgen. Fylkesmannsembetene vil få en sentral rolle i gjennomføringen av handlingsplanen, herunder yte råd og veiledning til kommunene. Fylkesmannsembetene foreslås derfor styrket i planperioden.
Når det gjelder juridiske virkemidler, framholdes det at det skal foretas en gjennomgang av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven, herunder dagens sykehjemsforskrift, med sikte på:
| - | Lovfesting av kommunenes plikt til å tilby beboere med varig opphold i institusjon og som ønsker det, ensengsrom fra år 2003. |
| - | Oppfølging av kvalitetsforskriften med forslag om lovendringer knyttet til spørsmål om internkontroll, forskriftshjemmel og tilsyn. |
| - | Enkeltvedtak som kommunen gjør i forbindelse med innleggelse i sykehjem eller boform etter kommunehelsetjenesteloven, skal utformes slik at brukerne og deres pårørende er informert om hva et vedtak om opphold i institusjon faktisk innebærer av tjenester. |
Som tiltak for å rekruttere og kvalifisere personell framholdes følgende:
| - | Sosial- og helsedepartementet vil sette i gang et prosjekt for å utrede kompetansebehovet og rekrutteringspotensialet til pleie- og omsorgssektoren. |
| - | Det vil bli iverksatt tiltak for å bistå kommunene med internopplæring av nyansatte, spesielt ufaglært arbeidskraft, og gi ufaglærte muligheter til å avlegge fagbrev i omsorgsarbeid. |
| - | Utdanningskapasiteten holdes høy når det gjelder grunnutdanningene, både på videregående skole- nivå og på høgskolenivå. |
| - | Videre- og etterutdanning av helse- og omsorgspersonell videreføres og styrkes. |
Husbankens statistikk viser at det er store variasjoner i totalkostnadene for ulike sykehjems- og omsorgsboligprosjekter. Gjennomsnittskostnadene pr. sykehjemsplass var ifølge Husbanken 826.000 kroner og for omsorgsboliger 738.000 kroner i 1996. Kostnadene varierte imidlertid mellom ca 400.000 kroner og godt over 1 mill. kroner. Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken arbeide for å komme fram til rimelige standardløsninger med god kvalitet ved bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger.
Det framholdes at det er store svakheter ved det statistiske materialet som finnes på dette feltet, og det uttales at arbeidet med pleie- og omsorgstatistikken i Statistisk sentralbyrå skal styrkes. På Sosial- og helsedepartementets budsjett for 1998 skal det settes av prosjektmidler til arbeidet med utvikling av pleie- og omsorgsstatistikken.
Det uttales at det for å forebygge og behandle sykdom og funksjonshemminger, høyne livskvaliteten blant eldre og utvikle en bedre eldreomsorg, er et stort behov for å øke kunnskapene om aldringsprosessene, eldres psykiske og fysiske helse og deres sosiale situasjon samt ulike behandlings- og omsorgstiltak. For å forebygge og behandle sykdom og funksjonshemminger, høyne livskvaliteten blant eldre og utvikle en bedre eldreomsorg, er det et stort behov for å øke kunnskapene om aldringsprosessene, eldres psykiske og fysiske helse og deres sosiale situasjon samt ulike behandlings- og omsorgstiltak. Det vises i denne forbindelse til at det på Sosial- og helsedepartementets budsjett årlig bevilges rundt 30 mill. kroner til aldersrelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter innen medisin og samfunnsvitenskap. Regjeringen vil videreføre og styrke denne satsingen i handlingsplanperioden.
Regjeringen vil legge opp til en styrking av samarbeidet mellom kommunene og boligbyggelagene ved bygging av omsorgsboliger for eldre. Dette vil skje bl.a. ved at kommunene tar dette inn i planleggingsprosessen for sektoren, og i søknadsprosessen for oppstartingstilskudd.
