Til Stortinget.

1. Sammendrag

Det fremmes i proposisjonen forslag om regulering av grunnbeløpet i folketrygden og om økte bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 som følge av dette.

       Det redegjøres for de drøftingene som er foretatt mellom staten, Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i perioden 22. til 30. mai, og for de retningslinjene for regulering av pensjonistenes inntekter som Stortinget har vedtatt.

       Organisasjonene la fram et felles krav om regulering av grunnbeløpet med kr 1.700 hvorav kr 300 var basert på at lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 1996 ble om lag 0,5 prosent høyere enn forutsatt. FFO fremmet i tillegg et særkrav om at forsørgingstillegget for pensjonister som forsørger barn, skulle heves med 10 prosentpoeng. Gjennom drøftingene ble staten og NPF, LO og FFO enige om at grunnbeløpet blir økt med kr 1.500, fra kr 41.000 til kr 42.500, med virkning fra 1. mai 1997.

       Departementet tilrår at grunnbeløpet øker med 1.500 kroner til 42.500 kroner med virkning fra 1. mai 1997. Merutgiftene ved den foreslåtte regulering i forhold til regler og satser før 1. mai 1996 blir 3.135 mill. kroner på helårsbasis og 2.090 mill. kroner i 1997. Da utviklingen hittil i 1997 har medført at utgiftene til attføringspenger under yrkesrettet atttføring er dekket ved tidligere bevilgninger, er det et samlet behov for å øke bevilgningene med 2.021 mill. kroner.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen i minstepensjonene og pensjonene for unge uføre fra 1. januar 1990 etter forslaget til pensjonsregulering.

Utvikling av minstepensjonene og pensjonene for unge uføre i perioden 1. januar 1990 - 30. april 1998

Kilde: Sosial- og helsedepartementet.

       Fra 1995 til 1996 økte grunnbeløpet og pensjonene med 4 prosent. Det tekniske beregningsutvalget har på grunnlag av foreløpig materiale anslått lønnsveksten fra 1995 til 1996 til omlag 4,25 prosent for alle grupper under ett.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1997 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 1996 til 1997 for alle grupper under ett på om lag 3,5 prosent. Grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden vil som følge av pensjonsdrøftingene i fjor og i år øke med vel 3,9 prosent fra 1996 til 1997. I Revidert nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en prisvekst på 2,5 prosent. En slik utvikling vil ifølge proposisjonen gi en klar realvekst i pensjonene i år.

       Det redegjøres for de særlige skattereglene for pensjonister for 1997 som i hovedsak er en videreføring av skatteoppleggene fra 1992-96.

       Reguleringen har også konsekvenser for krigspensjoneringen, og for 1997 anslås merutgiftene til 24 mill. kroner for krigspensjoneringen for militærpersoner og for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, som bevilgningen under kap. 660 Krigspensjonering foreslås øket med.

       Det foreslås også at statstilskuddet til avtalefestet pensjon (kap. 666) økes med 5 mill. kroner, og at bevilgningen til Pensjonstygden for sjømenn (kap. 664) også økes med 5 mill. kroner.

       Avslutningsvis i proposisjonen redegjøres det for endringer i den sjablonberegnede levekostnadsfaktoren som benyttes ved beregning av attføringsstønad (kap. 2543). Endret grunnbeløp og justering av levekostnadsfaktoren anslås isolert å medføre et merbehov på om lag 12 mill. kroner, og bevilgningen for 1997 under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring, post 71 attføringsstønad foreslås øket med 12 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen, og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortesløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, merker seg at det ble oppnådd enighet mellom Norsk Pensjonistforbund (NPF), Landsorganisasjonen i Norge (LO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Regjeringen i drøftingene om regulering av folketrygdens grunnbeløp. Avtalen mellom NPF, LO, FFO og Regjeringen fører til en økning av grunnbeløpet med kr 1.500, fra kr 41.000 til kr 42.500, med virkning fra 1. mai 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at inntektsutviklingen for pensjonister vil være om lag på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive og er i tråd med Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om regulering av folketrygdens grunnbeløp fra 1. mai 1997 og endrede bevilgninger på statsbudsjettet for 1997.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar i denne innstillingen kun stilling til regulering av grunnbeløpet i tråd med retningslinjer for drøftingene mellom staten og organisasjonene. Når det gjelder øvrige spørsmål knyttet til pensjonsstørrelse og skatteregler, viser dette flertallet til innstillingen fra finanskomiteen vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener minstepensjonister uten annen inntekt trenger et økonomisk løft. Minstepensjonen skal være et økonomisk sikkerhetsnett for alle eldre. Det er derfor viktig at minstepensjonens størrelse er på et nivå som sikrer en rimelig inntekt for minstepensjonistene. Disse medlemmer vil derfor heve særtillegget i folketrygden med 1.000 kroner pr. måned, tilsvarende 12.000 kroner pr. år. Dette vil bidra til at de som har lavest pensjonsutbetaling, får bedre økonomi. Det skal etter disse medlemmers mening ikke betales skatt av minstepensjon.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til å støtte forslaget om hevning av særtillegget i folketrygden med kr  1.000 pr. måned få påpeke at det foreliggende forslag til trygdeoppgjør gir en enslig minstepensjonist kr  68.664 i årsinntekt. Det er utrolig at noen i det hele tatt kan leve på en så lav årsinntekt.

