1. Sammendrag

1.1 Hovedinnhold

       Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 1997 med forslag om endrede priser og bevilgninger over statsbudsjettet for 1997. Det gis også en gjennomgang av oppfølgingen av Stortingets vedtak om utbytte fra Statkorn Holding AS for 1997-terminen. Det gis videre en redegjørelse om utvidelsen av EØS-avtalen innenfor det veterinære området, og om utvidelse av aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS.

       Forslaget legger til grunn retningslinjene for landbrukspolitikken som Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, Stortingets behandling av denne proposisjonen (jf. Innst.S.nr.92(1992-1993)) og oppfølgingen gjennom de påfølgende jordbruksoppgjørene.

1.2 Jordbruksoppgjøret 1997

       Noe av bakgrunnen for årets jordbruksoppgjør er følgende:

       Jordbruksorganisasjonene la 28. april 1997 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar blant annet tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet og bruk av overførte midler tilsvarende en inntektsvekst på 8.100 kroner pr årsverk fra 1996 til 1997. Et annet sentralt element i kravet fra jordbruksorganisasjonene var en tidligpensjon fra fylte 62 år.

       Statens tilbud innebar en blant annet en økning i rammen på 220 mill. kroner, fordelt med 170 mill. kroner på priser og 50 mill. kroner på bevilgninger over statsbudsjettet.

       Den inngåtte avtalen har en økt varig ramme på 500 mill. kroner, og innebærer en økning i bevilgningene over jordbruksavtalen (kap. 1150) på 50 mill. kroner fra et nivå på 11,9 mill. kroner. Avtaleprisene økes med 450 mill. kroner. Dessuten vil et engangsbeløp på 255 mill. kroner disponeres over avtalen i 1997, mens et engangsbeløp på 100 mill. kroner vil bli utbetalt i 1998. Sammen med omdisponeringer på 73 mill. kroner innenfor den varige rammen er den inngåtte avtalen beregnet å gi en inntektsvekst på om lag 3 1/2 % fra 1996 til 1997. Utslaget på konsumprisindeksen av oppgjøret vil avhenge av markedsforholdene, men antas å bli om lag 0,1 %.

       Bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak etter husdyrloven over kap. 1107 i 1997 foreslås økt med 45 mill. kroner. I LUF er det i dag øremerket 20 mill. kroner til investeringer i planteproduksjoner med klare ekspansjonsmuligheter. Denne ordningen foreslås utvidet og styrket innenfor ny ramme på 25 mill. kroner.

       Forslaget innebærer at distriktsprofilen på tilskuddsordningene opprettholdes på et høyt nivå. Det legges opp til fortsatt sterk satsing på utviklingstiltak og alternativ sysselsetting i distriktene, samt økt satsing på investeringer i tradisjonelt jordbruk.

1.3 Statkorn Holding AS

       Statkorn Holding AS ble stiftet 12. desember 1994. Innenfor rammen av GATT-avtalen, var formålet med etableringen av selskapet å samordne statens eierinteresser i korn-, mel- og kraftfôrbransjen, ta vare på og utvikle de verdier som har vært nedlagt i statens bedrifter i bransjen samt å bidra til å stabilisere overgangen til en mer deregulert omsetning av korn, mel og kraftfôr.

       Regjeringen budsjetterte med et utbytte fra Statkorn Holding AS på 247 mill. kroner. Flertallet i finanskomiteen, i sin behandling av saken, foreslo å øke utbyttet fra Statkorn Holding AS med ytterligere 100 mill. kroner fra 247 mill. kroner til 347 mill. kroner. Dette skulle bl.a. skje gjennom avhending av eiendom innen utløpet av 1997.

       Sammenlignet med Stortingets vedtak om et utbyttekrav for 1997 på 347 mill. kroner fra Statkorn Holding AS, foreslår departementet at resterende 63,847 mill. kroner bevilges gjennom en inndragning av den statlige ansvarlige konvertible lånekapitalen til statskassen med et like stort beløp.

       Departementet foreslår at kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet post 80 Utbytte reduseres med 63,847 mill. kroner til 286,153 mill. kroner, at kap. 4170 Statkorn Holding AS post 90 Avdrag bevilges med 63,847 mill. kroner og at kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet post 81 Statkorn Holding AS reduseres med 2,5 mill. kroner til 10,5 mill. kroner. Departementet legger med dette til grunn at Stortingets krav til uttak av statlig kapital i Statkorn Holding AS for 1997 er oppfylt.

1.4 Endringer i EØS-avtalen på detveterinære området

       Regjeringen vil legge frem en proposisjon om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om revisjon av EØS-avtalen, vedlegg 1, veterinær del så snart saken har vært behandlet i EØS-komiteen.

       Ikrafttredelsen av den reviderte avtale vil først være aktuell 1. januar 1998.

       De tiltak som foreslås vil medføre en utvidet aktivitet innenfor kontroll med levende dyr, animalske næringsmidler og andre dyreprodukter i forhold til dagens.

       En rekke forutsetninger har forandret seg siden EØS-avtalen trådte i kraft. De viktigste er:

       På grensen til EU blir fiskepartier stanset for veterinærkontroll. Kontrollen har allerede ført, og fører fortsatt til store tap for eksportørene, og den vedtatte opptrappingen vi forverre situasjonen.

       Generelt har Norge en meget god dyrehelsesituasjon, og forbrukerne kan være sikre på at den hygieniske kvaliteten på animalske næringsmidler omsatt i Norge er høy, enten de er av norsk eller utenlandsk opprinnelse. For Regjeringen har det under forhandlingene vært en grunnleggende forutsetning at denne situasjonen skal opprettholdes. Vår deltakelse i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har medført at vi for landbruksvarer har fått et tollbasert grensevern i stedet for som tidligere et kvantitativt grensevern.

       Gjennom EØS-avtalen overtok EFTA-landene i 1994, med visse unntak og tillegg, de aller fleste av EUs bestemmelser om helse-, hygiene- og kvalitetskrav ved handel med animalske næringsmidler, helsekrav ved handel med dyr og andre dyreprodukter enn næringsmidler samt rapportering og kontroll av sykdom innen EØS-området. Således har Norge allerede overtatt store deler av EUs regelverk innenfor veterinær sektor.

       Det nye norske veterinære regelverket vil med en revidert avtale bestå av regelverket som allerede er en del av EØS-avtalen og nye bestemmelser innenfor områder som inngår i EUs harmoniserte regelverk. I tillegg vil vi beholde vårt nasjonale regelverk på områder som ikke er regulert innenfor EU. Videre vil nasjonale kontrollprogrammer, herunder en rekke nye kontrollprogrammer bli gjennomført gjennom egne forskrifter. Norge vil også overta reglene som gjelder for import fra tredjeland, dvs. krav til helse, hygiene og kvalitet.

       Det utkastet som nå foreligger til endringer i vedlegg I er totalt sett gunstig fordi vi oppnår at våre eksportnæringer, først og fremst når det gjelder fisk, men også andre dyr, animalske næringsmidler og andre dyreprodukter, ikke vil påføres tap som følge av EUs yttergrensekontroll. Vi får et forutsigbart regelverk å forholde oss til. Dette bidrar til å sikre et godt grunnlag for en eksportnæring som er svært viktig for distrikts-Norge.

       Det forventes ingen eller minimal økning i importvolum som følge av de bestemmelser som ligger nedfelt i den reviderte EØS-avtalen på veterinær sektor. Den helhetlige løsningen som her presenteres vil imidlertid kunne håndtere en økning. Videre foreslås at bevilgninger til tilsyn og administrasjon gjennomføres. Forberedelse til avtalen krever en betydelig ressursinnsats som bør videreføres i 1997 for å kunne gjennomføre avtalen fra årsskiftet. Landbruksdepartementet foreslår at beløpet bevilges samlet på Landbruksdepartementets budsjett gjennom en økning av kap. 1100 post 11 med 39,4 mill. kroner. Den økte bevilgningen foreslås dekket ved å redusere bevilgningen på kap. 2309 post 11 Ymse utgifter. Forslag til fordeling på kapitler og poster vil bli fremmet i proposisjonen til høsten.

       De reglene som inngår i den reviderte EØS-avtalen på den veterinære sektor og de nasjonale tiltak som foreslås iverksatt, gir en god og helhetlig løsning som etter Landbruksdepartementets mening gjør Norge i stand til å beholde og videreutvikle vår fordelaktige dyrehelsestatus, og gir nødvendig sikkerhet når det gjelder sykdom som kan overføres til mennesker. Landbruksdepartementet ber derfor om fullmakt til å arbeide videre med en revisjon av EØS-avtalen, vedlegg I, veterinær del.

1.5 Drevsjø trelast AS - utvidelse av aksjekapitalen

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 8(1996-1997), jf. Innst.S.nr.63(1996-1997) vedtok Stortinget at aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS skulle nedskrives med tidligere akkumulerte underskudd på 5,7  mill. kroner, at det statlige driftskredittlånet på 5,4 mill. kroner skulle omgjøres til askjekapital, og at det skulle skytes inn ny aksjekapital på 2,3 mill. kroner. Landbruksdepartementet foreslår at aksjekapitalen ved Drevsjø Trelast AS utvides med 2  mill. kroner fra 16  mill. kroner til 18  mill. kroner. For å dekke inn kapitalutvidelsen foreslår Landbruksdepartementet at midler fra kap. 1142 omdisponeres slik at post 71 reduseres med 1.500.000 kroner til 88.650.000 kroner, og at post 76 reduseres med 500.000 kroner til 39.140.000 kroner for 1997. Reduksjonene fører i noen grad til at planlagte aktiviteter i 1997 må forskyves til 1998.