Det uttales at lovgivningen i dag er preget av uklarhet med hensyn til regulering av privat virksomhet innenfor pleie- og omsorgssektoren, spesielt innen den hjemmebaserte omsorgen, og at det er ulikheter mellom helse- og sosiallovgivningen når det gjelder mulighetene for statlig styring. Sosial- og helsedepartementet vil foreta en nærmere gjennomgang av lovverket med tanke på en klargjøring av disse spørsmålene. Det uttales at kommunene bør vise stor tilbakeholdenhet med konkurranseutsetting av kjernefunksjoner i sektoren.
6.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen legger opp til en kombinasjon av sterkere bruk av finansielle, juridiske og andre statlige virkemidler. Blant annet foreslås investeringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser økt til 250.000 kroner. I forhold til at en sykehjemsplass er kostnadsberegnet til 826.000 kroner, mener flertallet dette er for lavt. For å stimulere til at det bygges et tilstrekkelig antall plasser for de som trenger 24-timers pleie, foreslår flertallet at investeringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser økes fra 250.000 kroner til 375.000 kroner. Flertallet foreslår i tillegg at investeringstilskuddet for omsorgsboliger økes fra 125.000 kroner til 175.000 kroner.
For å sikre et tilfredstillende nivå på tjenestene til de mest pleietrengende eldre er det i tillegg nødvendig at en større andel av de samlede ressurser går til omsorg.
Flertallet vil påpeke at den nødvendige satsingen i eldreomsorgen er helt avhengig av en finansieringsordning som sikrer stabiliteten og gir kommunene trygghet for dekning av framtidige driftskostnader. Flertallet merker seg at driftstilskuddet skal fordeles til kommunene etter alderskriterier uavhengig av hvordan status er og sammensetning av eldreomsorgen i kommunen. Flertallet støtter dette.
Prioriteringen av eldreomsorgen kan f.eks. ha gått på bekostning av skoleutbyggingen og kvaliteten på undervisningstilbudet. Det vil derfor være riktig at øremerkede driftsmidler til eldreomsorgen også går til de kommunene som har lagt utbyggingen bak seg, og som i dag har høye driftsutgifter. Dette kan gjøres ved å innføre et eget øremerket tilskudd som fordeles til kommunene i forhold til andel eldre over 80 år, eller ved å innføre et øremerket tilskudd til drift av sykehjemsplasser etter modell av barnehagetilskuddet.
Flertallet mener det er viktig at tilskudd til drift innenfor eldreomsorgen utformes slik at det ikke vrir kommunenes tilbud bort fra det som er den enkelte brukers virkelige behov. Flertallet mener derfor det er viktig at forholdet mellom kommunen, staten og folketrygdens ansvar avklares i det videre arbeidet med finansieringsordninger.
