1.1 Hovedinnhold

       Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 1997 med forslag om endrede priser og bevilgninger over statsbudsjettet for 1997. Det gis også en gjennomgang av oppfølgingen av Stortingets vedtak om utbytte fra Statkorn Holding AS for 1997-terminen. Det gis videre en redegjørelse om utvidelsen av EØS-avtalen innenfor det veterinære området, og om utvidelse av aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS.

       Forslaget legger til grunn retningslinjene for landbrukspolitikken som Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, Stortingets behandling av denne proposisjonen (jf. Innst.S.nr.92(1992-1993)) og oppfølgingen gjennom de påfølgende jordbruksoppgjørene.

1.2 Jordbruksoppgjøret 1997

       Noe av bakgrunnen for årets jordbruksoppgjør er følgende:

-	Netto overføringer til landbruket over statsbudsjettet viser en svak nedgang fra 1990 til 1997. I internasjonal sammenheng er støttenivået fortsatt høyt (74 % av produksjonsverdien sammenlignet med verdensmarkedspriser).

-	Det er en viss overproduksjon når det gjelder konsummelk, egg, sau- og lammekjøtt.

-	Inntektene er omlag uendret i perioden 1995-1997, inntekten fra korn og melkeproduksjon viser en nedgang, mens inntektene fra kjøttproduksjon øker fra 1995 til 1996. Reduksjon i vederlag til arbeid og kapital skyldes økte kostnader.

-	De totale kostnader i jordbruket er redusert med vel 10 % fra 1990 til 1995. Etter 1995 viser kostnadene en økning.

-	Det har vært en nedgang i antall årsverk i jordbruket i alle deler av landet fram til 1993. Etter 1993 har antall årsverk i næringen vært tilnærmet uendret i alle områder.

-	Totalt jordbruksareal har økt jevnt siden 1977, mens det har vært en klar nedgang i antall bruk. Totalproduksjonen har vært likevel vært svakt økende.

       Jordbruksorganisasjonene la 28. april 1997 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar blant annet tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet og bruk av overførte midler tilsvarende en inntektsvekst på 8.100 kroner pr årsverk fra 1996 til 1997. Et annet sentralt element i kravet fra jordbruksorganisasjonene var en tidligpensjon fra fylte 62 år.

       Statens tilbud innebar en blant annet en økning i rammen på 220 mill. kroner, fordelt med 170 mill. kroner på priser og 50 mill. kroner på bevilgninger over statsbudsjettet.

       Den inngåtte avtalen har en økt varig ramme på 500 mill. kroner, og innebærer en økning i bevilgningene over jordbruksavtalen (kap. 1150) på 50 mill. kroner fra et nivå på 11,9 mill. kroner. Avtaleprisene økes med 450 mill. kroner. Dessuten vil et engangsbeløp på 255 mill. kroner disponeres over avtalen i 1997, mens et engangsbeløp på 100 mill. kroner vil bli utbetalt i 1998. Sammen med omdisponeringer på 73 mill. kroner innenfor den varige rammen er den inngåtte avtalen beregnet å gi en inntektsvekst på om lag 3 1/2 % fra 1996 til 1997. Utslaget på konsumprisindeksen av oppgjøret vil avhenge av markedsforholdene, men antas å bli om lag 0,1 %.

       Bevilgningen til lovpålagte skrapesyketiltak etter husdyrloven over kap. 1107 i 1997 foreslås økt med 45 mill. kroner. I LUF er det i dag øremerket 20 mill. kroner til investeringer i planteproduksjoner med klare ekspansjonsmuligheter. Denne ordningen foreslås utvidet og styrket innenfor ny ramme på 25 mill. kroner.

       Forslaget innebærer at distriktsprofilen på tilskuddsordningene opprettholdes på et høyt nivå. Det legges opp til fortsatt sterk satsing på utviklingstiltak og alternativ sysselsetting i distriktene, samt økt satsing på investeringer i tradisjonelt jordbruk.

1.3 Statkorn Holding AS

       Statkorn Holding AS ble stiftet 12. desember 1994. Innenfor rammen av GATT-avtalen, var formålet med etableringen av selskapet å samordne statens eierinteresser i korn-, mel- og kraftfôrbransjen, ta vare på og utvikle de verdier som har vært nedlagt i statens bedrifter i bransjen samt å bidra til å stabilisere overgangen til en mer deregulert omsetning av korn, mel og kraftfôr.

