Til Stortinget.

1. Sammendrag

Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Kristin Krohn Devold fremsatte 22. april 1997 følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.

       Stortinget ber Regjeringen gjennomgå delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering. Regelverket bes framlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehand-lingen for 1998. »

       I begrunnelsen for forslaget pekes det på følgende forhold:

       Arveavgiften er tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. I dag verdsettes ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper til 30 % av aksjenes eller andelenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne satsen bør reduseres for å lette overgangen ved generasjonsskifte. Det bør vurderes om disse reglene også skal gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.

       Etter dagens delingsforskrift betyr « 300 timersregelen » i delingsmodellen at det skal svært lite til for at en eier, eller en som identifiseres med en eier, anses som aktiv. Det er nærmeste umulig for revisor å kontrollere om eierne eller eiernes nærstående utviser den lille aktivitet som skal til for at selskapet kommer inn under delingsreglene. Dette innebærer at de eiere som har oversikt over sitt tidsforbruk og sin innsats i virksomheten og som rapporterer denne videre til revisor, lettere vil anses som omfattet av delingsmodellen. Dette vil i realiteten kunne ramme dem som er ærlige og gavne dem som ikke har oversikt over sin innsats.

       Kravene til aktivitet bør høynes slik at kun de klare tilfellene kommer inn under delingsreglene. 600 timers arbeidsinnsats årlig bør være tilstrekkelig for å tilfredsstille formålet med reglene og vil klargjøre reglene og øke kontrollmulighetene for revisor.

       Delingsforskriften er på flere punkter uklar og skaper usikkerhet om når man er å anse for aktiv og hvor aktiviteten skal tilordnes i tilfeller hvor det utføres aktivitet i ulike foretak og bør forenkles.

       Goodwill er en viktig del av kapitalen, særlig i kunnskapsintensiv virksomhet. Når det i dag ikke er adgang til å ta slik kapital inn i kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen, innebærer dette en betydelig ulempe for denne type virksomhet. Regjeringen bør derfor utarbeide forslag til hvordan goodwill på den mest hensiktsmessige måten kan inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 23. mai 1997 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svarbrev av 30. mai 1997 følger som vedlegg til innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at dagens regler for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er svært gunstige for de avgiftspliktige og liberale i forhold til lovens hovedregel om verdsettelse til alminnelig omsetningsverdi. Verdsettelsen for slike eiendeler ligger vesentlig under de verdier som gjelder ved verdsettelsen av andre aktiva som f.eks. bolig og børsnoterte aksjer. Flertallet kan derfor ikke se behov for å innføre ytterligere lettelser i arveavgiften for slike eiendeler. Dette vil forsterke motivet for avgiftsmessig tilpasning og uthule avgiftsgrunnlaget.

       Flertallet viser til at forslagene i dokumentet vil virke ensidig lempende for grupper av næringsdrivende og deres familier. Hensikten er ifølge forslagsstillerne å støtte aktivt eierskap og familieeide bedrifter. Flertallet mener et skattesystem som bidrar til en samfunnsmessig god utnyttelse av landets ressurser og som virker omfordelende på sikt vil gi de beste rammebetingelser for et vekstkraftig og lønnsomt næringsliv i Norge. Uthuling av prinsippet om skattemessig likebehandling uavhengig av f.eks. organisasjonsform, eierstruktur og investeringsvalg vil bryte med målet om et mest mulig effektivt og rettferdig skattesystem.

       Når det gjelder forslag I og II viser flertallet til at dagens regel om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er svært gunstige i forhold til andre verdier som kommer inn under arveavgiftslovens bestemmelser. En ytterligere lempning i arveavgiften på slike aktiva vil derfor forsterke motivet for avgiftsmessig tilpasning f.eks. gjennom opprettelse av aksjeselskap med tanke på generasjonsskifte.

