Regjeringen ber i proposisjonen Stortinget om samtykke til undertegning av Fjerde protokoll til Generalavtalen om handel med tjenester (GATS), vedtatt i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Genève 15. april 1997.

       Det blir i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for og resultatet av forhandlingene om grunnleggende teletjenester i Verdens handelsorganisasjon. Det blir videre gitt en vurdering av forhandlingsresultatet bl.a. med henblikk på norske næringsinteresser. Det blir dessuten redegjort for aktuelle rettslige spørsmål og administrative og budsjettmessige konsekvenser.

       Protokollen i engelsk originaltekst og norsk oversettelse, samt Norges bindingsliste innbefattet et sett regulatoriske forpliktelser, er vedlagt proposisjonen.

       Det blir i proposisjonen vist til at Fjerde protokoll til Generalavtalen om handel med tjenester forplikter de av medlemslandene i WTO som har underskrevet protokollen, til å gi alle medlemsland samme behandling med mindre annet er anført i bindingslistene. Dette medfører at medlemmene ikke kan innføre tiltak som vil gi tjenestetilbydere fra et annet medlem mindre gunstige vilkår for handel med grunnleggende teletjenester. De nye bindingslistene medfører ytterligere åpning av internasjonal tjenesteyting i den aktuelle sektor utover hva som ble oppnådd i Uruguay-runden i GATT. Norge har i sin bindingsliste for handel med grunnleggende teletjenester lagt opp til, fra 1. januar 1998 da protokollen trer i kraft, å gi land innenfor Verdens handelsorganisasjon markedsadgang og nasjonal behandling på samme måte som allerede avtalt innenfor EØS.

       Det opplyses i proposisjonen at de land som tar sikte på å slutte seg til protokollen representerer i overkant av 90 % av verdens telekommunikasjonsmarked og innbefatter Norges viktigste handelspartnere.

       Det blir framholdt at Fjerde protokoll med vedlegg vil gi økte muligheter for norske telebedrifter til å investere og levere teletjenester i utlandet. Ikke minst er det viktig at avtalen vil bidra til mer forutsigbare regulatoriske regimer i de aktuelle land. Videre vil det kunne bidra til mer effektiv konkurranse når land innenfor og utenfor EØS-området kan investere i Norge.

       Det blir videre opplyst at det ikke vil være behov for særskilt endring av lov eller forskrift som følge av norsk tilslutning til protokollen. Norsk tilslutning antas heller ikke å ha administrative eller budsjettmessige konsekvenser.