Flertallet vil be departementet komme tilbake med en vurdering av ulike modeller for et slikt tilskudd i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fastsette investeringstilskuddet til bygging av sykehjemsplasser til kr 375.000. »
« Stortinget ber Regjeringen fastsette investeringstilskuddet til bygging av omsorgsboliger til kr 175.000. »
Komiteen mener at kommuner som omfattes av ordninga med forhøyede investeringstilskudd der kravet er tilsagn etter 1. januar 1997, også skal omfattes av ordninga med dekning av kapitalkostnader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge inn en skjønnspott for å kunne utjevne helt urimelige utslag ved at enkelte kommuner som nettopp er ferdig med store utbygginger innenfor eldreomsorgen, faller utenfor ordningen med forhøyede driftstilskudd.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 legge inn en skjønnspott for å kunne utjevne helt urimelige utslag ved at enkelte kommuner som nettopp er ferdig med store utbygginger innenfor eldreomsorgen, faller utenfor ordningen med forhøyede driftstilskudd. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er kjent med at flere kommuner i dag har sykehjem og omsorgsboliger under bygging, som vil bli innflyttingsklare i løpet av høsten og vinteren 1997. Dette er byggeprosjekter som er gitt tilsagn om lån, etter en godkjent finansieringsplan i 1996. Ifølge meldingen synes ikke disse kommunene å være berettiget til hverken investeringstilskudd eller driftstilskudd, noe som dette medlem finner helt urimelig. Dette medlem mener at det er positivt at kommuner satte i gang planlegging og bygging av sykehjem, også før eldremeldingen kom til Stortinget til behandling, og dette medlem mener derfor at disse kommunene i likhet med de som planlegger og bygger etter 1997, også må tilkomme investeringstilskudd og driftstilskudd i form av statlig finansiert renter og avdrag på lån.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at de kommuner som i dag har sykehjem/omsorgsbolig under bygging, og hvor byggingen sluttføres i 1997, tilkommer det samme investeringstilskudd og driftstilskudd som de som planlegger og bygger syke- og omsorgsboliger etter 1. januar 1997. »
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en likebehandling av betalingsordninger når det gjelder medisiner, hjelpemidler og bostøtte i omsorgsbolig og alders- og sykehjem. »
Komiteen, fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 legge frem en vurdering av ulike modeller for øremerkede tilskudd som skal sikre alle kommuner midler til drift av alders- og sykehjemsplasser, herunder et generelt driftstilskudd beregnet i forhold til antall eldre over 80 år, og et direkte driftstilskudd til drift av alders- og sykehjemsplasser etter modell av dagens barnehagetilskudd. »
Komiteen viser til departementets påpekning av at det er behov for om lag 12.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i løpet av de neste 4 år for å holde tritt med veksten i de eldste eldre og det økte hjelpebehovet. Komiteen sitt ønske om å opprioritere pleie- og omsorg til personer med behov for 24-timers pleie vil øke dette anslaget noe. Det vil være en stor oppgave å utdanne nok helsepersonell. Komiteen viser til at Stortinget har bedt om en handlingsplan for utdanning av helsepersonell, der en skal se på utdanningskapasitet i forhold til framtidig behov.
Komiteen ser det som ei stor utfordring å skaffa kvalifisert personell i tråd med satsinga i handlingsplanen. Det er viktig å leggja tilhøva til rette slik at dei som no arbeider deltid kan arbeida fulltid eller ha større stillingsandel. Det må arbeidast vidare med det turnustekniske arbeidet med sikte på mindre trong for deltidsstillingar. Eit anna grep er å kunna tilby barnehageplass til ein fornuftig pris for at det skal svara seg å ha større stillingsandel.
Komiteen vil peika på at det må leggjast tilrette for at ufaglærte kan få høve til å skaffa seg formell kompetanse og at fagpersonell kan få vidare- og etterutdanningstilbod. Det er også ei utfordring å betra det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet slik at sjukefråværet ikkje vert større enn nødvendig. I denne samanhangen er styrking av leiarkompetanse i omsorgssektoren eit viktig grep. Komiteen syner ellers til at Regjeringa vil leggja fram ein eigen plan for helse- og omsorgspersonell høsten 1997.
Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at det skal bli lettere for hjelpepleiere å videreutdanne seg til sykepleiere, og at hjelpepleiere skal få utdanning til å bistå ved operasjoner.
Komiteen mener at det må bli lagt bedre til rette for videreutdanning hvor en kan bygge videre på den kompetansen en har. Profesjonsgrensene i helsevesenet må tones ned, og det må legges større vekt på samarbeid til beste for brukerne.
Komiteen viser til meldingen som slår fast følgende utfordringer på personalområdet i pleie- og omsorgssektoren:
| - | Det er behov for mer arbeidskraft |
| - | Det er knapphet på kvalifisert arbeidskraft |
| - | En stor andel av personalet arbeider deltid |
| - | Det er stigende krav til kvalitet og standard i omsorgen |
Med bakgrunn i dette mener komiteen det er behov for en rekke ulike tiltak for å bedre tilgangen på personell og øke kompetansen innen helse- og omsorgssektoren.
