2.1 Sammendrag

       Det refereres ulike undersøkelser og analyser der behovet pleie- og omsorgstjenester har vært vurdert. Departementet konkluderer med at det er behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende til ca 25 prosent av befolkningen som er 80 år og eldre, og legger dette til grunn for planperioden. Det understrekes at denne dekningsgraden bare kan oppfattes som et uttrykk for hva som er tilfredsstillende behovsdekning under forutsetning av godt utbygde hjemmetjenester, og at det reelle behovet i hver enkelt kommune vil kunne variere rundt dette gjennomsnittet. Behov for korttidsopphold samt at fortsatt reduksjon i liggetid på sykehus og økning i enpersonshushold vil kreve flere plasser med heldøgns pleie og omsorg, er da tatt med i vurderingen. Det vises til at samlet dekningsgrad for syke- og aldershjem samt andre boformer med heldøgns pleie var 24,9 prosent i 1995, dvs. omtrent som det anslåtte behovet.

       Etter en gjennomgang av aktuell dokumentasjon og forskning om hjemmetjenester konkluderes det med at dagens dekningsgrad er for lav på dette området, og at hjemmetjenestene må styrkes ut over det som økningen i den eldre delen av befolkningen alene skulle tilsi.

       Av faktorer som har betydning for utviklingen av behovet for pleie- og omsorgstjenester, drøftes ellers befolkningsutviklingen, utviklingen i eldres helsetilstand, utviklingen i familie- og husholdsstrukturen, familieomsorg og frivillige organisasjoners innsats og utviklingen når det gjelder tilrettelegging av nærmiljø og boliger og bruk av tekniske hjelpemidler.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivninger, som viser at antall personer 80 år og eldre mer enn fordobles, fra 176.000 i 1996 til ca 423.000 i 2050. Antall personer i denne gruppen når en foreløpig topp i 2007 med vel 40.000 flere enn i 1996. Med økende alder øker forekomsten av sjukdommer, bl.a. inntrer aldersdemens som oftest i høy alder. 20 prosent av alle over 80 år og 30 prosent av alle over 90 år utvikler aldersdemens.

       En slik stor økning av eldre over 80 år tilsier at pleiebehovet vil øke drastisk i de nærmeste åra. Kapasiteten må spesielt økes for dem som trenger 24 timers pleie og omsorg. Meldingen henviser til Tor Inge Romøren sin Larvikundersøkelse, der 434 personer på 80 år og eldre ble fulgt fram til de døde. Litt over halvparten (56 prosent) fikk behov for omfattende, døgnkontinuerlig pleie, omsorg og periodevis medisinsk hjelp i en periode på 3-5 år før de døde. Ifølge SSB brukes 27 prosent av institusjonsplassene av personer under 80 år. Det fastslås i meldingen at det ikke er noen grunn til å tro at disse vil bli mindre pleietrengende enn de eldste eldre når de først er kommet i institusjon.

       Komiteen mener at en bør ta hensyn til disse forhold ved vurdering av behovet for omfattende pleie og omsorg på heldøgns basis. Komiteen viser til at departementet legger opp til en dekningsgrad for plasser med heldøgns pleie og omsorg på om lag 25 prosent av befolkningen 80 år og eldre.

       Komiteen vil også peke på fire nye store grupper som kommunene får ansvar for i årene framover, og som kommer i tillegg innenfor den dekningsgraden som er satt for 80 år og eldre. En slik dekning som Regjeringen legger opp til, vil ikke være nok for å dekke behovet til de nye store gruppene som kommer til å trenge sykehjemsplass framover. Disse gruppene er i hovedsak:

-	Psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter, som kommer til å ha spesielle behov for pleie og omsorg på sykehjemsnivå når de blir gamle,

-	de som nå blir utskrevet tidligere fra sykehus, og som trenger midlertidig pleie og rehabilitering i sykehjem,

-	det økende antall eldre som bor alene.

       Med denne bakgrunn og det forhold at antall eldre over 80 år vil stige sterkt i de neste 10 år, samt den situasjon at det er stor mangel på heldøgns pleieplasser, er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, usikker på om Regjeringens anslag på behov er tilstrekkelig. Flertallet tror behovet kan bli større og vil antyde et merbehov for ca 5.000 plasser for heldøgns pleie de nærmeste ti år. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette antatt økte behovet kan innfases etter første 4-årsperiode.

