1. Innledning

   Etter at St.prp. nr. 39 (1996-1997) ble fremmet har Billighetserstatningsutvalget behandlet 291 saker. Det er innvilget billighetserstatning i 124 saker med til sammen kr 8.783.000. Enkelterstatningene ligger mellom kr 10.000 og kr 200.000.

       Utskrift av utvalgets vedtak og dokumentene i de enkelte sakene er vedlagt proposisjonen som utrykte bilag.

2. Klagesaker

   4 av klagene er fra tidligere lobotomerte. I St.prp. nr. 44 (1994-1995) er det gjort nærmere rede for de retningslinjene man har fulgt ved vurderingen av om billighetserstatning bør tilkjennes lobotomerte. De veiledende retningslinjer som har vært lagt til grunn refererer seg til uvanlige diagnoser eller indikasjoner for inngrepet, kort observasjonstid eller manglende forsøk på annen behandling og ung alder. Kriteriene har fått noe ulik utforming for lobotomi utført i tre forskjellige tidsperioder. I tillegg er det foretatt spesielle rimelighetsvurderinger blant annet på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser for søker.

       Det vises ellers til vedtaket i Stortinget 17. juni 1996 om at det skal utbetales en generell erstatning på kr 100.000 til hver av de lobotomerte. Denne erstatningen kommer i tillegg til eventuelt tilkjent billighetserstatning.

Sak nr. 1

       NN, født 1921, lobotomert i 1949. Helsetilsynet fant at diagnosen schizofreni syntes rimelig ut fra datidens vurderinger. Observasjonstiden forut for inngrepet var 19 ½ måned. Alternativ behandling hadde vært forsøkt uten vesentlig effekt, og alder ved inngrepet var 28 år.

       Helsetilsynet fant at søkers forhold i utgangspunktet falt utenfor rammen av de veiledende kriteriene for billighetserstatning. Inngrepet fikk imidlertid alvorlige konsekvenser i form av fysisk invaliditet i høy grad, og tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men anbefalte at erstatningen ble satt til kr 100.000. Billighetserstatningsutvalget bevilget en erstatning på kr 120.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 2

       NN, født 1919, lobotomert i 1954. Det knyttet seg en del usikkerhet til diagnosen schizofreni. Søker var til observasjon i knapt 6 måneder før inngrepet. Det var forsøkt alternative behandlingsmetoder uten varig effekt, og alder ved inngrepet var 35 år.

       Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte billighetserstatning med kr 125.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men anbefalte at billighetserstatningen ble satt til kr 110.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 125.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 3

       NN, født 1927, lobotomert i 1951. Helsetilsynet fant grunn til å sette spørsmålstegn ved diagnosen schizofreni. Søker var til observasjon i til sammen 15 måneder forut for inngrepet. Det ble ikke gjort forsøk på alternativ behandling. Alder ved inngrepet var 23 år.

       Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning var oppfylt, og erstatningen ble foreslått satt til kr 125.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 125.000.

       I klagen er det anført at beløpet er satt for lavt. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 4

       NN, født 1934, lobotomert 1954. Diagnosen er ikke anført eller diskutert i journalen og indikasjon for lobotomi synes dårlig begrunnet. Søker var til observasjon i knapt 5 måneder før inngrepet. Det var forsøkt alternative behandlingsmetoder, men uten vesentlig effekt. Alder ved inngrepet var 19 år.

       Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning forelå, og anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 150.000.

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 5

       Foreldrene til NN har søkt om billighetserstatning på vegne av sin sønn da de mener han ble påført cerebral parese (CP) i forbindelse med fødselen i 1975.

       Helsedirektoratet uttalte at det ikke kunne utelukkes at han kan ha pådratt seg CP under fødselen. Sykdommen kunne imidlertid også ha andre årsaker, og det var ikke sannsynliggjort en årsakssammenheng mellom sykdommen og fødselen. Helsedirektoratet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalgets flertall sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent. Ett medlem av utvalget mente det var sannsynlig at skaden kunne være forårsaket av den langvarige fødselen, og anbefalte erstatning med kr 75.000.

