Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Grete Faremo, Kjell Terje Fevåg, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, Hanne Varhaug Søberg, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og representanten Oscar D Hillgaar, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.256 (1995-1996), og at St.meld. nr. 42 (1996-1997) følger opp med hvilke framtidige tiltak som er nødvendig for å stå bedre rustet ved liknende situasjoner.

       Komiteen viser til at Flomtiltaksutvalgtets utredning utgjør en viktig referanse da både beskrivelser, analyser og anbefalinger i stor grad er rammen for meldingen. Komiteen er tilfreds med at flomspørsmålet har fått en så brei og omfattende utredning som vil danne grunnlag for oppfølging i mange år fremover.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Flomtiltaksutvalget har oppfattet sitt mandat slik at det er flom og skader slik de ble observert på Østlandet i 1995, som særlig skulle behandles. Det er derfor fra ENFO pekt på at det bør tas et generelt forbehold for enkelte konklusjoner og anbefalinger. For eksempel vil både nedbørsintensiteten og responstiden for avløp i kystnære vassdrag gjøre enkelte anbefalinger vanskelig å følge. Det er videre pekt på at utvalgets forslag når det gjelder forbedring av faglige og organisatoriske opplegg for prognoser og varsling ikke tar tilstrekkelig hensyn til dette.

       Disse medlemmer ber departementet se nærmere på disse forhold.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar, påpeker at Flomtiltaksutvalgets mandat ikke var begrenset geografisk til Glommen og Lågen, jf. utvalgets gjennomgang av mulighetene for ytterligere reguleringer i syv andre vassdrag. Det er derfor viktig å holde fast på at utredningen er av generell retningsgivende karakter for flomsikringsvirksomheten i hele landet. Imidlertid er det riktig at 1995-flommen i Glomma og Lågen har dannet en sentral erfaringsbakgrunn for Flomutvalgets utredning.

       Komiteen viser til at meldingen beskriver både de menneskelige inngrepenes betydning for flom og erosjonsskader, og de miljøinteressene som er utsatt for skader, uansett inngrepsstatus for vassdrag.

       Komiteen er enig i Regjeringens vurdering om at den viktigste måten å ivareta miljøinteresser i vassdrag vil være å unngå en videre utnytting av vassdragsnære områder som øker forurensningsproblemene og behovet for flom- og erosjonssikringstiltak. Men med bakgrunn i knappheten på arealer i mange deler av landet, og det som har skjedd i vassdragsnære områder, er også komiteen enig i at det vil være nødvendig med tiltak som beskytter flomutsatte verdier og interesser.

       Komiteen viser til at planlegging og gjennomføring av flomsikringstiltak forutsetter en helhetlig tilnærming. Det betyr etter komiteens mening at tekniske tiltak vurderes i forhold til hverandre slik at bygging av flomverk, senkningstiltak, reguleringstiltak og manøvreringsreglement for kraftverk blir utredet dels som alternative, dels som supplerende tiltak.

       Komiteen peker på at en optimal bruk av samfunnets ressurser til flomsikringstiltak forutsetter at skaderisikoen er dokumentert og analysert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er behov for å gjennomgå flomverksanleggene langs Glomma med sikte på å kontrollere den tekniske tilstanden. Flertallet viser til at Flomtiltaksutvalget mener det bør ses nærmere på både utformingen av anleggene og valg av dimensjonerende flomhøyder.

       Flomtiltaksutvalget peker videre på at flomsikringstiltak kan påvirke flomforløpet nedstrøms i uheldig retning og at effekten på flomforløpet bør vurderes konkret i større grad ved dimensjonering og utforming av flomverk. Flertallet er enig i dette. Flertallet mener videre at miljøhensyn må være en del av vurderingen når erosjonssikringsanlegg og flomsikringsanlegg blir bygget.

       Flertallet vil for øvrig vise til at det i en flomsituasjon vil kunne være nødvendig at NVE beslutter å åpne etablerte flomverk for på den måten å redusere det samlede skadeomfang i et flomområde. Flertallet finner det i den sammenheng nødvendig med en klargjøring av om og når reglene i skadeerstatningsloven kommer til anvendelse når lovlig påført skade gjennom slike tiltak oppstår.

       Komiteen mener at utarbeidelsen av et nasjonalt flomsonekartverk er positivt da dette ikke bare vil vise i hvilke vassdrag det sannsynligvis er størst fare for flom, men at det også gir et godt grunnlag for en mer bevisst bruk av flomutsatte områder. Det vil videre kunne fastsette hvor nytten av flomsikringstiltak er størst.

       Komiteen mener det er viktig å få etablert et best mulig system for flomvarsling. Det er derfor positivt at det allerede er inngått samarbeidsavtaler mellom NVE og større regulanter på Østlandet. Komiteen vil understreke at NVE må tilføres tilstrekkelig med ressurser slik at NVE også kan inngå samarbeidsavtaler med større deler av landet, bl.a. for Trøndelagsfylkene og nordover.