       Komiteen ber Regjeringen i de årlige budsjettproposisjoner fremlegge en oversikt over utbygginga av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og i hvilken grad investeringstilskuddene nyttes. I den grad utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser ikke gjøres i tilstrekkelig omfang, bes Regjeringen vurdere nødvendige tiltak for å nå de målsettinger som komiteen gir uttrykk for.

       Komiteen ser det som naturlig at det i tillegg til en løpende vurdering og oppfølging av handlingsplanen, også foretas en gjennomgang av behovsanslagene etter 2 år bl.a. i lys av kommunenes egne utbyggingsplaner og fylkesmennenes vurdering av disse. I denne sammenheng vil også innretningen av virkemidlene måtte vurderes.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er et absolutt behov for å øke antall sykehjemsplasser med 5.000 plasser utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at en allerede i dag har en antatt venteliste for sykehjemsplasser på 6-8.000 plasser. Regjeringen har etter dette medlems mening i sin behovsanalyse for nye sykehjemsplasser ikke tatt hensyn til de mange tusen eldre syke som i dag har stått på venteliste for sykehjemsplass i lang tid, opptil flere år.

       Komiteen vil også peke på at det i meldinga er foreslått et eget utjamningstilskudd til kommuner som i dag har en dårlig utbygd pleie- og omsorgstjeneste, tilsvarende 1.400 nye plasser i handlingsplanperioden. Med dette tilskuddet vil dekningsgraden i virkeligheten være opp mot 26 prosent i forhold til eldre over 80 år. Komiteen vil understreke at det er en forutsetning for handlingsplanen at kommunene har en godt utbygd hjemmetjeneste med døgntjenester.

       Komiteen mener at det må legges opp til et variert hjelpetilbud for folk som trenger pleie og omsorgstjenester. Den enkeltes behov og ønske må ligge til grunn for den hjelpen som skal settes inn. Mange ønsker å bo i egen bolig eller avvikle den for å flytte til en enklere servicebolig eller omsorgsbolig. I tillegg må hjemmetjenestene bygges ut, slik at det blir mulig for den enkelte å bo i egen bolig lengst mulig.

       Komiteen vil understreka at alle omsorgstilbod knytt til eldre må ta utgangspunkt i behova til den enkelte. Brukaren og eventuelt dei pårørande skal ha rett til sjølv til å ta del i utforminga av omsorgsplanen. Planen må vera forpliktande for kommunen som tenesteprodusent. Komiteen viser til at det frå 1. mai 1997 gjeld eigne kvalitetsforskrifter knytt til kommunehelsetenestelova, og at det i løpet av 1998 vil verta fremma forslag om endringar i sosialtenestelova og kommunehelsetenestelova knytt til spørsmål om forskriftsheimel, internkontroll og tilsyn.

       Komiteen vil peika på at vi alle har ansvar for å leggja til rette vårt eige tilvære som gamal, m.a. når det gjeld busituasjonen. Det offentlege må først og fremst ha som oppgåve å sikra tilpassa buformer og tenester til dei som treng omfattande og heildøgns pleie og omsorg. Det må vera den einskilde sitt behov som avgjer om det er sjukeheimsplass eller omsorgsbustad som høver best. Det er vidare viktig at kostnadene for den einskilde brukar av omsorgsbustad ikkje skal vera eit hinder for å kunna velgja ei slik buform.

       Komiteen viser til at det fra 1988 til 1992 var en netto reduksjon i hjemmetjenestene på nesten 11 timer pr. person 80 år og eldre. Da er økningen i årsverk fra 1991 til 1992 som skyldes ansvarsreformen, trukket i fra. Siden har veksten stort sett relatert seg til ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Komiteen viser til at dette skyldes at det har vært en økning i hjelp til dem som trenger det mest, men at antallet som får hjelp, har minka.

       Komiteen viser til at levekårsundersøkelsene tyder på en bedring i helsetilstanden blant eldre mellom 67 og 79 år. Men blant de eldste er det først og fremst Alzheimers sykdom som øker. Hjerneslag, noen kreftformer og kronisk lungesykdom øker. Det samme gjelder psykiatriske tilstander som angst og depresjon. Komiteen mener det må forskes mer på aldersrelaterte sykdommer, og viser til at det er opprettet et nasjonalt geriatriprogram og et nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens.

