1. Sammendrag

       Den senere tiden har vist at dagens verdipapirlov er utilstrekkelig. I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) , Om lov om endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel m.v., ble det åpnet for økt adgang til egenhandel - både for foretakene og for ansatte i verdipapirforetak. I begrunnelsen for å tillate en vid adgang til egenhandel heter det i Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) blant annet (s. 48, 1. spalte) at:

       Når det gjelder ansattes adgang til å egenhandle uttaler departementet på s. 51 i den aktuelle proposisjonen at:

       Den senere tids utvikling tyder på at foretakenes egeninteresse ikke er tilstrekkelig for å hindre en uønsket utvikling på dette området.

       Forslagsstillerne mener at lov om verdipapirhandel, herunder § 4-5, bør endres med sikte på å innføre regler som begrenser foretakenes adgang til å drive egenhandel.

       Forslagsstillerne mener videre at lov om verdipapirhandel, herunder § 4-6, bør endres med sikte på å innføre regler som begrenser ansattes adgang til å drive egenhandel.

       Forslagsstillerne mener også at lov om verdipapirhandel bør gjennomgås mer generelt med tanke på å erstatte « indre rutiner og etiske retningslinjer » med et effektiv lovverk.

       I dokumentet fremmes følgende forslag som tar sikte på å begrense verdipapirforetak og ansatte i verdipapirforetaks adgang til å egenhandle, samt å erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer med et effektivt lovverk:

       Forslagene er begrunnet nærmere i dokumentet.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim og representanten Stephen Bråthen, viser til at departementets uttalelse og vurdering av forslagene i brev av 21. april 1997, følger som trykt vedlegg til denne innstilling. Flertallet viser til at det den senere tid er avdekket flere saker som har satt søkelyset på kritikkverdige forhold innenfor deler av de miljøer som forestår formidling og forvaltning av aksjer og andre verdipapirer. Flertallet har merket seg at flere av disse sakene har medført strenge reaksjoner fra både de berørte foretak, fra bransjen selv og fra myndighetenes side. Flertallet vil i den forbindelse også vise til den skjerpede kontroll med verdipapirforetaks virksomhet som de lovendringer som ble gitt 7. juni 1996, jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996) innebar. Flertallet viser til at regler som da ble gitt er strengere enn det et enstemmig lovutvalg gikk inn for og som de aller fleste av høringsinstansene støttet.

       Flertallet viser videre til den ytterligere innskjerping i reglene for verdipapirforetak og deres ansatte som er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997), og som flertallet behandler parallelt med denne sak. Flertallet vil bemerke at den nevnte proposisjon foreslår nye og strengere regler for emisjoner, som er særlig relevant i forhold til den såkalte « NAT-saken » som forslagsstillerne henviser til. De nye reglene vil gjelde egenhandel både i regi av verdipapirforetakene og deres ansatte. Flertallet vil imidlertid bemerke at Kredittilsynets strenge sanksjoner overfor det verdipapirforetak som tilrettela NAT-emisjonen, samt den klare uttalelsen fra Fondsmeglerforbundets eget etiske utvalg, viser at den måten aksjetildeling skjedde på i NAT-saken også er klart i strid med det gjeldende regelverk og de etiske regler i bransjen. Flertallet viser til nærmere drøftelse om det aktuelle lovforslag i innstillingen til Ot.prp.nr.29 (1996-1997).

       Flertallet vil imidlertid bemerke at de gjeldende regler for egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel lider av åpenbare mangler, noe som også klart fremgår av den foran nevnte redegjørelse fra departementet om den videre oppfølging av disse spørsmål. Flertallet finner det særlig utilfredsstillende at lignende regler om egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel, som nå ytterligere innskjerpes for verdipapirforetak, ikke gjelder for ansatte i finansinstitusjoner eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond, bl.a. forsikringsselskaper, banker, pensjonskasser og ulike typer porteføljeforvaltere. Flertallet har merket seg at departementet og Kredittilsynet nå er i sluttfasen i arbeidet med nye forskrifter for å regulere egenhandelen for ansatte i foretak som har arbeidsoppgaver som kan sammenlignes med arbeidsoppgavene for ansatte i verdipapirforetak.