       Søker har påklaget avslaget. I klagen bes Stortinget vurdere hvilke krav til bevisovervekt som bør anvendes i denne type saker. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen slutter seg til vurderingene fra mindretallet i Billighetserstatningsnemnda, og tilrår at søker innvilges erstatning med kr 75.000.

Sak nr. 6

       NN, født 1962, har søkt om billighetserstatning på grunn av nedsatt følsomhet og smakssans i tungen etter en operasjon i 1993. Han skal ha fått mangelfull informasjon om muligheten for komplikasjoner.

       Helsetilsynet viste til at den nerveskade søker er påført, måtte anses som påregnelig og delvis betinget av sykdommen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises til søkers daglige plager og smerter, samt uttaleproblemer som følge av operasjonen. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og uttaler bl.a. videre at det ikke er uvanlig at leger er tilbakeholdne med informasjon om relativt sjeldne komplikasjoner for ikke å skape unødig engstelse. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 7

       NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg mangelfullt behandlet i offentlig helsevesen. Søker lider av ustø gange, dobbeltsyn og talevansker. Han utviklet hjernehinnebetennelse under et sykehusopphold i 1958, og lå i koma i 50 døgn.

       Helsetilsynet la til grunn at søkers hjernehinnebetennelse med stor sannsynlighet skyldtes de mikrober som var til stede i forbindelse med de andre infeksjonssykdommene han hadde, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget, og anfører bl.a. at hans sykdomsforløp var en allergisk reaksjon på den medisineringen han fikk. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 8

       NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning for påstått forsømt diagnostikk og manglende behandling av en nakkeskade etter at han var utsatt for en arbeidsulykke under en brann- og livbåtøvelse i 1986. Han har i dag store ryggsmerter og er 100 % arbeidsufør.

       Helsetilsynet viste til at søker har fått den behandling som var tilgjengelig. Hans plager skyldtes skaden og ikke den behandling han hadde fått. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen viser søker til at plagene har forverret seg. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder medisinske opplysninger som endrer deres første vurdering av saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 9

       NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning for varig uførhet som følge av et arbeidsuhell i 1983. Søker hadde ryggplager som ble forverret etter uhellet, og ble operert i 1984.

       Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var grunnlag for kritikk av den kirurgiske gjennomføring av inngrepet, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anfører søker at hans nåværende ryggplager i sin helhet skyldes arbeidsulykken i 1983. Arbeidsgiverens forsikring dekket ikke skaden. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 10

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning på grunn av påstått feilbehandling ved en ryggoperasjon i 1970 og manglende utredning og behandling av kroniske ryggsmerter etter operasjonen. Hun hadde en ny operasjon i 1980 og er i dag rullestolbruker.

       Helsetilsynet viste bl.a. til at det ved operasjonene i 1970 og 1980 ble brukt vanlige retningslinjer for undersøkelse og behandling. Det var ikke noe som tydet på at behandlingen var dårlig. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at journalførselen ved sykehuset var kritikkverdig. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 11

       NN, født 1925, har søkt om billighetserstatning på grunn av lidelser påført gjennom strålebehandling etter en kreftoperasjon.

       Helsetilsynet viste til at hun hadde fått forsvarlig og god behandling. Plagene måtte anses som påregnelige følger av behandlingen, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 12

       NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg feilbehandlet i helsevesenet. Hun ble innlagt på kvinneklinikken i 1958 da hun var gravid i 35. svangerskapsuke, og mener det er kritikkverdig at hun ikke umiddelbart ble operert for blindtarmbetennelse. Datteren har vært mye syk, noe søker mener kunne vært unngått.

       Helsetilsynet viste til at den behandling søker fikk ikke kunne sies å være mangelfull eller kritikkverdig. Det var heller ikke holdepunkt for at behandlingen har vært medvirkende til datterens senere sykdom. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 13

       NN, født 1944, har søkt om billighetserstatning fordi han mener han har kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjoner ved psykiatrisk sykehus.

