Til Stortinget.

1. Sammendrag

Departementet legger i proposisjonen fram forslag til opptaksregulering av studiene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø samt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Opptaksrammene er basert på vurderinger av kapasiteten i de aktuelle utdanningene på bakgrunn av ressurssituasjonen. Videre har departementet lagt til grunn vurderinger av utviklingen når det gjelder avgang/frafall i studiene og søkning av nye studenter. Regulering av studentopptaket ved universitetene forutsetter Stortingets samtykke, jf. lov om universiteter og høyskoler.

       Departementet går inn for nasjonal åpning av de historisk-filosofiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ved de fire universitetene også for studieåret 1997-98. Søkere som ikke får tilbud ved det først prioriterte lærestedet, skal få tilbud om plass på tilsvarende studium ved et av de andre lærestedene, enten universitet eller høyskole. Nasjonal åpning ble første gang innført ved opptaket til studieåret 1995-96. Etterfølgende studieår inngikk også de statlige høyskolene i den nasjonale åpningen. I 1996 fikk de 2.192 søkerne til allmennfakultetene som stod uten studieplass etter opptaket, tilbud om opptak under ordningen med nasjonal åpning.

       Opptaksrammene ved universitetene er stort sett uendret. Arbeidsmarkedet viser stort behov for kandidater innenfor IT-sektoren. Departementet har derfor økt opptaket på sivilingeniørutdanningen og hovedfag innenfor IT ved NTNU og ved universitetene i Bergen og Oslo med 50 plasser i forhold til studieåret 1996-97.

       Proposisjonen inneholder også en gjennomgang av de private høyskolenes rolle i forhold til Norgesnettet og en særskilt omtale av BI Stiftelsen. Departementet understreker at de private høyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Rammene for disse høyskolene og de statlige institusjonene er imidlertid prinsipielt sett ulike. Privathøyskoleloven gir anledning til å gi eksamensrett når studier er faglige jevngode, men gir ikke grunnlag for godkjenning eller annen formalisering av en privat institusjon som vitenskapelig høyskole eller som universitet.

       De private høyskolenes rolle i Norgesnettet vil vise seg gjennom arten av og kvaliteten av de studier institusjonene tilbyr, og gjennom fagutvikling på helt nye felt. Deres samarbeidsrelasjoner med andre høyere utdanningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt, vil være avgjørende for faglig utvikling og status. I Norgesnettet skal de private høyskolene i kraft av egen faglig tyngde medvirke i arbeidet for å utvikle både kvalitet og faglig mangfold innenfor norsk høyere utdanning.

       Departementet har i brev av 22. mai 1997 til komiteen gjort oppmerksom på en feil i proposisjonen side 10, tabell 6.4 om opptaksrammer for Universitetet i Tromsø under lavere grad på SV-fakultetet. Riktig opptakstall for semesteremnet i EDB for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag skal være 19, og totalrammen for de regulerte studiene skal være 44. Dette er lagt til grunn ved komiteens behandling av proposisjonen.

2. Komiteens merknader

2.1 Utvikling i søkning og opptak til høyere utdannelse

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, viser til gjennomgang i proposisjonen av antall søkere og opptak til høyere utdanning i 90-årene og prognose frem mot år 2009 basert på årskull av 19 åringer. Komiteen konstaterer at departementet foreløpig ikke har grunnlag for å peke på bestemte årsaker til at søkertallet så langt tyder på nedgang i antall søkere til høyere utdanning før opptak til studieåret 1997/98. Komiteen regner med at departementet vil analysere dette nærmere når opptaket er avsluttet.

       Komiteen vil peke på at den sterke veksten i studenttall de senere årene har medført at Norge nå er blant de 2-3 land i verden hvor størst andel av befolkningen tar høyere utdanning. Komiteen ser dette som en styrke for nasjonen og mener det bør være en viktig utfordring å legge til rette for at dette høye studenttallet opprettholdes. Komiteen vil allikevel peke på at veksten i antall studieplasser til dels har skjedd svært raskt for å møte den sterke etterspørselen etter høyere utdanning de senere årene. Utfordringen nå er derfor å foreta en grundig gjennomgang av utdanningskapasiteten innen de ulike profesjons- og universitetsstudiene både samlet for landet og for de enkelte institusjoner sammenholdt med søkning til de ulike studier og etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft innen ulike profesjoner og yrker i årene fremover. Komiteen viser til Innst.S.nr.257(1995-1996) hvor en samlet komité bl.a. uttalte:

       Stortinget fattet vedtak i samsvar med dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, kan ikke se at departementet har fulgt opp dette vedtaket på en tilfredsstillende måte i proposisjonen og er lite fornøyd med dette. Derved mangler flertallet et helt nødvendig grunnlag for å drøfte de behov og utfordringer vi nå står overfor innen høyere utdanning. Det burde være nok å vise til den mangel landet har på kvalifisert personell innen helsesektoren og de strakstiltak som er og blir igangsatt for å dekke etterspørselen etter bl.a. leger og sykepleiere. En økt satsing innen eldreomsorgen i årene fremover vil forsterke dette problemet om ikke utdanningskapasiteten økes. Flertallet vil også peke på behovet for å utdanne flere førskolelærere og lærere og nødvendige tiltak for å kunne møte etterspørselen etter kandidater med teknisk og teknologisk utdanning. En omfordeling av studieplasser til nødvendig økning innen slike profesjonsutdanninger vil bl.a. være avhengig av tilgang på praksisplasser, veiledere, teknisk utstyr og bygningsmessige begrensninger. Flertallet er forundret over at disse spørsmålene overhodet ikke er omtalt i proposisjonen.

