5. Handlingsplan for styrking av eldreomsorgen 1998-2001
5.1 Sammendrag av kap. 6 i St.meld. nr. 50 (1996-1997)
De viktigste utfordringene og oppgavene for eldreomsorgen de nærmeste årene sammenfattes i meldingen til:
| - | Å øke tjenestenes kapasitet, |
| - | å bedre kvaliteten, |
| - | å sikre brukerne mest mulig likeverdig tilbud på landsbasis, |
| - | å bedre de statlige styringsvirkemidlene. |
For å møte utfordringene vil Regjeringen foreslå følgende handlingsplan for perioden 1998-2001:
| - | 6.000 flere årsverk i hjemmetjenestene, av dette 1.500 årsverk i 1998. |
| - | 7.200 flere omsorgsboliger, av dette 1.800 boliger i 1998. |
| - | 6.000 nye ensengsrom, av dette 1.200 i 1998. Personellbehovet som følger av dette, anslås til: 280 nye årsverk i handlingsplanperioden. |
| - | 5.000 plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig for å holde tritt med befolkningsutviklingen, av dette 1.250 enheter i 1998. Personellbehov som følger av dette, anslås til 4.500 nye årsverk i perioden 1998-2001, av dette 1.120 nye årsverk i 1998. |
| - | 1.400 nye plasser for å utjevne kommunale forskjeller, av dette 350 nye plasser i 1998. Personellbehov som følger av dette, anslås til 1.250 flere årsverk i perioden 1998-2001, av dette 310 nye årsverk i 1998 |
| - | 4.800 nye enheter for å heve den bygningsmessige standarden ved dagens institusjoner, av dette 1.200 enheter i 1998. |
Til sammen utgjør dette 24.400 plasser i handlingsplanperioden, av dette 5.800 i 1998. Personelløkningen i handlingsplanperioden er til sammen 12.030, av dette 3.000 i 1998.
5.2 Sammendrag av Dok.nr.8:46(1996-1997)
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativet til en statlig fullfinansiert femårsplan i tråd med den skisserte løsningen i dette dokumentet for å realisere målsettingen om plass på enerom i sykehjem for eldre som ønsker dette, og å endre kostnadsnøkkelen i det kommunale overføringssystemet til kommunene på en slik måte at det tas hensyn til økte driftskostnader som en følge av reformen. »
Forslagsstillerne framholder at flertallet på Stortinget synes å være enige om at det er rimelig å øke kapasiteten i sykehjem og omsorgsboliger slik at alle som ønsker det, skal få tilbud om enerom, men at dagens bevilgningstempo ikke tyder på at dette målet vil nås i løpet av en femårs periode.
Det vises til og redegjøres for dagens tilskuddsnivå.
Det uttales at dersom behovet for dagens 15.000 pasienter som deler rom skal realiseres i løpet av 5 år, må det etableres gjennomsnittlig 1.600 plasser per år - totalt 8.000 nye plasser, mens de resterende 7.000 får enerom ved at arealet frigjøres ved flytting til nye enerom for de resterende beboere. I tillegg kommer økende behov i framtiden.
Det påpekes at kostnadene ved å oppfylle behovet for enerom vil variere stort fra kommune til kommune. Det gis i dokumentet anslag på en kostnad på 250.000 kroner for tilbygg eller ombygging av eksisterende sykehjem og på 700.000 kroner til 1 mill. kroner for en ny sykehjemsplass. I tillegg kommer økte driftsutgifter etter etableringen av nye sykehjemsplasser.
Det vises til at det i forbindelse med innføringen av obligatorisk grunnskole for seksåringer er lovet statlig fullfinansiering for reformavhengige investeringer. Den årlige kompensasjonen til kommunene gis som øremerkede tilskudd. Forslagsstillerne uttaler at når det gjelder innføring av enerom i sykehjem og omsorgsbolig, er kostnadene langt enklere å beregne enn ved den nevnte skolereformen.
Forslagsstillerne presenterer en modell for femårsplan for enerom som innebærer at anslagsvis 7.000 av plassene skaffes ved nybygg eller ved utbygging, mens 1.000 nye plasser realiseres ved ombygginger av 2.500 rom. Det skal bygges 8.000 nye enerom. Kommunene skal pålegges å lage planer for å realisere eneromsbehovet i løpet av 1997. Det skisseres en utbyggingsplan år for år med en total investeringskostnad på ca 6.600 mill. kroner. Det foreslås at det legges et eget driftstilskudd inn i rammetilskuddet til kommunene for for å kompensere for økte utgifter. Kostnadsnøkkelen i inntektssystemet foreslås endret i tråd med økte kostnader i inntektssystemet.