1.6 Endringer i statsbudsjettet for 1997

       I stortingsproposisjonen foreslås endringer i statsbudsjettet for 1997 som følger av de bestemmelser som inngår i jordbruksoppgjøret 1997. I jordbruksoppgjøret er det foreslått endringer som innebærer en varig økning i overføringene over kap. 1150 og kap. 4150 på 50 mill. kroner.

       Det er beregnet at budsjettvirkningen i 1997 innebærer en økning i nettobevilgningen på kap. 1150 og kap. 4150 med 25,0 mill. kroner.

       Bruttobevilgningenen i 1997 for kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v., vil bli økt med 25.000.000 kroner fra 11.912.099.000 kroner til 11.937.099.000 kroner.

       Inntektene i 1997 fra kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v., vil bli videreført uendret med 128.700.000 kroner.

       I proposisjonen foreslås dessuten endringer i statsbudsjettet for 1997 vedrørende utbytte fra, og den ansvarlige konvertible lånekapitalen i Statkorn Holding AS, utvidelse av aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS, samt utvidelse av EØS-avtalen på veterinær sektor.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledende merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at det foreligger en ferdigforhandlet jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag. Norges Bondelags styrende organer har godkjent avtalen. Det ble brudd mellom statens forhandlingsutvalg og Norsk Bonde- og Småbrukarlag under forhandlingene.

       Det ferdigforhandlede resultat innebærer en inntektsvirkning for bøndene på 928 mill. kroner. 500 mill. kroner av dette er varige tillegg over jordbruksavtalen. I tillegg gir avtalen 428 mill. kroner i engangstiltak og omdisponeringer. Av de 500 mill. kroner ekstra på totalrammen vil 50 mill. kroner bli bevilget over statsbudsjettet, mens resten tas ut som økte priser. Dette vil gi en prisøkning på mat på ca 1 %. Dette ligger under forventet prisstigning, og derved opprettholder målsettingen om lavere matvarepriser. Avtalen gir bøndene muligheter for en inntektsutvikling i 1997 på om lag 3.5 %, eller 4.200 kroner pr. årsverk under forutsetning av at markedssituasjonen gjør det mulig å ta ut målprisen.

       Videre medfører avtalen at bevilgningene over Jordbruksavtalen økes til 11,95 mrd. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil framheve det positive i at det er kommet fram til enighet mellom staten og Bondelaget.

       Forhandlingen som har vært ført mellom staten og Bondelaget har ført fram til en avtale som gir inntektsøkning for norsk landbruk og som kommer hele nasjonen til gode.

       Flertallet viser til at de forskjellige partiene har ulikt syn på såvel enkeltelementer som rammen for avtalen, men velger å respektere en ferdigforhandlet avtale. De ulike partiene viser for øvrig til de respektive partiers merknader i denne innstillingen og endringsforslag for Landbruksdepartementets budsjett i de årlige statsbudsjettbehandlinger i Stortinget, hvor såvel tallmessige som prinsipielle forskjeller mellom partiene fremkommer.

       Komiteen viser til de respektive partiers merknader slik de er nedfelt i Innst.S.nr.92(1992-1993) om de overordnede målsetninger i landbrukspolitikken.

       Komiteen ser det som viktig å legge til rette for kvalitetsproduksjon av norsk mat og at prisen på jordbruksproduktene blir så lav at forbrukeren velger norskprodusert mat som derved bidrar til å opprettholde bosettingsgrunnlaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, understreker målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele Norge. Et livskraftig landbruk er en av forutsetningene for å nå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, og for å sikre levekårene i ulike deler av landet. Dette nødvendiggjør bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle jordbruket. Et robust landbruk i distriktene forutsetter også god utnytting av de samlede ressursene landbruket forvalter. Videre vil flertallet understreke landbrukets betydning for sysselsetting og verdiskaping i tillegg til næringens funksjon som forvalter av kulturlandskap og utmarksområder.

       Flertallet slutter seg til at landbrukspolitikken i årene framover skal gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri og sikre en bærekraftig landbruksproduksjon.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har hovedinntekta si fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom styrket satsing på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjonen i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som viktig at tilskuddsordningene stimulerer til arbeidsinnsats enten bruket er stort eller lite.

       Disse medlemmer mener tilskuddsordningen må utformes med dette for øye.

2.2 Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket

       Komiteen har merket seg at den årlige sysselsettingsreduksjonen de siste årene var beregnet til 3 % pr. år, mens de nye tallene indikerer en årlig reduksjon etter 1993 på H-1 %. I årets beregninger fra BFJ er arbeidsforbruket for 1996 anslått til 90.100 årsverk, eller 6.800 årsverk høyere enn fjorårets beregning for samme år, mens tallet for 1997 er satt til 89.300 årsverk, eller 8.500 årsverk høyere enn i fjor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser denne utviklinga som positiv. Det vil vere ynskeleg å få ei vurdering av kva som har ført til ei slik sysselsettingsaukinga. Desse medlemer er òg klar over at dersom sysselsettinga aukar, må òg totaløkonomien i jordbruket auke dersom arbeidsvederlaget for den einskilde ikkje skal gå ned.

2.3 Tilpasninger i importregimet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at utformingen i import- og tollvesenet ikke er gjenstand for forhandlinger. Det er imidlertid slik at importvernet har avgjørende betydning for at forutsetningene i jordbruksavtalen og jordbruksoppgjøret ivaretas. Flertallet er derfor enige i at det ved framtidige tilpassinger av importvernet for grønnsaker, frukt, bær, blomster og fjørfekjøtt skal legges til grunn at målprisene i jordbruksavtalen skal kunne oppnås ved balanserte marked og det fastsatte importvern.

       Flertallet ser det som viktig at dette hensyn ivaretas på en måte som følger opp intensjonene i målsettingen, også når det kan oppstå sesongmessige svingninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har overholdt sine forpliktelser i forhold til WTO-avtalen, med et lite unntak for fjørfekjøtt. Disse medlemmer ser dette som grunnleggende bl.a. for å sikre næringen nødvendig forutsigbarhet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de gjennomførte reduksjoner i tallsatsene i henhold til GATT/WTO-avtalen. Dette medlem vil minne om at norske bønder fortsatt er overbeskyttet i de fleste kategorier av landbruksvarer. Dette medlem er tilhenger av en raskere og mer målrettet tilpassing av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon og ønsker således en sterkere nedbygging av tollvernet for jordbruksprodukter enn det GATT/WTO-avtalen forplikter Norge til. Dette medlem er av den oppfatning at reell konkurranseeksponering er det mest effektive tiltak for å tvinge fram en helt nødvendig strukturrasjonalisering og en heving av lønnsomheten i norsk landbruk.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksvarer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industriland og utviklingsland i det norske markedet. »

2.4 Tiltak mot skrapesyke

       Komiteen har merket seg at avsetningen til skrapesyketiltak overfor kontaktbesetninger er satt til 45 mill. kroner, og at bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak er foreslått økt med 45 mill. kroner i 1997. Komiteen er for øvrig enige i at myndighetene må ta opp spørsmålet om tiltak og finansiering med jordbruksorganisasjonene, hvis det skjer vesentlige uforutsatte endringer i skrapesykeforekomsten i løpet av inneværende år.

2.5 Utforming av tilskuddssystemet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de landbrukspolitiske virkemidlene er differensierte med store ekstra tillegg for bruk og produksjoner i distriktene og for små driftsenheter, og at dette er en prioritering som fortsatt skal legges til grunn i landbrukspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som nødvendig med en fortsatt differensiering, men vil peke på at utformingen av virkemiddelbruken må tilpasses den faktiske utvikling i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader om at produksjonsstøtten skal stimulere arbeidsinnsatsen.

       Disse medlemmer ser det som viktig at produksjonsstøtten vektlegger nøytralitet mellom store og små bruk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å oppheve eksisterende ordning med jordbruksavtale. Så lenge dagens system opprettholdes, vil dette medlem prioritere produksjonsuavhengige støtteordninger og ordninger som er uavhengig av driftsenhetens størrelse og beliggenhet.

2.6 Miljøtiltak

       Komiteen viser til at ut fra tall Norges Naturvernforbund legger frem blir det sprøytet ut ca 120  tonn gift mot insekter og ugress i private hager. Dette utgjør 13  % av den totale sprøytemiddelbruken i Norge. I tillegg kommer sprøytemiddel på offentlige arealer (parker, idrettsanlegg, veger, jernbanetraseer og flyplasser).

       Komiteen er tilfreds med at det er nedsatt en arbeidsgruppe som i 1997 skal utarbeide en ny handlingsplan for plantemidler og går da ut fra at bruken av plantevernmidler utenom jordbruket blir tatt med.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er behov for å øke bevilgningen til miljøtiltak, for å redusere forurensningstilførselene. Tilskuddsordningen for endret jordbearbeiding vil bli utvidet til å dekke samordnede tiltak i spesielt prioriterte områder. Flertallet har videre merket seg at det er gjort funn av plantevernmiddelrester i bekker, små elver og i deler av grunnvannsmagasiner, og er tilfreds med at det er nedsatt ei arbeidsgruppe som i 1997 skal utarbeide en ny handlingsplan for plantevernmidler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tilskuddsordningene som er innført over jordbruksavtalen for å redusere jordbearbeiding i erosjonsutsatte områder. Dette medlem konstaterer at kanaliseringspolitikken med påfølgende spesialisering, har bidratt til økte problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksarealer.

       Dette medlem mener det må være jordbrukets eget ansvar, etter de til enhver tid rådende rammebetingelser, å planlegge slik at det etableres bærekraftige løsninger for virksomheten uten offentlig støtte.

       Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.99(1995-1996). På denne bakgrunn vil dette medlem motsette seg bevilgninger til ovennevnte miljøtiltak.

2.7 Virkning på forbrukerprisene

       Komiteen har registrert at det med bakgrunn i jordbruksoppgjøret er anslått en økning i konsumprisindeksen på omlag 0,1 %, og for matvareprisene en økning om lag 1 %, noe som er lavere enn den generelle prisstigningen.

2.8 Melk

       Komiteen viser til at en ordning med omfordeling av melkekvoter er etablert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det er av avgjørende betydning at all melkeproduksjon inngår i produksjonskvotesystemet. All melkeproduksjon i Norge betjener det samme marked. Systemet med melkekvoter må derfor utformes slik at ingen enkeltprodusenter får særfordeler ved utforming av systemet. Dette betyr at produsenter som produserer melk for egen foredlingsvirksomhet må underlegges de samme regler som andre produsenter. Flertallet ser imidlertid positivt på mulighetene som er foreslått for egen foredling av ku- og geitemelk, innenfor rammen av kvotesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som viktig at produksjonskvotesystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. Disse medlemmer mener dette ved siden av å sikre et melkemarked i ballanse, skal gi forbrukerne i hele landet tilgang på meieriprodukter av god kvalitet. Disse medlemmer ser det som uheldig at kvotesystemet nyttes til andre formål som uthuler dette. Disse medlemmer finner det uheldig at det innenfor kvotesystemet tildeles særskilte kvoter for økologisk melkeproduksjon eller kvoter til etablering av melkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. Disse medlemmer mener forskriftene for praktisering av regelverket også må mykes opp slik at dette ikke stenger for ønskede løsninger for samdrift av melkeproduksjon der dette gir rasjonelle løsninger.

       Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 1996, og i tråd med Høyres forslag i 1990-91, er innført et system med omsettelige melkekvoter. Disse medlemmer har merket seg at ved innføringen av ordningen har ca 15.000 melkeprodusenter meldt interesse for kjøp av tilleggskvote, mens kun ca 600 produsenter har meldt inn kvote for salg. Etter disse medlemmers vurdering indikerer dette at de administrativt fastsatte vilkår for kjøp og salg ikke reflekterer en reell markedspris på kvotemelk. Disse medlemmer ser det som viktig at tilbud og etterspørsel i større grad legges til grunn for prissettingen av melkekvoter, at det betales lik pris for alle liter uavhengig av størrelse og at taket for maksimumsproduksjonen på 130.000 liter etter oppkjøp av kvote heves.

       Disse medlemmer fremmer derfor eget forslag i tråd med dette. ( Dok.nr.8:101(1996-1997)).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om reell konkurranse mellom meierier utenom ordningen med offentlig fastsatte melkeproduksjonskvoter.

       Dette medlem mener det er viktig innenfor den eksisterende landbrukspolitikken å stimulere til en melkeproduksjon som tilpasser produksjonen til markedet. Dette medlem vil derfor hevde at ordningen med omfordeling av kvoter må være fleksibel. Et system med kjøp og salg av kvoter må ikke begrenses til regionnivå fordi kvotene til fordeling kan bli for små.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til regionnivå, men gjøres landsomfattende. »

2.9 Korn- og kraftfôrpolitikken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, slutter seg til fordelingsprofilen for ulike produksjoner med størst vekt på de grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Flertallet mener disse prinsipper bør videreføres i årene framover. Flertallet viser videre til at kornproduksjonen er en sentral del av vår jordbruksproduksjon, og at det i dag er få alternative produksjoner som kan nytte de ca 35  % av det samlede dyrkede areal som anvendes i kornproduksjon. Det er derfor ønskelig å opprettholde kornproduksjonen på omlag nåværende nivå, bl.a. ut fra ønsket om å ha en sterk husdyrproduksjon i distriktene. På dette grunnlag slutter flertallet seg til forslagene om tilleggene i kornproduksjonen i årets oppgjør.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine særmerknader og forslag i denne innstillingen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1994-1995) fra næringskomiteen, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser imidlertid til at partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av markedsordningen for korn. Gjennomgangen skal foretas på fritt grunnlag og også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt. Dette flertallet mener det er en fordel at en slik gjennomgang foretas. Dette flertallet vil understreke at en eventuell endret markedsordning for korn må fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar. Det er herunder avgjørende at en markedsordning for korn sikrer avsetning for korn produsert i Norge, og bidrar til at kraftfôrprisen blir så lik som mulig i alle deler av landet.

       Dette flertallet viser til at mellomfrakttilskottet for fôrkorn i årets avtale er økt med 10 mill. kroner. Dette flertallet er enige i dette og vil vise til den gunstige virkning dette vil få for husdyrproduksjonen i distriktene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle syn om kornomsetning samt forslag om en avvikling av statens engasjement innen kornhandel og møllevirksomhet.

2.10 Kjøtt og egg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker den sentrale rolle de markedsregulerende tiltak har for gjennomføring av landbrukspolitikken. Flertallet slutter seg på dette grunnlag til de retningslinjer avtalepartene har trukket opp for de markedsregulerende tiltak for egg og fjørfekjøtt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.287(1995-1996) vedrørende Jordbruksoppgjøret for 1996, hvor komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ber om at det blir vurdert om markedsreguleringen for enkelte produkter kan overtas av det enkelte slakteri/pakkeri i et forpliktende samarbeid med sine produsenter.

       Disse medlemmer mener fortsatt at en slik omlegging av markedsreguleringen bør vurderes som et alternativ til dagens offentlige reguleringsordning for produkter med en kort produksjonssyklus, og viser i denne sammenheng til det arbeid som er nedlagt for en tilsvarende omlegging innenfor grøntsektoren.

       Disse medlemmer anser ikke at en slik omlegging vil være til hinder for at Landbrukssamvirket fortsatt vil ha en viktig rolle i gjennomføringen av landbruks- og forsyningspolitikken i hele landet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at kjøttmarkedet er det største markedet hvor det foretas markedsregulering finansiert av Omsetningsrådet. Dette medlem mener markedsreguleringen for kjøtt er unødvendig og bør oppheves.

       Dette medlem vil hevde at egg- og fjørfesektoren bør dereguleres gjennom å oppheve den offentlige markedsreguleringen. Dette medlem viser for øvrig til partiets merknader i Innst.S.nr.91(1994-1995) om å oppheve reguleringen av egg- og fjørfesektoren med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket i egg- og fjørfemarkedet.

2.11 Markedsregulator

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på Landbrukssamvirkets plass for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Landbrukssamvirkets kjøpeplikt og forsyningsplikt til forbruker utover i hele landet, til en tilnærmet lik pris, skaper stabilitet og trygghet. Det er naturlig, som det står i proposisjonen, at markedsreguleringsfunksjonen ligger hos samvirket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til samvirkeorganisasjonens rolle i gjennomføring av landbrukspolitikken. Disse medlemmer ser det som viktig at samvirkeorganisasjonene arbeider innenfor rammevilkår som ikke skaper en konkurransevridning i forhold til andre aktører i markedet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i innstillingen vedrørende markedsregulering.

2.12 Økologisk landbruk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 til 50 mill. kroner. Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter har økt betraktelig de siste årene i Norge. Dette har ført til at det er underdekning i markedet. Bedre omsetningsmuligheter for økologiske landbruksprodukt er nødvendig.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er kjent med den økende interesse for økologiske produkter, og mener at en opptrapping av satsing på økologisk produksjon også må anvendes til å frembringe mer eksakt kunnskap på dette feltet. Det er i dag etter dette flertallets syn et stort behov for å gi begrepet bærekraftig eller økologisk produksjon et mer vitenskapelig grunnlag. Dette flertallet ser det derfor som viktig at Forskningsutvalget for økologisk landbruk sammen med fagmiljøet i tilknytning NLH, NVH, NILF og Planteforsk gis ressurser til å arbeide videre med disse spørsmål i samarbeide med andre norske forskningsmiljøer som kan gjennomføre en relevant grunnforskning innenfor f.eks. mikrobiologi og plantefysiologi.

       Dette flertallet ser det i denne forbindelse viktig å få frem eksakte klassifiseringskriterier som sammen med mer nøyaktige målemetoder kan fastslå eventuelle kvalitetsforskjeller mellom økologisk og konvensjonelt dyrket eller produserte matvarer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 mill. kroner til 50 mill. kroner, hvorav midlene til forskning, veiledning og utviklingsarbeid er foreslått økt vesentlig.

       Disse medlemmer viser ellers til at det legges opp til en sterk økning i økologisk produksjon, og at produksjonen økes i takt med etterspørselen. Oppfølgingen skal skje gjennom handlingsplanen for økologisk landbruk. Departementet kan på denne måten årlig rapportere til Stortinget om oppfølging og utvikling innen området økologisk landbruk.

       Det er fremhevet som et sentralt mål at mest mulig av den økologisk dyrkede maten skal markedsføres som økologisk. Det er videre et mål at forbrukernes etterspørsel etter økologisk produserte landbruksvarer dekkes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 mill. kroner til 50 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at det er økt etterspørsel etter økologiske produkter. Dette viser at forbrukerne verdsetter frihet til å velge alternativ. Disse medlemmer ser dette som positivt, men mener at utviklingen i produksjon og etterspørsel etter slike produkter først og fremst er en sak mellom produsent og forbruker.

       Disse medlemmer ser det som et av de viktigste landbrukspolitiske mål å bidra til at norsk landbruk totalt sett baseres på sunne økologiske prinsipper. Disse medlemmer mener at det må utvises varsomhet i bruk av midler innenfor jordbruksavtalen som innebærer en ressursbruk som fører til en todeling av norsk landbruk, en såkalt økologisk del, og en konvensjonelt drevet.