       Flertallet har samtidig merket seg at for visse typer foretak, bl.a. banker og pensjonskasser, synes lovhjemmelen for å regulere denne type forhold å være mangelfull. Flertallet er enig med departementet i at det er ønskelig å få en mer omfattende og generell lovregulering av egenhandel for ansatte i alle typer finansinstitusjoner, og har merket seg at et slikt lovutkast, utarbeidet av Kredittilsynet, nå er sendt på høring. Flertallet har merket seg at lovforslaget konkluderer med å foreslå en rekke selektive handleforbud for ansatte som i ulike institusjoner arbeider med verdipapirhandel. Flertallet vil understreke betydningen av at det utformes et samlet lov- og regelverk på dette området som gir størst mulig tillit til omsetningen av verdipapirer, og bidrar til å forhindre at ulike finansforetak eller deres ansatte opptrer på en måte som kan komme i konflikt med interessene til deres kunder, samt unngår interessekonflikter mellom foretakene og deres egne ansatte.

       Flertallet legger på denne bakgrunn til grunn at intensjonene i forslag nr. 1 og 2 nå blir fulgt opp, dels gjennom den lovproposisjon Stortinget har til behandling, og dels ved den ytterligere forskrifts- og lovforberedelse som er beskrevet i departementets brev til komiteen, som er gjengitt som vedlegg til denne innstilling.

       Flertallet viser til at de nevnte forskrifts- og lovreguleringer også synes å ivareta intensjonen i forslag nr. 3, som ber Regjeringen fremme forslag som tar sikte på å erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer i verdipapirforetak med et effektivt lovverk. Flertallet vil imidlertid understreke at strenge og konkrete forskrifts- og lovbestemmelser ikke overflødiggjør eller reduserer behovet for indre justis og etiske regler i finansforetakene, og formoder at det heller ikke har vært forslagsstillernes mening. Flertallet vil i den forbindelse vise til følgende i Folketrygdfondets høringsuttalelse til departementet om de nye forskriftene om minstekrav til internregler for verdipapirforetak m.v. om egenhandel i finansielle instrumenter for visse ansatte: « I denne sammenheng må understrekes at kvaliteten av den etiske standard og godheten av forretningsskikken i den enkelte institusjon ikke først og fremst er et spørsmål om regelverkets omfang og utforming, men et spørsmål om ledelsesprinsipper, etiske holdninger og bedriftskultur ».

       Flertallet støtter departementets opplegg for den videre prosess for å få et klarere og mer tilfredsstillende lov- og forskriftsverk på disse områdene. Flertallet legger til grunn at grensene for egenhandel blir såvidt snevre at de ikke frister til egenhandel i strid med kundenes og allmennhetens interesser. Flertallet legger til grunn at lov om verdipapirhandel med de foreslåtte endringer vil bidra til strenge og effektive indre rutiner, og samtidig forsterke grunnlaget for etiske retningslinjer for virksomheten. Flertallet legger til grunn at disse forutsetningene, hvor lederansvaret tillegges særlig vekt, også vil bli retningsgivende for det lov- og forskriftsarbeid som nå pågår.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, legger videre vekt på, i likhet med Kredittilsynet, at det er positivt at finansforetak og deres ansatte kanaliserer kapital og sparing til egenkapital og sysselsetting i norske bedrifter, og at det således ikke er ønskelig med et forbud mot slike investeringer, heller ikke for ansatte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at egenhandel som begrep her forekommer i tre former:

       Disse medlemmer fremmer forslag om forbud mot egenhandel for de to første kategoriene, og innstramminger for den tredje kategorien.

