Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den ferdigforhandlede avtale mellom staten og Norges Bondelag som innebærer en inntektsvirkning for bøndene på 928 mill. kroner.

       Dette medlem registrerer at Regjeringen i årets jordbruksoppgjør ikke gir sterke signaler til jordbruket om nødvendigheten av en kraftig kursomlegging. I en tid hvor utviklingen skyter fart, må alle, inklusive tradisjonelle primærnæringer, være innstilt på og motivert for endringer i struktur og rammebetingelser.

       Dette medlem er uenig i at myndighetene har valgt å prioritere overføring av 11.95 mrd. kroner som kommer i tillegg til skjermingsstøtten til utøvere innen én enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket, hvorav en høy prosentandel er deltids/hobbybønder.

       Dette medlem har registrert at Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlinger på grunn av for stor avstand mellom krav og tilbud i forhandlingene. Dette er et godt eksempel på hvor liten forståelse og vilje særinteresseorganisasjonen viser arbeidet med og behovet for en tilpasning til virkelighetens verden. Selv om jordbruket har vært skjermet fra markedet i lengre tid, viser gjennomregulerte systemer at de ikke har vilje eller evne til å fange opp signalene i markedet. Ved at jordbruket har vært fristilt fra vesentlige krav fra kundene, så har næringen utviklet en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasning til konsumenter og nye spilleregler bli harde. Dette medlem vil peke på at landbruksproduksjonen har vært tillagt distriktspolitiske oppgaver, så som å sikre bosettingen utenfor sentrale strøk. Det synes ganske klart at å tildele landbruket et betydelig ansvar for bosettingen har vært en til dels mislykket og åpenbart kostbar måte å forsøke å oppnå dette på. I tillegg har den førte politikk gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultatet at lokalsamfunnene har hatt for få ben å stå på med lite varierte arbeidstilbud. Unge menneskers vilje til å bygge opp en fremtid i distriktene under de rådende forhold har vært sviktende. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i utkantdistrikter.

       Dette medlem konkluderer derfor med at en distriktspolitikk basert på selektive tiltak overfor en enkeltnæring, ikke har ført til en positiv effekt for distriktsutviklingen. Den eksisterende distriktsmålsettingen for norsk landbruk er i realiteten et forsøk på å ha ikke-økonomiske argumenter mot en reduksjon av støttenivået. Dette medlem vil hevde at det ikke er det offentlige eller skattebetalernes ansvar å opprettholde en bestemt bosetting gjennom selektive ordninger.

       Dette medlem er overbevist om at behovet for en alternativ jordbrukspolitikk blir innlysende etter hvert som kostnadene blir uakseptable og selvdekningsgraden for flere jordbruksprodukter overgår 100 %, og overskuddsproduksjonen fortsatt dumpes på det internasjonale marked.

       Dette medlem viser til at næringen er sterkt beskyttet mot konkurranse. Konkurranse vil automatisk medføre produktivitetsvekst og effektivitet. Derfor bør det gjennomføres radikale regel- og lovendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasse seg det fremtidige marked. En slik markedstilpasning vil åpne for konkurranse og effektivitet som automatisk tvinger seg frem som en konsekvens av dette. For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. Gjennom en landbrukspolitikk som ikke krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse sikres forbrukerne valgmuligheter mellom ulike produkter.

       Dette medlem mener landbrukets yrkesutøvere må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Bøndene må likestilles andre næringsdrivende som må forholde seg til et marked. Dette medlems respekt for landbrukspolitikken er bl.a. en god økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser, bevisst satsing på infrastruktur og fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

       Dette medlem mener den nåværende, kompliserte jordbruksavtale, hvor i realiteten kun et fåtall personer har reell makt til å avgjøre viktige spørsmål, og hvor et stort byråkrati er koplet til generelt uoversiktlige forhold, medfører at produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudd og reguleringsordninger i stedet for det som er bedriftsøkonomisk fornuftig og til beste for forbrukeren. Fremskrittspartiet vil at dette ressursødende system endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne som ønsker å forbli i yrket og til fordel for forbrukerne.

       Dette medlem vil minne om Fremskrittspartiets prinsipielle syn som innebærer at jordbruksavtalesystemet må avvikles. I en nedbyggingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier bør bevilgninger foretas over det ordinære statsbudsjett. Innenfor dagens overføringssystem vil dette medlem prioritere produksjonsuavhengige støtteordninger, slik at mest mulig effektivitet kan oppnås. Videre vil Fremskrittspartiet stille seg positiv til modeller som i sterkere grad skiller hobbydrift fra yrkesutøvere med heltids innsats i jordbruket.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

« I.

       Forslag til ny jordbruksavtale bifalles ikke.

II.

       Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves.

III.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i forbindelse med det ordinære statsbudsjett uten forutgående forhandlinger.

IV.

       Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å disponere jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 2.800 mill. kroner lavere enn på det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksvarer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industriland og utviklingsland i det norske markedet. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til regionnivå, men gjøres landsomfattende. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikt. »