Aktiv informasjonsplikt om eierforhold

       Eierskapsutvalget foreslår at det bør lovfestes en bestemmelse om at alle medievirksomheter som har en redaktør aktivt skal informere om eierforholdene i virksomheten. Forslaget lyder:

« Det bør lovfestes en bestemmelse om at alle medievirksomheter som har en redaktør aktivt skal informere om eierforholdene i virksomheten. »

       Av de høringsinstansene som kommenterer forslaget, er et klart flertall positive til forslaget.

Departementets vurdering

       Departementet viser til at lovfesting av en slik informasjonsplikt er et sterkt virkemiddel, samt at pressen har tradisjon for frivillige overenskomster og selvjustis når det gjelder redaksjonelle forhold. Det kan også reises spørsmål om en informasjonsplikt, slik dette forslaget innebærer, prinsipielt sett innskrenker den redaksjonelle integritet eller uavhengighet. Forslaget tar imidlertid sikte på å fremme innsyn i eierforhold, slik at publikum skal kunne gjøre seg kjent med hvem som eier mediet og som derved sitter i posisjon til å kunne påvirke det redaksjonelle innholdet. Følgelig er forslaget ment å skulle forsvare den redaksjonelle uavhengighet av eierne ved å sikre publikums bevåkenhet.

       På grunnlag av en samlet vurdering slutter departementet seg til utvalgets forslag om å innføre en ordning med pliktig offentliggjøring av eierforhold, som et tiltak for å fremme publikums innsyn i eierforhold i media.

       Departementet legger til grunn at en lovpålagt plikt til å informere publikum om eierforhold bør avgrenses til å gjelde de sentrale meningsbærende mediene: kringkasting og dagspresse.

Lovfesting av redaktørinstituttet

       Eierskapsutvalget foreslår at redaktørinstituttet lovfestes ved at norske medier påbys å ha en redaktør og at man plikter å avtalefeste forholdet mellom redaktør og eier med utgangspunkt i Redaktørplakaten. Forslag lyder:

« Utvalget foreslår å lovfeste et prinsipp om redaksjonell frihet. »

       Åtte høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Alle disse instansene stiller seg positive til forslaget, noen med visse reservasjoner.

Departementets vurdering

       Departementet viser til straffelovens kapittel 43, som primært skal sikre at det finnes en strafferettslig ansvarlig redaktør for det som blir trykt, kringkastet eller på annen måte spredt til allmennheten. Hensikten med eierskapsutvalgets forslag er imidlertid en helt annen, nemlig å styrke redaktørens stilling i forhold til eieren, styret og andre kilder for påvirkning.

       Kulturdepartementet har vurdert spørsmålet om lovfesting av prinsippene i redaktørplakaten i forhold bl.a. til Grunnloven, Norges folkerettslige forpliktelser, straffeloven og arbeidsrettslige og selskapsrettslige regler. I en betenkning departementet har fått utarbeidet av advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen (vedlegg 1 i proposisjonen) legges det til grunn at det finnes få absolutte grenser av konstitusjonell eller folkerettslig karakter for hva som kan vedtas i lovs form på dette området. Hovedkonklusjonen er at prinsippene om redaksjonell uavhengighet kan lovfestes uten at dette er i strid med eller disharmonerer med lovverket ellers. Spørsmålet blir dermed i første rekke om en lovfesting av prinsippene i Redaktørplakaten ut fra de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende, er en hensiktsmessig måte å verne om den redaksjonelle uavhengigheten.

       Etter en samlet vurdering vil departementet foreslå en lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet. Dagens praksis i norske medier er etter departementets oppfatning riktignok kjennetegnet ved at man har svært få kjente eksempler på at medieeierne har utfordret den redaksjonelle frihet. Etter departementets syn vil imidlertid en styrking av redaktørens formelle uavhengige stilling i vesentlig grad kunne bidra til å styrke den redaksjonelle uavhengighet.

       Etter departementets syn er Redaktørplakaten i seg selv nokså lite konkret, og egner seg ikke som grunnlag for lovfesting i form av materielle rettigheter. Departementets forslag er å lovfeste de grunnleggende prinsippene i Redaktørplakaten. Formålet med en slik lovregulering bør være å sikre redaksjonell uavhengighet i mediene og at ethvert medieforetak skal ha en redaktør. Redaktøren bør innenfor rammene av det aktuelle medieforetaks grunnsyn og formål lede den redaksjonelle virksomhet og treffe avgjørelser i redaksjonelle spørsmål. Medieforetakets eiere skal ikke kunne overprøve eller instruere redaktøren i redaksjonelle spørsmål.

       Departementet vil senere komme tilbake med et konkret lovforslag.

Medielov

       Forslaget lyder:

« Det bør innføres en medielov med en formålsparagraf som skal sikre ytringsfriheten, den redaksjonelle frihet og et allsidig medietilbud. »

Departementets vurdering

       Departementet viser til omtalen av straffelovens kapittel 43 når det gjelder lovfesting av redaktørinstituttet. Enkelte forhold kan tilsi at de omtalte bestemmelsene om redaktøransvaret med fordel kan samles i en egen medielov. En revisjon av lovstrukturen på medieområdet med utgangspunkt i kringkastingsloven bør etter departementets syn ses i lys av om det gjennomføres regulering på vesentlig nye, men nærstående områder. Behovet for å revidere lovverket på mediesektoren med sikte på å utforme en samlet og omfattende medielov vil følgelig blant annet måtte vurderes i lys av hvilke konklusjoner Stortinget trekker med hensyn til de forslag som er lagt fram i denne meldingen, jf. også Odelstingsproposisjon om lov om tilsyn med visse erverv i dagspresse og kringkasting. Dersom forslagene får tilslutning, ser departementet det som en fordel dersom relevante bestemmelser kan samles i en felles medielov. Departementet kommer således tilbake til saken.

Lovbestemt vern av ytringsfriheten

       Utvalgets forslag lyder:

« Det lovbestemte vernet om ytringsfriheten bør utredes nærmere. »

Departementets vurdering

       Ved kgl.res. av 15. august 1996 er det oppnevnt en bredt sammensatt kommisjon som skal vurdere grunnloven § 100 hvor forholdet til medieutviklingen blant annet vil stå sentralt. De forhold som eierskapsutvalget peker ut som sentrale inngår i de problemstillingene kommisjonen skal vurdere. Kommisjonen skal etter mandatet avgi sin utredning innen 1. juli 1999 slik at forslag til en eventuell ny grunnlovsbestemmelse kan behandles av Stortinget 1997-2001 og eventuelt endelig vedtas av det påfølgende Storting i perioden 2001-2005, jf. reglene for grunnlovsendring i Grunnlovens § 112.