       Disse medlemmer kan ikke se at intensjonene i forslagene om å begrense hhv. ansatte i veridipapirforetak og verdipapirforetaks adgang til å drive egenhandel er ivaretatt gjennom forslagene i Ot.prp.nr.29 (1996-1997). Disse medlemmer mener det er avdekket en ukultur innenfor deler av de miljøer som forestår formidling og forvaltning av verdipapirer som er uakseptabel. Disse medlemmer mener reguleringer av verdipapirmarkedet må ses i forhold til markedets plass i den totale samfunnsøkonomien, og behovet for at markedet skal ha den nødvendige tillit. Disse medlemmer mener en slik tillit best ivaretas gjennom et forbud mot egenhandel for ansatte i verdipapirforetak. Disse medlemmer vil videre peke på at det må være et absolutt krav at meglernes og foretakenes egne økonomiske interesser er uavhengige i forhold til de kundebeslutningene det skal veiledes i forhold til. Dette kan etter disse medlemmers oppfatning best ivaretas gjennom et forbud mot egenhandel for de ansatte i foretakene og med strengere regler for foretakenes adgang til å egenhandle.

       Det understrekes at disse medlemmer gikk imot Regjeringens liberalisering av verdipapirforetakenes egenhandel i fjor og stemte imot dagens § 4-5. Disse medlemmer mener derfor at bestemmelsen må strammes inn igjen slik at verdipapirforetakenes adgang til egenhandel begrenses vesentlig, slik Kredittilsynet i forskrifter av 1997 har foreslått når det gjelder ansattes egenhandel. Det vises til muligheten for å utrede selektive handleforbud og særlige krav til fremgangsmåte ved egenhandel. Det bør også vurderes hvorvidt verdipapirforetak bør ha et generelt forbud mot å handle i derivater.

       I tillegg mener disse medlemmer at det forbud man vil ilegge ansatte i verdipapirforetak må utvides til også å gjelde ansatte i finansinstitusjoner som har porteføljeforvalteroppgaver. Det vises her til at Kredittilsynets forskrifter og lovutredning i 1997 om ansattes egenhandel utvider området for forskriftsregulering til også å omfatte disse. Det er ikke tilfredsstillende at det i første omgang kun legges opp til forskrift om minstekrav til finanskonsernenes internregulering, ettersom dette stenger for offentligrettslige sanksjoner ved overtredelser. Et forbud for egenhandel også for ansatte i finansinstitusjoner m.v. reguleres i finanseringsvirksomhetsloven. Dessuten forutsetter disse medlemmer at forbud mot egenhandel for ansatte både i verdipapirforetak og i finansinstitusjoner med porteføljeforvalteroppgaver må modifiseres dithen at forbudet ikke omfatter erverv av andeler i fond.

       Disse medlemmer viser til forslag i innstillingen til Ot.prp.nr.29 (1996-1997) der det foreslås lovendringer i verdipapirhandelloven og finansieringsvirksomhetsloven som sikrer:

       Disse medlemmer framsetter i denne innstilling følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til begrensning av verdipapirforetaks adgang til egenhandel. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse har ingen sans for slikt ugras i kapitalismens hage som er plukket ut i blant annet NAT-saken. Derfor støtter dette medlem intensjonen i Dok.nr.8:48 (1996-1997), og er helt enig i de to første punktene. Til tredje punkt sier dette medlem at det er veldig optimistisk å tro at lovverket kan erstatte indre rutiner og etiske retningslinjer i verdipapirforetak. I denne typen foretak er det samlet så mye juridisk kunnskap at noen klarer å finne opp smutthull uansett hvor effektivt lovverk lovgiverne synes de vedtar. Et strengt lovverk må suppleres av indre rutiner og etiske retningslinjer i foretakene. I dag er det gjerne slik at alt som ikke er direkte forbudt, er tillatt. Så det må stilles krav til gartneribestyrerne i kapitalismens hage. Det er ikke forbudt å ha gullregn, selv om den er giftig. Gartneribestyrerne må pålegges å dyrke mindre giftige planter. I kapitalismens hage blir det ellers dyrket gullregn så lenge det er etterspørsel etter den. Dette medlem legger derfor vekt på at lederne i slike foretak må lovpålegges å lage og gjennomføre stramme interne rutiner og strenge etiske retningslinjer for seg og de underordnede. Det er særlig viktig at lederne går foran med et godt eksempel og ikke høster inn mest selv, men setter en standard for de øvrige ansatte. En leder som grafser til seg selv, har lite å stille opp mot grådige underordnede.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å pålegge verdipapirforetak å innføre strenge og effektive indre rutiner, samt reelle etiske retningslinjer. Regjeringen bes spesielt vektlegge lederansvaret i dette arbeidet. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til begrensning av verdipapirforetaks adgang til egenhandel.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om verdipapirhandel som tar sikte på å pålegge verdipapirforetak å innføre strenge og effektive indre rutiner, samt reelle etiske retningslinjer. Regjeringen bes spesielt vektlegge lederansvaret i dette arbeidet.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:48 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Eilef A Meland og Kristin Halvorsen om å innføre strengere regler med sikte på å begrense verdipapirforetak og ansatte i verdipapirforetaks adgang til å egenhandle - vedlegges protokollen.

5. Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/finansministeren til finanskomiteen v/ Harald Ellefsen, datert den 21. april 1997.

Dok.nr.8:48 (1996-1997) - Forslag om strengere regler for egenhandel

1. Innledning

       Det vises til brev datert 3. april 1997, hvor Finanskomiteen ber om en uttalelse til Dok.nr.8:48 (1996-1997). I Dok.nr.8:48 fremmes følgende forslag:

       Innledningsvis vil jeg vise til at verdipapirmarkedet spiller en viktig rolle for sparing og investeringer her i landet. Finans- og verdipapirnæringen forvalter store verdier. Enkeltpersoner og andre som investerer i aksjer og andre verdipapirer må derfor ha tillit til den som forvalter pengene. Dette tilsier et regelverk som gjør at kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte og som hindrer at enkeltpersoner utnytter sine stillinger til å skaffe seg fordeler de ikke har rett til.

2. Verdipapirforetakenes egenhandel

       Forslaget om å be Regjeringen fremme forslag som tar sikte på å innføre regler som begrenser verdipapirforetakenes adgang til å drive egenhandel, synes å bygge på det syn at foretakene i dg har en vid adgang til å handle for egen regning. Stortinget åpnet for en slik adgang til egenhandel ved lovendring 7. juni 1996 (jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) og Innst.O.nr.48 (1995-1996)). Utgangspunktet for lovendringen var imidlertid at foretakene frem til lovendringen hadde en svært begrenset adgang til slik handel. Etter lovendringen foreligger det fortsatt en rekke begrensninger.

       Foretakenes egenhandel er begrenset til to type tilfeller. For det første kan foretakene drive egenhandel som ledd i foretakets investeringstjenestevirksomhet. En slik adgang er bl.a. nødvendig for at foretak skal kunne oppfylle sine forpliktelser overfor kundene i misligholdssituasjoner. Dersom en kunde misligholder sine forpliktelser ved ikke å levere de verdipapirene vedkommende har solgt, må foretaket for å kunne oppfylle sine forpliktelser overfor kjøper, kjøpe verdipapirene for egen regning for å kunne levere disse til vedkommende. En viss adgang til egenhandel kan også være nødvendig der en kunde ønsker å kjøpe en større aksjepost og megler må gå til flere selgere for å få det aktuelle antall aksjer. I enkelte tilfelle vil det være vanskelig å få kjøpt det eksakte antall aksjer. Foretaket kan derfor ha behov for å kjøpe flere aksjer enn kunden har bedt om, og beholde det overskytende i påvente av kjøpsordre. Ved såkalt « marked-maker virksomhet » dvs. der foretaket forplikter seg til å kjøpe og selge en bestemte type verdipapir til enhver tid til en på forhånd fastsatt pris vil foretaket for å kunne oppfylle sine forpliktelser, til enhver tid ha behov for en viss beholdning av det aktuelle verdipapiret.