       Dette medlem er bekymret for utviklingen i retning av økte forskjeller i det norske samfunnet. Minstepensjonister er en gruppe med meget lav kjøpekraft. Med det foreliggende forslag til hevning er vi i hvert fall med på å ta et steg i riktig retning. Sosialistisk Venstreparti har i en årrekke foreslått økning i pensjonsnivået, og det vises til at det årlige trygdeoppgjøret ikke har foretatt noen endringer i særtillegget, men bare regulerer grunnbeløpet.

       Dette medlem vil for øvrig vise til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å øke særtillegget i en rekke sammenhenger tidligere, og senest i budsjettet for inneværende år.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattereglene for å sikre at minstepensjonister uten annen inntekt ikke skal betale inntektsskatt.»

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ser det som helt påkrevet med en inntektsheving for minstepensjonistene og en bedre regulering av G og vil i det følgende fremme forslag om både en økning av grunnbeløpet i forhold til det fremforhandlede resultat og en økning av særtillegget.

       Dette medlem er bekymret over Norsk Pensjonistforbunds rolle i forhandlingene om trygdeoppgjøret. Dette medlem ser det som uheldig at et forbund som forhandler om forhold som får konsekvenser for alle landets pensjonister, har en så ensidig tilknytning. Dette medlem mener det også må tillegges vekt at bare en del, sannsynligvis i underkant av halvparten, av landets pensjonister er organiserte og således ikke representert ved forhandlingene om pensjonistenes « lønnsoppgjør ».

       Dette medlem mener at minstepensjonister med en inntekt på kr  66.240 har en vanskelig hverdag i Norge i dag. Med boutgifter, til og med i kommunale boliger, på mellom 3.000 og 6.000 kroner blir det lite igjen til å kunne føre en verdig tilværelse - selv med en god bostøtteordning. Dette medlem mener at stigende utgifter på de fleste områder, kommunale avgifter, hjemmehjelpstjenester og andre levekostnader gjør det helt nødvendig med en relativt sterk økning i inntekt for denne gruppen. Dette medlem vil derfor fremme forslag om en økning av særtillegget med kr  1.000 pr. måned - kr  12.000 pr. år.Dette innebærer lav sats for særtillegget må settes til 83,95 prosent og høy sats til 89,65 prosent.

       Dette medlem er oppmerksom på at dette vil bidra til å gjøre flere til minstepensjonister fordi pensjonister med lave tilleggspensjoner blir « tatt igjen » av dem som bare har minstepensjon. Dette medlem finner det derfor nødvendig å øke grunnbeløpet med kr  200 utover det partene er blitt enige om.

       Dette medlem viser til at kr  1.700 var organisasjonenes opprinnelige krav ut fra at lønnsveksten for yrkesaktive fra 1995 til 1996 ble om lag 0,5 prosent høyere enn forutsatt, og at lønnsveksten fra 1996 til 1997 anslås til 3,7 prosent. Dette medlem viser til målsettingen om at pensjonister skal ha om lag samme lønnsutvikling som yrkesaktive, en målsetting som ikke har vært oppfylt de siste årene. Pensjonistene har derfor hatt en dårligere lønnsutvikling enn yrkesaktive. Dette medlem aksepterer ikke et slikt resultat, også etter årets trygdeoppgjør, og fremmer forslag om en økning av G med kr  1.700 fra 1. mai 1997.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr  1.700 til kr  42.700 med virkning fra 1. mai 1997. »

       « Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

Forslag 2

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i skattereglene for å sikre at minstepensjonister uten annen inntekt ikke skal betale inntektsskatt.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

       Grunnbeløpet i folketrygden økes med kr  1.700 til kr  42.700 med virkning fra 1. mai 1997.

Forslag 5

       Fullt særtillegg (se folketrygdloven § 3-3) utgjør med virkning fra 1. mai 1997

Forslag 6

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

4. Komiteens tilrådning

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 42.500 med virkning fra 1. mai 1997.

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer: