2.1 Innledende merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at det foreligger en ferdigforhandlet jordbruksavtale mellom staten og Norges Bondelag. Norges Bondelags styrende organer har godkjent avtalen. Det ble brudd mellom statens forhandlingsutvalg og Norsk Bonde- og Småbrukarlag under forhandlingene.

       Det ferdigforhandlede resultat innebærer en inntektsvirkning for bøndene på 928 mill. kroner. 500 mill. kroner av dette er varige tillegg over jordbruksavtalen. I tillegg gir avtalen 428 mill. kroner i engangstiltak og omdisponeringer. Av de 500 mill. kroner ekstra på totalrammen vil 50 mill. kroner bli bevilget over statsbudsjettet, mens resten tas ut som økte priser. Dette vil gi en prisøkning på mat på ca 1 %. Dette ligger under forventet prisstigning, og derved opprettholder målsettingen om lavere matvarepriser. Avtalen gir bøndene muligheter for en inntektsutvikling i 1997 på om lag 3.5 %, eller 4.200 kroner pr. årsverk under forutsetning av at markedssituasjonen gjør det mulig å ta ut målprisen.

       Videre medfører avtalen at bevilgningene over Jordbruksavtalen økes til 11,95 mrd. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil framheve det positive i at det er kommet fram til enighet mellom staten og Bondelaget.

       Forhandlingen som har vært ført mellom staten og Bondelaget har ført fram til en avtale som gir inntektsøkning for norsk landbruk og som kommer hele nasjonen til gode.

       Flertallet viser til at de forskjellige partiene har ulikt syn på såvel enkeltelementer som rammen for avtalen, men velger å respektere en ferdigforhandlet avtale. De ulike partiene viser for øvrig til de respektive partiers merknader i denne innstillingen og endringsforslag for Landbruksdepartementets budsjett i de årlige statsbudsjettbehandlinger i Stortinget, hvor såvel tallmessige som prinsipielle forskjeller mellom partiene fremkommer.

       Komiteen viser til de respektive partiers merknader slik de er nedfelt i Innst.S.nr.92(1992-1993) om de overordnede målsetninger i landbrukspolitikken.

       Komiteen ser det som viktig å legge til rette for kvalitetsproduksjon av norsk mat og at prisen på jordbruksproduktene blir så lav at forbrukeren velger norskprodusert mat som derved bidrar til å opprettholde bosettingsgrunnlaget.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, understreker målsettingen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele Norge. Et livskraftig landbruk er en av forutsetningene for å nå målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, og for å sikre levekårene i ulike deler av landet. Dette nødvendiggjør bruk av landbrukspolitiske virkemidler for å utvikle jordbruket. Et robust landbruk i distriktene forutsetter også god utnytting av de samlede ressursene landbruket forvalter. Videre vil flertallet understreke landbrukets betydning for sysselsetting og verdiskaping i tillegg til næringens funksjon som forvalter av kulturlandskap og utmarksområder.

       Flertallet slutter seg til at landbrukspolitikken i årene framover skal gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri og sikre en bærekraftig landbruksproduksjon.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at norsk jordbruk må bygge på et småskala og miljøvennlig jordbruk, hvor det legges vekt på at de som har hovedinntekta si fra jordbruket blir tilgodesett. Dessuten må de arbeidsintensive produksjonene i distriktene prioriteres. Rekrutteringen til landbruket må sikres gjennom styrket satsing på familiebruk og nyetablerere. Den distrikts- og regionale profil skal opprettholdes og videreføres slik at inntektsvilkår og produksjonen i distriktene blir sikret. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som viktig at tilskuddsordningene stimulerer til arbeidsinnsats enten bruket er stort eller lite.

       Disse medlemmer mener tilskuddsordningen må utformes med dette for øye.

2.2 Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket

       Komiteen har merket seg at den årlige sysselsettingsreduksjonen de siste årene var beregnet til 3 % pr. år, mens de nye tallene indikerer en årlig reduksjon etter 1993 på H-1 %. I årets beregninger fra BFJ er arbeidsforbruket for 1996 anslått til 90.100 årsverk, eller 6.800 årsverk høyere enn fjorårets beregning for samme år, mens tallet for 1997 er satt til 89.300 årsverk, eller 8.500 årsverk høyere enn i fjor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser denne utviklinga som positiv. Det vil vere ynskeleg å få ei vurdering av kva som har ført til ei slik sysselsettingsaukinga. Desse medlemer er òg klar over at dersom sysselsettinga aukar, må òg totaløkonomien i jordbruket auke dersom arbeidsvederlaget for den einskilde ikkje skal gå ned.

2.3 Tilpasninger i importregimet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at utformingen i import- og tollvesenet ikke er gjenstand for forhandlinger. Det er imidlertid slik at importvernet har avgjørende betydning for at forutsetningene i jordbruksavtalen og jordbruksoppgjøret ivaretas. Flertallet er derfor enige i at det ved framtidige tilpassinger av importvernet for grønnsaker, frukt, bær, blomster og fjørfekjøtt skal legges til grunn at målprisene i jordbruksavtalen skal kunne oppnås ved balanserte marked og det fastsatte importvern.

       Flertallet ser det som viktig at dette hensyn ivaretas på en måte som følger opp intensjonene i målsettingen, også når det kan oppstå sesongmessige svingninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har overholdt sine forpliktelser i forhold til WTO-avtalen, med et lite unntak for fjørfekjøtt. Disse medlemmer ser dette som grunnleggende bl.a. for å sikre næringen nødvendig forutsigbarhet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de gjennomførte reduksjoner i tallsatsene i henhold til GATT/WTO-avtalen. Dette medlem vil minne om at norske bønder fortsatt er overbeskyttet i de fleste kategorier av landbruksvarer. Dette medlem er tilhenger av en raskere og mer målrettet tilpassing av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon og ønsker således en sterkere nedbygging av tollvernet for jordbruksprodukter enn det GATT/WTO-avtalen forplikter Norge til. Dette medlem er av den oppfatning at reell konkurranseeksponering er det mest effektive tiltak for å tvinge fram en helt nødvendig strukturrasjonalisering og en heving av lønnsomheten i norsk landbruk.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gradvis reduserte tollsatser for import av jordbruksvarer med sikte på å oppnå reell konkurranse fra industriland og utviklingsland i det norske markedet. »

2.4 Tiltak mot skrapesyke

       Komiteen har merket seg at avsetningen til skrapesyketiltak overfor kontaktbesetninger er satt til 45 mill. kroner, og at bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak er foreslått økt med 45 mill. kroner i 1997. Komiteen er for øvrig enige i at myndighetene må ta opp spørsmålet om tiltak og finansiering med jordbruksorganisasjonene, hvis det skjer vesentlige uforutsatte endringer i skrapesykeforekomsten i løpet av inneværende år.

2.5 Utforming av tilskuddssystemet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at de landbrukspolitiske virkemidlene er differensierte med store ekstra tillegg for bruk og produksjoner i distriktene og for små driftsenheter, og at dette er en prioritering som fortsatt skal legges til grunn i landbrukspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som nødvendig med en fortsatt differensiering, men vil peke på at utformingen av virkemiddelbruken må tilpasses den faktiske utvikling i næringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader om at produksjonsstøtten skal stimulere arbeidsinnsatsen.

       Disse medlemmer ser det som viktig at produksjonsstøtten vektlegger nøytralitet mellom store og små bruk.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å oppheve eksisterende ordning med jordbruksavtale. Så lenge dagens system opprettholdes, vil dette medlem prioritere produksjonsuavhengige støtteordninger og ordninger som er uavhengig av driftsenhetens størrelse og beliggenhet.

2.6 Miljøtiltak

       Komiteen viser til at ut fra tall Norges Naturvernforbund legger frem blir det sprøytet ut ca 120  tonn gift mot insekter og ugress i private hager. Dette utgjør 13  % av den totale sprøytemiddelbruken i Norge. I tillegg kommer sprøytemiddel på offentlige arealer (parker, idrettsanlegg, veger, jernbanetraseer og flyplasser).