       Regjeringen budsjetterte med et utbytte fra Statkorn Holding AS på 247 mill. kroner. Flertallet i finanskomiteen, i sin behandling av saken, foreslo å øke utbyttet fra Statkorn Holding AS med ytterligere 100 mill. kroner fra 247 mill. kroner til 347 mill. kroner. Dette skulle bl.a. skje gjennom avhending av eiendom innen utløpet av 1997.

       Sammenlignet med Stortingets vedtak om et utbyttekrav for 1997 på 347 mill. kroner fra Statkorn Holding AS, foreslår departementet at resterende 63,847 mill. kroner bevilges gjennom en inndragning av den statlige ansvarlige konvertible lånekapitalen til statskassen med et like stort beløp.

       Departementet foreslår at kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet post 80 Utbytte reduseres med 63,847 mill. kroner til 286,153 mill. kroner, at kap. 4170 Statkorn Holding AS post 90 Avdrag bevilges med 63,847 mill. kroner og at kap. 5609 Renter av lån i selskaper under Landbruksdepartementet post 81 Statkorn Holding AS reduseres med 2,5 mill. kroner til 10,5 mill. kroner. Departementet legger med dette til grunn at Stortingets krav til uttak av statlig kapital i Statkorn Holding AS for 1997 er oppfylt.

1.4 Endringer i EØS-avtalen på detveterinære området

       Regjeringen vil legge frem en proposisjon om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om revisjon av EØS-avtalen, vedlegg 1, veterinær del så snart saken har vært behandlet i EØS-komiteen.

       Ikrafttredelsen av den reviderte avtale vil først være aktuell 1. januar 1998.

       De tiltak som foreslås vil medføre en utvidet aktivitet innenfor kontroll med levende dyr, animalske næringsmidler og andre dyreprodukter i forhold til dagens.

       En rekke forutsetninger har forandret seg siden EØS-avtalen trådte i kraft. De viktigste er:

-	EUs indre marked har skapt problemer for våre eksportinteresser ved innføring av økt grenskontroll ved import fra tredjeland (Norge er «tredjeland» etter gjeldende avtale - såvidt gjelder grensekontroll).

-	Sverige, Finland og Østerrike har blitt medlemmer i EU.

-	Norge har sluttet seg til WTO-avtalen.

       På grensen til EU blir fiskepartier stanset for veterinærkontroll. Kontrollen har allerede ført, og fører fortsatt til store tap for eksportørene, og den vedtatte opptrappingen vi forverre situasjonen.

       Generelt har Norge en meget god dyrehelsesituasjon, og forbrukerne kan være sikre på at den hygieniske kvaliteten på animalske næringsmidler omsatt i Norge er høy, enten de er av norsk eller utenlandsk opprinnelse. For Regjeringen har det under forhandlingene vært en grunnleggende forutsetning at denne situasjonen skal opprettholdes. Vår deltakelse i Verdens handelsorganisasjon (WTO) har medført at vi for landbruksvarer har fått et tollbasert grensevern i stedet for som tidligere et kvantitativt grensevern.

       Gjennom EØS-avtalen overtok EFTA-landene i 1994, med visse unntak og tillegg, de aller fleste av EUs bestemmelser om helse-, hygiene- og kvalitetskrav ved handel med animalske næringsmidler, helsekrav ved handel med dyr og andre dyreprodukter enn næringsmidler samt rapportering og kontroll av sykdom innen EØS-området. Således har Norge allerede overtatt store deler av EUs regelverk innenfor veterinær sektor.

       Det nye norske veterinære regelverket vil med en revidert avtale bestå av regelverket som allerede er en del av EØS-avtalen og nye bestemmelser innenfor områder som inngår i EUs harmoniserte regelverk. I tillegg vil vi beholde vårt nasjonale regelverk på områder som ikke er regulert innenfor EU. Videre vil nasjonale kontrollprogrammer, herunder en rekke nye kontrollprogrammer bli gjennomført gjennom egne forskrifter. Norge vil også overta reglene som gjelder for import fra tredjeland, dvs. krav til helse, hygiene og kvalitet.