       Flertallet viser til brev av 2. juni 1997 fra statsråden til komiteen hvor årsaken til dette forklares slik:

       Flertallet vil bemerke at en mer samlet fremstilling i budsjettproposisjonen for 1998 som innebærer en nærmere drøfting av dimensjoneringsspørsmålene som en del av budsjettbehandlingen for 1998, er lite ønskelig sett fra Stortingets side. Flertallet vil derfor be om at slik omtale blir fremlagt som egen sak i løpet av høsten 1997, og vil fremme forslag i samsvar med dette:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge som egen sak i løpet av høsten 1997 en samlet gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning når det gjelder ulike profesjonsstudier og tiltak for å møte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det framlagte dokument gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere og fatte vedtak om opptak til universitetene. Disse medlemmer vil for øvrig vise til St.meld. nr. 52 (1996-1997) Om økt førskolelærerdekning, St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærerutdanning og til at en handlingsplan for helsepersonell er under arbeid i Sosial- og helsedepartementet. Disse medlemmer har i brev av 2. juni 1997 merket seg at departementet på bakgrunn av behandling av de nevnte dokumenter, tar sikte på å presentere en mer samlet framstilling i budsjettproposisjonen for 1998.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng spesielt peke på behovet for å få utdannet nok førskolelærere, allmennlærere og å kunne møte økt etterspørsel etter helsepersonell som følge av nye reformer.

       Komiteen vil videre peke på at utviklingen innen utdanning i de senere årene har vært preget av strukturendringer og omorganiseringer. Komiteen mener derfor at det nå - nær 10 år etter Hernes-utvalgets utredning « Med viten og vilje » ( NOU 1988:28 ) - er behov for en ny gjennomgang av norsk høyere utdanning, og vil be departementet utarbeide mandat for og oppnevne et nytt offentlig utvalg for en slik utredning. Komiteen vil fremme forslag i samsvar med dette. Komiteen mener det er gode grunner til å utrede en rekke prinsipielle forhold innenfor høyere utdanning. Komiteen viser til at reformene i høyere utdanning i stor grad har tatt utgangspunkt i de hovedutfordringer og tiltak som ble beskrevet i Hernes-utvalgets utredning:

       Komiteen vil imidlertid også peke på at de nye reformene i norsk skole som er/blir iverksatt, først og fremst har vært vurdert i lys av forholdene i det enkelte skoleslag og ser det som ønskelig å få vurdert disse reformene i forhold til behov og konsekvenser for høyere utdanning.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen å utarbeide mandat for og oppnevne et utvalg for en bred utredning av norsk høyere utdanning. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil videre peke på behovet for å få nærmere utredet nye finansierings- og organiseringsformer med sikte på å sikre utdanningsinstitusjonene størst mulig uavhengighet og handlefrihet.

2.2 De private høyskolenes rolle i forhold til Norgesnettet

       Komiteen vil, som departementet, understreke at de private høyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Departementet peker i proposisjonen på at de private høyskolene i stor utstrekning deltar i det faglige samarbeidet mellom institusjonene innen høyere utdanning og at flere, som f.eks. Det teologiske menighetsfakultet og BI Stiftelsen, har stor faglig tyngde innenfor sine fagområder.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter på denne bakgrunn at forholdene blir tilrettelagt slik fra departementets side at de private høyskolene kan spille en viktig rolle innen Norgesnettet på områder hvor de har/utvikler særlig nasjonal kompetanse.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, viser til proposisjonen hvor det om de private høyskolene bl.a. heter at « dei skal i kraft av eigen fagleg tyngd medverke i arbeidet for å utvikle både kvalitet og fagleg mangfold innan norsk høgre utdanning. » Dette flertallet er enig i dette og viser til at BI Stiftelsen i en høringsuttalelse av 26. mai 1997 peker på de fordeler det kan innebære at staten ikke har detaljert styringsmyndighet over de private høyskolene med mulighet til faglige, pedagogiske og organisatoriske innovasjoner og andre arbeidsmåter enn i det statlige høyskolesystemet.