       Komiteen er tilfreds med at det er nedsatt en arbeidsgruppe som i 1997 skal utarbeide en ny handlingsplan for plantemidler og går da ut fra at bruken av plantevernmidler utenom jordbruket blir tatt med.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er behov for å øke bevilgningen til miljøtiltak, for å redusere forurensningstilførselene. Tilskuddsordningen for endret jordbearbeiding vil bli utvidet til å dekke samordnede tiltak i spesielt prioriterte områder. Flertallet har videre merket seg at det er gjort funn av plantevernmiddelrester i bekker, små elver og i deler av grunnvannsmagasiner, og er tilfreds med at det er nedsatt ei arbeidsgruppe som i 1997 skal utarbeide en ny handlingsplan for plantevernmidler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til tilskuddsordningene som er innført over jordbruksavtalen for å redusere jordbearbeiding i erosjonsutsatte områder. Dette medlem konstaterer at kanaliseringspolitikken med påfølgende spesialisering, har bidratt til økte problemer med erosjon og avrenning fra jordbruksarealer.

       Dette medlem mener det må være jordbrukets eget ansvar, etter de til enhver tid rådende rammebetingelser, å planlegge slik at det etableres bærekraftige løsninger for virksomheten uten offentlig støtte.

       Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.99(1995-1996). På denne bakgrunn vil dette medlem motsette seg bevilgninger til ovennevnte miljøtiltak.

2.7 Virkning på forbrukerprisene

       Komiteen har registrert at det med bakgrunn i jordbruksoppgjøret er anslått en økning i konsumprisindeksen på omlag 0,1 %, og for matvareprisene en økning om lag 1 %, noe som er lavere enn den generelle prisstigningen.

2.8 Melk

       Komiteen viser til at en ordning med omfordeling av melkekvoter er etablert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at det er av avgjørende betydning at all melkeproduksjon inngår i produksjonskvotesystemet. All melkeproduksjon i Norge betjener det samme marked. Systemet med melkekvoter må derfor utformes slik at ingen enkeltprodusenter får særfordeler ved utforming av systemet. Dette betyr at produsenter som produserer melk for egen foredlingsvirksomhet må underlegges de samme regler som andre produsenter. Flertallet ser imidlertid positivt på mulighetene som er foreslått for egen foredling av ku- og geitemelk, innenfor rammen av kvotesystemet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som viktig at produksjonskvotesystemet praktiseres på en måte som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning i norsk melkeproduksjon. Disse medlemmer mener dette ved siden av å sikre et melkemarked i ballanse, skal gi forbrukerne i hele landet tilgang på meieriprodukter av god kvalitet. Disse medlemmer ser det som uheldig at kvotesystemet nyttes til andre formål som uthuler dette. Disse medlemmer finner det uheldig at det innenfor kvotesystemet tildeles særskilte kvoter for økologisk melkeproduksjon eller kvoter til etablering av melkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. Disse medlemmer mener forskriftene for praktisering av regelverket også må mykes opp slik at dette ikke stenger for ønskede løsninger for samdrift av melkeproduksjon der dette gir rasjonelle løsninger.

       Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 1996, og i tråd med Høyres forslag i 1990-91, er innført et system med omsettelige melkekvoter. Disse medlemmer har merket seg at ved innføringen av ordningen har ca 15.000 melkeprodusenter meldt interesse for kjøp av tilleggskvote, mens kun ca 600 produsenter har meldt inn kvote for salg. Etter disse medlemmers vurdering indikerer dette at de administrativt fastsatte vilkår for kjøp og salg ikke reflekterer en reell markedspris på kvotemelk. Disse medlemmer ser det som viktig at tilbud og etterspørsel i større grad legges til grunn for prissettingen av melkekvoter, at det betales lik pris for alle liter uavhengig av størrelse og at taket for maksimumsproduksjonen på 130.000 liter etter oppkjøp av kvote heves.