       Disse medlemmer ser det som viktig at anvendelse av midler til en forskningsinnsats innefor dette området må gis prioritet fremfor en generell satsing på å stimulere en primærproduksjon av økologiske produkter.

       Disse medlemmer mener at en ressursanvendelse innefor dette felt som kan sikre et bedre forskningsbasert grunnlag for hva som bredt kan betegnes som bærekraftig produksjon vil være en viktig prioritering for norsk landbruk, som i neste omgang kan gi næringen ny vekstkraft. Disse medlemmer ser det også som viktig at en slik satsing kan gi forbrukerne bekreftelse på hva man kjøper gjennom en bedre dokumentasjon av produktenes faktiske innhold.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at alternative driftsformer vil bidra til større valgfrihet for forbrukerne innenfor rammen av helsemessig trygghet til de matvarer som blir produsert. Dette medlem vil videre minne om at Fremskrittspartiets målsetting for norsk landbruk er å etablere en økonomisk effektiv landbruksnæring uten behov for interne støtteordninger. Dette betyr at forbrukerne må betale eventuelle merkostnader for økologisk dyrkede produkter direkte i markedet. Dette medlem vil for øvrig vise til egne merknader i Innst.S.nr.125(1996-1997).

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.125(1996-1997) om økologisk landbruk.

2.13 BU-midler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at BU-midlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Flertallet viser videre til at det ved årets avtale er avsatt vesentlig økte midler til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk. Flertallet er enig i dette og slutter seg til de retningslinjer som gjennom avtalen er trukket opp for prioritering av virkemidlene.

       Flertallet viser til at næringen har fått nye husdyrforskrifter som vil utløse økte investeringsbehov. Ut fra dette er det viktig at det blir stilt investeringsmidler til disposisjon for jordbruket slik avtalepartene har kommet fram til.

       Flertallet forutsetter av nivået for investeringsmidler framover må avtalepartene ta stilling til når en får bedre oversikt over hvor store investeringer de nye husdyrforskriftene vil utløse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at årets jordbruksavtale inneholder en økning av midler til investeringer i tradisjonelt landbruk, og har ingen merknader til dette. Disse medlemmer viser til tidligere merknader i forbindelse med bl.a. budsjettinnstillinger hvor en har pekt på at det må være et mål å arbeide for en bedre samordning av de virkemidler som settes inn i mer generelt preget næringsutvikling og de næringsutviklingstiltak som har ligget innenfor rammen av BU-midler. Disse medlemmer ser dette som viktig både utfra disponering av personellressurser, kompetanse og budsjettmidler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av bruken av BU-midler som distriktspolitisk virkemiddel og viser for øvrig til partiets hovedmerknad i innstillingen.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i innstillingen til St.meld. nr. 51 (1996-1997) om SND.

2.14 Rekruttering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det skal settes ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere rekrutteringen av ungdom og kvinner til landbruket.

       Flertallet vil spesielt understreke betydningen av at det legges til rette for at kvinner finner det attraktivt å overta landbrukseiendom og aktivt utøve landbruk. Flertallet viser til de gode resultater som kvinner har oppnådd ved hjelp av BU-midler til ny næringsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at landbruket er ei næring med langsiktige investeringar, og som er svært avhengig av å ha ungdom som har tru på næringa og som ynskjer å satse på landbruket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet anser at rekruttering generelt er et viktig område, men mener at dette først og fremst vil være et spørsmål om hvilke vilkår som tilbys de som ønsker å overta landbrukseiendom hvor det primært tas sikte på å ha landbruksyrket som hovedinntekt.

       Disse medlemmer anser at spørsmålet om hva som gjør det attraktivt å overta landbrukseiendom er en problemstilling som er relevant uavhengig av hvilket kjønn som vurderer en fremtid i næringen. En beslutning om å overta landbrukseiendom vil derfor måtte fattes på svært ulike premisser avhengig av om eiendommens karakter tilsier at denne først å fremst er å betrakte som bosted og derfor forutsetter inntektskombinasjoner. Et slikt valg vil derfor avhenge av den generelle økonomiske - og næringspolitiske situasjon.

       Disse medlemmer ser derfor rekruttering til landbruket som først og fremst å være et spørsmål om rammevilkårene for landbruk er slik at det er mulig å overta bruk hvor hoveddelen av inntekten forutsettes å komme fra jordbruksproduksjon.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres og Fremskrittspartiets generelle merknader til Jordbruksavtalen for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader vedrørende BU-midler, og har merket seg at Regjeringen i proposisjonen om jordbruksoppgjøret varsler at det skal nedsettes et bredt sammensatt utvalg for å vurdere rekrutteringen til landbruket.

2.15 Inntektsutvikling

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at Stortinget har vedteke klare målformuleringar når det gjeld inntekt og inntektsutviklinga i jordbruket. I St.prp. nr. 8 (1992-1993) heiter det:

       Dette inntektsmålet er seinare stadfesta ved fleire høve, også i Regjeringa sitt langtidsprogram. Sjølv om Stortinget har støtta opp om klare formuleringar når det gjeld jordbrukets moglegheiter for inntekter og levekår, så er verkelegheita den at gapet mellom jordbruket og dei grupper ein kan samanlikna seg med, berre vert større og større. Frå 1993 til 1996 har avstanden mellom inntektene i jordbruket og andre grupper auka med i underkant av kr 30.000 eller ca 34 %.

       Desse medlemene meiner at inntektsutviklinga i jordbruket har vore og er for dårleg. Skal denne utviklinga halde fram vil den setje næringa i ein svært vanskeleg situasjon. Desse medlemene meiner at den økonomiske ramma som partane i jordbrukstingingane har vorte samde om, bryt med den forutsetjinga Stortinget tidlegare har vedteke. Inntektsnivået i jordbruket etter forslaget til årets jordbruksavtale viser at årsverkinntekta er på 1992 nivå, medan inntekta i andre grupper har auka med kr 36.900.

       Når ein skal diskutere dei økonomiske ramene for norsk landbruk må ein erkjenne at vi bur i eit « tungdrivi » land. Ynskjer vi å nå måla, må dei økonomiske midlane prioriterast fram. Målsetjinga til desse medlemene står fast. Dei som er sysselsett i norsk landbruk, må ha moglegheit for ei inntektsutvikling på line med andre yrker. Årets avtale gjev ikkje det økonomiske resultatet. 3,5 % inntektsutvikling med ei årsverkslønn på ca kr  125.000 i jordbruket, gjev berre bortimot halvparten av den lønnsveksten andre grupper har som ligg på kr  244.900 i årsinntekt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne særmerknader i innstillingen.

2.16 Pensjon

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at i arbeidsdokument til jordbruksorganisasjonane 28. april 1997 har reist krav om etablering av ein tidleg pensjonsordning frå fylte 62 år for bønder.

       Desse medlemene vil peike på at gjennomsnittsalderen for bønder ligg på omlag 50 år. At dette talet er så høgt, skuldast blant anna at det ikkje er førtidspensjonsordningar som sikrar den eldre generasjon moglegheiter for inntekt ved eigarskifte før dei fyller 67 år. Dette fører til at mange generasjonsskifter skjer seint og på eit tidspunkt som ikkje er optimalt.

       Det er store belastnings- og slitasjeskadar blant yrkesutøvarane i landbruket, særleg blant eldre bønder. Fleire undersøkingar har i tillegg dokumentert auka dødsulykker blant bønder over 60 år.

       Desse medlemene vil syne til at offentlege tilsette og tilsette i LO/NHO bedrifter heilt sidan 1989 har hatt høve til å gå av med pensjon før fylte 67 år.

       I lønnsoppgjeret mellom LO og NHO for privat sektor og i lønnsoppgjeret for stat- og kommunetilsette, vart det i år sett i gang ei ordning med tidleg pensjon også for 62-åringar.

       Desse medlemene viser til at da lova om statstilskot til ordninga om avtalefesta pensjon var oppe, vart det teke høgde for at primærnæringane skulle vera med i ordninga på sikt. I Ot.prp. nr. 13 (1988-1989) heiter det:

       I denne formuleringa ligg det ein føresetnad om at ordninga kan utvidas til også å gjelde fleire grupper. Da velferdsmeldinga var oppe til behandling i Stortinget vart det bede om utgreiing om ein fleksibel pensjonsalder.

       Det er nedsett ei interdepartemental arbeidsgruppe som skulle koma med innstilling innan utgangen av mai 1997.

       Desse medlemene meiner det er på tide å få til ei tidleg pensjonsordning også for bøndene. Ei tidleg pensjonsordning vil lette generasjonsskifte i næringa, og dermed betre rekrutteringa. Fleire ungdomar inn i næringa.

       Desse medlemene vil be partane i jordbruksoppgjeret koma fram til ei tidleg pensjonsordning. Ordning bør takast opp i samband med jordbrukstingingane i 1998, slik at den kan setjast i verk frå 1. januar 1999.

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « Regjeringa vert oppmoda om å ta opp førtidspensjonsordning for bøndene i samband med jordbrukstingingane i 1998, med sikte på at ordninga kan setjast i verk frå 1. januar 1999. »

2.17 Grensevernet

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet går imot omlegging av grensekontrollen og er derfor imot forslaget om budsjettendringa der kap. 1100 post 11 vert auka med 39,4 mill. kroner og kap. 2309 post 11 vert redusert med same sum.

2.18 Rovvilt

       Auka rovviltbestand har gjort landbruksproduksjon som byggjer på utmarksbeite som ressursgrunnlag vanskeleg i svært mange distrikt.