       Komiteen mener det er både hensiktsmessig, ressursbesparende og effektivt at det er etablert et nasjonalt kompetansesenter om aldersdemens som kan tilby kommunene kunnskaper, og bistå med nødvendig informasjon og oversikt over fagfeltet. I tillegg skal senteret drive forskning på aldersdemens.

       Komiteen viser til at en en samlet sosialkomite gikk inn for et slikt nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen.

       Komiteen mener at kompetansen i sykehjem må økes, slik at en tidlig kan starte opptrening av slagpasienter. Komiteen viser til at det er bebudet en egen melding om rehabilitering og regner med at departementet kommer tibake til dette i den forbindelse. I tillegg mener komiteen at innenfor det nasjonale program for geriatri må en arbeide for å utvikle gode behandlingsopplegg for slagpasienter.

       Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med forslag om økt utdanningskapasitet for logopeder i forbindelse med handlingsplan for utdanning av helsepersonell. Komiteen mener at alle med slag som har behov for logoped, skal få det, og rehabiliteringsprogram må komme i gang raskt etter et slagtilfelle.

       Komiteen viser til at pleie ved livets slutt ikke er tilstrekkelig prioritert i helsevesenet, og mener at dette området må få større oppmerksomhet. Dette er tatt med i kvalitetsforskriftene for eldreomsorgen.

       De frivillige organisasjoner har vært sentrale for utviklingen av pleie og omsorgstilbudet. Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt å støtte opprettelse av frivillighetssentraler med et statstilskudd på 200.000  kroner pr. sentral.

       Frivillighetssentralene skal være med å koordinere frivillig arbeid, og ulike selvhjelpsgrupper. Pensjonister er en stor ressurs. Mange vil bruke av sin fritid til å hjelpe andre. Dette kan også være hjelp til selvhjelp. Nytt nettverk skapes i kontakt mellom eldre og yngre og eldre imellom.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener prosjektet « Kultur er helse » er et godt eksempel på helsefremmende tiltak hvor mennesket er i sentrum. Flertallet mener det er viktig å stimulere til at denne type private tjenestetilbud uten fortjenestemotiv, fortsatt kan være viktige bidragsytere og medspillere til det offentlige.

       Komiteen mener det er det offentlige som skal ha ansvaret for eldreomsorgen.

       Komiteen mener det er svært viktig at de som bor på eldreinstitusjoner, så langt som mulig blir tatt med på råd og får delta i beslutninger som berører deres livssituasjon, deres egen hverdag. Vedtak som blir fattet av styret ved institusjonen, får ofte store konsekvenser for den enkelte beboer. Det er viktig å sikre at de problemene beboerne opplever ved institusjonen, blir tatt hensyn til når beslutninger fattes.

       Komiteen mener at mulighet til påvirkning ved direkte brukerinnflytelse vil styrke engasjementet og øke trivselen blant beboerne.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994) (Helsemeldingen) etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti ba Regjeringen om at det skulle utarbeides forskrifter som sikret beboerne på eldreinstitusjoner innflytelse over egen hverdag.

       Komiteen forutsetter at dette arbeidet er gjort slik at brukerinnflytelsen er sikret for beboerne.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet, ikke minst på grunn av sin arbeids- og livserfaring. Dette medlem mener at eldre mennesker i større grad bør aktiviseres i samfunnsnyttig arbeid og dette medlem tar således sterk avstand fra dagens tendens til å umyndiggjøre mennesker over 67 år.

       Dette medlem mener at også eldre mennesker må gis mulighet og anledning til i større grad å ta ansvar for eget liv.