       Disse medlemmer fremmer derfor eget forslag i tråd med dette. ( Dok.nr.8:101(1996-1997)).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om reell konkurranse mellom meierier utenom ordningen med offentlig fastsatte melkeproduksjonskvoter.

       Dette medlem mener det er viktig innenfor den eksisterende landbrukspolitikken å stimulere til en melkeproduksjon som tilpasser produksjonen til markedet. Dette medlem vil derfor hevde at ordningen med omfordeling av kvoter må være fleksibel. Et system med kjøp og salg av kvoter må ikke begrenses til regionnivå fordi kvotene til fordeling kan bli for små.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til regionnivå, men gjøres landsomfattende. »

2.9 Korn- og kraftfôrpolitikken

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, slutter seg til fordelingsprofilen for ulike produksjoner med størst vekt på de grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Flertallet mener disse prinsipper bør videreføres i årene framover. Flertallet viser videre til at kornproduksjonen er en sentral del av vår jordbruksproduksjon, og at det i dag er få alternative produksjoner som kan nytte de ca 35  % av det samlede dyrkede areal som anvendes i kornproduksjon. Det er derfor ønskelig å opprettholde kornproduksjonen på omlag nåværende nivå, bl.a. ut fra ønsket om å ha en sterk husdyrproduksjon i distriktene. På dette grunnlag slutter flertallet seg til forslagene om tilleggene i kornproduksjonen i årets oppgjør.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine særmerknader og forslag i denne innstillingen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1994-1995) fra næringskomiteen, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

« Flertallet mener at kjøpeplikten er en av forutsetningene dersom norsk kornproduksjon skal opprettholdes. Den globale utvikling synes å gå mot knapphet på mat pga. befolkningsutviklingen. I en slik situasjon vil høy selvforsyningsgrad av mat være viktig. »

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser imidlertid til at partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av markedsordningen for korn. Gjennomgangen skal foretas på fritt grunnlag og også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt. Dette flertallet mener det er en fordel at en slik gjennomgang foretas. Dette flertallet vil understreke at en eventuell endret markedsordning for korn må fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar. Det er herunder avgjørende at en markedsordning for korn sikrer avsetning for korn produsert i Norge, og bidrar til at kraftfôrprisen blir så lik som mulig i alle deler av landet.

       Dette flertallet viser til at mellomfrakttilskottet for fôrkorn i årets avtale er økt med 10 mill. kroner. Dette flertallet er enige i dette og vil vise til den gunstige virkning dette vil få for husdyrproduksjonen i distriktene.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle syn om kornomsetning samt forslag om en avvikling av statens engasjement innen kornhandel og møllevirksomhet.

2.10 Kjøtt og egg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, understreker den sentrale rolle de markedsregulerende tiltak har for gjennomføring av landbrukspolitikken. Flertallet slutter seg på dette grunnlag til de retningslinjer avtalepartene har trukket opp for de markedsregulerende tiltak for egg og fjørfekjøtt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.287(1995-1996) vedrørende Jordbruksoppgjøret for 1996, hvor komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ber om at det blir vurdert om markedsreguleringen for enkelte produkter kan overtas av det enkelte slakteri/pakkeri i et forpliktende samarbeid med sine produsenter.

       Disse medlemmer mener fortsatt at en slik omlegging av markedsreguleringen bør vurderes som et alternativ til dagens offentlige reguleringsordning for produkter med en kort produksjonssyklus, og viser i denne sammenheng til det arbeid som er nedlagt for en tilsvarende omlegging innenfor grøntsektoren.

       Disse medlemmer anser ikke at en slik omlegging vil være til hinder for at Landbrukssamvirket fortsatt vil ha en viktig rolle i gjennomføringen av landbruks- og forsyningspolitikken i hele landet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at kjøttmarkedet er det største markedet hvor det foretas markedsregulering finansiert av Omsetningsrådet. Dette medlem mener markedsreguleringen for kjøtt er unødvendig og bør oppheves.

