Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen, og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortesløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, merker seg at det ble oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Regjeringen i drøftingene om regulering av folketrygdens grunnbeløp. Avtalen mellom NPF, LO, FFO og Regjeringen fører til en økning av grunnbeløpet med kr 1.500, fra kr 41.000 til kr 42.500, med virkning fra 1. mai 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at inntektsutviklingen for pensjonister vil være om lag på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive og er i tråd med Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 1997 og endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 1997.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar i denne innstillingen kun stilling til regulering av grunnbeløpet i tråd med retningslinjer for drøftingene mellom staten og organisasjonene. Når det gjelder øvrige spørsmål knyttet til pensjonsstørrelse og skatteregler, viser dette flertallet til innstillingen fra finanskomiteen vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener minstepensjonister uten annen inntekt trenger et økonomisk løft. Minstepensjonen skal være et økonomisk sikkerhetsnett for alle eldre. Det er derfor viktig at minstepensjonens størrelse er på et nivå som sikrer en rimelig inntekt for minstepensjonistene. Disse medlemmer vil derfor heve særtillegget i folketrygden med 1.000 kroner pr. måned, tilsvarende 12.000 kroner pr. år. Dette vil bidra til at de som har lavest pensjonsutbetaling, får bedre økonomi. Det skal etter disse medlemmers mening ikke betales skatt av minstepensjon.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til å støtte forslaget om hevning av særtillegget i folketrygden med kr  1.000 pr. måned få påpeke at det foreliggende forslag til trygdeoppgjør gir en enslig minstepensjonist kr  68.664 i årsinntekt. Det er utrolig at noen i det hele tatt kan leve på en så lav årsinntekt.

       Dette medlem er bekymret for utviklingen i retning av økte forskjeller i det norske samfunnet. Minstepensjonister er en gruppe med meget lav kjøpekraft. Med det foreliggende forslag til hevning er vi i hvert fall med på å ta et steg i riktig retning. Sosialistisk Venstreparti har i en årrekke foreslått økning i pensjonsnivået, og det vises til at det årlige trygdeoppgjøret ikke har foretatt noen endringer i særtillegget, men bare regulerer grunnbeløpet.

       Dette medlem vil for øvrig vise til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å øke særtillegget i en rekke sammenhenger tidligere, og senest i budsjettet for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

a)	89,79 prosent av folketrygdens grunnbeløp (ordinær sats)

b)	84,09 prosent av folketrygdens grunnbeløp (minstesats for pensjonist som lever sammen med ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats).»

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattereglene for å sikre at minstepensjonister uten annen inntekt ikke skal betale inntektsskatt.»

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det som helt påkrevet med en inntektsheving for minstepensjonistene og en bedre regulering av G og vil i det følgende fremme forslag om både en økning av grunnbeløpet i forhold til det fremforhandlede resultat og en økning av særtillegget.

       Dette medlem er bekymret over Norsk Pensjonistforbunds rolle i forhandlingene om trygdeoppgjøret. Dette medlem ser det som uheldig at et forbund som forhandler om forhold som får konsekvenser for alle landets pensjonister, har en så ensidig tilknytning. Dette medlem mener det også må tillegges vekt at bare en del, sannsynligvis i underkant av halvparten, av landets pensjonister er organiserte og således ikke representert ved forhandlingene om pensjonistenes « lønnsoppgjør ».

       Dette medlem mener at minstepensjonister med en inntekt på kr  66.240 har en vanskelig hverdag i Norge i dag. Med boutgifter, til og med i kommunale boliger, på mellom 3.000 og 6.000 kroner blir det lite igjen til å kunne føre en verdig tilværelse - selv med en god bostøtteordning. Dette medlem mener at stigende utgifter på de fleste områder, kommunale avgifter, hjemmehjelpstjenester og andre levekostnader gjør det helt nødvendig med en relativt sterk økning i inntekt for denne gruppen. Dette medlem vil derfor fremme forslag om en økning av særtillegget med kr  1.000 pr. måned - kr  12.000 pr. år.Dette innebærer lav sats for særtillegget må settes til 83,95 prosent og høy sats til 89,65 prosent.

       Dette medlem er oppmerksom på at dette vil bidra til å gjøre flere til minstepensjonister fordi pensjonister med lave tilleggspensjoner blir « tatt igjen » av dem som bare har minstepensjon. Dette medlem finner det derfor nødvendig å øke grunnbeløpet med kr  200 utover det partene er blitt enige om.

       Dette medlem viser til at kr  1.700 var organisasjonenes opprinnelige krav ut fra at lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 1996 ble om lag 0,5 prosent høyere enn forutsatt, og at lønnsveksten fra 1996 til 1997 anslås til 3,7 prosent. Dette medlem viser til målsettingen om at pensjonister skal ha om lag samme lønnsutvikling som yrkesaktive, en målsetting som ikke har vært oppfylt de siste årene. Pensjonistene har derfor hatt en dårligere lønnsutvikling enn yrkesaktive. Dette medlem aksepterer ikke et slikt resultat, også etter årets trygdeoppgjør, og fremmer forslag om en økning av G med kr  1.700 fra 1. mai 1997.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr  1.700 til kr  42.700 med virkning fra 1. mai 1997. »

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

a)	89,65 prosent av folketrygdens grunnbeløp (ordinær sats)

b)	83,95 prosent av folketrygdens grunnbeløp (minstesats for pensjonist som lever sammen med ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats). »