Departementet legger i proposisjonen fram forslag til opptaksregulering av studiene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø samt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Opptaksrammene er basert på vurderinger av kapasiteten i de aktuelle utdanningene på bakgrunn av ressurssituasjonen. Videre har departementet lagt til grunn vurderinger av utviklingen når det gjelder avgang/frafall i studiene og søkning av nye studenter. Regulering av studentopptaket ved universitetene forutsetter Stortingets samtykke, jf. lov om universiteter og høyskoler.

       Departementet går inn for nasjonal åpning av de historisk-filosofiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ved de fire universitetene også for studieåret 1997-98. Søkere som ikke får tilbud ved det først prioriterte lærestedet, skal få tilbud om plass på tilsvarende studium ved et av de andre lærestedene, enten universitet eller høyskole. Nasjonal åpning ble første gang innført ved opptaket til studieåret 1995-96. Etterfølgende studieår inngikk også de statlige høyskolene i den nasjonale åpningen. I 1996 fikk de 2.192 søkerne til allmennfakultetene som stod uten studieplass etter opptaket, tilbud om opptak under ordningen med nasjonal åpning.

       Opptaksrammene ved universitetene er stort sett uendret. Arbeidsmarkedet viser stort behov for kandidater innenfor IT-sektoren. Departementet har derfor økt opptaket på sivilingeniørutdanningen og hovedfag innenfor IT ved NTNU og ved universitetene i Bergen og Oslo med 50 plasser i forhold til studieåret 1996-97.

       Proposisjonen inneholder også en gjennomgang av de private høyskolenes rolle i forhold til Norgesnettet og en særskilt omtale av BI Stiftelsen. Departementet understreker at de private høyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Rammene for disse høyskolene og de statlige institusjonene er imidlertid prinsipielt sett ulike. Privathøyskoleloven gir anledning til å gi eksamensrett når studier er faglige jevngode, men gir ikke grunnlag for godkjenning eller annen formalisering av en privat institusjon som vitenskapelig høyskole eller som universitet.

       De private høyskolenes rolle i Norgesnettet vil vise seg gjennom arten av og kvaliteten av de studier institusjonene tilbyr, og gjennom fagutvikling på helt nye felt. Deres samarbeidsrelasjoner med andre høyere utdanningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt, vil være avgjørende for faglig utvikling og status. I Norgesnettet skal de private høyskolene i kraft av egen faglig tyngde medvirke i arbeidet for å utvikle både kvalitet og faglig mangfold innenfor norsk høyere utdanning.

       Departementet har i brev av 22. mai 1997 til komiteen gjort oppmerksom på en feil i proposisjonen side 10, tabell 6.4 om opptaksrammer for Universitetet i Tromsø under lavere grad på SV-fakultetet. Riktig opptakstall for semesteremnet i EDB for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag skal være 19, og totalrammen for de regulerte studiene skal være 44. Dette er lagt til grunn ved komiteens behandling av proposisjonen.