       Dette medlem vil hevde at egg- og fjørfesektoren bør dereguleres gjennom å oppheve den offentlige markedsreguleringen. Dette medlem viser for øvrig til partiets merknader i Innst.S.nr.91(1994-1995) om å oppheve reguleringen av egg- og fjørfesektoren med sikte på å oppnå likebehandling av private aktører og samvirket i egg- og fjørfemarkedet.

2.11 Markedsregulator

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på Landbrukssamvirkets plass for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Landbrukssamvirkets kjøpeplikt og forsyningsplikt til forbruker utover i hele landet, til en tilnærmet lik pris, skaper stabilitet og trygghet. Det er naturlig, som det står i proposisjonen, at markedsreguleringsfunksjonen ligger hos samvirket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til samvirkeorganisasjonens rolle i gjennomføring av landbrukspolitikken. Disse medlemmer ser det som viktig at samvirkeorganisasjonene arbeider innenfor rammevilkår som ikke skaper en konkurransevridning i forhold til andre aktører i markedet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i innstillingen vedrørende markedsregulering.

2.12 Økologisk landbruk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 til 50 mill. kroner. Interessen og etterspørselen etter økologiske produkter har økt betraktelig de siste årene i Norge. Dette har ført til at det er underdekning i markedet. Bedre omsetningsmuligheter for økologiske landbruksprodukt er nødvendig.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er kjent med den økende interesse for økologiske produkter, og mener at en opptrapping av satsing på økologisk produksjon også må anvendes til å frembringe mer eksakt kunnskap på dette feltet. Det er i dag etter dette flertallets syn et stort behov for å gi begrepet bærekraftig eller økologisk produksjon et mer vitenskapelig grunnlag. Dette flertallet ser det derfor som viktig at Forskningsutvalget for økologisk landbruk sammen med fagmiljøet i tilknytning NLH, NVH, NILF og Planteforsk gis ressurser til å arbeide videre med disse spørsmål i samarbeide med andre norske forskningsmiljøer som kan gjennomføre en relevant grunnforskning innenfor f.eks. mikrobiologi og plantefysiologi.

       Dette flertallet ser det i denne forbindelse viktig å få frem eksakte klassifiseringskriterier som sammen med mer nøyaktige målemetoder kan fastslå eventuelle kvalitetsforskjeller mellom økologisk og konvensjonelt dyrket eller produserte matvarer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 mill. kroner til 50 mill. kroner, hvorav midlene til forskning, veiledning og utviklingsarbeid er foreslått økt vesentlig.

       Disse medlemmer viser ellers til at det legges opp til en sterk økning i økologisk produksjon, og at produksjonen økes i takt med etterspørselen. Oppfølgingen skal skje gjennom handlingsplanen for økologisk landbruk. Departementet kan på denne måten årlig rapportere til Stortinget om oppfølging og utvikling innen området økologisk landbruk.

       Det er fremhevet som et sentralt mål at mest mulig av den økologisk dyrkede maten skal markedsføres som økologisk. Det er videre et mål at forbrukernes etterspørsel etter økologisk produserte landbruksvarer dekkes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at bevilgningen til økologisk landbruk er foreslått økt fra 25 mill. kroner til 50 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at det er økt etterspørsel etter økologiske produkter. Dette viser at forbrukerne verdsetter frihet til å velge alternativ. Disse medlemmer ser dette som positivt, men mener at utviklingen i produksjon og etterspørsel etter slike produkter først og fremst er en sak mellom produsent og forbruker.

       Disse medlemmer ser det som et av de viktigste landbrukspolitiske mål å bidra til at norsk landbruk totalt sett baseres på sunne økologiske prinsipper. Disse medlemmer mener at det må utvises varsomhet i bruk av midler innenfor jordbruksavtalen som innebærer en ressursbruk som fører til en todeling av norsk landbruk, en såkalt økologisk del, og en konvensjonelt drevet.

       Disse medlemmer ser det som viktig at anvendelse av midler til en forskningsinnsats innefor dette området må gis prioritet fremfor en generell satsing på å stimulere en primærproduksjon av økologiske produkter.

