Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at dokumentet i brev av 10. april 1997 ble forelagt finansministeren til uttalelse. Finansministerens svarbrev av 30. mai 1997 følger som vedlegg til innstillingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at det i den senere tid er fremsatt en rekke forslag om endringer i skattesystemet i retning av en flatere beskatning av alle typer inntekter. Forslagene er dels begrunnet i ønsker om forenkling bl.a. gjennom fjerning av ulikhetene i skattesatser på arbeidsinntekter og kapitalinntekter, dels i ønsker om lettelser i skattetrykket, og dels som en del av en omlegging i retning av sterkere skattlegging av miljøskadelig forbruk og adferd.

       Flertallet viser videre til at det gjennom den forrige store skattereformen fra 1992 ble gjennomført betydelige omlegginger i retning av et utvidet skattegrunnlag og lavere marginalskattesatser. Gjennom skattereformen ble betydningen av en rekke fradrag redusert, men fortsatt er det adgang til å trekke fra ulike spesifiserte utgifter til inntekts ervervelse samt gjeldsrenter.

       Flertallet viser til finansministerens brev til Stortingets finanskomite datert 30. mai 1997. Departementet trekker fram både fordeler og motforestillinger ved en eventuell omlegging av skattesystemet. Flertallet tar til etterretning finansministerens anførsler, men ser ikke at departementets innvendinger er av en slik art at de berørte temaer ikke bør utredes nærmere.

       Flertallet vil be om at Regjeringen legger fram en mer omfattende utredning av ulike fordeler og ulemper ved omlegging til et mer proporsjonalt skattesystem, herunder både en mer rendyrket flat skattemodell med faste bunnfradrag og et system med ulike fradragsordninger kombinert med en flatere satsstruktur. Flertallet legger til grunn at en slik analyse må drøfte forholdet til næringsbeskatning, delingsmodellen, mulighetene for betydelige forenklinger for lønnstakeres skatteregler, grensedragningene mellom skattepliktige og skattefrie inntekter, samt forholdet til fordelingspolitikken.

       Flertallet forutsetter at en slik departementsutredning også inneholder analyser av ulike konsekvenser for næringsdrivende og lønnstagere, samt provenyvirkninger for staten.

       Flertallet vil be om at forholdet til lønnsdannelse og lønnsstruktur ved alternative typer skattereformer også inngår som et ledd i vurderingen.

       Flertallet vil be om at Regjeringens vurderinger legges fram som egen sak våren 1998.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

« I.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget som egen sak våren 1998 en utredning i samsvar med flertallets merknader i denne innstillingen.

II.

       Dok.nr.8:66 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om å oppnevne en bredt sammensatt skattekommisjon til å utrede og vurdere ulike systemer for og konsekvensene av en lik og flat inntektsskatt for lønnsmottagere og næringsdrivende (Flat skatt-kommisjon) - vedlegges protokollen. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at en eventuell flatere satsstruktur må skje ved høyere kapitalinntektsbeskatning og lavere marginalskatt på inntekt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at ønsket om en flatere beskatning bryter med skattesystemets helt grunnleggende prinsipp om skatt etter økonomisk evne. Disse medlemmer mener at hovedproblemene med dagens skattesystem først og fremst er følgende:

-	De store forskjellene i skattesatser mellom kapital- og arbeidsinntekt.

-	At utvalgte kapitalinntekter som aksjeutbytte er skattefritt hos mottaker.

-	Manglende evne til omfordeling som en følge av lav progresjon, og fordi formuesobjekter ikke blir verdsatt til reell verdi.

-	Økende vekt på indirekte skattlegging bl.a. i form av egenandeler som rammer sosialt urettferdig.

-	Manglende incentiv til å vri den økonomiske aktiviteten i en mer bærekraftig retning.

       Disse medlemmer viser til at forskjellene i det norske samfunnet er økende, ikke minst på grunn av at skattesystemet har innebygd en rekke urettferdigheter, og ikke i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for omfordeling. Det vises til statistikk fra Statistisk sentralbyrå. (Kilder: Ukens statistikk 22/96, og svar på spørsmål til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe fra Planleggings- og samordningsdepartementet 2. mai 1997 vedrørende Langtidsprogrammet) som dokumenterer at:

-	Fordelingen av både brutto- og netto formue har blitt skjevere. De 10 prosentene med høyest netto formue har økt sin andel fra 55,2 % i 1992 til 59,5 % i 1995.

-	Inntektsfordelingen etter skatt er blitt skjevere. De 10 prosentene av husholdningene med høyest inntekt etter skatt har økt sin andel fra 20 % i 1986 til 22,2 % i 1994 (studenthusholdningene holdt utenfor).

       Disse medlemmer mener at skattesystemets manglende evne til å virke effektivt omfordelende har bidratt til denne utviklingen. Innføring av flat skatt vil etter disse medlemmers vurdering bidra til å øke fordelingsproblemene. Et system bygd på flat skatt, vil bety at de som har mye gjeld vil miste fradrag for renter. Mange av de som har dårligst råd er i en slik situasjon.

       Disse medlemmer mener skattesystemet bør brukes aktivt til å utjamne økonomiske forskjeller i inntekt og formue. Dette kan oppnås ved å øke progresjonen for høyere inntektsklasser i skattesystemet, samtidig som det gis lettelser for midlere og lavere inntekter gjennom bl.a. økte minstefradrag - og ved at skattesatsene på arbeidsinntekter og kapitalinntekter utjamnes.

       Disse medlemmer viser til at en flatere beskatning strider mot disse intensjonene.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at Regjeringen nedsetter et utvalg som kan foreta en mer omfattende drøftelse av svakhetene i dagens skattesystem knyttet til skattesystemets manglende evne til omfordeling. Disse medlemmer vil spesielt peke på behovet for at utvalget foreslår tiltak som kan bidra til at skattesystemet i større grad enn i dag oppfyller prinsippet om skatt etter økonomisk evne.

       Disse medlemmene vil komme tilbake til forslag for å bedre skattesystemets incentiver i forhold til å vri den økonomiske aktiviteten i en mer bærekraftig retning i forbindelse med oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I.

       Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som foretar en gjennomgang av skattesystemet med sikte på å:

-	utjamne forskjellene i skattesatser mellom kapital- og arbeidsinntekt,

-	avvikle skatterabattene når det gjelder formuesverdsetting,

-	bedre skattesystemets omfordelende evne bl.a. gjennom høyere minstefradrag og skjerpet toppskatt for høyere inntekter,

-	gjennomgå fordelingsvirkningene av de indirekte skattene, spesielt knyttet til bruk av egenandeler som finansieringsform,

-	erstatte den nåværende delingsmodellen med en uttaksmodell for næringsdrivende.

II.

       Dok.nr.8:66 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om å oppnevne en bredt sammensatt skattekommisjon til å utrede og vurdere ulike systemer for og konsekvensene av en lik og flat inntektsskatt for lønnsmottagere og næringsdrivende (Flat skatt-kommisjon) - avvises. »