Til Stortinget.

1. Sammendrag

Forslagsstilleren framsetter i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid eller krav om at enkelte stillinger i departementenes øverste administrative ledelse må fratres om det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Regjeringen bes også vurdere om gjeldende bestemmelser om embetsmenns og tjenestemenns valgbarhet til Stortinget også kan være aktuelle å innføre for departementenes politiske ledelse. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form. »

       Forslaget begrunnes bl.a. med at det i en rekke land eksisterer omfattende retningslinjer på dette området som har til formål å redusere mulighetene for rolle- og interessekonflikter. Denne type regelverk oppleves som et bidrag til å rydde opp i vanskelige situasjoner, og har som konsekvens at embetsverkets stilling i forhold til omverdenen styrkes.

2. Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det er en grunnleggende forutsetning for demokratiet at embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og nøytralt. Kravet om nøytralitet er bl.a. nedfelt i Grunnlovens § 62 som regulerer statstjenestemenns valgbarhet til Stortinget. Det eksisterer imidlertid ingen formelle begrensninger når det gjelder embetsmenns mulighet til å tre inn i politiske lederstillinger i Regjering og departement.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det finnes eksempler på at departementsansatte er gått inn i politiske lederstillinger og direkte tilbake i sine embetsstillinger når de har gått ut igjen av den politiske ledelsen. I slike tilfeller vil det lett kunne oppstå tvil om embetsverkets integritet.

       Flertallet vil påpeke at det er av stor viktighet å få klare linjer i forholdet mellom embetsverket og den politiske ledelse i departementene. Disse linjene har tidligere vist seg å være diffuse, og senest i forrige valgkamp brukte Regjeringa embetsmenn i departementene til å lage politiske dokumenter og utredninger til bruk i valgkampen. Flertallet mener at en slik sammenblanding viser at det er behov for kjøreregler som setter en etisk norm.

       Land som f.eks. Storbritannia og Frankrike har vidtrekkende reguleringer på embetsmenns adgang til å delta i politisk virksomhet på nasjonalt plan. Våre nordiske naboland har derimot ikke tilsvarende begrensninger. Spørsmålet er hittil ikke blitt grundig utredet i Norge. NOU 1975:44 om karenstid for offentlige tjenestemenn omhandler i hovedsak overgang til privat næringsliv.

       Flertallet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst.S.nr.98(1996-1997) har tatt for seg den praksis som har vært med hensyn til å utnevne embetsmenn i politiske lederstillinger. Et flertall, bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, uttrykker bl.a. følgende:

       Representanten Lars Sponheim reiser i sitt forslag i Dok.nr.8:22(1996-1997) i tillegg spørsmål om det bør stilles krav om at enkelte stillinger i departementets øverste administrative ledelse må fratres om det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Flertallet viser til brev fra statsråd Bendik Rugaas av 25. april 1997 hvor de ulike mulighetene blir vurdert. Det pekes her på at en ordning med karantenetid må ses i sammenheng med reglene for etterlønn, og at en 1,5-2 års betalt « tenkepause » for statsråder og statssekretærer som har en departementsstilling å vende tilbake til vil innebære en forskjellsbehandling i forhold til dem som ikke har en slik stilling å gå tilbake til. Flertallet tar ikke standpunkt til de betraktninger statsråd Rugaas har framsatt i sitt brev, men ber Regjeringen gjennomføre en grundig vurdering av spørsmålet, samt trekke opp etiske normer vedrørende forholdet embetsverket - politisk ledelse.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre mener at med den styreformen Norge har, må det være klare skiller mellom politisk og administrativ ledelse i departementet. Dette flertallet er av den oppfatning at det er viktig at embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og at tilliten til embetsverket ikke svekkes.

       Dette flertallet viser til stortingsrepresentant Lars Sponheims forslag om at det skal vurderes å gjøre bestemmelsene om embetsmenns og tjenestemenns valgbarhet til Stortinget gjeldende også for departementenes politiske ledelse. Dette flertallet viser til at Stortinget behandlet dette 2. mai 1996, hvor et flertall gikk inn for at politiske rådgivere også skulle være unntatt Grunnlovens § 62, dvs. at hele den politiske ledelse kan være valgbar til Stortinget. Grunnlovsforslaget fikk ikke det nødvendige 2/3 flertall.

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at i vårt politiske system stilles det ulike og til dels motstridende forventninger til statsforvaltningen. Det forventes at embets- og tjenestemenn skal opptre lojalt overfor den sittende politiske ledelse. De skal ivareta nøytralitet som gir opposisjon og velgere trygghet for at forvaltningen vil være lojale støttespillere også for en annen politikk, og de skal ha et høyt faglig nivå.

       Kravene til lojalitet, nøytralitet og faglig dyktighet kan etter disse medlemmers mening ikke lovfestes. Etterhvert som det politiske system har utviklet seg har normer for god forvaltningsskikk festet seg hos de ansatte i departementet og har blitt en del av vår politiske kultur. Disse medlemmer vil understreke at av alle ansatte i departementet kreves det at de tilegner seg normer for god forvaltningsskikk, slik at det ikke oppstår problemer i forhold til å opptre partipolitisk nøytralt i tjenesten og samtidig være lojal overfor den til enhver tid sittende politiske ledelse.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at utgangspunktet må være at politisk engasjement eller tillitsverv ikke skal utelukke noen fra offentlig tjeneste i departement. Kravet om partipolitisk nøytralitet i embetsverket må ikke stå i veien for å ansette folk som har en partipolitisk bakgrunn. I enkelte typer stillinger kan det være ansett som et fortrinn å ha politisk erfaring, fordi det gir verdifull og relevant innsikt i og kunnskap om offentlige beslutningsprosesser.

       Disse medlemmer viser til at det er et stort mangfold i statens oppgaver. De som er ansatt bør ha en så allsidig utdannelse og erfaringsbakgrunn som mulig. Det bør alltid være den enkeltes bevissthet om normer og regler for god forvaltningsskikk som ligger til grunn for de råd og det arbeid som utføres av tjenestemenn i departementet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti Kristelig Folkeparti og representantene Roy N Wetterstad og Arne Haukvik vil peke på at det vil være en fordel både for embetsverket og for den politiske ledelse i departementene dersom det blir utarbeidet retningslinjer som bidrar til å trekke klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene. Disse medlemmer mener også det må vurderes nærmere om det bør være bestemmelser om karantenetid eller eventuelt krav til enkelte stillinger i departementene om at de må fratres, dersom det blir aktuelt med overgang til politisk stilling i et departement. Disse medlemmer støtter derfor forslaget i dokumentet på dette området.

       Disse medlemmer mener imidlertid det ikke er aktuelt å innføre andre regler om valgbarhet til Stortinget for departementets politiske ledelse enn hva som gjelder i dag. Dersom samme regler skulle gjelde for statsråder og statssekretærer som de som gjelder for embetsmenn, vil det bety at f.eks. en statsråd må gå av i god tid før et stortingsvalg hvis vedkommende står på liste. I Norge er det lang tradisjon for at stortingsrepresentanter blir statsråder og motsatt. Disse medlemmer mener det vil være urimelig å endre på dette, og ser derfor heller ikke noe behov for å få utredet dette spørsmålet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid eller krav om at enkelte stillinger i departementenes øverste administrative ledelse må fratres om det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti representantene Roy N Wetterstad og Arne Haukvik:

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid eller krav om at enkelte stillinger i departementenes øverste administrative ledelse må fratres om det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form.

4. Komiteens tilråding

  Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser. Herunder bør vurderes bestemmelser om karantenetid. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med resultatene av en slik gjennomgang i egnet form.