5.3 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg og er enig i at de viktigste utfordringene og oppgavene for eldreomsorgen er:
| - | Å øke tjenestenes kapasitet |
| - | å bedre kvaliteten |
| - | å sikre brukerne mest mulig likeverdig tilbud på landsbasis |
| - | å bedre de statlige styringsvirkemidlene. |
Komiteen har merka seg utfordringane og tiltaka i Regjeringa sin plan for styrking av eldreomsorga og er samd i at det er viktig å sikra brukarane eit mest mogeleg likeverdig tilbod på landsbasis. Komiteen meiner iverksetting av nye tiltak må basera seg på kommunale planar. Vidare at det er viktig at gjennomføringa av planane vert følgd opp av Fylkesmannen slik at brukarane kan kjenna seg trygg på at dei øyremerka midlane vert brukt slik dei var tenkt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener at uansett ansvarsforhold må rettssikkerheten for mennesker under offentlig tilsyn, pleie og omsorg styrkes, og dette kan etter disse medlemmers skjønn best gjøres ved først å innføre pasientrettigheter også i omsorgssektoren og dernest ved å etablere et statlig eldreombud med tilstrekkelig sekretariat.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et statlig eldreombud med nødvendig sekretariat. »
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes eldreombud. Ombudet skal føre kontroll med at omsorgen i videste forstand skjer i henhold til gjeldende lov og forskrifter. Eldreombudet skal her pålegges myndighet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen etablere et nasjonalt eldreombud, som gis nødvendige fullmakter til å føre kontroll med at eldreomsorgen skjer i henhold til lov og forskrift. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringens handlingsplan legger opp til et utbyggingsbehov på 24.400 plasser, herunder omgjøring av 6.000 plasser til ensengsrom og utskifting/sanering av 4.800 plasser. Dette innebærer en total planlagt økning i kapasitet på 13.600 plasser i 4-års perioden.
Komiteen mener det er et viktig prinsipp at den dagen folk har behov for bistand, skal de ha trygghet for at de får den hjelp de trenger. Tilbudet må i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. Komiteen vil i første rekke prioritere å bygge ut tilbudet til de som er avhengig av 24-timers pleie.
Komiteen vil understreke at økt bruk av avlasting og omsorgslønn kan bidra til å ta vare på de mange som har omsorg for pleietrengende familiemedlemmer og gjøre det mulig å opprettholde denne innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener pleietrengende skal sikres rett til omsorgskontrakt med blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener staten må dekke 50 prosent av utgiftene til omsorgslønn. Dette vil gi kommunene en langt større mulighet til å tilby omsorgslønn til de med tyngende omsorgsoppgaver.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at staten skal delfinansiere kommunenes omsorgslønn med 50 prosent. »
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ville være en stimulans for kommunenes tilbud om omsorgslønn til dem med tyngende omsorgsoppgaver, dersom staten dekket en del av kostnadene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om bedre ordninger der staten medvirker til å delfinansiere kommunenes omsorgslønn. »
Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av at personer som har eller går inn i omsorgsarbeid, blir informert om retten til pensjonspoeng på grunnlag av slikt arbeid.
Komiteen viser til at trygghetsalarmene er et viktig hjelpemiddel for hurtig å kunne melde ifra hvis en trenger hjelp. Skal en slik alarm fungere etter hensikten, må den være koblet til et mottakerapparat som kan sende ut hjelp øyeblikkelig hvis alarmen går. Det har vært mange eksempler på at folk som trenger hjelp har ventet i flere timer på kontakt. Dette gir ikke trygghet, men tvert imot utrygghet.