       For det andre kan foretakene drive egenhandel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Verdipapirforetak vil på linje med andre virksomheter ha overskudd/midler som må plasseres i bankinnskudd eller i andre eiendeler. Det er lagt til grunn at også verdipapirforetak i noen grad bør kunne bidra med kapital til norsk næringsliv gjennom investeringer i verdipapirmarkedet. Slik egenhandel er imidlertid begrenset. Det kan bare handles i finansielle instrumenter som er notert på et regulert marked( dvs. i hovedsak børs), jf. vphl. § 4-5 annet ledd. Formålet med denne begrensningen er å forhindre at det kan stilles spørsmål ved den kurs foretaket handler på, i forhold til den kurs kundeordre utføres på.

       I tillegg til de nevnte begrensninger er det fastsatt følgende særskilte krav til god forretningsskikk ved egenhandel (vphl. § 5-3):

       Verdipapirforetakets egenhandel omfattes i tillegg av de alminnelige krav til god forretningsskikk, jf. vphl. § 5-2.

       Kredittilsynet har tilsyn med at bestemmelsene om egenhandel og god forretningsskikk overholdes. Foretakene skal etter forskrift 26. september 1996 nr. 948 melde fra om all egenhandel som skjer som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning. Ved overtredelse av egenhandelsbestemmelsene kan Kredittilsynet gi pålegg om retting eller helt eller delvis tilbakekalle tillatelsen til å drive investeringsvirksomhet. Både overtredelse av de spesifikke begrensinger i adgangen til å foreta egenhandel og kravene til god forretningsskikk, herunder de særskilte kravene til god forretningsskikk ved egenhandel, kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 9-1.

       I Dok.nr.8:48 vises til at foretakene utsetter seg selv for økt økonomisk risiko ved egenhandel. I den forbindelse er det grunn til å fremheve at adgangen til å foreta egenhandel som ledd i foretakets alminnelige kapitalforvaltning tar sikte på plassering av virksomhetens overskuddsmidler. Foretakene skal ikke kunne drive en investeringsvirksomhet basert på hyppige kortsiktige handler ut fra en forventning om kortsiktige endringer i kursene (jf. Ot.prp. nr. 15 (1995-1996) s. 48). Det vises dessuten til at det ved lovendring 7. juni 1996 ble innført nye regler om kapitaldekning i verdipapirforetak.

       I Dok.nr.8:48 vises også til den såkalte « NAT-saken » under omtalen av foretakenes egenhandel. Etter det departementet er kjent med, reiser denne saken i første rekke spørsmål knyttet til tildelingskriteriene ved emisjoner. Særskilte regler for emisjoner er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997) om ny verdipapirhandellov. Etter forslaget skal det opplyses i emisjonsprosjektet hvilke tildelingskriterier som skal benyttes. Det foreslås også å presisere de alminnelige krav til god forretningsskikk, slik at det fremgår uttrykkelig av loven at kundens interesser skal gå foran foretakets interesser, og at enkelte kunder ikke må tilgodeses usaklig på bekostning av andre kunder. Dersom det etterspørres et større antall verdipapirer enn det som tilbys (overtegning), kan verdipapirforetak som bistår tilbyder i forbindelse med tilbudet ikke tildeles verdipapirer hvis tildeling medfører avkortning av tildeling til foretakets kunder. I lovforslaget foreslås også å styrke Kredittilsynets virkemidler, bl.a. ved å gi adgang til i enkelte tilfelle å pålegge vinningsavståelse. Dette vil kunne effektivisere håndhevelsen av begrensningene i foretakenes egenhandel.

3. Ansattes egenhandel

       Reglene om ansattes egenhandel ble endret ved lovendring 7. juni 1996 (reglene trådte ikraft 1. januar 1997). Reglene er strengere enn det et enstemmig lovutvalg gikk inn for og som de aller fleste av høringsinstansene støttet. Det er bl.a. fastsatt følgende begrensninger i vphl. § 4-6:

       Ansatte i verdipapirforetak er omfattet av de samme krav til god forretningsskikk som gjelder for foretakene. Det vises til omtale i punkt 2.

