Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Kristin Krohn Devold fremsatte 22. april 1997 følgende forslag:

« I.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 fremme forslag om å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, ved å redusere satsen for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

II.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1998 redegjøre for ønskeligheten av å endre arveavgiftsloven av 19. juni 1964 nr. 14 § 11A, slik at reglene for verdsettelse av aksjer og andeler i ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper også kan gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.

III.

       Stortinget ber Regjeringen gjennomgå delingsforskriften med sikte på å forenkle reglene for tilordning av aktivitet og å endre delingsforskriften, slik at en aktiv eier eller en som identifiseres med denne ikke utløser delingsplikt i selskapet før vedkommende arbeidsaktivitet overstiger 600 timer pr. år.

IV.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovendringer og forskrifter som sikrer muligheten til å få fastsatt goodwill som en del av kapitalavkastningsgrunnlaget gjennom en metode med taksering. Regelverket bes framlagt for Stortinget i forbindelse med budsjettbehand-lingen for 1998. »

       I begrunnelsen for forslaget pekes det på følgende forhold:

       Arveavgiften er tyngende ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. I dag verdsettes ikke børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper til 30 % av aksjenes eller andelenes forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Denne satsen bør reduseres for å lette overgangen ved generasjonsskifte. Det bør vurderes om disse reglene også skal gjøres gjeldende for enkeltmannsforetak.

       Etter dagens delingsforskrift betyr « 300 timersregelen » i delingsmodellen at det skal svært lite til for at en eier, eller en som identifiseres med en eier, anses som aktiv. Det er nærmeste umulig for revisor å kontrollere om eierne eller eiernes nærstående utviser den lille aktivitet som skal til for at selskapet kommer inn under delingsreglene. Dette innebærer at de eiere som har oversikt over sitt tidsforbruk og sin innsats i virksomheten og som rapporterer denne videre til revisor, lettere vil anses som omfattet av delingsmodellen. Dette vil i realiteten kunne ramme dem som er ærlige og gavne dem som ikke har oversikt over sin innsats.

       Kravene til aktivitet bør høynes slik at kun de klare tilfellene kommer inn under delingsreglene. 600 timers arbeidsinnsats årlig bør være tilstrekkelig for å tilfredsstille formålet med reglene og vil klargjøre reglene og øke kontrollmulighetene for revisor.

       Delingsforskriften er på flere punkter uklar og skaper usikkerhet om når man er å anse for aktiv og hvor aktiviteten skal tilordnes i tilfeller hvor det utføres aktivitet i ulike foretak og bør forenkles.

       Goodwill er en viktig del av kapitalen, særlig i kunnskapsintensiv virksomhet. Når det i dag ikke er adgang til å ta slik kapital inn i kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen, innebærer dette en betydelig ulempe for denne type virksomhet. Regjeringen bør derfor utarbeide forslag til hvordan goodwill på den mest hensiktsmessige måten kan inngå i kapitalavkastningsgrunnlaget.