       Komiteen meiner at den ekstra belastning som næringa vert påført ikkje må dekkjast over jordbruksavtalene. Utgiftene til førebyggjande tiltak mot rovdyrtap bør førast over miljøbudsjettet som ei miljøutgift.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om at utgifter vedrørande førebyggjande tiltak mot rovdyrtap vert ført over miljøbudsjettet. »

       Komiteen viser til de respektive merknader til innstilling til St.meld. nr. 35 (1996-1997).

2.19 75  %-regelen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er imot regelen om avgrensing av investeringstilskotet til bruk der næringsinntekta er mindre enn 75 % av brukerens inntekt.

       Desse medlemene har merka seg som positivt at det i årets avtale har kome inn mange unntak og presiseringar når det gjeld denne regelen. Dette er bra. Like vel meiner desse medlemene at regelen må fjernast og kjem med følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa ta ut 75 %-regelen for avgrensing av investeringstilskot ved neste års jordbruksavtale. »

2.20 Hest - Næring

       Komiteen har merket seg at begrepet næringsvirksomhet innenfor landbruket etter hvert omfatter et bredt felt av produksjon av varer og tjenester. Komiteen vil i denne sammenheng blant annet vise til den positive utvikling som har skjedd når det gjelder arbeidet med å utvikle en fremtidsrettet næringspolitikk for hest. Komiteen ser det som viktig at dette skjer gjennom aktiv deltagelse fra hestenæringen, representert ved de organisasjoner som står bak stiftelsen Norsk Hestesenter og som er gitt en ledende og koordinerende rolle i arbeidet.

3. Særmerknader fra Senterpartiet

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner at den økonomiske rama for årets oppgjør bør aukast med 400 mill. kroner, slik at lønnsgapet mellom yrkesutøvarane i jordbruket og andre yrker vert mindre.

       Desse medlemene meiner det er ei svakheit ved årets avtale at ein for stor del av avtalen vert teke ut over pris i forhold til det som vert teke over budsjett.

       Fordelinga mellom prisuttak og varig budsjettstøtte har tradisjonelt vore 50-50. Resultatet av årets avtale er at staten tek på seg ein mindre del av ansvaret for landbrukspolitikken, og overlet ein større del til markedet og forbrukarane. Desse medlemene har merka seg at i årets avtale byggjer ein på tilnærma same fordelingsprofil mellom produksjonsnøytrale/og produksjonsavhengige verkemidlar.

       Desse medlemene meiner at det er viktig at det i avtale samanheng vert nytta priser på produktene som ein har moglegheit for å ta ut i markedet. Ei avtale som er tufta på for høge produktpriser vil gjeva som resultat, dårlegare økonomi for jordbruket. Ei inntekt som berre vert bokført på papiret.

       Desse medlemene aukar budsjettdelen med 400 mill. kroner. Dette gjev ein auka inntektsvekst frå 1996 til 1997 på kr 2.000 pr. årsverk, og ein auka vekst på avtaleårsbasis på ca kr 5.900.

       Fordeling:

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 880 mill kroner for 1998. Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes. »

4. Særmerknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Krohn Devold, Ludvigsen og Weberg, viser til fellesmerknadene til innstillingen, hvor det henvises til at det i komiteen er ulikt syn på enkeltelementer i avtalen, og derved forskjeller i oppfatning av den samlede anvendelse av virkemidler innenfor rammen av jordbruksavtalen.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres merknader i Innst.S.nr.287(1995-1996) om jordbruksoppgjøret for 1996.

       Disse medlemmer ser jordbruksavtalen som et viktig virkemiddel i de omstillinger og utfordringer jordbruksnæringen står overfor, slik disse bl.a. er beskrevet i Innst.S.nr.92(1992-1993) vedrørende St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling.

       Disse medlemmer konstaterer at de jordbruksavtaler som har ligget til grunn for gjennomføring av landbrukspolitikken siden behandlingen av ovennevnte innstilling ikke har tatt tak i en del av de grunnleggende problemstillinger som påvirker næringens rammevilkår. Disse medlemmer vil vise til at dette ikke alene er et spørsmål om hvilke beløp som bevilges innenfor rammen av en jordbruksavtale, men hvordan disse målrettes og fordeles. Disse medlemmer har ved behandlingen også av tidligere jordbruksavtaler pekt på at virkemiddelbruken i større grad må rettes inn mot bruk hvor produksjonopplegg og arbeidsintensitet har som hovedmål å skape det økonomiske grunnlag for at brukeren og dennes familie skal kunne hente hoveddelen av sin skattbare inntekt fra bruket. Disse medlemmer skiller ikke her mellom store og små bruk, men fastholder at det vil være valg av driftsform som i større grad må ligge til grunn for anvendelse av virkemidler innenfor jordbruksavtalens rammer. Disse medlemmer vil understreke at produksjon og markedsutviklingen må tillegges vekt i valg av virkemiddelbruk slik at produksjonen innrettes mot markedet i stedet for overføringene.

       Disse medlemmer har merket seg at avtalepartene har lagt til grunn for årets jordbruksavtale at 450 mill. kroner av inntektsrammen på 500 mill. kroner forutsettes tatt ut av markedet i form av økte målpriser. Disse medlemmer ser det som positivt at prinsippet om prisandelen av landbrukets kompensasjon er økt ved at støtteandelen er tilsvarende redusert. Disse medlemmer mener dette bør tilsi en vurdering av aktørenes roller og ansvar i markedsregulering og prisdannelse.

       Disse medlemmer vil understreke at det for næringen er avgjørende at utformingen av landbrukspolitikken i tillegg til de premisser som legges for de økonomiske rammevilkår, også legges større vekt på andre grunnleggende verdier.

       Disse medlemmer ser det som svært uheldig at hverken jordbruksavtaler, eller andre viktige politiske dokumenter som skal forme rammene for næringens samlede virksomhet har bidratt til å endre en utvikling som har snevret inn slike grunnleggende verdier. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det over tid har skjedd en uthuling av eiendomsretten, samtidig som gjennomregulering av hele landbruksnæringen har redusert den enkelt næringsutøvers mulighet for valg av alternative løsninger som vektlegger eiendommens samlede ressursgrunnlag og brukerens kompetanse. Disse medlemmer konstaterer at årets jordbruksavtale slik sett føyer seg inn i rekken av avtaler som etter Høyres syn legger unødige begrensninger på bondens adgang til gjennom frie valg av alternativ å finne nye muligheter.

       Disse medlemmer har også merket seg at det ikke er samsvar mellom de merknader næringskomiteen har formulert, og som har vært på linje med Landbruksdepartementets vurderinger og Regjeringens politikk når det gjelder den samlede ressursforvaltning i næringen. Disse medlemmer mener næringens behov for å se på muligheter som kan ligge i en langsiktig ressursforvaltning er tilsidesatt til fordel for Miljøverndepartementets krav om en detaljert styring av beslutningsprosesser også der hvor generelle vernehensyn ikke er av en art som tilsier tilsidesettelse av næringsinteresser.

       Disse medlemmer mener denne utviklingen over tid svekker respekten for bondens rolle som næringsutøver og forvalter av kulturverdier som næringen har tatt vare på i generasjoner. Disse medlemmer kan konstatere at samtidig med at det de senere er har oppstått en økt forskjell mellom årsverksinntekt og gjennomsnittsinntekt for andre grupper, legges det sterke begrensninger på næringens adgang til anvendelse av næringens ressurser i en generell verdiskaping.

       Disse medlemmer understreker i denne innstilling fellesmerknader landbrukets betydning for sysselsetting og verdiskaping. Disse medlemmer ser imidlertid ikke årets jordbruksavtale som tilstrekkelig målrettet for å klargjøre hvordan nasjonale ressurser skal settes inn for å oppfylle omforente mål. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at mangel på kvalifisert arbeidskraft er i ferd med å bli et økende nasjonalt problem, også i distriktene. Etter disse medlemmers syn er dette en utvikling som også må fanges opp av innretningen på de landbrukspolitiske virkemidler, hvor utfordringen ikke ligger i opprettholdelse av et landbruk hvis primære oppgave er å sikre en maksimal sysselsetting. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at landbrukspolitikken gradvis legges om med sikte på å opprettholde dagens produksjon og arealbruk, samtidig som næringen sees i en større sammenheng som en viktig del av en samlet nasjonal strategi for næringsutvikling. Disse medlemmer merker seg at partene har kommet frem til enighet om en avtale, men vil hevde at denne ikke reflekterer de store forandringer som har skjedd, og vil skje.

       Disse medlemmer har merket seg at det i St.prp. nr. 70 (1996-1997) vises til at et høyt overføringsnivå gjør næringen sårbar for svingninger i nasjonal økonomi. Det henvises i denne forbindelse til St.prp. nr. 8(1996-1997) hvor det ble lagt vekt på å styrke bøndenes rolle som selvstendige næringsdrivende. Regjeringen har i denne forbindelse understreket behovet for å redusere næringens kostnadsnivå, sikre konkurransedyktig omsetning og foredling, legge større vekt på markedsmuligheter og produksjonskapasitet, og få mindre avstand mellom norske jordbrukspriser og priser i andre land.

       Disse medlemmer finner ikke at avtalen og proposisjonen har de nødvendige elementer for gradvis å ta tak i disse utfordringer og vil i denne sammenheng vise til en rekke av de begrensninger som i dag hviler på næringen i form av særnorske skatter og avgifter, en jord- og konsesjonslovgivning som er til hinder for muligheter til en strukturutvikling hvor kjøper og selger er enige om vilkår for dette, eller en utforming av markedsreguleringsbestemmelsene som utelater viktige aktører fra deltagelse i denne.