       Flertallet viser til at en utvidelse av avgiftsrabatten til også å gjelde enkeltmannsforetak vil bidra til en ytterligere uthuling og innskrenking av avgiftsgrunnlaget fordi arveavgiften da i liten grad vil gjelde næringsformue, men vil bli konsentrert om bolig og finanskapital utenfor næring. Muligheten til omgåelse og avgiftsreduksjon gjennom skatte- og avgiftsplanlegging vil øke.

       Flertallet har merket seg at departementet i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) har varslet en gjennomgang av arveavgiften med siktemål å få en mer realistisk verdsettelse av grunnlaget for arveavgiften. Flertallet avventer dette arbeidet. Flertallet avviser på dette grunnlag forslag I og II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.143(1996-1997) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning hvor komiteens flertall, alle unntatt representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at det vil bli nødvendig « å innføre et høyere fribeløp ved beregning av arveavgift enn etter gjeldende regler for å unngå en skjerpet arveavgift på grunn av mer reell verdifastsettelse av bolig og fritidshus ». Disse medlemmer vil legge tilsvarende prinsipp til grunn også når det gjelder arv av andre formuesgoder enn bolig. Dette innebærer at disse medlemmer vil ha høyere fribeløp i bunn men ikke avgiftslettelser for svært store formuer. Disse medlemmer vil stimulere til aktivt eierskap i næringslivet. Spesielt ved generasjonsskifte i familieeid næringsvirksomhet er det viktig å legge til rette for at opparbeidet egenkapital i størst mulig grad kan fortsette å virke i næringsvirksomheten. Ved den kommende gjennomgang av arveavgiftsregelverket må dette spesielt tas hensyn til. Disse medlemmer går imot forslag I og II i lovforslaget og vil be Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om arveavgift seinest i forbindelse med Regjeringens oppfølging av Innst.S.nr.143(1996-1997) nevnt foran.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslagsstillernes intensjon er å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familieeide bedrifter gjennom endringer i delingsmodellen og i arveavgiften. Disse medlemmer mener en justering av verdsettelsen av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper i forbindelse med arv vil lette en slik prosess i familieeide bedrifter. Disse medlemmer merker seg at Departementets innvendinger mot en slik justering av satsen for verdsettelse går på prinsipielle betraktninger omkring ønskeligheten av en slik « rabatt » og i liten grad på nivået på satsen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange av de små og mellomstore bedriftene er familiebedrifter som er bygget opp gjennom generasjoner. Disse bedriftene representerer ofte stabile, gode arbeidsplasser fordi eierne har utviklet bedriften ved å pløye store deler av overskuddet tilbake i virksomheten. Imidlertid kan generasjonsskiftet være et problem på grunn av høye utgifter til å gjennomføre eierskiftet. I denne sammenheng står arveavgiften sentralt.

       Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften bør kunne reduseres noe for å gjøre overgangen ved generasjonsskiftet lettere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser, når det gjelder forslag III og IV, til at de forslag som fremmes i dette dokument om endringer i delingsmodellen har vært vurdert i forbindelse med komiteens behandling av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) Evaluering av deler av skattereformen, jf. Innst.O.nr.72(1994-1995). Her uttaler flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti følgende når det gjelder krav til aktivitet:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener erfaringene med delingsmodellen ikke tilsier at aktivitetskravet er satt for lavt. Flertallet vil peke på at innføringen av 300 timersregelen fra 1995 gikk i lempende retning i forhold til regelverket fra 1992. Regelen må antas å skjerme de tilfeller av sporadisk eller kortvarig arbeidsinnsats fra eiers side som i neglisjerbar grad påvirker bedriftens resultat. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslag III.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at 300 timersterskelen gir uttrykk for en rimelig avveining mellom sporadisk, kortvarig arbeidsinnsats og mer omfattende innsats for selskapet. Men disse medlemmer peker på at ektefeller og samboere etter gjeldende regler får sin aktivitet for selskapet innordnet under den felles 300 timerskvote. Disse medlemmer går derfor inn for at 300 timersregelen skal bestå, men at forskriften skal endres slik at regelen skal gjelde for hver enkelt eier.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer i forskriftsverket for at 300 timersregelen for aktive eiere skal gjelde for hver enkelt eier; også for ektefeller som er eiere og samboende eiere. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener et timetallsbegrensning er den beste måten å definere aktivitet i selskapet. Når grensen skjønnsmessig er satt så lavt som 300 timer vil avgrensningene i enkelte tilfeller bli urimelig. Eiere som i liten grad arbeider i egen bedrift vil raskt kunne bli definert som aktive eiere. Disse medlemmer mener kravene til aktivitet bør høynes slik at kun de klare tilfellene kommer inn under delingsreglene. Disse medlemmer mener en heving av kravet fra 300 til 600 timer vil sikre dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti og tertiært støtte forslaget fra Senterpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at dagens regelverk innebærer 300 timer som en øvre grense for det en passiv eier kan arbeide i egen bedrift uten at bedriften blir omfattet av delingsbestemmelsene i skatteloven. Disse medlemmer mener at denne grensen kan synes noe snau, men mener at forslaget om å heve grensen til 600 timer ikke vil være tilrådelig. Disse medlemmer vil foreslå en øvre grense på 400 timer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre delingsforskriften slik at en aktiv eier, eller en person som identifiseres med denne, ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende har arbeidet i virksomheten i mer enn 400 timer pr. år. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser, når det gjelder spørsmål om indirekte aktivitet, til at flertallet i komiteen i Innst.O.nr.72(1994-1995) uttalte:

       Flertallet har merket seg at departementet i brev av 30. mai til komiteen uttaler at det vil innebære en klar forenkling om man opphevet regelen i delingsforskriften § 2-5 femte ledd, slik at tjenesteyting ble regnet som arbeidsinnsats både i det tjenesteytende foretak og i det tjenestemottakende foretak.

       Flertallet viser til at ervervet goodwill og andre ervervede immaterielle eiendeler i dag inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget. Når det gjelder egen utviklet goodwill viser flertallet til at departementet i brev til komiteen av 30. mai på det sterkeste vil fraråde en slik løsning bl.a. på grunn av manglende symmetriegenskaper. Flertallet er enig med departementet i at utgifter som direkte utgiftsføres og som dermed bidrar til å redusere personinntektsgrunnlaget, ikke bør inngå ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Flertallet viser til at heller ikke urealisert verdistigning på fysiske driftsmidler vil inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.

       Flertallet vil understreke at bakgrunnen for delingsmodellen er å oppnå en større skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter, uavhengig av skattyters organisering. Hvis egenutviklet goodwill skal inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget, vil dette medføre en urimelig forskjellsbehandling i forhold til lønnstakere som beskattes for all egenutviklet goodwill.

       Flertallet vil videre peke på verdsettingsproblemer knyttet til egenutviklet goodwill.

       Flertallet går imot forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at goodwill i enkelte næringer kan utgjøre en vesentlig del av et foretaks reelle kapitalbase, dette vil særlig være tilfelle i kunnskapsintensive virksomheter. Når en vesentlig del av kapitalgrunnlaget ikke inkluderes i delingsmodellen faller disse bedriftene meget uheldig ut. Disse medlemmer mener Regjeringen bør utarbeide et regelverk som sikrer en rimelig verdsetting av slik goodwill etter takst.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering. Regelverket bes fremlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer betrakter en uttaksmodell som den eneste varige løsning av delingsproblemene som oppstår når eierne deltar aktivt i virksomheten. Ulikhet i skattlegging mellom arbeids- og kapitalinntekter gir opphav til atskillige politiske anstrengelser med å senke skattenivået for aktive eiere i næringslivet.

       Hensikten er å oppnå en likere beskatning ikke i forhold til lønnsmottakere som har den samme marginalskatt på 49,5 %, men å tilpasse skattleggingen av aktive eiere til nivået for passive kapitaleiere på 28 %. Derved oppstår både et inntektstap til det offentlige, og en dårligere fordelingsprofil med nye systembestemte urettferdigheter.