       Kredittilsynet har tilsyn med at bestemmelsene om ansattes egenhandel overholdes. De ansatte skal etter forskrift 26. september 1996 nr. 949 melde fra til foretaket om sine egenhandel. Foretaket plikter å melde slik handel videre til Kredittilsynet. Både overtredelse av de spesifikke reglene om egenhandel og kravene til god forretningsskikk, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år, jf. vphl. § 9-1.

       De lovendringer som er foreslått i Ot.prp.nr.29 (1996-1997), vil også ha betydning for de ansattes adgang til å tegne seg for verdipapirer i forbindelse med en emisjon. Det vises til nærmere omtale i punkt 2.

       Det vises for øvrig til at tilsvarende regler om egenhandel og krav til god forretningsskikk ved egenhandel ikke er fastsatt i finansinstitusjoner eller forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Kredittilsynet har imidlertid utarbeidet forslag til forskrifter der det foreslås å regulere egenhandelen til ansatte i foretak som har arbeidsoppgaver som kan sammenlignes med arbeidsoppgavene til de ansatte i verdipapirforetak. Dette gjelder f.eks. ansatte i banker, forsikringsbanker, finansieringsforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forskriftsutkastene har vært på høring. Høringsfristen gikk ut 1. april 1997, og forskriftsutkastene er nå til behandling i hhv Finansdepartementet og Kredittilsynet.

       En slik forskriftsregulering kan settes i verk om kort tid og har vist seg nødvendig bl.a. på bakgrunn av NAT-saken. Departementet har imidlertid bedt Kredittilsynet om å utarbeide et lovforslag som kan gi en mer omfattende og generell regulering av egenhandel for ansatte i alle typer finansinstitusjoner. Forslaget er nylig oversendt departementet, og det vil bli sendt på høring om kort tid.

4. Etiske regler - effektivt lovverk

       Som det fremgår av punkt 2 og 3 er det ikke riktig når det i Dok.nr.8:48 fremstilles som om egenhandelen nå er erstattet av « ...interne etikkregler, regler som bransjen setter selv ».

       Både for ansatte og foretak gjelder spesifikke begrensninger i adgangen til egenhandel, samt både generelle krav til god forretningsskikk og spesifikke krav til god forretningsskikk i forbindelse med egenhandel. Ved overtredelse av disse reglene kan det ilegges bøter og fengselsstraff. Videre kan Kredittilsynet gi foretakene pålegg om retting, samt inndra tillatelsen til å yte investeringstjenester.

       Jeg finner grunn til å understreke at hverken bestemmelser om egenhandel eller de øvrige rammebetingelser som gjelder verdipapirforetaks virksomhet, er « regler som bransjen setter selv ». Verdipapirhandelloven inneholder et samlet sett av regler for verdipapirforetaks virksomhet. At det i tillegg til den type regler man tradisjonelt har vært vant til, også stilles krav til foretakets interne rutiner for organisering av virksomheten, jf. vphl. § 5-1, vil etter mitt syn kunne bidra til å øke oppmerksomheten i foretakene når det gjelder ulike former for etiske problemstillinger som kan oppstå.

5. Oppsummering

       Jeg viser til at gjeldende regler om verdipapirforetakenes rammebetingelser trådte i kraft ved årsskiftet. I Ot.prp.nr.29 (1996-1997) er det foreslått en ytterligere presisering og innskjerpelse i forhold til gjeldende regler. Det arbeides som nevnt med nye forskrifter som kan settes i verk i vår for å regulere de ansattes egenhandel, samt ytterligere lovregulering av ansattes egenhandel i hele finansnæringen.

       På bakgrunn av gjeldende regler og det arbeidet som pågår, har jeg vanskelig for å se at det skulle være behov for å fremme et forslag som beskrevet i Dok.nr.8:48.