       Disse medlemmer vil fremheve at det også er Høyres mål å redusere landbruksnæringens behov for overføringer. Dette vil over tid gi næringen større selvstendighet og mindre grad av statsavhengighet. Disse medlemmer ser det som en svakhet ved avtalen at denne ikke skaper en klarere sammenheng mellom mål og virkemidler, sikrer eiendomsretten et mer reelt innhold, verdsetter innsats og initiativ, stort som smått, og bidrar til en konkurranse som kan fremme innovasjon og mangfold.

5. Særmerknader fra Sosialistisk Venstreparti

Ramme og fordeling

       Komiteen sitt medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke den varige ramma for jordbruksoppgjøret med ytterligere 139,4 mill. kroner, slik at den fordeler seg med 50 % på markedspriser og 50 % på budsjettet. Jordbruksoppgjøret 1997-98 fordeles da som følger:

Endringer på kap. 1150 og 4150

Kap. 1150

Innledning

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener dagens landbrukspolitikk på sikt vil føre til ei svekking av norsk landbruk (standardform).

       Norge har som eneste industriland liberalisert importvernet for jordbruksvarer langt ut over det GATT/WTO-avtalen krever. Liberaliseringa av grensevernet er i tillegg til dyre- og helseproblemene, en av de største truslene mot distriktsjordbruket i Norge.

       Dette medlem forutsetter at grensevern og importordninger blir utformet og praktisert slik at jordbruket har reell forhandlingsrett om priser og markedsordninger, i tillegg til reelle muligheter til å ta ut avtalte priser ved markedsbalanse.

Stortingets rolle i behandlinga avjordbruksoppgjøret

       Jordbruksforhandlingene foregår innenfor de rammene Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken. Stortinget har ansvar for å kontrollere resultatene av landbrukspolitikken og vurdere om jordbruksoppgjørene er i tråd med Stortingets forutsetninger. Partiene på Stortinget har her ei klar overordna rolle i forhold til partene i jordbruksoppgjøret.

       Dette medlem mener at forslaget til jordbruksoppgjør, spesielt når det gjelder inntektsspørsmålet, ikke er i tråd med det Stortinget har sagt. Men også den foreslåtte ansvarsdelinga mellom markedspriser og varig budsjettstøtte er et klart brudd på Stortingets forutsetninger. Stortinget har derfor et ansvar for å følge opp dette.

       Dette medlem kan ikke støtte avtalen.

Forhandlingsretten

       Det er etter dette medlems vurdering ikke i strid med forhandlingsretten at Stortinget går inn og gjør selvstendige vurderinger av den inngåtte avtalen. Tvert imot er det en forutsetning for en forsvarlig resultatkontroll.

Inntektsutviklinga

       St.prp. nr. 8 (1992-1993) trekker opp retningslinjene for landbrukspolitikken. For å nå de samfunnsmål Regjeringa setter for landbruket, er det understreket at landbruksbefolkningen må sikres muligheter for inntekt og levekår på linje med den øvrige befolkning:

       Dette inntektsmålet er seinere stadfestet ved flere anledninger, også i Regjeringas langtidsprogram. Til tross for Stortingets klare formuleringer om at jordbrukets muligheter for inntekt og levekår øker gapet mellom jordbruket og den øvrige befolkning. Fra 1993 til 1996 har avstanden mellom inntektene i jordbruket og øvrige grupper økt med 29.600 kroner eller 34 %. Prognosene for 1997 før jordbruksavtale indikerer at avstanden vil øke med ytterligere 9.400 kroner.

       I St.prp. nr. 61 (1994-1995) la Regjeringa til grunn en inntektsvekst i jordbruket fra 1993 til 1995 på 2.800 kroner. Oversikten under viser at resultatet er blitt en nedgang på 3.196 kroner eller et samlet avvik fra prognosene på 5.996 kroner pr. årsverk.

       I St.prp. nr. 72 (1995-1996) la Regjeringa til grunn en inntektsutvikling fra 1995 til 1996 på 700 kroner pr. årsverk. Resultatet er blitt en nedgang på 4.226 kroner eller et avvik fra prognosene på 4.926 kroner pr. årsverk.

       Dersom jordbruket skulle hatt ei inntektsutvikling fra 1996 til 1997 på linje med andre grupper, måtte jordbruksoppgjøret 1997 gitt 9.400 kroner pr. årsverk. Den framforhandle avtalen innebærer økning i inntektsmulighetene på 4.200 kroner pr. årsverk forutsatt at avtaleprisene an tas ut og at kostnadsøkningen blir som budsjettert.

       Regjeringa sår i St.prp. nr. 70 (1996-1997) sjøl tvil om mulighetene for at bøndene vil kunne ta ut avtaleprisene i inneværende avtaleperiode.

       Dette medlem mener at den økonomiske ramma i den framforhandle avtalen bryter med de forutsetningene Stortinget tidligere har vedtatt. Ut fra dette mener dette medlem at den varige ramma bør økes med ytterligere 100 mill. kroner.

       Dette medlem vil gå imot at kap. 1100 post 11 blir økt med 39,4 mill. kroner.

Forholdet mellom priser og varig budsjettstøtte

       Etter årets jordbruksavtale vil staten ta på seg en mindre del av ansvaret for landbrukspolitikken, og overlate en større del til markedet og forbrukerne. På denne måten blir jordbruksoppgjøret på mange måter et krav mot forbrukerne, og ikke mot staten, noe som lett kan føre til at matvareprodusentene og forbrukerne blir motparter - og ikke alliansepartner.

       Når en stor del av ramma er knyttet til markedspriser, vil inntektsutviklinga bli mer avhengig av produksjonsmengden. Gapet mellom de som produserer mye og driver intensivt og de som produserer mindre og mer ekstensivt, vil øke.

       Styringsmulighetene i jordbruket er først og fremst knyttet til ulike ordninger finansiert over jordbruksavtalens budsjett. Fordelinga mellom ulike ordninger og mellom ulike målgrupper for ordningene er de klart viktigste virkemidlene for å styre inntektsutviklinga mellom ulike distrikt, produksjoner og bruksstørrelser, og for å sikre at andre samfunnspolitiske mål nås.

Avtalepriser

       Dette medlem vil understreke at det fortsatt må legges stor vekt på å dreie virkemiddelbruken fra produksjonsavhengige (prisstøtte) til produksjonsuavhengige virkemiddel (areal- og dyretillegg) med struktur- og distriktsprofil. Våre forslag til AK-tillegg, produksjonstillegg husdyr og driftstillegg vil alle bety en betydelig styrking av strukturprofilen.

       Dette medlem ønsker å flytte deler av pristilskuddene over til produksjonstilskudd. Totalt reduseres post 73 pristilskudd med 75 mill. kroner. Grunntilskudd melk og storfekjøtt reduseres. Pristilskudd ull økes.

       De produksjonsnøytrale tilleggene endres slik:

Fjerning av bunnfradrag

       I 1991 ble det innført et bunnfradrag i produksjonstillegget. Fradraget var i utgangspunktet satt til 0,1 årsverk, men er i ettertid endret til et kronebeløp på 5.000 kroner. Bunnfradraget gir tilskuddsordningene negativ strukturprofil for de første enhetene.

       Sosialistisk Venstreparti foreslår å avvikle bunnfradraget for å forbedre strukturprofilen. Ved denne avtalen legges det opp til å redusere med 2.000 kroner pr. bruk.

       Dette medlem viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis fellesforslag om å redusere kap. 1100 post 11 med kr  39.400.000. Dette medlem vil nytte disse pengene til å redusere bunnfradraget.

Tak

       For å gjøre det mulig å stoppe bruksnedlegginga er det nødvendig både å tilføre de mest nedleggingsutsatte bruka mer ressurser og å dempe økonomien i ytterligere ekspansjon hos de største bruka. Ut fra de målene jordbruket skal bidra til å fylle, er det klare grenser for hvor mye midler det er fornuftig å tilføre ett enkelt gårdsbruk. På bakgrunn av dette mener dette medlem det er nødvendig å innføre en samlet øvre grense for hvor store overføringer ett enkelt bruk kan motta.

       I første omgang foreslår vi at det innføres en øvre grense for hvor store direkte tilskudd (produksjonstillegg husdyr, areal- og kulturlandskapstillegg) et enkelt bruk kan motta. Ordninga bør differensieres mellom ulike distrikt. Den bør innføres gradvis over tid, slik at utøverne i næringa får tid til å tilpasse seg.

       Dette medlem fremmer slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utrede innføring av en øvre grense for hvor stor støtte et enkelt bruk kan motta gjennom årsverk- og arealtillegg. Ordningen bør differensieres mellom ulike distrikter for å ivareta distriktsprofilen i ordningen. Ordningen bør innføres gradvis over tid, slik at utøveren i næringen får tid til å tilpasse seg. »

Korn- og kraftfôr

       Ved jordbruksoppgjøret i 1996 ble tilskudd til prisnedskriving av korn til kraftfôr redusert med 10 øre. Prisnedskrivingstilskuddet sikrer at hoveddelen av kornet omsettes gjennom ordinære kanaler og gjør det mulig å styre og jevne ut prisene på kraftfôr.

       Dette medlem mener det er fornuftig med større stimulans til hjemmemaling og foreslår at prisnedskrivingstilskuddet reduseres med ytterligere 4 øre pr. kg. Dette betyr en prisøkning på kraftfôr på 5 øre, og forutsetter en tilsvarende styrking av tollvernet på korn

Frukt- og grøntsektoren

       Dette medlem viser til sine merknader i Innst.S.nr.287(1995-1996) til omlegginga på frukt- og grøntsektoren, og opprettholder sitt standpunkt om å videreføre den tidligere ordninga for støtte til produksjon av frilandsgrønnsaker.