       Det utkastet som nå foreligger til endringer i vedlegg I er totalt sett gunstig fordi vi oppnår at våre eksportnæringer, først og fremst når det gjelder fisk, men også andre dyr, animalske næringsmidler og andre dyreprodukter, ikke vil påføres tap som følge av EUs yttergrensekontroll. Vi får et forutsigbart regelverk å forholde oss til. Dette bidrar til å sikre et godt grunnlag for en eksportnæring som er svært viktig for distrikts-Norge.

       Det forventes ingen eller minimal økning i importvolum som følge av de bestemmelser som ligger nedfelt i den reviderte EØS-avtalen på veterinær sektor. Den helhetlige løsningen som her presenteres vil imidlertid kunne håndtere en økning. Videre foreslås at bevilgninger til tilsyn og administrasjon gjennomføres. Forberedelse til avtalen krever en betydelig ressursinnsats som bør videreføres i 1997 for å kunne gjennomføre avtalen fra årsskiftet. Landbruksdepartementet foreslår at beløpet bevilges samlet på Landbruksdepartementets budsjett gjennom en økning av kap. 1100 post 11 med 39,4 mill. kroner. Den økte bevilgningen foreslås dekket ved å redusere bevilgningen på kap. 2309 post 11 Ymse utgifter. Forslag til fordeling på kapitler og poster vil bli fremmet i proposisjonen til høsten.

       De reglene som inngår i den reviderte EØS-avtalen på den veterinære sektor og de nasjonale tiltak som foreslås iverksatt, gir en god og helhetlig løsning som etter Landbruksdepartementets mening gjør Norge i stand til å beholde og videreutvikle vår fordelaktige dyrehelsestatus, og gir nødvendig sikkerhet når det gjelder sykdom som kan overføres til mennesker. Landbruksdepartementet ber derfor om fullmakt til å arbeide videre med en revisjon av EØS-avtalen, vedlegg I, veterinær del.

1.5 Drevsjø trelast AS - utvidelse av aksjekapitalen

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 8(1996-1997), jf. Innst.S.nr.63(1996-1997) vedtok Stortinget at aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS skulle nedskrives med tidligere akkumulerte underskudd på 5,7  mill. kroner, at det statlige driftskredittlånet på 5,4 mill. kroner skulle omgjøres til askjekapital, og at det skulle skytes inn ny aksjekapital på 2,3 mill. kroner. Landbruksdepartementet foreslår at aksjekapitalen ved Drevsjø Trelast AS utvides med 2  mill. kroner fra 16  mill. kroner til 18  mill. kroner. For å dekke inn kapitalutvidelsen foreslår Landbruksdepartementet at midler fra kap. 1142 omdisponeres slik at post 71 reduseres med 1.500.000 kroner til 88.650.000 kroner, og at post 76 reduseres med 500.000 kroner til 39.140.000 kroner for 1997. Reduksjonene fører i noen grad til at planlagte aktiviteter i 1997 må forskyves til 1998.

1.6 Endringer i statsbudsjettet for 1997

       I stortingsproposisjonen foreslås endringer i statsbudsjettet for 1997 som følger av de bestemmelser som inngår i jordbruksoppgjøret 1997. I jordbruksoppgjøret er det foreslått endringer som innebærer en varig økning i overføringene over kap. 1150 og kap. 4150 på 50 mill. kroner.

       Det er beregnet at budsjettvirkningen i 1997 innebærer en økning i nettobevilgningen på kap. 1150 og kap. 4150 med 25,0 mill. kroner.

       Bruttobevilgningenen i 1997 for kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v., vil bli økt med 25.000.000 kroner fra 11.912.099.000 kroner til 11.937.099.000 kroner.

       Inntektene i 1997 fra kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v., vil bli videreført uendret med 128.700.000 kroner.

       I proposisjonen foreslås dessuten endringer i statsbudsjettet for 1997 vedrørende utbytte fra, og den ansvarlige konvertible lånekapitalen i Statkorn Holding AS, utvidelse av aksjekapitalen i Drevsjø Trelast AS, samt utvidelse av EØS-avtalen på veterinær sektor.