Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Sammendrag

Stortingsrepresentantene Eva Lian, Per Olaf Lundteigen og Eli Sollied Øveraas fremsatte 13. mai 1997 følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag som gir foreldre rett til fradrag for pass og stell av barn uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt eller ikke. »

       Ifølge NOU 1996:13 « Offentlige overføringer til barnefamilier » ble ordningen med foreldrefradrag innført i 1948 under betegnelsen hustrufradrag. Fra 1981 har ordningen hatt betegnelsen foreldrefradrag. Fradraget gis til ektefeller og samboere med felles barn, så fremt begge foreldre har arbeidsinntekt. Det kan også gis dersom en av foreldrene har arbeidsinntekt og den andre er under utdanning eller er ufør.

       Fradraget gis i inntekten til den av foreldrene som har lavest arbeidsinntekt. Det gis også til enslige forsørgere med arbeidsinntekt. Fradraget er knyttet til utgifter til stell og pass av barn under 12 år. Det gis et standardfradrag, maks. beløp i 1996 for to eller flere barn under 12 år var 4.900  kroner, og et fradrag for dokumenterte utgifter med maks. beløp på 23.000  kroner.

       Foreldre med bare en arbeidsinntekt har ikke rett til foreldrefradraget selv om de har barn som går i barnehage. Bakgrunnen for en slik forskjellsbehandling er sannsynligvis at den av foreldrene som har arbeidsinntekt lignes i skatteklasse 2. Denne forskjellsbehandlingen blir ikke mer rettferdig av den grunn, jf. eksempel inntatt i dokumentet.

       Det er bred enighet om at barnehage er et godt pedagogisk tilbud og at en barnehageplass kan være både viktig og nødvendig for å gi barn en god sosial utviklingsmulighet. Ikke minst kan dette gjelde for enebarn. På denne måten er barnehageplassen et tilbud først og fremst for barnets skyld, noe man ikke skal undervurdere. En del barn og foreldre kan derfor ha behov for barnehageplass, selv om en av foreldrene er hjemmeværende og som sådan er uten arbeidsinntekt.

       For å sørge for større likebehandling og rette opp skjevheten slik det fremkommer i dokumentet fremmes ovennevnte forslag.