Komiteen er kjent med at det i den nylig fremlagte rapporten «Kvinner i omsorgsyrker » utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning konkluderes med at Norge har en stor reserve av kvalifisert arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren. Rapporten antyder at denne reserven består av om lag 25.000 hjelpepleiere og 10.000 sykepleiere.
Komiteen ber departementet prioritere arbeidet med å hente tilbake disse betydelige helsepersonellressursene. Komiteen ser det som langt viktigere å få disse fagfolkene tilbake i helsevesenet, fremfor kortsiktige tiltak som å importere helsepersonell fra utlandet.
Komiteen er kjent med at mange hjelpepleiere og sykepleiere ikke får tilbud om full stilling selv om de ønsker det. Det er viktig av at de som ønsker det gis tilbud om full stillingsandel, og med dagens etterspørsel etter helsepersonell mener komiteen at dette bør kunne la seg gjøre gjennom en bedre organisering av turnusordningene. Det må også stimuleres til at flere velger å arbeide i større stillingsbrøker enn i dag. Komiteen viser til at de kvinnedominerte yrkesgruppene i helsesektoren både har det høyeste sykefraværet, er sterkest rammet av belastningslidelser og har overvekt av uførepensjonerte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til forslaget i Dok.nr.8:02 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.133(1996-1997) om å likestille skiftarbeidere i industrien og turnusarbeidere i helsevesenet når det gjelder arbeidstid. Bedre arbeidstidsordninger vil etter disse medlemmers mening være et viktig tiltak for å bidra til at flere syke- og hjelpepleiere vil arbeide lenger og i fulle stillinger.
Komiteen ser det som svært viktig å stimulere og tilrettelegge for etter- og videreutdanning av både hjelpepleiere, sykepleiere og ufaglærte i forhold til å beholde personell i helse- og omsorgsyrkene.
Komiteen viser til at Stortinget i B.innst.S.nr.11(1996-1997) ba Regjeringen vurdere behovet for å tilby hjelpepleiere videreutdanning, slik det nå blir gjort i operasjonsteknikk, også i andre disipliner f.eks. geriatri og psykiatri. Det ble også understreket av komiteen at videreutviklingen av de bedriftsinterne videreutdanningene for sykepleiere måtte behandles i handlingsplanen for helsepersonell. Komiteen ser det som ønskelig at slik videreutdanning i størst mulig grad kombineres med yrkesaktivitet. Dette er viktig både i forhold til en størst mulig opprettholdelse av kapasitet i helsevesenet og en mest mulig yrkesrelevant utdanning. Komiteen vil understreke at det må tilrettelegges for at også mindre sykehus og institusjoner kan ha tilbud om en kombinasjon av jobb og utdanning. Komiteen ser også videreutdanning av hjelpepleiere til sykepleiere, som et viktig tiltak for å avhjelpe dagens sykepleiermangel.
Komiteen har merket seg at det vil bli arbeidet med å sikre personell som kjenner samisk språk og kultur, og at liknende tiltak vil bli vurdert med henblikk på å kvalifisere personell til arbeid blant innvandrere.
Komiteen er enig i at det er sterkt behov for å bedre kvaliteten på personellstatistikken, og få bedre oversikt over personellsituasjonen i sektoren.
Komiteen har merket seg at departementet vil samarbeide med Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken for å komme fram til rimelige standardløsninger ved bygging av nye sykehjem og omsorgsboliger. Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil videreføre og styrke satsingen på aldersrelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter.