       Dette medlem viser til at ensomhet og følelsen av ikke å være til nytte i samfunnet, er sterkt utbredt blant eldre mennesker, noe som ofte fører til psykiske problemer for den enkelte. Dette medlem og Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av flere eldresenter, spesielt i større byer og tettsteder hvor ensomhetsproblematikken blant de eldre er størst. Dette medlem vil også gi støtte til private foretak som eksempelvis « Eldre hjelper eldre », ulike andre eldreorganisasjoner og vil fortsatt støtte og utvide antall frivillighetssentraler. Dette medlem vil peke på at det har vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne omsorgen, og Fremskrittspartiet mener at det er viktig å legge forholdene til rette slik at eldre som ønsker å bo hjemme, får muligheten til dette så lenge som mulig. Dette medlem vil dog påpeke at det synes å ha blitt en uheldig forskyvning mellom utbyggingen av den åpne omsorg og sykehjemsbyggingen de seneste år. Antall institusjonsplasser er betydelig redusert de siste 10 år, dette til tross for at antall eldre over 80 år, hvorav en betydelig andel av disse er pleietrengende, har økt meget. Dette medlem mener på bakgrunn av innhentede opplysninger fra enkelte større byer og kommuner at en pr. dags dato har et udekket sykehjemsbehov på minimum 6.000 pasienter, dette er pasienter som i dag ivaretas på en etter dette medlems mening utilfredsstillende og uverdig måte.

       Dette medlem vil særlig understreke den store innsatsen familieomsorgen utgjør i vårt totale omsorgsvesen. Kanskje er den omsorg som ytes av familie, venner o.l. ressursmessig sett like stor som det samfunnet bruker på den offentlige omsorg. Det er etter dette medlems mening derfor særdeles viktig at det i kommunene finnes tilstrekkelig med avlastningsplasser slik at de pårørende noen ganger i året kan få fri og rekonvalesens fra en tung hjemmepleie. Dette medlem mener at eldremeldingen ikke i tilstrekkelig grad har tatt høyde for det manglende behov for sykehjemsplasser som en i dag har, og antall sykehjemsplasser må etter dette medlems mening i forhold til Regjeringens opplegg økes betydelig. Fremskrittspartiet mener for sin del at en økning på 5.000 rene sykehjemsplasser utover Regjeringens forslag er det minste en må ta høyde for når en nå skal gå inn og ruste opp eldreomsorgen.

       Dette medlem viser til at bruken av omsorgslønn er svært minimal utover i kommunene, og at dette i vesentlig grad skyldes manglende interesse fra kommunene for å utbetale omsorgslønn som en faktisk har krav på. I enkelte kommuner er økonomien dårlig, og dette har også selvfølgelig gitt som resultat at bruk av omsorgslønn er lavt prioritert i disse kommunene. Dette medlem mener at staten ved folketrygden må inn med en større andel av omsorgslønn for at denne ordningen skal virke slik den var tiltenkt.

       Som bolig for eldre og mindre pleietrengende ønsker Fremskrittspartiet en sterk utbygging av omsorgsboliger. Omsorgsboligene bør slik det også er forutsatt, ha en grunnbemanning og sikres faglig tilgjengelighet på helsepersonell når dette er nødvendig. Det er etter dette medlems mening viktig at det finnes ulike og varierte tilbud for eldre og eldre pleietrengende, tilbud som den eldre selv må få være med og bestemme utformingen av.

       Fremskrittspartiets primære synspunkt når det gjelder tilbud og organisering av eldreomsorgstjenester er fri etablering av eldreinstitusjoner og tjenestetilbud, og dette medlem vil likestille private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom stykkpris fra folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold mener Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte pasient selv i samråd med pårørende og personlig lege, å velge institusjon og produsent av de relevante tjenestene. Dette medlem mener at stykkpris fra folketrygden skal dekke en forsvarlig standard og tilbudene, en faglig standard som fastsettes av myndighetene. Utbetalingen av stykkprisen til det enkelte institusjon/kommune foretas av det stedlige trygdekontor.

       Dette medlem viser til at Fremskrittspartiets primære opplegg for den radikale omorganisering av eldreomsorgen bygger på følgende prinsipper:

1.	Gjøre eldreomsorgen til et statlig ansvarsområde som administreres av trygdekontorene og finansieres av folketrygden.

2.	Arbeide for etablering av flere eldresentre.

3.	Sikre de eldre tilstrekkelig med hjemmebasert tjeneste, plass i bemannet omsorgsbolig eller sykehjem ut fra den enkeltes behov.