       Sluttresultatet blir at en lønnsinntekt på 300.000 kroner blir ilagt en marginalskatt på 49,5 %, men en bedriftseier betaler bare 28 % når personinntekten overstiger 700.000 kroner. For å oppnå en likere og mer rettferdig beskatning av 1) lønnsmottakere, 2) aktive eiere i næringslivet og 3) passive kapitaleiere, må den effektive beskatning av kapitalinntekter økes, og ikke slik komitéflertallet foreslår, nemlig å senke skattenivået for næringsdrivende.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser endelig til at spørsmålet om goodwill har vært drøftet ved tidligere gjennomganger av delingsmodellen. Det knytter seg både ligningsmessige og fordelingsmessige problemer til å åpne for en adgang slik forslagsstillerne går inn for. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette forslaget.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin motstand mot delingsmodellen fordi denne etter dette medlems oppfatning innebærer en diskriminering av småbedrifter med aktive eiere. Delingsbestemmelsene medfører at slike selskaper skattlegges langt hardere enn andre virksomheter der eierne selv ikke er aktive, og er i sin konsekvens et uttrykk for mistillit til slike virksomheter. Dette medlem ser på småbedriftene og det aktive eierskap som viktig for næringsutviklingen i Fastlands-Norge. Det er derfor riktig å stimulere til, heller enn å straffe slike virksomheter. Dette medlem har gjentatte ganger tatt til orde for en omlegging av skattleggingen av aksjeselskaper i retning av en uttaksmodell. Dette medlem har også tatt til orde for og fremmet forslag i retning av reduserte forskjeller i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter, noe som vil kunne gjøre bestemmelsene om deling av inntekt fra denne type næringsvirksomhet overflødig.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at forslagsstillerne i Dok.nr.8:73(1996-1997) tar opp forslag om lempninger i lovverket til fordel for bedrifter som faller inn under delingsreglene. Altså bedrifter som rammes av de regler partiet Høyre selv sikret flertall for i sin tid.

       Dette medlem ønsker primært at skattesystemet legges om slik at skatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt gjøres lik. En avvikling av progressiv toppskatt og omlegging av avgiften til folketrygden ville sikret dette. En skattereform i tråd med dette ville i det alt vesentlige overflødiggjort en sjablonmessig delingsmodell som rammer blindt og for mange svært urettferdig.

       Dette medlem viser til at delingsmodellen, etter flere runder med endringer og tilpasninger, er i ferd med å miste all legitimitet. Riktignok har endringene stort sett gått i favør av skattyter, men både i hyppighet og art er endringene av en slik karakter at det er grunn til å stille spørsmål ved om ikke delingsmodelleksperimentet snart bør avvikles og erstattes av noe som kan fungere. Om ikke ved en reform i retning av det dette medlem ønsker, så i hvert fall en systemendring som sikrer likebehandling av selskaper med samme selskapsform.

       Når det gjelder arveavgiften er dette medlem motstander av denne på prinsipielt grunnlag. Dette medlem fremmet senest ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet for 1997 forslag om at denne skulle avvikles.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.

Forslag fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen gjennomgå delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering. Regelverket bes fremlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer i forskriftsverket for at 300 timersregelen for aktive eiere skal gjelde for hver enkelt eier; også for ektefeller som er eiere og samboende eiere.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen endre delingsforskriften slik at en aktiv eier, eller en person som identifiseres med denne, ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende har arbeidet i virksomheten i mer enn 400 timer pr. år.

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:73(1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Kristin Krohn Devold om å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familiebedrifter gjennom endringer i delingsmodellen og i arveavgiften - avvises.

Vedlegg

Brev fra finansministeren til Stortingets finanskomite, datert 30. mai 1997.

       Jeg viser til brev av 23. mai 1997 vedrørende bl.a ovennevnte.