Komiteen er enig i at det er behov for en gjennomgang av helse- og sosiallovgivningen for å få et harmonisert regelverk for de som trenger pleie og omsorg.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en harmonisering av regelverket i lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene med henblikk på et felles regelverk til de som har behov for pleie og omsorg. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at flere kommuner nå setter eldreomsorgen ut på anbud. Flertallet er åpen for privat supplement til offentlige tjenester, selv om eldreomsorgen fortsatt skal være det offentlige sitt ansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen mener kommunene bør vise stor tilbakeholdenhet med konkurranseutsetting i sektoren. Disse medlemmer har registrert at fremtredende medlemmer av Regjeringen inkludert statsministeren og planleggingsministeren har et langt mer nyansert syn. I Fædrelandsvennen 22. mars 1996 uttaler Jagland følgende:
| « Det viktigste er ikke at hvem som utfører tjenesten, men at folk får dekket sine behov. Vi har sett at slike private tilbud har økt tilbudet betydelig raskere enn vi ellers ville ha klart. » |
Planleggingsministeren følger opp i samme avis 3. juni 1997:
| « Jeg ser med stor ro på kommuner som noe skeptisk sonderer mulighetene for å finne bedre løsninger ved konkurranseutsetting. Svenske erfaringer viser også ved å konkurranseutsette en bit av en bestemt tjeneste, vil dette smitte over og forbedre effektiviteten generelt for denne tjenesten. » |
I Arbeiderpartiets stortingsgruppe finner vi også et balansert syn på konkurranseutsetting. I Aftenposten den 9. januar 1997 sier parlamentarisk leder Tom Thoresen:
| « Jeg vil ikke ha noen ideologisk holdning til privatisering eller til offentlig sektor. Det er det samme om offentlig sektor er stor eller liten, bare den er god. » |
Disse medlemmer kan slutte seg til disse analysene.
Disse medlemmer vil minne om at den enkelte kommune står fritt til å la det statlige oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser gå videre til de stiftelser, ideelle organisasjoner eller andre som ønsker å organisere/bygge dette. Dette kan ofte være en mer kostnadseffektiv løsning enn å bygge alt i kommunal regi.
Disse medlemmer viser til at kommuner kan spare opp mot 20-30 prosent av kostnadene ved å sette tjenestene ut på anbud. Det viser en undersøkelse foretatt av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, SNF, på vegne av Kommunenes Sentralforbund i 1996. Det vises også til at kvaliteten på tjenestene kan bli bedre ved å konkurranseutsette dem.
I undersøkelsen vises det bl.a. til at det er gjennomført besparelser på 20 prosent når det gjelder forsikringstjenester, 33 prosent på drift av idrettsanlegg og opp mot 30 prosent på IT-tjenester. Erfaringer fra Sverige viser at kostnader i eldreomsorgen er redusert med 11-12 prosent etter at tjenester er satt ut på anbud. Undersøkelsen omfatter over 100 kommuner og fylkeskommuner i Norge. I tillegg vises det til erfaringer fra en rekke andre land hvor man har satt kommunale tjenester ut på anbud.
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i meldingen trekker ut de punkt i SNF-rapporten som underbygger deres motstand mot konkurranseutsetting, uten å referere de klare konklusjoner som kommer frem i rapporten om fordelene ved konkurranseutsetting.
Motstandere av å konkurranseutsette kommunale tjenester har ofte fremholdt at kvaliteten på tjenestene vil bli dårligere. I undersøkelsen fra SNF vises det imidlertid til flere eksempler på at kvaliteten er blitt bedre når tjenestene er satt ut på anbud. Det vises også til at det er mulig å verne offentlig ansatte mot oppsigelser når tjenestene gis til private bedrifter.
Disse medlemmer peker på at erfaringene fra Sverige viser at innføring av anbud og konkurranse i eldreomsorgen har bidratt til en helt annen vektlegging av kvalitet og kvalitetskontroll. De kommuner som har åpnet opp for alternative velferdsprodusenter, har først og fremst oppnådd to effekter. Dels effektiviserer man den virksomheten som er lagt ut, men det har også vist seg at vilje til forandringer i egne virksomheter har økt, med effektiviseringer og kostnadsbesparelser som resultat. Det samlede resultat ble bedre kvalitet på tilbudet, større valgfrihet og medbestemmelse for de pleietrengende.