       Disse medlemmer mener at en ressursanvendelse innefor dette felt som kan sikre et bedre forskningsbasert grunnlag for hva som bredt kan betegnes som bærekraftig produksjon vil være en viktig prioritering for norsk landbruk, som i neste omgang kan gi næringen ny vekstkraft. Disse medlemmer ser det også som viktig at en slik satsing kan gi forbrukerne bekreftelse på hva man kjøper gjennom en bedre dokumentasjon av produktenes faktiske innhold.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil hevde at alternative driftsformer vil bidra til større valgfrihet for forbrukerne innenfor rammen av helsemessig trygghet til de matvarer som blir produsert. Dette medlem vil videre minne om at Fremskrittspartiets målsetting for norsk landbruk er å etablere en økonomisk effektiv landbruksnæring uten behov for interne støtteordninger. Dette betyr at forbrukerne må betale eventuelle merkostnader for økologisk dyrkede produkter direkte i markedet. Dette medlem vil for øvrig vise til egne merknader i Innst.S.nr.125(1996-1997).

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.125(1996-1997) om økologisk landbruk.

2.13 BU-midler

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at BU-midlene er det sentrale virkemidlet for å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Flertallet viser videre til at det ved årets avtale er avsatt vesentlig økte midler til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk. Flertallet er enig i dette og slutter seg til de retningslinjer som gjennom avtalen er trukket opp for prioritering av virkemidlene.

       Flertallet viser til at næringen har fått nye husdyrforskrifter som vil utløse økte investeringsbehov. Ut fra dette er det viktig at det blir stilt investeringsmidler til disposisjon for jordbruket slik avtalepartene har kommet fram til.

       Flertallet forutsetter av nivået for investeringsmidler framover må avtalepartene ta stilling til når en får bedre oversikt over hvor store investeringer de nye husdyrforskriftene vil utløse.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at årets jordbruksavtale inneholder en økning av midler til investeringer i tradisjonelt landbruk, og har ingen merknader til dette. Disse medlemmer viser til tidligere merknader i forbindelse med bl.a. budsjettinnstillinger hvor en har pekt på at det må være et mål å arbeide for en bedre samordning av de virkemidler som settes inn i mer generelt preget næringsutvikling og de næringsutviklingstiltak som har ligget innenfor rammen av BU-midler. Disse medlemmer ser dette som viktig både utfra disponering av personellressurser, kompetanse og budsjettmidler.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er motstander av bruken av BU-midler som distriktspolitisk virkemiddel og viser for øvrig til partiets hovedmerknad i innstillingen.

       Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i innstillingen til St.meld. nr. 51 (1996-1997) om SND.

2.14 Rekruttering

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at det skal settes ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere rekrutteringen av ungdom og kvinner til landbruket.

       Flertallet vil spesielt understreke betydningen av at det legges til rette for at kvinner finner det attraktivt å overta landbrukseiendom og aktivt utøve landbruk. Flertallet viser til de gode resultater som kvinner har oppnådd ved hjelp av BU-midler til ny næringsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at landbruket er ei næring med langsiktige investeringar, og som er svært avhengig av å ha ungdom som har tru på næringa og som ynskjer å satse på landbruket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet anser at rekruttering generelt er et viktig område, men mener at dette først og fremst vil være et spørsmål om hvilke vilkår som tilbys de som ønsker å overta landbrukseiendom hvor det primært tas sikte på å ha landbruksyrket som hovedinntekt.

       Disse medlemmer anser at spørsmålet om hva som gjør det attraktivt å overta landbrukseiendom er en problemstilling som er relevant uavhengig av hvilket kjønn som vurderer en fremtid i næringen. En beslutning om å overta landbrukseiendom vil derfor måtte fattes på svært ulike premisser avhengig av om eiendommens karakter tilsier at denne først å fremst er å betrakte som bosted og derfor forutsetter inntektskombinasjoner. Et slikt valg vil derfor avhenge av den generelle økonomiske - og næringspolitiske situasjon.