4.	Alle institusjonsboere som ønsker det må sikres enerom senest innen utgangen av år 2001.

5.	Beboerne/pasientene i omsorgsboliger og sykehjem må få langt større medbestemmelsesrett over organisering og rutiner enn tilfellet er i dag.

6.	Finansiering av institusjonsplassene innen eldreomsorgen gjennom stykkpris som skal dekke en faglig definert og forsvarlig standard.

7.	Pålegge staten å innføre en ordning som gjør at kommende pensjonister de siste arbeidsår og hjemmeværende får riktig informasjon om de rettigheter en har som pensjonist både økonomisk og sosialt.

8.	Lovfeste pasientens rett til omsorg eller sykehjemsplass betalt av folketrygden når pasientens situasjon oppfyller behovskriteriene.

       For å kunne finansiere en rettighetsbasert eldreomsorg finansiert av folketrygden, må folketrygden etter Fremskrittspartiets opplegg deles i to hoveddeler:

-	Helsetjenester, eldreomsorg og sykelønn, kalt «Helse», som en del.

-	Alders-, uføre- og etterlattepensjon, kalt «Pensjon», som den andre del.

       Hver av de to sektorene får øremerkede inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter omorganiseringen og overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket og praktiseringen av dette og ved hjelp av kontroll med praktiseringen. Rettighetssystemet og satsene for utgiftsdekningen kan baseres på det RUG « Resource Utilization Groups » som er beskrevet i stortingsmeldingen. Finansieringen av helse- og eldreomsorgsdelen sikres ved en flat prosentvis helsepremie for arbeidstakere og helseavgift for arbeidsgivere basert på bruttolønn uten tak. Hvis utgiftene går opp, justeres premiesatsene og fastlegges som et grunnlag på statens inntektsside før øvrige skattesatser fastlegges. Slik vil inntektsgrunnlaget være sikret som kan innfri innbyggernes rett til folketrygdbetalte tjenester.

       Dette medlem vil understreke at så lenge kommunene har ansvaret for eldreomsorgen, vil Fremskrittspartiet subsidiært at det innføres et statlig driftstilskudd til drift av sykehjemsplasser etter mønster av statlig driftstilskudd til barnehager. Et slikt tilskudd gjøres likt for offentlige og private sykehjem som drives etter samme kriterier for inntak, og hvor inntaket styres og administreres av kommunene. Dette er basert på Regjeringens egne synspunkt for barnehageutbygging hvor Regjeringen selv hevder at et statlig driftstilskudd er det viktigste virkemiddel for en tilstrekkelig utbygging av barnehager.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre et driftstilskudd fra 1. januar 1998 til kommunene for drift av sykehjem på kr 200.000 pr. år for heltidsplasser etter modell av det statlige driftstilskuddet til barnehager. Det foretas en reduksjon av rammeoverføringene til kommunen som følge av den statlige tilskuddsordningen som erstatter rammeoverføringen basert på en gjennomsnittstall for antall sykehjemsplasser i forhold til befolkningen over 80 år for den enkelte kommune. Det forutsettes i denne sammenheng at det gis adgang til særavtaler av midlertidig karakter for spesielt særskilte forhold. »

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette et konkret arbeid for å innføre graderte tilskuddssatser fra staten hovedsaklig basert på et RUG-system for sykehjem, omsorgsboliger, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarmer m.m. med samme gjennomsnittlig statlig andel, slik at det som er best for brukeren og billigst for det offentlige, blir gjennomført i hvert enkelt tilfelle. Informasjon om arbeidet medtas i statsbudsjettet for 1998. »

       « Stortinget ber Regjeringen ha som målsetning og grunnlag for planarbeidet for nye sykehjemsplasser i perioden fra 1998 til 2001 at antallet skal økes med 5.000 utover Regjeringens forslag i St.meld. nr. 50 (1996-1997). »

       « Stortinget ber Regjeringen sette oppstartingstilskuddet til kr 600.000 pr. ny sykehjemsplass, kr 400.000 pr. ny omsorgsbolig og kr 200.000 pr. nytt ensengsrom ved omgjøring av flersengsrom gjeldende fra 1. januar 1997. »

       « Stortinget ber Regjeringen gjøre folketrygdens refusjonsordninger identiske for beboere i omsorgsboliger og sykehjem. »