Ved å tillate privat formidling av helsepersonell, mener disse medlemmer at dette vil føre til en betydelig bedre tilgang på helsepersonell innen eldreomsorgen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen oppfordre kommunene til å konkurranseutsette omsorgs- og pleietjenester slik at eldre og funksjonshemmede får større innflytelse over hvem som skal yte dem tjenester, og hvordan tilbudet skal innrettes. »
Komiteens medlemmer fra Høyre har med interesse merket seg det internasjonale arbeidet rundt RUG (Resource Utilization Groups). RUG kan være et nyttig verktøy både i økonomi- og ressursstyringen i eldreomsorgen, men ikke minst som et kvalitetssikringsinstrument. RUG kan som Regjeringen selv anfører, brukes til innsatsstyrt finansiering i forhold til korttidsopphold i sykehjem. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil vurdere dette i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1997:17 . Disse medlemmer mener RUG kan være et meget nyttig redskap for å kartlegge gjennomsnittlig ressursbehov pr. dag for geriatriske pasienter. Det mangler i dag et system som kartlegger dette ressursbehovet. Regjeringen bør derfor intensivere arbeidet med å utrede innføring av RUG-systemet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette en utredning med sikte på å innføre bruk av Resource Utilization Groups (RUG) i eldreomsorgen. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er kommunene som har ansvaret for å bygge ut og for å drive eldreomsorgen. Dette gjelder både den hjemmebaserte tjenesten og institusjonene. Disse medlemmer mener det er viktig at den tradisjonelle eldreomsorgen fortsatt skal drives av kommunene og med personale som er ansatt av kommunene. Disse medlemmer mener det er nødvendig at kommunene ser nøye på sin egen eldreomsorg, om den kan gjøres bedre både med hensyn til kvalitet og kvantitet.
Disse medlemmer mener at eldreomsorgen ikke bør privatiseres ved at den settes ut på anbud og overlates til et marked hvor etterspørsel og pris skal avgjøre.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som gir brukerne større innflytelse og medbestemmelsesrett når det gjelder ansettelse av hjemmehjelp, samtidig som ansettelsesforholdet og arbeidstakerrettighetene ivaretas for den enkelte tjenesteyter. »
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner Regjeringa sitt framlegg til finansiering av handlingsplanen er et godt grunnlag. Det tek omsyn til at det skal leggjast til rette for eit godt pleie- og omsorgstilbod i heile landet. Det skal stimulera til effektiv ressursutnytting, og det skal sikra god kostnadskontroll.
Komiteen meiner det er heilt avgjerande at planarbeidet i kommunane ligg til grunn for utviklinga av ei god eldreomsorg i kommunane. For at dette planarbeidet skal sikra ei mest mogeleg likeverdig eldreomsorg landet over, må Sosial- og helsedepartementet bidra med god rettleiing til kommunane. Det er likevel heilt klart at det er dei lokale tilhøva i den einskilde kommune som dannar utgangspunktet for løysingane.
Komiteen ser at personellsida vert ei stor utfordring også fordi innsatsen på andre felt innan helsesektoren skal styrkjast, og treng same type fagfolk. Komiteen vil syna til at kapasiteten på høgskulane er auka med ca 60 prosent frå 1990 til i dag. Dei vidaregåande skulane utdannar både omsorgsarbeidarar og hjelpepleiarar. Eit av verkemidla for å få nok kvalifisert personell er at kommunae og fylka stiller lærlinge- og praksisplassar til rådvelde.
Komiteen vil understreka at grunnutdanninga innan medisin og sjukepleie må få vurdert om undervisninga i geriatri og eldreomsorg er omfattande og god nok. Det må også satsast meir på forsking .