       Disse medlemmer ser derfor rekruttering til landbruket som først og fremst å være et spørsmål om rammevilkårene for landbruk er slik at det er mulig å overta bruk hvor hoveddelen av inntekten forutsettes å komme fra jordbruksproduksjon.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Høyres og Fremskrittspartiets generelle merknader til Jordbruksavtalen for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader vedrørende BU-midler, og har merket seg at Regjeringen i proposisjonen om jordbruksoppgjøret varsler at det skal nedsettes et bredt sammensatt utvalg for å vurdere rekrutteringen til landbruket.

2.15 Inntektsutvikling

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at Stortinget har vedteke klare målformuleringar når det gjeld inntekt og inntektsutviklinga i jordbruket. I St.prp. nr. 8 (1992-1993) heiter det:

« Regjeringa vil legge tilrette for at landbruksbefolkningen kan oppnå inntekter og levekår på linje med den øvrige befolkning. »

       Dette inntektsmålet er seinare stadfesta ved fleire høve, også i Regjeringa sitt langtidsprogram. Sjølv om Stortinget har støtta opp om klare formuleringar når det gjeld jordbrukets moglegheiter for inntekter og levekår, så er verkelegheita den at gapet mellom jordbruket og dei grupper ein kan samanlikna seg med, berre vert større og større. Frå 1993 til 1996 har avstanden mellom inntektene i jordbruket og andre grupper auka med i underkant av kr 30.000 eller ca 34 %.

       Desse medlemene meiner at inntektsutviklinga i jordbruket har vore og er for dårleg. Skal denne utviklinga halde fram vil den setje næringa i ein svært vanskeleg situasjon. Desse medlemene meiner at den økonomiske ramma som partane i jordbrukstingingane har vorte samde om, bryt med den forutsetjinga Stortinget tidlegare har vedteke. Inntektsnivået i jordbruket etter forslaget til årets jordbruksavtale viser at årsverkinntekta er på 1992 nivå, medan inntekta i andre grupper har auka med kr 36.900.

       Når ein skal diskutere dei økonomiske ramene for norsk landbruk må ein erkjenne at vi bur i eit « tungdrivi » land. Ynskjer vi å nå måla, må dei økonomiske midlane prioriterast fram. Målsetjinga til desse medlemene står fast. Dei som er sysselsett i norsk landbruk, må ha moglegheit for ei inntektsutvikling på line med andre yrker. Årets avtale gjev ikkje det økonomiske resultatet. 3,5 % inntektsutvikling med ei årsverkslønn på ca kr  125.000 i jordbruket, gjev berre bortimot halvparten av den lønnsveksten andre grupper har som ligg på kr  244.900 i årsinntekt.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til egne særmerknader i innstillingen.

2.16 Pensjon

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at i arbeidsdokument til jordbruksorganisasjonane 28. april 1997 har reist krav om etablering av ein tidleg pensjonsordning frå fylte 62 år for bønder.

       Desse medlemene vil peike på at gjennomsnittsalderen for bønder ligg på omlag 50 år. At dette talet er så høgt, skuldast blant anna at det ikkje er førtidspensjonsordningar som sikrar den eldre generasjon moglegheiter for inntekt ved eigarskifte før dei fyller 67 år. Dette fører til at mange generasjonsskifter skjer seint og på eit tidspunkt som ikkje er optimalt.

       Det er store belastnings- og slitasjeskadar blant yrkesutøvarane i landbruket, særleg blant eldre bønder. Fleire undersøkingar har i tillegg dokumentert auka dødsulykker blant bønder over 60 år.

       Desse medlemene vil syne til at offentlege tilsette og tilsette i LO/NHO bedrifter heilt sidan 1989 har hatt høve til å gå av med pensjon før fylte 67 år.

       I lønnsoppgjeret mellom LO og NHO for privat sektor og i lønnsoppgjeret for stat- og kommunetilsette, vart det i år sett i gang ei ordning med tidleg pensjon også for 62-åringar.