       Komiteen viser til at den sivile beredskap var gjenstand for grundig behandling i St.meld. nr. 37 (1995-1996), og at meldingen viderefører og understreker prinsippene om at kriser i fredstid skal håndteres av den myndighet som har det generelle ansvaret for et fagområde, og med færrest mulig endringer i virksomhetens normale organisering. Komiteen er enig i at beredskapen mot kriser i fredstid fortsatt må være forankret i kommunen og det ordinære beredskapsapparatet, mens det regionale og sentrale forvaltningsnivået må ha en tilretteleggings- og samordningsfunksjon.

       Komiteen viser til at NVE med sin vassdragsfaglige kompetanse står helt sentralt i vurdering av flomfarlige områder, og er enig i at etatens kapasitet til å veilede kommunene og behandle kommunale arealplaner må styrkes.

       Komiteen er enig i at det fortsatt skal være kommunene som har ansvaret for at flomfare er vurdert og tatt hensyn til ved arealplanlegging og byggesaksbehandling, og at det bør fastsettes kvantifiserte sikkerhetskrav i byggeforskriftene. Dette vil bidra til at både vilkårene for etablering, og at sikkerhetskravene blir differensiert i forhold til hvilke verdier og farer en må ta hensyn til.

       Komiteen er videre enig i at fylkesmennene skal kontrollere at flomfare og behov for bruk av ekspertise bl.a. fra NVE, er vurdert i kommunenes arealplanlegging.

       Komiteen har merket seg at det skal utarbeides en samlet beredskapsplan for hele NVEs organisasjon, og er enig i dette. Komiteen ser det viktig at det etableres formaliserte rutiner for kontakt mellom NVE og fylkesmennene.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at det er svært viktig at Flomtiltaksutvalgets anbefalinger til forbedringstiltak blir fulgt opp, særlig i sikring av eksisterende anlegg. Komiteen ser at en mer miljømessig utforming av flom- og erosjonssikringstiltak vil være mest aktuelt for nye tiltak, men mener i likhet med Regjeringen at det bør bli med i vurderingen når en foretar vedlikehold av eksisterende anlegg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar, er enig i at ansvaret for tilsyn- og vedlikehold fortsatt skal ligge lokalt, og er enig i at funksjonene ved tilsyns- og vedlikehold innskjerpes og styrkes. Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes.

       Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår fordeler også bidrar i finansieringen. Flertallet viser imidlertid til at det kan gis adgang til helt eller delvis fravikelse av distriktsandel i tilfeller når tiltak primært tar sikte på å ivareta allmenne interesser.

       Flertallet viser til at distriktsandelen på 25  % av kostnadene ved flom- og erosjonssikringstiltak ble gjeninnført med virkning fra 1. januar 1990, jf. St.prp. nr. 1 (1989-1990). Bakgrunnen for forslaget fra regjeringen Syse, om å gjeninnføre distriktsandelen, var at mengden søknader til NVE fra kommuner om flom- og erosjonssikringstiltak hadde økt kraftig blant annet som følge av at distriktsandelen ble opphevet i 1976. I tillegg var det vanskeligere å få kommunene til å ta del i de prioriteringer som er nødvendig ved fordelingen av budsjettet for gjennomføring av flom- og erosjonssikringstiltak. Forslaget fikk enstemmig tilslutning ved behandlingen i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Flomtiltaksutvalget påpeker at oppfølgning av kommunenes tilsyn- og vedlikeholdsplikter ikke har vært god nok.

       Disse medlemmer vil peke på at ansvar for tilsyn og vedlikehold av flomsikringsanlegg rammer kommunene ulikt, og kan over år bety stor økonomisk belastning for enkelte kommuner. Vanskelig kommuneøkonomi og manglende teknisk kompetanse har derfor ført til at vedlikeholdet har variert mye fra kommune til kommune.

       Disse medlemmer viser til at departementet vil vurdere å gi kommunene pålegg om teknisk kompetanse i den lokale tilsynsfunksjonen, men mange av de mest flomutsatte kommunene er små kommuner med begrenset økonomisk mulighet til å kunne følge opp et slikt påbud.

       Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilfredsstillende tilsyn og vedlikehold av alle flom- og erosjonssikringsanleggene i et vassdrag, og mener dette best kan skje ved at NVE overtar dette ansvaret.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

       « NVE skal ha ansvar for vedlikehold av flom- og erosjonssikringsanlegg. »

       Disse medlemmer viser til at ved bortfall av distriktsandelen fra 1976 og 1990 kunne NVE gjøre utbyggingene billigere på grunn av mer helhetlig planlegging og bedre koordinering av utbygginger med andre etater. Dessuten kunne NVE drive en mer selvstendig vurdering av anleggene ut fra etatens faglige vurderinger. På den annen side erfarte man at søknadsmassen økte sterkt og at NVE hadde vanskelig for å få kommunene og grunneierne med på økonomiske vurderinger og prioriteringer.