Utviklingstiltak og investeringspolitikk

       I løpet av de siste tiårene har landbruket vært gjennom en sterk spesialisering og effektivisering som blant annet har ført til at lokale ressurser ligger ubrukt, og at store deler av den verdiskapninga som tidligere foregikk lokalt har blitt sentralisert.

       Bevilgningene til utviklingstiltak og tilleggsnæringer kan bidra til å øke sysselsettinga og verdiskapninga i distriktene og gjøre det enkelte bruk mer økonomisk robust. Det er behov for fortsatt satsing på dette området, men det er nødvendig med en strengere prioritering av midlene. Midlene må først og fremst gå til den primære målgruppa; bønder og personer tilknyttet landbruket, til kvinnetiltak, til ungdom og til fellestiltak som bygdemobilisering og bygdeplanlegging.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sine merknader mht. BU-midler ved behandlingen av St.meld. nr. 57 (1996-1997).

Generell kritikk av investeringspolitikken.

       I forskriften om midler til bygdeutvikling er det fra og med 1995 lagt til grunn at næringsinntekt må utgjøre minst 75 % av brukerens samlede inntekt for at det skal kunne innvilges støtte til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk.

       Det er helt urimelig å hevde at det kun er brukere som henter 75 % av inntekta på bruket som har jordbruk som levevei. Også på bruk med langt mindre inntektsandel fra drifta kan jordbruket være en avgjørende inntektskilde.

       Bruk der ektefellene/samboerne deler inntekta vil komme dårligere ut sammenlignet med bruk med samme samla inntekt, men der den ene har inntekta si fra bruket og den andre fra yrke utenfor. Ettersom kvinner i stor grad er brukere på de minste bruka (jf. kap. 2.5), vil dette regelverket ramme kvinnene i landbruket ekstra hardt.

       Det vil i de nærmeste årene være store investeringsbehov pga. nye forskrifter om husdyrhold. Det vil være ekstra uheldig om kombinasjonsbruk og mindre bruk ikke gis de samme mulighetene for å legge til rette driftsapparatet for et etisk forsvarlig dyrehold, som de som tilfeldigvis kvalifiserer til tilskudd innenfor 75 %-regelen.

       75 %-regelen har ingen mening i forhold til de viktigste suksessfaktorene for et prosjekt. I tillegg gir den tilfeldige og urettferdige utslag både mellom distrikter og personer.

       Dette medlem kan ikke støtte at det gis investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk så lenge 75 %-regelen eksisterer. I en periode med stort investeringsbehov, og et relativt gunstig finansieringsmarked generelt, bør investeringsstøtte avgrenses til å bare omfatte tilskudd, slik at flest mulig kan omfattes av ordninga. All investeringsstøtte til utvidelse av produksjonen og til bruksomfang utover 2 årsverk kuttes ut. Innenfor ordningen for investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk er det mulighet for etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Andelen midler til slikt etableringstilskudd har gått ned fra 1995 til 1996.

       Dette medlem foreslår at midler til etableringstilskudd ved generasjonsskifte øremerkes spesielt innenfor potten for investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk. Tilskudd gis fortsatt til grunnlagsinvesteringer innenfor et kostnadsoverlag på maks 300.000 kroner. Tilskuddssatsene økes til 40 % for menn, og 60 % for kvinner.

       Dette medlem vil peke på at landbruket sliter med store rekrutteringsproblemer i dag. 20 % av norske gardbrukere er over 60 år. Årsaken er ikke minst de økonomiske utsiktene i næringa. Det er behov for ekstra tiltak for å stimulere yngre mennesker til å ta over gardsbruk, og gi de muligheten til å starte inntektsbringende produksjon. I tillegg er det særskilt behov for å motivere flere kvinner til å bli gardbrukere.

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sine merknader om LUF og vil fremme følgende forslag:

       « Innvilgningsrammene for LUF reduseres med 50 mill. kroner. »

Godt norsk

       Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst.S.nr.272(1996-1997). Den beste måten å oppnå en stadig bedre kvalitet på norske jordbruksprodukter, er å ta vare på norske fortrinn hva angår dyrehelse og plantesanitære forhold. Dette medlem er av den oppfatning at den nedbygging av grensevernet som vi er vitne til, fundamentalt vil kunne svekke den høye kvalitet norske jordbruksprodukter jevnt over har. Svekkelsen av grensevernet vil slik kunne bidra til å gjøre begrepet « godt norsk » verdiløst. Dette medlem vil understreke at en svekkelse av grensevernet hva angår import av næringsmidler på vesentlige områder, vil stå i motsetning til det arbeide norsk jordbruk gjør for å heve kvaliteten på produksjonen og produktene.

Økt stimulans mørkt kjøtt

       Det er uheldig at veksten i kjøttforbruket i så stor grad kommer på lyst kjøtt. Produksjonsøkningen vil nesten utelukkende være basert på importert fôr og vil bidra til å fortrenge produksjon av kjøtt basert på grovfôr. Veksten gir også en langt lavere sysselsettingseffekt enn en tilsvarende vekst i mørke kjøttslag.

       Det er fortsatt et betydelig vekstpotensial i de kraftfôrkrevende produksjonene. Endringa av konsesjonsgrenser sammen med nye forskrifter om hold av husdyr og en relativt god lønnsomhet gjør at mange nå vurderer utvidelser i produksjonen.

       Dette medlem legger opp til å stimulere produksjonen av mørkt kjøtt gjennom økte produksjonstillegg husdyr og AK-tillegg for grov fôr. Økte kraftfôrpriser vil også dempe veksten i produksjonen av lyst kjøtt.

Økt stimulans til beitebruk

       Situasjonen i dagens jordbruk preges av to utviklingstendenser som har konsekvenser for kulturminner, biologisk mangfold og forurensningssituasjonen på ulike måter. Den ene er intensivering av arealutnyttelse og drift på de beste jordbruksarealene, og den andre er marginalisering og nedlegging av drift med gjengroing og forfall på mer marginale områder.

       Dette medlem foreslår at det øremerkes midler til prosjekter som stimulerer til økt beitebruk.

Ren mat

       Et mer miljøvennlig landbruk med en tryggere matproduksjon vil bety økte kostnader for samfunnet. Både folke- og dyrehelsa utsettes for økt smittepress ved en liberalisering av importvern og grensekontroll, og ved at det stimuleres til mer intensiv produksjon. Et mer miljøvennlig landbruk og strengere importvern vil være et viktig forebyggende tiltak. Dette medlem viser for øvrig til St.meld. nr. 40 (1996-1997).

       Dette medlem vil ha forbud mot all bruk av fôrantibiotika.

Redusere bruken av sprøytemiddel

       Det er stor fokus på landbruket sin bruk av sprøytemiddel. Faren for giftrester i mat og grunnvann og virkningen av hormonforstyrrende miljøgifter, først og fremst på mennesket, har gjort at forbrukerne har stilt en rekke spørsmål ved produksjonsmåten i landbruket.

       Landbruket har allerede satt i verk en rekke tiltak for å redusere bruken av, og sikre en riktigere bruk av plantevernmiddel.

       Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler var gjennomført i perioden 1990-94. Denne er nå under evaluering av en arbeidsgruppe.

       Forskrifter om plantevernmiddel stiller krav om autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel fra 1. januar 1997.

       Tross alle disse tiltakene er det behov for ytterligere innsats både for å redusere bruken totalt sett, og for å sikre at de sprøytemidlene som blir brukt blir brukt så riktig som mulig. For å få tilslutning til enda flere tiltak på dette området er det viktig å legge opp til frivillige, positive virkemidler, som er enkle og ubyråkratiske. Dette medlem foreslår at det innføres et nytt tilskudd til bruk som gjennom 5-års kontrakt forplikter seg til ikke å bruke noen form for kjemisk ugress- og insektsbekjempelse. Ordningen vil være mest aktuell for engområdene. Første år er målsettingen at ordningen vil omfatte 20 % av dette arealet. Satsen gis flatt 50 kroner pr. daa, og vil da kreve totalt 40 millioner. Tilskudd gis ikke for ferdig omlagt økologisk areal. Bevilgningen dekkes under posten for AK-tillegg grovftr.

Økologisk landbruk.

       Økologisk landbruk er en produksjonsmåte som baserer seg på sjølbærende og vedvarende produksjonssystem med mest mulig bruk av lokale og fornybare ressurser. Ressursbruken skal ikke skade dyr og menneske. Miljøhensyn må fremdeles være den viktigste drivkraften for omlegging til økologiske driftsformer. At forbrukerne i dag etterspør økologiske varer er viktig for å kunne holde fram økologiseringsprosessen i norsk landbruk. Men den sterke fokuseringa på næringsutviklingspotensialet kan fort føre til en sentralisering av produksjonen nær de største markedene, og hindre utbreiing av et mer miljøvennlig landbruk spredd over hele landet. Dette medlem forutsetter at virkemidler blir utforma slik at utviklinga av økologisk landbruk kan skje over hele landet.

       De generelle virkemidlene i landbrukspolitikken som fører til en økologisering av landbruket er også positive for utviklinga av økologiske landbruk. Det må fortsatt jobbes for en dreiing av virkemiddelbruken fra produksjonsavhengige til produksjonsuavhengige virkemiddel. Klare krav til produksjonsmåten knyttet til disse virkemidlene vil være viktig.

Differensiert arealstøtte

       Omlegging til korn og grønnsaker bør stimuleres ytterligere gjennom høyere arealsatser for ferdig omlagt areal. Dette medlem ønsker å øke satsen for slike areal til 200 kroner pr. daa.

Engangsutbetalinger

       Dette medlem mener det bør settes lavere arealgrenser for engangsutbetalingene enn det som det legges opp til i avtalen.