Komiteen mener trygghetsalarmer er et meget viktig hjelpemiddel for at spesielt hjemmeboende eldre skal føle seg trygge. Komiteen har merket seg at ikke alle eldre som burde hatt dette hjelpemiddelet, har fått dette installert. Hjelpemiddelsentralene kan være en velegnet distribusjonskanal også for dette hjelpemiddel.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 komme med en beregning av kostnader og konsekvenser ved å overføre ansvaret for tildeling av trygghetsalarmer til hjelpemiddelsentralene der kostnadene dekkes av folketrygden. »
Komiteens, medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at trygghetsalarmer dekkes av folketrygden og tildeles gjennom hjelpemiddelsentralen. »
Komiteen er enig i at et kvalitativt godt tilbud på alle nivå i helsetjenesten kan være med på å redusere befolkningens behov for pleie- og omsorgstjenesten. Riktig diagnose og rask og grundig behandling vil øke livskvaliteten og bidra til å hindre eller redusere funksjonstap og sykelighet.
Komiteen vil bl.a. peke på følgende forhold:
| - | Samfunnsmedisin og en bredere generell medisinsk kompetanse må prioriteres sterkere i legeutdanningen. |
| - | Geriatrien må få en sterkere plass både i forskning og utdanning. I legeutdanningen må dette gjelde både for generalisten og spesialisten. |
| - | Alle faggruppene innen helse- og omsorgstjenesten må få styrket sin kompetanse når det gjelder geriatri og sykdomsbehandling/omsorg og pleie av eldre. |
| - | Forebyggende helsearbeid overfor eldre må systematiseres bedre. Helsestasjonene og helsesøsterfunksjonen må styrkes og trekkes mer med i dette arbeidet. |
| - | Tilsynslegeordningen ved eldreinstitusjonene må aktiviseres og dette arbeidet bør kunne utvikles i samarbeid med helsestasjonene. |
| - | Kontakten mellom kommunehelsetjenesten og 2.-linjetjenesten må styrkes og formaliseres bedre bl.a. når det gjelder informasjon og oppfølging av den enkelte pasient. |
| - | Samarbeidsformer og kompetanseheving må utvikles gjennom ambulerende spesialistvirksomhet ute i kommunene. |
| - | Forebygging og rehabilitering må få en mye sterkere posisjon i eldrearbeidet. Både kvalitativt og kvantitativt må dette gjøres gjennom styrket utdanning og tilrettelegging av for eksempel fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder. |
| - | Skal fastlegeordningen ha positiv betydning for de eldre når de blir sykehjemspasienter, må forholdet mellom fastlegefunksjonen og tilsynslegeordningen avklares. |
Når det gjelder forslaget i Dok.nr.8:46(1996-1997), viser komiteen til merknadene ovenfor. Komiteen mener at intensjonen i forslaget er ivaretatt gjennom disse. Komiteen foreslår at Dok.nr.8:46(1996-1997) vedlegges protokollen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at forslaget fra Kristin Halvorsen, Børre Rønningen og Magnar Sortåsløkken ( Dok.nr.8:46(1996-1997)) ble fremmet 17. februar d.å. lenge før St.meld. nr. 50 (1996-1997) ble lagt frem.
Dette medlem vil videre minne om at hovedinnholdet i Dok.nr.8:46(1996-1997) var at det skulle utarbeides en femårsplan for innføring av enerom på sykehjem ved statlig fullfinansiering av investeringskostnadene, og innføring av et eget driftstilskudd til formålet lagt inn i inntektssystemet.
Dette medlem vil videre peke på at allerede i 1993 lovet daværende sosialministrer Grete Knudsen at alle eldre på sykehjem skulle få enerom i løpet av fem år. Ved årsskiftet 1996-97 var det fortsatt 15.000 beboere på alders- og sykehjem som måtte dele rom. Forslaget fra de tre ovenfornevnte stortingsrepresentantene på vegne av Sosialistisk Venstreparti ble fremmet fordi det var helt nødvendig å ta dette på alvor, ikke bare love, men foreslå klare/konkrete tiltak for å nå målet.
Med dette som utgangspunkt mener dette medlem at forslagene i St.meld. nr. 50 (1996-1997) langt på vei ivaretar det som var intensjonene med forslaget i Dok.nr.8:46(1996-1997) der det foreslås at det skal bygges 6.000 flere ensengsrom fra 1998 til 2002, derav 1.200 nye plasser i 1998. Dette må videre sees i sammenheng med de økte satsene for investeringstilskudd (kr 375.000) som ble resultatet etter behandlingen i sosialkomiteen, og videre forslaget om å be Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 legge fram forslag om ulike modeller for øremerkede tilskudd som skal sikre alle kommuner midler til drift av alders- og sykehjemsplasser.
På denne bakgrunn aksepterer dette medlem at Dok.nr.8:46 (1996-1997) vedlegges protokollen.