       I Dok.nr.8:73(1996-1997) fremmes forslag om endringer i arveavgiftslovgivningen og i delingsmodellen for å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familiebedrifter.

       Forslagene er ensidig lempende og gir betydelige skatte- og avgiftsfordeler til grupper av næringsdrivende og deres familier. Skatteforskjellene mellom næringsinntekter og næringskapital på den ene side, og arbeidsinntekter og privat kapital på den annen side, stiger ytterligere.

       Etter mitt syn bør forslagene ikke tas til følge.

       Nedenfor følger en mer konkret gjennomgang av forslagene.

I. Endringer i arveavgiftslovgivningen

       I Dok.nr.8:73(1996-1997) fremsettes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11 A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11 A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak. »

1

       I dokumentet tas det opp forslag om ytterligere å lempe i arveavgiften ved arv og gaveoverføringer av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. Lempingen foreslås gjennomført ved at satsen for verdsettelse av slike aksjer og andeler reduseres til under 30 % av aksjenes eller andelenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det foreslås også at det bør vurderes om de regler som gjelder ved verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også bør gjøres gjeldende for generasjonsskifte av enmannsforetak.

2

       Da arveavgiftsloven § 11 A ble vedtatt i 1992 var flertallets begrunnelse for innføringen av særregler om verdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper at en ikke skulle få en avgiftsmessig skjerpelse ved generasjonsskifte i forhold til den praksis som frem til da hadde vært gjeldende. Regelen sikrer også at alle aksjonærer får en lik verdi dersom flere eierskifter gjennomføres på samme tid. En viser til flertallets merknader i Innst.O.nr.47(1991-1992) s 19.

       Flertallet fant at på bakgrunn av at kontinuitetsprinsippet ble innført for andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper som en konsekvens av innføringen av nettoligning av slike selskaper, skulle andeler i disse selskapene verdsettes på tilsvarende måte som ikke-børsnoterte aksjer.

       Arveavgiftsloven ble ved lovendring av 8. januar 1993 gitt et nytt annet ledd som innfører en rett til å velge verdsettelse til aksjens eller andelens fulle skattemessige formuesverdi. Flertallets begrunnelse for å innføre en slik valgadgang mht verdsettelsesmåter var å unngå en utilsiktet skjerping av den totale skatte- og avgiftsbelastningen. Den verdi som legges til grunn ved arveavgiftsfastsettelsen danner også utgangspunkt for beregning av inngangsverdi ved senere gevinstbeskatning. Det vises til Innst.O.nr.52(1992-1993) s 287-288.

3

       Departementet vurderer de regler som nå gjelder for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper som svært gunstige for de avgiftspliktige og liberale i forhold til lovens hovedregel om verdsettelse til alminnelig omsetningsverdi. Arveavgiftsloven § 11 A første ledd viser til at verdsettelsen for arveavgiftsformål skal være lik den verdi som legges til grunn ved formuesbeskatningen av ikke-børsnoterte aksjer, jf selskapsskatteloven § 2-2 nr 2. Alternativt kan avgiftspliktige velge full formuesverdi, jf arveavgiftsloven § 11 A annet ledd (og dermed høyere kostpris og lavere gevinstberegning ved senere salg).

       Bestemmelsen i arveavgiftsloven § 11 A første ledd (30 %-alternativet) leder til at arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper ligger vesentlig under de verdier som gjelder ved verdsettelsen av andre aktiva som f.eks fast eiendom, børsnoterte aksjer og fordringer. Også 100 %-alternativet vil i mange tilfeller representere en klar undervurdering av verdiene i forhold til den reelle markedsverdien, fordi ligningsverdi ofte avviker betydelig fra markedsverdi. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for ytterligere lempninger i forhold til gjeldende regler.

       Tilpasningsproblemer vil øke med dette forslaget. Ved å legge inn betydelig familieformue i A/S før generasjonsskifte, kan det spares store summer i arveavgift i familien. Jo lavere prosentsatsen for verdsettelsen av aksjene er, jo større avgiftsmessige tilpasninger vil det bli.

4

       Dersom en innfører en tilsvarende rabatt ved generasjonsskifte av enmannsforetak som ved ikke-børsnoterte aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, vil dette representere en ytterligere uthuling og innskrenkning av avgiftsgrunnlaget. Arveavgiften vil da i liten grad gjelde næringsformue, men vil bli konsentrert til boliger og finanskapital utenfor næring. Det vil også skape ytterligere muligheter for gjennom skatte- og avgiftsplanlegging å redusere avgiftsnivået også i tilfeller hvor det er liten grunn til å praktisere lempelige regler, f.eks enmannsforetak hvor eiendelene for det vesentlige består av finansaktiva. En konsekvens av innføring av en slik verdsettelse for enmannsforetak vil være at avskivningsgrunnlagene/ inngangsverdiene må reduseres tilsvarende.

       Departementet har tidligere varslet at en vil vurdere en reform av arveavgiftslovgivningen i lys av de endringene som måtte følge av gjennomgangen av formuesbeskatningen, jf Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) hvor det heter på s 12:

       Departementet har av kapasitetsmessige grunner ikke kommet i gang med dette arbeidet. En finner imidlertid at endringer i form av innføring av ytterligere lempninger i avgiftsgrunnlaget for visse aktiva ikke bør fremmes isolert, men ses i sammenheng med andre mulige endringer som kan bli fremmet som resultatet av en total gjennomgang av hele arveavgiftslovgivningen.

II. Endringer i delingsmodellen

Aktivitetskravet

       Formålet med delingsreglene er å komme fram til en personinntekt som gjenspeiler de aktive eiernes arbeidsinnsats i virksomheten. I utgangspunktet er all aktivitet relevant i denne sammenheng. Av delingsforskriften § 2-5 tredje ledd fremgår det at dersom skattyters samlede arbeidsinnsats i virksomheten ikke overstiger 300 timer i inntektsåret, skal deltakelsen ikke anses som aktivitet. I Dok.nr.8:73(1996-1997) foreslås det å øke denne grensen til 600 timer. Fra forslaget hitsettes:

       Jeg er ikke enig i en slik endring. I Innst.O.nr.72(1994-1995) var et av argumentene for å sette grensen for aktivitet til 300 timer, å unnta aktivitet som ikke generelt påvirket resultatet i virksomheten i særlig grad. Ved å høyne denne grensen til 600 timer vil man fjerne seg svært langt fra denne målsetningen. Det vil medføre at en person kan arbeide inntil et tredjedels årsverk uten å bli regnet som aktiv etter delingsreglene. En så stor arbeidsinnsats som et tredjedels årsverk vil åpenbart kunne virke inn på resultatet i virksomheten.

       Et annet argument for 300-timersbegrensningen var å likestille kortvarig intensiv innsats med sporadisk innsats. Også dette argumentet svekkes, dersom grensen for aktivitet settes så høyt som 600 timer.

       I tillegg vil en økning av grensen for aktivitet til 600 timer gjøre delingsmodellen mer komplisert å håndtere, fordi det må antas at langt flere skattytere vil bli berørt av en 600-timersregel enn av den någjeldende 300-timersregelen. Arbeidet med flere tilfelle av grensedragning vil trolig mer enn oppveie arbeidsbesparelsen ved at færre eiere ender opp med beregning av personinntekt.

       Jeg kan heller ikke se at revisors kontrollmuligheter bedres vesentlig ved å øke grensen for aktivitet fra 300 til 600 timer.

       I Dok.nr.8:73(1996-1997) uttales også følgende:

       Jeg antar forslagsstillerne her sikter til reglene om indirekte aktivitet i delingsforskriften § 2-5 femte ledd. Regelen innebærer at tjenesteyting skal regnes som arbeidsinnsats i den tjenestemottakende virksomhet kun i den utstrekning tjenesten ikke regnes som arbeidsinnsats i det tjenesteytende foretak.