       I 1997 foretas følgende engangsutbetalinger:

       I 1998 foretas følgende engangsutbetalinger:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil på bakgrunn av sine særmerknader fremme følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at prisene på melk og melkeprodukter økes innenfor en ramme på 104,1 mill. kroner.

       Stortinget samtykker i at målprisene på øvrige jordbruksprodukter endres som følger:

6. Særmerknader fra Kristeleg Folkeparti

Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti konstaterer at grunnlaget for Regjeringa sitt forhandlingsopplegg byggjer på ei vidareføring av fleirtalstilrådingane (Arbeidarpartiet og Høgre) i innstillinga til St.prp. nr. 8 (1992-1993). Denne medlemen legg vidare til grunn at næringsorganisasjonane si tilråding til avtalen, må sjåast ut frå den landbrukspolitikk det til ei kvar tid er fleirtal for i Stortinget.

       Denne medlemen legg vekt på at ein ved forhandlingane fekk ei styrking av dei mindre einingane.

       Denne medlemen syner til at Kristeleg Folkeparti i Innst.S.nr.92(1992-1993) la svært stor vekt på at næringsorganisasjonane sin forhandlingsrett skulle respekterast.

       Denne medlemen legg derfor avgjerande vekt på at forhandlingsinstituttet har fungert ved dette jordbruksoppgjeret.

       Denne medlemen vil på denne bakgrunn stø den framforhandla avtalen.

7. Særmerknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den ferdigforhandlede avtale mellom staten og Norges Bondelag som innebærer en inntektsvirkning for bøndene på 928 mill. kroner.

       Dette medlem registrerer at Regjeringen i årets jordbruksoppgjør ikke gir sterke signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kraftig kursomlegging. I en tid hvor utviklingen skyter fart, må alle, inklusive tradisjonelle primærnæringer, være innstilt på og motivert for endringer i struktur og rammebetingelser.

       Dette medlem er uenig i at myndighetene har valgt å prioritere overføring av 11.95 mrd. kroner som kommer i tillegg til skjermingsstøtten til utøvere innen én enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket, hvorav en høy prosentandel er deltids/hobbybønder.

       Dette medlem har registrert at Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlinger på grunn av for stor avstand mellom krav og tilbud i forhandlingene. Dette er et godt eksempel på hvor liten forståelse og vilje særinteresseorganisasjonen viser arbeidet med og behovet for en tilpasning til virkelighetens verden. Selv om jordbruket har vært skjermet fra markedet i lengre tid, viser gjennomregulerte systemer at de ikke har vilje eller evne til å fange opp signalene i markedet. Ved at jordbruket har vært fristilt fra vesentlige krav fra kundene, så har næringen utviklet en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasning til konsumenter og nye spilleregler bli harde. Dette medlem vil peke på at landbruksproduksjonen har vært tillagt distriktspolitiske oppgaver, så som å sikre bosettingen utenfor sentrale strøk. Det synes ganske klart at å tildele landbruket et betydelig ansvar for bosettingen har vært en til dels mislykket og åpenbart kostbar måte å forsøke å oppnå dette på. I tillegg har den førte politikk gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultatet at lokalsamfunnene har hatt for få ben å stå på med lite varierte arbeidstilbud. Unge menneskers vilje til å bygge opp en fremtid i distriktene under de rådende forhold har vært sviktende. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i utkantdistrikter.

       Dette medlem konkluderer derfor med at en distriktspolitikk basert på selektive tiltak overfor en enkeltnæring, ikke har ført til en positiv effekt for distriktsutviklingen. Den eksisterende distriktsmålsettingen for norsk landbruk er i realiteten et forsøk på å ha ikke-økonomiske argumenter mot en reduksjon av støttenivået. Dette medlem vil hevde at det ikke er det offentlige eller skattebetalernes ansvar å opprettholde en bestemt bosetting gjennom selektive ordninger.

       Dette medlem er overbevist om at behovet for en alternativ jordbrukspolitikk blir innlysende etter hvert som kostnadene blir uakseptable og selvdekningsgraden for flere jordbruksprodukter overgår 100 %, og overskuddsproduksjonen fortsatt dumpes på det internasjonale marked.

       Dette medlem viser til at næringen er sterkt beskyttet mot konkurranse. Konkurranse vil automatisk medføre produktivitetsvekst og effektivitet. Derfor bør det gjennomføres radikale regel- og lovendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasse seg det fremtidige marked. En slik markedstilpasning vil åpne for konkurranse og effektivitet som automatisk tvinger seg frem som en konsekvens av dette. For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. Gjennom en landbrukspolitikk som ikke krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse sikres forbrukerne valgmuligheter mellom ulike produkter.

       Dette medlem mener landbrukets yrkesutøvere må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Bøndene må likestilles andre næringsdrivende som må forholde seg til et marked. Dette medlems respekt for landbrukspolitikken er bl.a. en god økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser, bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

       Dette medlem mener den nåværende, kompliserte jordbruksavtale, hvor i realiteten kun et fåtall personer har reell makt til å avgjøre viktige spørsmål, og hvor et stort byråkrati er koplet til generelt uoversiktlige forhold, medfører at produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudd og reguleringsordninger i stedet for det som er bedriftsøkonomisk fornuftig og til beste for forbrukeren. Fremskrittspartiet vil at dette ressursødende system endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne som ønsker å forbli i yrket og til fordel for forbrukerne.

       Dette medlem vil minne om Fremskrittspartiets prinsipielle syn som innebærer at jordbruksavtalesystemet må avvikles. I en nedbyggingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier bør bevilgninger foretas over det ordinære statsbudsjett. Innenfor dagens overføringssystem vil dette medlem prioritere produksjonsuavhengige støtteordninger, slik at mest mulig effektivitet kan oppnås. Videre vil Fremskrittspartiet stille seg positiv til modeller som i sterkere grad skiller hobbydrift fra yrkesutøvere med heltids innsats i jordbruket.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

       Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.800 mill. kroner lavere enn på det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksvarer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industriland og utviklingsland i det norske markedet. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til regionnivå, men gjøres landsomfattende. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikt. »

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Forslag 1

       Regjeringa vert oppmoda om å ta opp førtidspensjonsordning for bøndene i samband med jordbrukstingingane i 1998, med sikte på at ordninga kan setjast i verk frå 1. januar 1999.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringa ta ut 75 %-regelen for avgrensing av investeringstilskot ved neste års jordbruksavtale.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 3

Forslag 4

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 880 mill kroner for 1998. Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringa utrede innføring av en øvre grense for hvor stor støtte et enkelt bruk kan motta gjennom årsverk- og arealtillegg. Ordningen bør differensieres mellom ulike distrikter for å ivareta distriktsprofilen i ordningen. Ordningen bør innføres gradvis over tid, slik at utøveren i næringen får tid til å tilpasse seg.

Forslag 7

       Innvilgningsrammene for LUF reduseres med 50 mill. kroner.

Forslag 8

       Stortinget samtykker i at prisene på melk og melkeprodukter økes innenfor en ramme på 104,1 mill. kroner.

Forslag 9

       Stortinget samtykker i at målprisene på øvrige jordbruksprodukter endres som følger:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksvarer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industriland og utviklingsland i det norske markedet.

Forslag 11

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til regionnivå, men gjøres landsomfattende.

Forslag 12

       Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

       Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.800 mill. kroner lavere enn på det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen.

Forslag 13

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.

Forslag 14

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer.

Forslag 15

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikt.

9. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

I

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

II.

       Statens grunnpriser for norsk korn med 15 % vann fastsettes til:

       Hvete, matkorn 231 øre pr. kg

       Rug, matkorn 212 øre pr. kg

       Bygg 189 øre pr. kg

       Havre 170 øre pr. kg

       For oljefrø fastsettes basisprisen til 444 øre pr. kg for vare med 8 % vanninnhold.

       Prisgarantien for korn og oljefrø er avgrenset til det kvantum som omsettes innenlands til matmel og kraftfôr til husdyr.

III.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan omdisponere 13 mill. kroner av overført beløp på kap. 1150 post 70 til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i kjøtt m.v.

IV.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1997 kan omdisponere 120 mill. kroner fra Fond til anlegg av lager og tørke for norsk korn til følgende formål:

V.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1997 kan disponere 200 mill. kroner av overført beløp på kap. 1150 post 74 og omdisponere 100 mill. kroner av overført beløp på kap. 1150 post 78 til engangsutbetaling av areal- og kulturlandskapstillegg og tilskudd til husdyr (kap. 1150 post 74).

VI.

       Stortinget samtykker i at totalrammen for bruk av midler fra Landbrukets utviklingsfond, eksklusive administrasjonsutgifter, fastsettes til 830 mill. kroner for 1998. Styret i Landbrukets utviklingsfond gis fullmakt til omdisponeringer innenfor rammen hvis behovet for midler til ulike tiltak utvikler seg annerledes enn forutsatt.

VII.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1997 kan tilbakeføre 20 mill. kroner av innestående beløp i Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. til statskassen.

VIII.

       Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1997 kan omdisponere inntil 30 mill. kroner fra kap. 1150 post 74 til midlertidig dekning av likviditetsbehov ved oppstarting av den nye utjevningsordningen for melk og melkeprodukter.

IX.

       Stortinget ber Landbruksdepartementet arbeide videre med en utvidelse av EØS-avtalen, vedlegg I, veterinær del i tråd med retningslinjene trukket opp i kapittel 12 med sikte på endelig behandling i Stortinget og gjennomføring fra 1. januar 1998.

X.

       Stortinget ber Regjeringa om at utgifter vedrørande førebyggjande tiltak mot rovdyrdrap vert ført over miljøbudsjettet.