       Helsetilsynet uttalte at det ikke fantes dokumentasjon for at søker skulle være feildiagnostisert, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 14

       NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi hun i 1984 ikke fikk se sitt nyfødte barn som døde etter tre dager. Dette har påført henne psykiske skader.

       Helsetilsynet uttalte bl.a. at det på grunn av den alvorlige svangerskapsforgiftning hun led av vanskelig kunne rettes kritikk mot sykehuset for at hun ikke fikk se eller kunne se barnet sitt, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholdes at den psykiatriske diagnose som behandlingsapparatet har gitt henne, har vært en stor psykisk belastning. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 15

       NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning fordi hun mistet foreldreretten til sine tre barn og fikk sitt navn og rykte svertet som følge av at hun ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus i 1974.

       Helsetilsynet fant at det var lite tvilsomt at søker på innleggelsestidspunktet led av en alvorlig personlighetsforstyrrelse, og at det forelå grunnlag for tvangsinnleggelse. Det ble imidlertid vist til at sykehusets innleggelsesrutiner var klart uheldige og i strid med de formelle regler for tvangsinnleggelse. Helsetilsynet fant likevel ikke å kunne tillegge dette avgjørende betydning, idet ansvarlige lege hadde hatt grunnlag for å fastslå at vilkårene for tvangsinnleggelse var til stede. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholder søker å ha blitt urettmessig tvangsinnlagt som følge av en ulovlig begjæring fra hennes ektefelle. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 16

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning fordi han ikke ble tilbudt hjerteoperasjon i Norge i 1987, og heller ikke ble sendt på en av hjertebroene til England. Det søkes om dekning av operasjonsutgifter samt reiseutgifter i forbindelse med utført hjerteoperasjon i Glasgow.

       Helsetilsynet viste til at operasjon i dette tilfellet ble avslått etter de indikasjonsstillinger som ble fulgt på det tidspunkt, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen viser søker bl.a. til at andre i sammenlignbare situasjoner har fått sine utgifter til operasjon i utlandet dekket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 17

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av myndighetenes atferd i forbindelse med at hans sønn, født 1966, døde i 1973. Søker hevder at sønnen døde som en følge av en voldshandling, men saken ble henlagt av politiet.

       Helsetilsynet uttalte at det trolig var lungebetennelse kombinert med voldsom lek som førte til at sønnen døde. Det ble ikke anbefalt billighetserstatning. Justisdepartementet viste til den rettsmedisinske undersøkelsen og til at politiet henla saken fordi det ikke ble funnet noe straffbart forhold. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren klager over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 18

       NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hennes nå avdøde mann ble feilbehandlet i forbindelse med en akutt hjernesykdom.

       Helsetilsynet viste til at avdøde og hans familie har hatt en meget tung livsskjebne, men at hans komplikasjoner ikke var upåregnelige i forhold til den aktuelle lidelsens ordinære forløp. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 19

       NN, født 1959, søkte i 1993 om billighetserstatning på vegne av sin mor som avgikk ved døden før søknaden ble ferdigbehandlet. Han har senere opprettholdt søknaden på vegne av seg selv og en ikke navngitt bror. Grunnlaget er at moren hadde lidt et stort økonomisk tap ved at en av hennes sønner hadde rasert hennes bolig. Sønnen var psykotisk og var ikke blitt tilstrekkelig fulgt opp av helsevesenet.

       Helsetilsynet uttalte at det var en direkte sammenheng mellom en mangelfull og kritikkverdig behandling av sønnen, og foreldrenes materielle tap. Før moren døde ville Helsetilsynet derfor anbefale en billighetserstatning på kr 30.000 til henne. Helsetilsynet anbefalte imidlertid ikke at de gjenlevende sønnene skulle få billighetserstatning, da billighetserstatning til etterlatte/pårørende bare er aktuelt i unntakstilfeller. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 20

       NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning fordi hun har smerter etter en hofteoperasjon i 1986.