       I Revidert nasjonalbudsjett 1997 avsnitt 4.2.2 har departementet gjennomgått endringene i delingsmodellen med sikte på å avdekke hva som kompliserer delingsmodellen. Ett av punktene som der er tatt opp er reglene om indirekte aktivitet, hvor departementet uttaler:

       Det ville innebære en klar forenkling om man opphevet regelen i delingsforskriften § 2-5 femte ledd, slik at tjenesteyting ble regnet som arbeidsinnsats både i det tjenesteytende foretak og i det tjenestemottakende foretak. Dette ville samtidig innebære en skjerping av delingsreglene ved indirekte aktivitet.

Kapitalavkastningsgrunnlaget

       I Dok.nr.8:73(1996-1997) heter det:

       Etter skatteloven § 60 annet ledd bokstav b skal ervervet goodwill og andre ervervede immaterielle eiendeler inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget. Jeg antar derfor at forslagsstillerne mener at også egenutviklet goodwill mv bør inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.

       Jeg vil på det sterkeste fraråde en slik løsning.

       For det første taler symmetrihensyn mot å inkludere egenutviklet goodwill mv i kapitalavkastningsgrunnlaget. Prinsipielt skal kapitalavkastningsgrunnlaget være lik verdien av den kapitalen som ikke er utgiftsført eller avskrevet. Når f  eks et driftsmiddel avskrives, kan avskrivningene trekkes fra mht beregnet personinntekt. Motstykket til avskrivningene er en tilsvarende reduksjon i kapitalavkastningsgrunnlaget. Denne koplingen mellom fradrag/avskrivninger og kapitalavkastningsgrunnlaget bidrar til at delingsmodellen likebehandler ulike typer investeringer. Kostnaden ved å egenutvikle immateriell kapital blir som regel direkte utgiftsført, og reduserer grunnlaget for beregning av personinntekt i delingsvirksomheten. Samtidig kan goodwillen ikke tas med i kapitalavkastningsgrunnlaget. Dette er helt parallelt til behandlingen av andre investeringer, og innebærer ingen skattemessig diskriminering av investeringer i egenopparbeidet goodwill. Det vises i denne sammenheng til nærmere redegjørelse i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) , pkt 4.5.2.

       For øvrig vil heller ikke urealisert verdistigning på fysiske driftsmidler (fast eiendom mv) inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.

       For det annet vil den foreslåtte løsning, spesielt for kunnskapskapital, medføre store skjevheter i forhold til beskatningen av lønnstakere. En lønnstaker med høy kompetanse kan tilby mer verdifull arbeidskraft. Den økede lønn som hans arbeidsinnsats gir, vil på samme måte som for en bedriftseier skyldes en form for egenutviklet goodwill eller know how. Dersom dette skulle inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget, ville det medføre at avkastningen av den kunnskapsbaserte arbeidsevne for bedriftseieren ville være kapitalinntekt (28 %), mens det for lønnstakeren ville være personinntekt (marginalt 49,5 %). Dette vil være svært urimelig for arbeidstakerne, og vil skape klare incentiver i retning av å gå over fra å være lønnstaker til å bli næringsdrivende. Kontraktørproblemet ville igjen ta av.

       For det tredje vil en regel om at egenutviklet goodwill mv skal medregnes i kapitalavkastningsgrunnlaget medføre store verdsettelsesproblemer for ligningsmyndighetene. Verdsettelse av goodwill reiser allerede idag store problemer ved overdragelse av bedrifter (valg av verdsettelsesmetode osv). Dersom egenutviklet goodwill skulle inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget, ville dette vesentlig forsterke disse problemene, ved at slik verdsettelse måtte gjøres hvert år i alle virksomheter hvor det skulle bereg personinntekt. Det vil være vanskelig å utforme en regel om verdsettelse av goodwill m.v i andre tilfeller enn ved bedriftsoverdragelse, hvor verdien prises i et marked.