Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 23. mai 1997 ble oversendt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svarbrev av 30. mai 1997 følger som vedlegg til innstillingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at dagens regler for verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er svært gunstige for de avgiftspliktige og liberale i forhold til lovens hovedregel om verdsettelse til alminnelig omsetningsverdi. Verdsettelsen for slike eiendeler ligger vesentlig under de verdier som gjelder ved verdsettelsen av andre aktiva som f.eks. bolig og børsnoterte aksjer. Flertallet kan derfor ikke se behov for å innføre ytterligere lettelser i arveavgiften for slike eiendeler. Dette vil forsterke motivet for avgiftsmessig tilpasning og uthule avgiftsgrunnlaget.

       Flertallet viser til at forslagene i dokumentet vil virke ensidig lempende for grupper av næringsdrivende og deres familier. Hensikten er ifølge forslagsstillerne å støtte aktivt eierskap og familieeide bedrifter. Flertallet mener et skattesystem som bidrar til en samfunnsmessig god utnyttelse av landets ressurser og som virker omfordelende på sikt vil gi de beste rammebetingelser for et vekstkraftig og lønnsomt næringsliv i Norge. Uthuling av prinsippet om skattemessig likebehandling uavhengig av f.eks. organisasjonsform, eierstruktur og investeringsvalg vil bryte med målet om et mest mulig effektivt og rettferdig skattesystem.

       Når det gjelder forslag I og II viser flertallet til at dagens regel om verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er svært gunstige i forhold til andre verdier som kommer inn under arveavgiftslovens bestemmelser. En ytterligere lempning i arveavgiften på slike aktiva vil derfor forsterke motivet for avgiftsmessig tilpasning f.eks. gjennom opprettelse av aksjeselskap med tanke på generasjonsskifte.

       Flertallet viser til at en utvidelse av avgiftsrabatten til også å gjelde enkeltmannsforetak vil bidra til en ytterligere uthuling og innskrenking av avgiftsgrunnlaget fordi arveavgiften da i liten grad vil gjelde næringsformue, men vil bli konsentrert om bolig og finanskapital utenfor næring. Muligheten til omgåelse og avgiftsreduksjon gjennom skatte- og avgiftsplanlegging vil øke.

       Flertallet har merket seg at departementet i Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) har varslet en gjennomgang av arveavgiften med siktemål å få en mer realistisk verdsettelse av grunnlaget for arveavgiften. Flertallet avventer dette arbeidet. Flertallet avviser på dette grunnlag forslag I og II.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.143(1996-1997) om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning hvor komiteens flertall, alle unntatt representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at det vil bli nødvendig « å innføre et høyere fribeløp ved beregning av arveavgift enn etter gjeldende regler for å unngå en skjerpet arveavgift på grunn av mer reell verdifastsettelse av bolig og fritidshus ». Disse medlemmer vil legge tilsvarende prinsipp til grunn også når det gjelder arv av andre formuesgoder enn bolig. Dette innebærer at disse medlemmer vil ha høyere fribeløp i bunn men ikke avgiftslettelser for svært store formuer. Disse medlemmer vil stimulere til aktivt eierskap i næringslivet. Spesielt ved generasjonsskifte i familieeid næringsvirksomhet er det viktig å legge til rette for at opparbeidet egenkapital i størst mulig grad kan fortsette å virke i næringsvirksomheten. Ved den kommende gjennomgang av arveavgiftsregelverket må dette spesielt tas hensyn til. Disse medlemmer går imot forslag I og II i lovforslaget og vil be Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om arveavgift seinest i forbindelse med Regjeringens oppfølging av Innst.S.nr.143(1996-1997) nevnt foran.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslagsstillernes intensjon er å bedre rammevilkårene for aktivt eierskap og familieeide bedrifter gjennom endringer i delingsmodellen og i arveavgiften. Disse medlemmer mener en justering av verdsettelsen av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper i forbindelse med arv vil lette en slik prosess i familieeide bedrifter. Disse medlemmer merker seg at Departementets innvendinger mot en slik justering av satsen for verdsettelse går på prinsipielle betraktninger omkring ønskeligheten av en slik « rabatt » og i liten grad på nivået på satsen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange av de små og mellomstore bedriftene er familiebedrifter som er bygget opp gjennom generasjoner. Disse bedriftene representerer ofte stabile, gode arbeidsplasser fordi eierne har utviklet bedriften ved å pløye store deler av overskuddet tilbake i virksomheten. Imidlertid kan generasjonsskiftet være et problem på grunn av høye utgifter til å gjennomføre eierskiftet. I denne sammenheng står arveavgiften sentralt.

       Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften bør kunne reduseres noe for å gjøre overgangen ved generasjonsskiftet lettere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

a.

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper. »

b.

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser, når det gjelder forslag III og IV, til at de forslag som fremmes i dette dokument om endringer i delingsmodellen har vært vurdert i forbindelse med komiteens behandling av Ot.prp. nr. 19 (1994-1995) Evaluering av deler av skattereformen, jf. Innst.O.nr.72(1994-1995). Her uttaler flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti følgende når det gjelder krav til aktivitet:

« Dette fleirtalet vil ... leggje vekt på at formålet med aktivitietskravet er å avdekkje arbeidsinnsats utført av eigarane som påverkar resultatet i verksemda positivt. Dette fleirtalet meiner at ein innsats som til saman ikkje overstig 300 timar pr. år ikkje generelt vil påverke resultatet i verksemda i sterk grad. Ei slik grense vil dessutan føre til at kortvarig intensiv innsats blir jamstelt med sporadisk innsats. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener erfaringene med delingsmodellen ikke tilsier at aktivitetskravet er satt for lavt. Flertallet vil peke på at innføringen av 300 timersregelen fra 1995 gikk i lempende retning i forhold til regelverket fra 1992. Regelen må antas å skjerme de tilfeller av sporadisk eller kortvarig arbeidsinnsats fra eiers side som i neglisjerbar grad påvirker bedriftens resultat. Flertallet går på denne bakgrunn imot forslag III.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at 300 timersterskelen gir uttrykk for en rimelig avveining mellom sporadisk, kortvarig arbeidsinnsats og mer omfattende innsats for selskapet. Men disse medlemmer peker på at ektefeller og samboere etter gjeldende regler får sin aktivitet for selskapet innordnet under den felles 300 timerskvote. Disse medlemmer går derfor inn for at 300 timersregelen skal bestå, men at forskriften skal endres slik at regelen skal gjelde for hver enkelt eier.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer i forskriftsverket for at 300 timersregelen for aktive eiere skal gjelde for hver enkelt eier; også for ektefeller som er eiere og samboende eiere. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener et timetallsbegrensning er den beste måten å definere aktivitet i selskapet. Når grensen skjønnsmessig er satt så lavt som 300 timer vil avgrensningene i enkelte tilfeller bli urimelig. Eiere som i liten grad arbeider i egen bedrift vil raskt kunne bli definert som aktive eiere. Disse medlemmer mener kravene til aktivitet bør høynes slik at kun de klare tilfellene kommer inn under delingsreglene. Disse medlemmer mener en heving av kravet fra 300 til 600 timer vil sikre dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Kristelig Folkeparti og tertiært støtte forslaget fra Senterpartiet.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at dagens regelverk innebærer 300 timer som en øvre grense for det en passiv eier kan arbeide i egen bedrift uten at bedriften blir omfattet av delingsbestemmelsene i skatteloven. Disse medlemmer mener at denne grensen kan synes noe snau, men mener at forslaget om å heve grensen til 600 timer ikke vil være tilrådelig. Disse medlemmer vil foreslå en øvre grense på 400 timer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre delingsforskriften slik at en aktiv eier, eller en person som identifiseres med denne, ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende har arbeidet i virksomheten i mer enn 400 timer pr. år. »

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Senterpartiet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser, når det gjelder spørsmål om indirekte aktivitet, til at flertallet i komiteen i Innst.O.nr.72(1994-1995) uttalte:

« Når det gjeld avgrensingsproblem knytt til indirekte aktivitet, vil dette fleirtalet peike på at tilpassing med omsyn til skatt kan gjerast gjennom underprising av oppdrag i verksemd der oppdragstakaren har eigarinteresser. Dette fleirtalet er einig med departementet i at slik tenesteyting ikkje bør reknast med som verdiskaping i mottakande verksemd. »

       Flertallet har merket seg at departementet i brev av 30. mai til komiteen uttaler at det vil innebære en klar forenkling om man opphevet regelen i delingsforskriften § 2-5 femte ledd, slik at tjenesteyting ble regnet som arbeidsinnsats både i det tjenesteytende foretak og i det tjenestemottakende foretak.

       Flertallet viser til at ervervet goodwill og andre ervervede immaterielle eiendeler i dag inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget. Når det gjelder egen utviklet goodwill viser flertallet til at departementet i brev til komiteen av 30. mai på det sterkeste vil fraråde en slik løsning bl.a. på grunn av manglende symmetriegenskaper. Flertallet er enig med departementet i at utgifter som direkte utgiftsføres og som dermed bidrar til å redusere personinntektsgrunnlaget, ikke bør inngå ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Flertallet viser til at heller ikke urealisert verdistigning på fysiske driftsmidler vil inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.

