Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

3. IMF si behandling av internasjonale forhold

Samandrag

       Interimkomitéen vedtok i oktober 1994 ein strategi for å styrkje den globale økonomiske veksten, den såkalla « Madrid-erklæringa. » Erklæringa strekar mellom anna under kor viktig det er med ein god makroøkonomisk politikk og strukturelle reformer. For å møte utfordringane frå ein meir globalisert verdsøkonomi, både med omsyn til handel og kapitaltransaksjonar, gjekk Interimkomiteen på haustmøtet i Washington D.C. i 1996 inn for å oppdatere og utvide Madrid-erklæringa. « Partnarskap for varig global vekst » vart utforma.

       Erklæringa inneheld i alt elleve retningslinjer for kva som blir rekna som ein god økonomisk politikk. Nytt er at strategien strekar under ein gjensidig samanheng mellom makroøkonomiske og strukturelle reformar. Tiltak på begge områda samstundes kan forsterke den positive effekten av tiltaka kvar for seg. Dessutan blir det streka under kor viktig det er å betre kvaliteten og samansetjinga av offentlege utgifter. Auka effektivitet og betre målretting av sosiale utgifter, pluss avgrensing av militære utgifter, er viktig i denne samanhengen. Vidare er det viktig å hindre korrupsjon for å oppnå varig vekst. I den nye erklæringa er det dessutan lagt auka vekt på verdien av å sikre eit solid banksystem.

       Det er i meldinga gjort greie for den økonomiske utviklinga i dei tidlegare sentralstyrte landa.

Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar redegjørelsen i meldingen til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Madriderklæringen som inneholder retningslinjer for hva som ble betraktet som god økonomisk politikk. Disse medlemmer viser til at erklæringen stiller krav til makroøkonomiske og strukturelle reformer. Erfaringene viser at disse reformene ikke tar nødvendig hensyn til en likeverdig utvikling for alle grupper i landet. Reformer fører derfor ofte til økte materielle forskjeller, bl.a. gjennom deregulering og privatisering.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar redegjørelsen i meldingen til orientering.