       Helsetilsynet uttalte at søker fikk en svært uvanlig og uheldig komplikasjon etter hofteoperasjonen, og anbefalte billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente kr 50.000 i billighetserstatning.

       Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. I klagen vises det til at søker har sterke og invalidiserende smerter, og at hun lider under at det ikke er mulig å stille en sikker diagnose. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 21

       NN, født 1963, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull informasjon og oppfølging av en godartet cyste i benet.

       Helsetilsynet konstaterte bl.a. at det ble gitt mangelfull informasjon til søkeren, og at det ikke kunne utelukkes at dette førte til hans senere plager. Billighetserstatning ble anbefalt med kr 30.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, dog slik at billighetserstatning ble innvilget med kr 50.000.

       Det klages over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 22

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning på grunn av tannbehandling som har ført til kroniske smerter.

       Helsetilsynet fant det overveiende sannsynlig at det var årsakssammenheng mellom tannbehandlingen og utviklingen av hennes smertetilstand, og viste til at behandling ikke ble igangsatt før etter flere måneder. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 50.000.

       I klagen er det anført at det bevilgede beløp er for lavt. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 23

       NN, født 1921, har søkt om billighetserstatning på grunn av sen sykehusinnleggelse og senere mangelfull diagnostisering i forbindelse med et slagtilfelle i 1990. Hun fikk et nytt slag kort tid etter.

       Helsetilsynet bemerket at ved en innleggelse ved de første symptomene kunne behandling blitt iverksatt tidligere. Annen gangs slagtilfelle kunne da muligens vært unngått. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurderinger, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 70.000

       Det er klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 24

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning fordi hun fikk skader etter behandling av et leggbrudd i 1957.

       Helsetilsynet mente at søker ble påført en tilleggsskade under behandlingen som følge av for trang gips, og anbefalte billighetserstatning med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100.000.

       Søkeren klager over beløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at saken ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 25

       NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskolegang under krigen.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anbefalte med grunnlag i praksis fra liknende saker at det ikke ble innvilget billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 26

       NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning for mangelfull grunnskoleopplæring. I voksen alder er det konstatert at han lider av dysleksi.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søkerens lese- og skrivevansker syntes å være av en sammensatt natur. I voksen alder hadde han fått voksenopplæring og logopedundervisning på bakgrunn av senere dysleksidiagnose. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 27

       NN, født 1961, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleopplæring.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at skolen ikke hadde gitt ham slike grunnskoletilbud som formelt sett kunne betegnes som feilplasseringer, eller spesielt mangelfulle. Departementet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren klager over vedtaket. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for en endret tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 28

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilplassering på spesialskoler. Hun var også plassert på flere barnehjem.

       Barne- og familiedepartementet uttalte at det på grunn av mangelfull dokumentasjon ikke lot seg gjøre å uttale seg om hvorvidt hun hadde vært utsatt for mangelfull behandling i barnevernet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant at skolemyndighetene kunne gjort mer for å hjelpe søkeren, og at det ikke var urimelig om hun ble gitt en viss erstatning for den belastning plassering i skoler for evneveike hadde medført. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Justisdepartementet viste til at det ikke var urimelig at melding til spesialskole ble sendt, og at søker hadde jevnt bra framgang på spesialskolen. Departementet anbefalte derfor at billighetserstatningen ble satt til kr 40.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 50.000.

       I klagen understreker søker at hun tilbakela 9 år i spesialskoler for evneveike og at dette har vært svært ødeleggende for henne i ettertid. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder sin tidligere tilråding, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       På bakgrunn av søkers meget vanskelige oppvekst med plassering på skole for evneveike og flere barnehjem, vil komiteen tilrå at søker innvilges erstatning med kr 150.000.