       Desse medlemene viser til at da lova om statstilskot til ordninga om avtalefesta pensjon var oppe, vart det teke høgde for at primærnæringane skulle vera med i ordninga på sikt. I Ot.prp. nr. 13 (1988-1989) heiter det:

« Bøndenes og fiskernes organisasjoner er organisasjoner av selvstenig næringsdrivende, og faller derfor utenfor de rammer som nå er trukket opp i lovutkastet. Det kan imidlertid bli aktuelt med utvidelser på et senere tidspunkt dersom ordninger for avtalefestet pensjon trekkes inn ved disse organisasjonenes forhandlinger med staten om inntektsforholdene. »

       I denne formuleringa ligg det ein føresetnad om at ordninga kan utvidas til også å gjelde fleire grupper. Da velferdsmeldinga var oppe til behandling i Stortinget vart det bede om utgreiing om ein fleksibel pensjonsalder.

« Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved innføring av fleksibel pensjonsordning for personer mellom 64 og70 år, både hva angår avgangstidspunktet og muligheten til kombinasjon pensjon/arbeid. Eventuelle endringer forutsettes ikke å øke belastningen på folketrygden. »

       Det er nedsett ei interdepartemental arbeidsgruppe som skulle koma med innstilling innan utgangen av mai 1997.

       Desse medlemene meiner det er på tide å få til ei tidleg pensjonsordning også for bøndene. Ei tidleg pensjonsordning vil lette generasjonsskifte i næringa, og dermed betre rekrutteringa. Fleire ungdomar inn i næringa.

       Desse medlemene vil be partane i jordbruksoppgjeret koma fram til ei tidleg pensjonsordning. Ordning bør takast opp i samband med jordbrukstingingane i 1998, slik at den kan setjast i verk frå 1. januar 1999.

       Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

       « Regjeringa vert oppmoda om å ta opp førtidspensjonsordning for bøndene i samband med jordbrukstingingane i 1998, med sikte på at ordninga kan setjast i verk frå 1. januar 1999. »

2.17 Grensevernet

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet går imot omlegging av grensekontrollen og er derfor imot forslaget om budsjettendringa der kap. 1100 post 11 vert auka med 39,4 mill. kroner og kap. 2309 post 11 vert redusert med same sum.

2.18 Rovvilt

       Auka rovviltbestand har gjort landbruksproduksjon som byggjer på utmarksbeite som ressursgrunnlag vanskeleg i svært mange distrikt.

       Komiteen meiner at den ekstra belastning som næringa vert påført ikkje må dekkjast over jordbruksavtalene. Utgiftene til førebyggjande tiltak mot rovdyrtap bør førast over miljøbudsjettet som ei miljøutgift.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om at utgifter vedrørande førebyggjande tiltak mot rovdyrtap vert ført over miljøbudsjettet. »

       Komiteen viser til de respektive merknader til innstilling til St.meld. nr. 35 (1996-1997).

2.19 75  %-regelen

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er imot regelen om avgrensing av investeringstilskotet til bruk der næringsinntekta er mindre enn 75 % av brukerens inntekt.

       Desse medlemene har merka seg som positivt at det i årets avtale har kome inn mange unntak og presiseringar når det gjeld denne regelen. Dette er bra. Like vel meiner desse medlemene at regelen må fjernast og kjem med følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa ta ut 75 %-regelen for avgrensing av investeringstilskot ved neste års jordbruksavtale. »

2.20 Hest - Næring

       Komiteen har merket seg at begrepet næringsvirksomhet innenfor landbruket etter hvert omfatter et bredt felt av produksjon av varer og tjenester. Komiteen vil i denne sammenheng blant annet vise til den positive utvikling som har skjedd når det gjelder arbeidet med å utvikle en fremtidsrettet næringspolitikk for hest. Komiteen ser det som viktig at dette skjer gjennom aktiv deltagelse fra hestenæringen, representert ved de organisasjoner som står bak stiftelsen Norsk Hestesenter og som er gitt en ledende og koordinerende rolle i arbeidet.