Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Grete Faremo, Kjell Terje Fevåg, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Håkon Giil og Berit Skaug, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson, og representanten Oscar D Hillgaar, slutter seg til departementets tilråding om å gi tidsubegrenset konsesjon for samtlige deltakere i Aursundreguleringen, og vil understreke at dette innebærer at det blir innført en generell adgang til å revidere konsesjonsvilkår etter 30 år, jf. vassdragsreguleringslovens § 10 nr. 3.

       Komiteen finner departementets vurdering for konsesjonsavgiften rimelig og er enig i at avgiften settes til kr 18 pr. nat.hk. konsumpris indeksregulert fra 13. mai 1986. Avgiftssatsen blir da på kr 25,89 pr. nat.hk. fra og med 1. januar 1997. Komiteen viser for øvrig til brev fra departementet til komiteen datert 6. mai 1997. Brevet er en vurdering av et brev Røros kommune har sendt til komiteen i forbindelse med behandlingen av Aursundreguleringen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Oscar D Hillgaar, er enig i at det i tillegg til konsesjonsavgiftene gis et næringsfond på 16 mill. kroner og til den fordelingen mellom kommunene som er foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Røros kommune har fremmet krav om et næringsfond på 12 mill. kroner med virkning fra utløpet av den gamle konsesjonen i 1986. Disse medlemmer viser til at saksbehandlingstiden har tatt 11 år, og mener at dette ikke bør slå negativt ut økonomisk for kommunene.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå et næringsfond på 18 mill. kroner utbetalt i 1997, med den samme forholdsvise fordeling mellom de berørte kommuner som departementet foreslår.

       Komiteen er enig med departementet i at bruken av midlene ikke øremerkes, men vil understreke at det er en forutsetning at Røros kommune prioriterer Aursund-området ved bruken av fondet.

       Komiteen slutter seg til departementets vurdering at GLB bør betale et beløp til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv og at 200.000 kroner utbetales til Røros kommune. Komiteen forutsetter at beløpet brukes i de områdene som er direkte berørt av reguleringen.

       Komiteen har merket seg at erosjonsskadene i forbindelse med denne reguleringen er et av de viktigste spørsmål, og at problemstillingene har fått en bred omtale i stortingsproposisjonen. I tillegg er dette også omtalt i departementets brev av 6. mai 1997.

       Komiteen slutter seg til departementets vurdering mht. reguleringshøyden og mener det er riktig at nåværende reguleringsgrenser opprettholdes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil med bakgrunn i disse opplysningene slutte seg til departementets løsninger når det gjelder praktiske og organisatoriske tiltak for å forhindre fremtidige erosjonsskader m.m. Når det derimot gjelder det fremtidige økonomiske ansvar for vedlikeholdskostnadene, finner flertallet det i dette tilfellet ikke tilstrekkelig godtgjort at man bør fravike hovedprinsippet om at dette ansvaret skal tilligge regulanten. Etter 75 år med regulering og med den foreliggende anbefaling om tidsubegrenset konsesjon for fortsatt regulering av Aursunden til kraftproduksjon, vil nåværende og fremtidige erosjonsskader e.l. og tiltak knyttet til slike skader, måtte anses å være forårsaket av den konsesjonsgitte regulering. Flertallet forutsetter derfor at vilkårene for tillatelse for Glommens og Laagens Brukseierforening til regulering av Aursunden utformes i samsvar med dette.

       Flertallet vil reservere seg mot at spørsmålet om å pålegge kommunene vedlikeholdsforpliktelser ved erosjonssikringstiltak fikk sin prinsipielle avklaring i Randsfjordsaken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser for øvrig til at grunneierne har rett til å få behandlet ved det skjønn som påstevnes av GLB, alle tidligere ras- og erosjonsskader ved Aursunden. Videre har grunneierne rett til å få behandlet ved skjønnsretten tiltak og erstatningskrav som ikke løses gjennom påleggene fra NVE/OED.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Hillgaar viser til at spørsmålet om å pålegge kommunen vedlikeholdsforpliktelser fikk sin prinsipielle avklaring i Randsfjordsaken (jf. St.meld. nr. 59 (1993-1994)). En enstemmig komiti gikk da inn for at 25 % av vedlikeholdsutgiftene skulle dekkes av kommunen og 75 % skulle dekkes av regulanten. Disse medlemmer mener det er svært uheldig å fravike prinsippet om at regulanten bare skal gjøres ansvarlig for skaden som skyldes reguleringen. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være hovedprinsipp at regulanten dekker kostnadene for skader som skyldes regulering og at staten og kommunen dekker kostnadene for skader som skyldes naturlig erosjon.

       Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i disse opplysningene slutte seg til departementets løsninger når det gjelder å forhindre fremtidige erosjonsskader og til departementets forslag når det gjelder Røros kommunes andel av vedlikeholdskostnadene. Disse medlemmer mener det er riktig at tilrådingen er i tråd med den løsning som ble valgt i Randsfjordsaken, jf. St.prp. nr. 59 (1993-1994), og at vedlikeholdsarbeidet utføres av GLB med tilskudd fra kommunen.

       Komiteen vil vise til at søknad om overdragelse av statsreguleringen og nyreguleringskonsesjon ble oversendt GLB ved brev av 13. desember 1989.

       Komiteen viser til at saksbehandlingen har tatt forholdsvis lang tid og vil derfor be departementet vurdere rutiner som kan korte ned behandlingstiden til et mer akseptabelt nivå.