Sak nr. 29

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilplassering i spesialskole for evneveike fra 1951 til 1959.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at det var overveiende sannsynlig at oppholdet var en feilplassering. I tillegg antok departementet at beskrivelsen av et hardt miljø på internatskolen medførte stor grad av riktighet. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Justisdepartementet anbefalte under henvisning til praksis i sammenlignbare saker, at erstatningen ble satt til kr 90.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 100.000.

       I klagen anfører søker at erstatningen er fastsatt på uriktig grunnlag, og at det innvilgede beløp er for lavt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, mens Billighetserstatningsutvalget viser til at den aktuelle feil ikke medfører at det tilkjente beløp bør forhøyes, idet beløpet er skjønnsmessig utmålt. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen slutter seg til vurderingene fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og tilrår at søker innvilges erstatning med kr 150.000.

Sak nr. 30

       NN, født 1926, har søkt om billighetserstatning fordi han mener å ha blitt forbigått ved besettelse av stilling som sjef for økonomi- og intendanturseksjonen ved en hovedflystasjon i 1954.

       Forsvarsdepartementet viste til at det ikke foreligger noen form for dokumentasjon som grunnlag for påstanden om urettmessighet, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Forsvarsdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrides de opplysninger som fremgår av Forsvarsdepartementets vurdering. Forsvarsdepartementet har vurdert saken på ny, men opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 31

       NN, født 1914, har søkt om billighetserstatning fordi han som svensk statsborger feilaktig ble innkalt til norsk militærtjeneste i 1940.

       Forsvarsdepartementet uttalte at han ble innkalt ved en feil og at han derfor hadde kommet uheldig ut sammenlignet med andre borgere av nøytrale stater. Det ble anbefalt en billighetserstatning på kr 10.000. Rikstrygdeverket og Justisdepartementet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget la til grunn at det var tjenestens art - og ikke selve innkallingen - som måtte være utslagsgivende. Søkeren var allerede tilstått krigspensjon på grunn av de psykiske lidelser, og utvalget fant det ikke rimelig å tilkjenne billighetserstatning i tillegg til pensjonen.

       Søker har påklaget avslaget. Forsvarsdepartementet og Rikstrygdeverket opprettholder sine tilrådinger. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 32

       NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i økonomisk tap som følge av redusert verdi av fast eiendom på stedet X i Y kommune. Verditapet var forårsaket av at det i sin tid var søkt å stimulere til fraflytting fra X.

       Søker har tidligere søkt om billighetserstatning. Han var da initiativtaker for en gruppe søknader om billighetserstatning som ble behandlet av Stortinget i 1987. Enkelte av søkerne fikk innvilget billighetserstatning med grunnlag i at de hadde fast bopel i X frem til 1962. Grensen ble satt ved 1962 bl.a. fordi det var fra dette året nedbyggingen av X var særlig markert. Søker flyttet fra X allerede i 1951, og ble derfor ikke tilkjent erstatning. Han fikk imidlertid innvilget billighetserstatning til dekning av utgifter han hadde hatt i forbindelse med initiativet til søknadene. Han anla så søksmål mot staten. Et eventuelt erstatningsansvar for det offentlige ble ansett for å være foreldet. På grunnlag av uttalelser i dommen om at søker led et ikke ubetydelig tap som følge av fraflyttingen, ble ny søknad om billighetserstatning fremsatt. Det er også søkt om dekning av kostnader søkeren pådro seg i forbindelse med søksmålet.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet viste til at søknaden ikke inneholdt nye opplysninger av betydning for saken, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Saken hadde vært behandlet både av retten og av Stortinget og måtte dermed anses som endelig avgjort. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til de forberedende instansers vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen påberopes mangelfull saksbehandling fra det offentliges side. Kommunal- og arbeidsdepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 33

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning fordi hun har vært utsatt for flere tragiske hendelser, blant annet en brannulykke og to bilulykker. Søker har ikke fått erstatning fra noe forsikringsselskap, vesentlig fordi hun har meldt ifra for sent.