       Disse medlemmer vil peke på at en fare med distriktsandelen er at nødvendige tiltak ikke blir gjennomført på grunn av svak kommuneøkonomi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at distriktsandelen bør settes ned til 10  %, og at adgangen til å fravike kravet om distriktsandel må utvides til også å gjelde viktige lokale hensyn, bl.a. der tettbebyggelse er flomutsatt.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Distriktsandelen ved bygging av flom- og erosjonssikringsanlegg settes til 10 % »

       Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å styrke NVEs ressurser og bemanning for å sikre tilfredsstillende tilsyn og vedlikehold av flom- og erosjonssikringsanlegg, faglig bistand til kommunene i forbindelse med arealplanlegging og større økonomisk ansvar ved bygging av flom- og erosjonssikringsanlegg. Dette må følges opp ved de årlige budsjettbehandlinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør være en lokal interesse for å gjennomføre statlige flomsikringstiltak. Imidlertid er det også forhold hvor det ikke faller naturlig å forlange egenandel. Disse medlemmer er derfor enig i at det gis adgang til helt eller delvis å fravike kravet om distriktsandel ved slike tiltak.

       Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn:

       « Distriktsandelen ved bygging av flom- og erosjonssikringsanlegg settes til 20 % »

       Komiteen har merket seg at vassdragsreguleringer er sentralt for demping av flommer og er enig i at flomdemping bør tillegges vekt i Samlet plan.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar, er enig i at det gis en begrenset utvidelse av adgang til administrativ behandling av de prosjekter som er fremhevet av Flomtiltaksutvalet: Osensjøen-Østre Æra/Vesleflisa, Storsjøen i Rendalen, Raudalsvatn/Øvre Otta, Bygdin, Vinsteren/Heimdalsvatn(/Bygdin).

       Flertallet understreker at Raudalsvatn/Øvre Otta gjelder eksisterende regulering og må sees isolert fra en eventuell ny utbygging i Øvre Otta-vassdraget.

       Flertallet er videre enig i at de øvrige prosjekter fremmes for stortingsbehandling, utenom en fullstendig regulering av Samlet plan, men da med de forutsetningene som er lagt i meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Flomtiltaksutvalget viser til at det foreligger et betydelig flomdempingspotensiale for følgende prosjekter i Glomma og Lågens nedbørsfelt:

-	Tunna/Savalen

-	Burua kraftverk

-	Storsjøen i Rendalen

-	Osensjøen - Østre Æra/Vesle-Flisa

-	Storsjøen i Odalen

-	Raudalsvatnet/Øvre Otta

-	Jora - Aura II

-

Bygdin

-	Vinsteren/Heimdalsvatn

-

Mjøsa

       Disse medlemmer ser i utgangspunktet positivt på at flere av prosjektene foreslås underlagt en administrativ konsesjonsbehandling. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at departementet på en egnet måte mer konkret informerer Stortinget om aktuell flomdempingseffekt, og ulike interessekonflikter knyttet til hvert enkelt prosjekt før det fatter endelig beslutning om hvilke prosjekter som kan underlegges en administrativ behandling.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen ønsker begrenset utvidelse av adgang til administrativ behandling av 5 prosjekter framhevet av Flomtiltaksutvalget.

       Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til Stortinget med disse og øvrige aktuelle prosjekter når flomdempingseffekten er nærmere konkretisert og en eventuell utbygging er aktuell.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar, viser til de økonomiske og administrative konsekvenser denne meldingen har og slutter seg til disse. Dette gjelder fortsatt sterkt statlig engasjement for å begrense skader, styrking av NVEs ressurser og bemanning og gjennomgang av NVEs organisasjon med sikte på styrking av støttefunksjoner til kommunene.

       Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om bevilgninger ved de årlige budsjetter. Komiteen forutsetter imidlertid at en konkret i 1998-budsjettet vil prioritere ny luke i Solbergfoss dam.

       Komiteen har merket seg at det vil bli foretatt nærmere gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen ved gjennomføring av sikringstiltak etter naturskadeloven, og gjennomgang av mulighetene for å kreve regress fra kommunene der det er gitt tillatelse til etablering i farlige områder.

       Komiteen har videre merket seg at det åpnes for mulighet for avkorting i erstatningsutbetalingene i tilfeller hvor skadelidte ikke har gjort det som er nødvendig for å forebygge skade.

       Komiteen vil dessuten minne om de utfordringene en står ovenfor når det gjelder å forebygge skader i forbindelse med flom og erosjon langs kysten. Komiteen er kjent med at NVE har gitt støtte til noen forebygginger mot sjø der erosjonsforholdene i elvemunninger og tilgrensende områder har blitt påvirket av vassdrag.

       Komiteen viser til at Statens Naturskadefond skal fremme og yte tilskudd til sikringstiltak mot naturskade, bl.a. ved stormflo og skred/ras.

       Komiteen er kjent med at Landbruksdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå ansvars- og oppgavefordeling i forbindelse med gjennomføring av sikringstiltak. I forbindelse med dette arbeidet har olje- og energiministeren tatt initiativ til å få avklart ansvarsfordelingen ved sikringstiltak i kystsonen.

       Komiteen vil derfor be departementet om å avklare ansvarsforholdene når det gjelder sikringstiltak mot flom/erosjon fra sjø så snart som mulig.