Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (heretter omtalt som Kontrollutvalget) avga den 5. desember 1996 særskilt melding til Stortinget om overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR - Dok.nr.16 (1996-1997). Kontrollutvalgets melding ble oversendt Stortinget den 12. desember 1996, og ble ved Stortingets vedtak 16. desember oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling. Samme dag holdt statsministeren en redegjørelse i Stortinget om sider ved samme sak, og denne meldingen ble oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling. Som del av statsministerens redegjørelse fulgte en redegjørelse fra justisminister Anne Holt vedrørende Justisdepartementets befatning med denne saken.

       Som ledd i sin saksbehandling besluttet komiteen den 19. desember 1996 å holde åpne høringer til belysning av visse sider ved saken. I den anledning ble det den 20. desember sendt brev til Justisdepartementet ved statsråden, der det ble anmodet om at statsråden møtte til åpen høring om saken den 27. januar 1997. I tillegg ble det anmodet om at komiteen samme dag kunne høre departementsråden i Justisdepartementet, samt at komiteen i en egen høring den 17. januar 1997 kunne høre en tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementets politiavdeling samt den nylig fratrådte overvåkingssjefen.

       Tema for disse høringene ble opplyst å ville være Justisdepartementets befatning med overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR, herunder opplysninger knyttet til Berge Furre og arkivmateriale som var stilt til disposisjon for Lundkommisjonen under dennes besøk i DDR, dette både forut for og etter at Kontrollutvalget innledet sin granskning av saken.

       Den 7. januar 1997 mottok komiteen svar fra justisminister Anne Holt om at hun ville møte til høring som anmodet av komiteen. Når det gjaldt spørsmålet om høring av embetsmenn i departementet, uttalte statsråden at hun fant det prinsipielt korrekt at det er statsråden som svarer på vegne av Justisdepartementet, og det ble derfor meddelt at departementsråd Surlien og ekspedisjonssjef Berit Fosheim ikke ville møte til høring i komiteen henholdsvis den 27. og 17. januar.

       Tidligere overvåkingssjef Hans Olav Østgaard møtte for øvrig til en åpen høring i komiteen den 17. januar 1997.

       Komiteen vedtok den 9. januar å innhente en betenkning fra Stortingets kontor i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av en eventuell høring med hjemmel i Grunnloven § 75 h under dagens forhold. Slik uttalelse fra Stortingets kontor ble mottatt den 16. januar. Uttalelsen følger som trykt vedlegg til innstillingen.

       Komiteen vedtok den 21. januar 1997, mot stemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, å ta opp som egen sak spørsmålet om å bruke Grunnloven § 75 h ved gjennomføring av komiteens vedtatte høring i saken om Kontrollutvalgets særskilte melding og statsministerenes redegjørelse hva angikk to embetsmenn.

       Komiteen rettet den 5. februar 1997 en ny henvendelse til Justisdepartementet v. statsråd Gerd-Liv Valla. Det ble vist bl.a. til uttalelser fra tidligere overvåkingssjef Østgaard under komiteens høring den 17. januar, og departementet ble anmodet om ytterligere bidrag til å klargjøre sakens behandling for sitt vedkommende, hvoretter komiteen anmodet statsråden om å bidra til at departementsråd Rakel Surlien og ekspedisjonssjef Berit Fosheim kunne delta i en felles åpen høring med statsråden.

       Ved Justisdepartementets brev den 11. februar bekreftet statsråden at hun ville møte til en felles åpen høring med de to aktuelle embetsmenn. Slik høring ble holdt den 24. februar 1997.

       I og med at statsråden på denne måten aksepterte at de to aktuelle embetsmenn deltok i en felles åpen høring med statsråden, er følgelig grunnlaget for å benytte innkallingsretten etter Grunnloven § 75 h bortfalt i dette konkrete tilfellet. Komiteen ønsker likevel å avgi en innstilling som på generelt grunnlag drøfter spørsmål i tilknytning til bruk av innkallingsretten, og viser til at dette var et premiss for vedtaket om å ta opp spørsmålet om bruk av innkallingsretten. Komiteen finner det formålstjenlig med en generell gjennomgang av noen av de spørsmål som bruk av innkallingsretten reiser, dette under henvisning til den lange tid som er gått siden bestemmelsen om innkalling i henhold til Grunnloven § 75 h sist var i bruk, og til behovet for å foreta tilpasninger i forretningsordenens bestemmelser om gjennomføring av denne type høringer.