       Justisdepartementet uttalte at det ikke var anført at det offentlige kunne lastes. Billighetserstatning i tilfeller der søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre enn det offentlige, kan bare være aktuelt i helt ekstraordinære tilfeller. Det ble derfor ikke anbefalt billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres det at helsepersonell burde ha gjort henne oppmerksom på at hun kunne kreve erstatning fra forsikringsselskapene, slik at foreldelsesfristene ikke ble oversittet. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 34

       MN, født 1968, og NN, født 1965, har søkt om billighetserstatning fordi NNs søknad om oppholdstillatelse i familiegjenforening i Norge ble avslått i 1990. Grunnlaget for søknaden var at NN og MN inngikk ekteskap i 1990. Oppholdstillatelse ble ikke innvilget før i 1992. NN hadde oppholdstillatelse i Norge i studieøyemed fra 1983. Søknad om fornyet oppholdstillatelse på dette grunnlag ble avslått i 1990. Han fikk også samme år avslag på søknad om fornyet oppholdstillatelse på bakgrunn av samlivsbrudd med hans daværende ektefelle.

       Justisdepartementet fant at verken Utlendingsdirektoratet eller departementet kunne bebreides for det tap søkerne hadde lidt. Det forelå ikke tilstrekkelig dokumentasjon for at søkeren var lovlig skilt fra sin tidligere ektefelle før i 1992. Justisdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 35

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hun skal ha vært utsatt for seksuelle overgrep av sin stefar og av morens fetter i oppveksten.

       Justisdepartementet fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at seksuelle overgrep hadde funnet sted, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Justisdepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og anbefaler at den ikke tas til følge.

       Komiteen antar på bakgrunn av opplysningene i sakens dokumenter at søker har vært utsatt for seksuelle overgrep, og tilrår erstatning innvilget med kr 50.000.

Sak nr. 36

       NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i påstand om grove seksuelle, fysiske og psykiske overgrep begått av hennes adoptivfar gjennom hele oppveksten. Videre er det også anført at søkerens Bechterews sykdom ble for sent diagnostisert.

       Helsetilsynet mente at mishandlingen lå til grunn for søkerens tragiske skjebne med feildiagnostisering og feilbehandling som en av flere følger. Helsetilsynet fant det også sannsynlig at Bechterews sykdom ville ha blitt oppdaget tidligere dersom forholdene hadde ligget bedre til rette, og anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. På bakgrunn av feildiagnostisering, overgrepenes grovhet og omfattende utstrekning i tid, anbefalte Justisdepartementet en billighetserstatning på kr 130.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 150.000.

       Det klages over beløpets størrelse. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilrådning, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

3. Komiteens tilråding

       Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:

       Sak nr. 5 NN kr 75.000

       Sak nr. 28 NN kr 150.000

       Sak nr. 29 NN kr 150.000

       Sak nr. 35 NN kr 50.000

       Klagen fra følgende tas ikke til følge:

       Sak nr. 1 NN

       Sak nr. 2 NN

       Sak nr. 3 NN

       Sak nr. 4 NN

       Sak nr. 6 NN

       Sak nr. 7 NN

       Sak nr. 8 NN

       Sak nr. 9 NN

       Sak nr. 10 NN

       Sak nr. 11 NN

       Sak nr. 12 NN

       Sak nr. 13 NN

       Sak nr. 14 NN

       Sak nr. 15 NN

       Sak nr. 16 NN

       Sak nr. 17 NN

       Sak nr. 18 NN

       Sak nr. 19 NN

       Sak nr. 20 NN

       Sak nr. 21 NN

       Sak nr. 22 NN

       Sak nr. 23 NN

       Sak nr. 24 NN

       Sak nr. 25 NN

       Sak nr. 26 NN

       Sak nr. 27 NN

       Sak nr. 30 NN

       Sak nr. 31 NN

       Sak nr. 32 NN

       Sak nr. 33 NN

       Sak nr. 34 NN og MN

       Sak nr. 36 NN

       Beløpene føres til utgift på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 11.