       Komiteen har merket seg at BI Stiftelsen har søkt om status som vitenskapelig høyskole og godkjennelse av doktorgradsprogrammer. På spørsmål om hvordan denne søknaden vil bli behandlet fra departementets side, svarer statsråden i brev av 2. juni 1997 til komiteen:

       Komiteen finner det lite tilfredsstillende at lovverket ikke regulerer adgangen til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole når det gjelder institusjoner som omfattes av privathøyskoleloven. Komiteen legger for sin del til grunn at slik status formaliseres med de krav og rettigheter dette medfører.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil på denne bakgrunn fremme forslag om at en slik bestemmelse kommer inn i privathøyskoleloven:

       « Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 1997 fremme forslag om tillegg til lov om private høyskoler hvor det fremgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser det som uheldig at private høyskoler kan benytte begrepet vitenskapelige høgskoler og universitet uten at myndighetene kan hindre dette. Disse medlemmene ber Regjeringen vurdere og eventuelt fremme forslag om lovbestemmelser som beskytter disse begrepene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, mener at manglende regulering i dagens privathøyskolelov ikke skal forsinke arbeidet i departementet med behandlingen av BI Stiftelsens søknad om godkjennelse av doktorgradsprogrammer.

       Flertallet viser videre til proposisjonen hvor det bl.a. heter:

       Flertallet oppfatter dette langt på vei som en godkjenning av BI Stiftelsen som vitenskapelig høyskole. Flertallet viser i den sammenheng til B.innst.S.nr.12(1996-1997) hvor det bl.a. heter:

       Flertallet viser videre til rapport nr. 2 fra den nasjonale evalueringen av høyere utdanning innen fagområdet økonomi og administrasjon, hvor den sakkyndige gruppen om granskningen av BI Stiftelsen i Sandvika bl.a. konkluderer slik:

       Flertallet ber på denne bakgrunn om nærmere orientering om behandlingen av søknaden fra BI Stiftelsen i forslag til statsbudsjett for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at BI har en viktig rolle innenfor høyere utdanning i Norge. Bi har vist evne til å utvikle nye yrkesrettede studietilbud som er etterspurt i arbeidslivet både hva gjelder grunnutdanning og etter- og videreutdanning. BI sin rolle i Norgesnettet må etter disse medlemmers vurdering sees i sammenheng med den frihet de har som privat utdanningsinstitusjon.

       Norgesnettet er et nettverk for samarbeid mellom institusjonene innen høyere utdanning, men også et instrument for statlig styring av utviklingen av det samlede studietilbudet og fordeling av studier og knutepunkt. Norgesnettet forutsetter en statlig styring som staten ikke har fullmakt til overfor private høgskoler som BI. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til høringsuttalelse fra BI Stiftelsen av 26. mai 1997 der de peker på de fordeler det kan innebære at staten ikke har detaljert styringsmulighet overfor de private høgskolene, og tolket dette som et signal om at de heller ikke ønsker å bli styrt i sterkere grad for å oppnå en formell rolle i Norgesnettet.

       Disse medlemmer ser det som vanskelig å innlemme private høgskoler i det offentlige system når det gjelder fordeler og samtidig la de beholde den friheten de har som private høgskoler. Det ville etter disse medlemmers vurdering være en urimelig positiv forskjellsbehandling av de private høgskolene.

2.3 Opptaket høsten 1997

       Komiteen viser til departementets gjennomgang av opptakskapasiteten ved landets 4 universiteter til allmennfakultetene for studieåret 1997/98 og forslag om videreføring av nasjonal åpning.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er enig i dette.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil i denne sammenheng vise til sine merknader i Innst.S.nr.257(1995-1996) og til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen vil be departementet foreta en evaluering på bakgrunn av erfaringer med nasjonal åpning.

       Komiteen viser i den sammenheng til at Det norske universitetsråd i en høringsuttalelse av 26. mai 1997 anbefaler benyttet ordningen med « restetorg » i tilknytning til Samordnet opptak, som tilbyr ledige plasser ved universiteter og høyskoler til dem som ikke får tilbud om studieplass i første runde. Komiteen vil be departementet innenfor rammen av nasjonal åpning vurdere om en utvidelse av ordningen med « restetorg » kan være hensiktsmessig. Komiteen vil samtidig be departementet følge utviklingen i søkning og opptak til disse studiene frem mot studiestart, og vurdere om eventuelt flere studieplasser på lavere grads studier kan konverteres til hovedfagsplasser så sant nasjonal åpning gjør dette mulig.

       Komiteen viser ellers til behandlingen av St.prp. nr. 63 (1996-1997) Om prioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet 1997 når det gjelder spørsmål om økte bevilgninger for å øke antall studieplasser ved høstens opptak til høyere utdanning.

3. Komiteens tilråding

  Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge som egen sak i løpet av høsten 1997 en samlet gjennomgang og vurdering av dimensjonering innen høyere utdanning når det gjelder ulike profesjonsstudier og tiltak for å møte etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft.

       Det henstilles til Regjeringen å utarbeide mandat for og oppnevne et utvalg for en bred utredning av norsk høyere utdanning.

       Stortinget ber Regjeringen i løpet av høsten 1997 fremme forslag om tillegg til lov om private høyskoler hvor det fremgår at adgang til bruk av betegnelsene universitet og vitenskapelig høyskole reguleres som for statlige institusjoner under lov om universiteter og høyskoler.

       Stortinget gir samtykke til regulering av opptaket til studier ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø samt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i samsvar med opptaksrammer for studieåret 1997-98, angitt i St.prp. nr. 59 (1996-1997).