       Flertallet vil understreke at bakgrunnen for delingsmodellen er å oppnå en større skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter, uavhengig av skattyters organisering. Hvis egenutviklet goodwill skal inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget, vil dette medføre en urimelig forskjellsbehandling i forhold til lønnstakere som beskattes for all egenutviklet goodwill.

       Flertallet vil videre peke på verdsettingsproblemer knyttet til egenutviklet goodwill.

       Flertallet går imot forslag IV.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen vil peke på at goodwill i enkelte næringer kan utgjøre en vesentlig del av et foretaks reelle kapitalbase, dette vil særlig være tilfelle i kunnskapsintensive virksomheter. Når en vesentlig del av kapitalgrunnlaget ikke inkluderes i delingsmodellen faller disse bedriftene meget uheldig ut. Disse medlemmer mener Regjeringen bør utarbeide et regelverk som sikrer en rimelig verdsetting av slik goodwill etter takst.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering. Regelverket bes fremlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer betrakter en uttaksmodell som den eneste varige løsning av delingsproblemene som oppstår når eierne deltar aktivt i virksomheten. Ulikhet i skattlegging mellom arbeids- og kapitalinntekter gir opphav til atskillige politiske anstrengelser med å senke skattenivået for aktive eiere i næringslivet.

       Hensikten er å oppnå en likere beskatning ikke i forhold til lønnsmottakere som har den samme marginalskatt på 49,5 %, men å tilpasse skattleggingen av aktive eiere til nivået for passive kapitaleiere på 28 %. Derved oppstår både et inntektstap til det offentlige, og en dårligere fordelingsprofil med nye systembestemte urettferdigheter.

       Sluttresultatet blir at en lønnsinntekt på 300.000 kroner blir ilagt en marginalskatt på 49,5 %, men en bedriftseier betaler bare 28 % når personinntekten overstiger 700.000 kroner. For å oppnå en likere og mer rettferdig beskatning av 1) lønnsmottakere, 2) aktive eiere i næringslivet og 3) passive kapitaleiere, må den effektive beskatning av kapitalinntekter økes, og ikke slik komitéflertallet foreslår, nemlig å senke skattenivået for næringsdrivende.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser endelig til at spørsmålet om goodwill har vært drøftet ved tidligere gjennomganger av delingsmodellen. Det knytter seg både ligningsmessige og fordelingsmessige problemer til å åpne for en adgang slik forslagsstillerne går inn for. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte dette forslaget.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til sin motstand mot delingsmodellen fordi denne etter dette medlems oppfatning innebærer en diskriminering av småbedrifter med aktive eiere. Delingsbestemmelsene medfører at slike selskaper skattlegges langt hardere enn andre virksomheter der eierne selv ikke er aktive, og er i sin konsekvens et uttrykk for mistillit til slike virksomheter. Dette medlem ser på småbedriftene og det aktive eierskap som viktig for næringsutviklingen i Fastlands-Norge. Det er derfor riktig å stimulere til, heller enn å straffe slike virksomheter. Dette medlem har gjentatte ganger tatt til orde for en omlegging av skattleggingen av aksjeselskaper i retning av en uttaksmodell. Dette medlem har også tatt til orde for og fremmet forslag i retning av reduserte forskjeller i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter, noe som vil kunne gjøre bestemmelsene om deling av inntekt fra denne type næringsvirksomhet overflødig.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at forslagsstillerne i Dok.nr.8:73(1996-1997) tar opp forslag om lempninger i lovverket til fordel for bedrifter som faller inn under delingsreglene. Altså bedrifter som rammes av de regler partiet Høyre selv sikret flertall for i sin tid.

       Dette medlem ønsker primært at skattesystemet legges om slik at skatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt gjøres lik. En avvikling av progressiv toppskatt og omlegging av avgiften til folketrygden ville sikret dette. En skattereform i tråd med dette ville i det alt vesentlige overflødiggjort en sjablonmessig delingsmodell som rammer blindt og for mange svært urettferdig.

       Dette medlem viser til at delingsmodellen, etter flere runder med endringer og tilpasninger, er i ferd med å miste all legitimitet. Riktignok har endringene stort sett gått i favør av skattyter, men både i hyppighet og art er endringene av en slik karakter at det er grunn til å stille spørsmål ved om ikke delingsmodelleksperimentet snart bør avvikles og erstattes av noe som kan fungere. Om ikke ved en reform i retning av det dette medlem ønsker, så i hvert fall en systemendring som sikrer likebehandling av selskaper med samme selskapsform.

       Når det gjelder arveavgiften er dette medlem motstander av denne på prinsipielt grunnlag. Dette medlem fremmet senest ved behandlingen av stats- og nasjonalbudsjettet for 1997 forslag om at denne skulle avvikles.