Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Vogt, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, vil peke på det faktum at hjemmesykepleie for mange eldre og funksjonshemmede er en forutsetning for å kunne fortsette å bo hjemme. Dette er ofte som et alternativ til å skulle flytte på en institusjon. I svært mange kommuner er det underdekning på sykehjemsplasser, og dermed er mange henvist til å bli boende hjemme, selv om de strengt tatt er så pleietrengende at de er kvalifisert til en institusjonsplass. Av denne og andre grunner er det derfor viktig å tilrettelegge tilbudene til de hjemmeboende pleietrengende på en slik måte at ikke økonomiske forhold skal være avgjørende for hvilken boform den enkelte finner mest gunstig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil også påpeke at Stortinget ved flere anledninger, nå sist ved budsjettbehandlingen for 1997, har avvist Regjeringens forslag om å la finansieringen av transportkostnadene ved hjemmesykepleie inngå i kommunenes rammetilskudd. Når dette ikke er blitt gjort har hovedbegrunnelsen vært at man ville unngå store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tilbudet om hjemmesykepleie. Flertallet har merket seg at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder vederlagskravet ved hjemmesykepleie. I enkelte kommuner kreves ikke egenandel, mens det i andre kommuner kan være snakk om relativt betydelige beløp. Det er flertallets oppfatning at helsetilbudet og betaling for disse tjenestene bør være så likeverdige som mulig.

       Flertallet er kjent med det arbeidet som NOU 1997:17 representerer, og med at Regjeringen senere vil komme til Stortinget med denne saken i en egnet form.

       Flertallet finner allikevel nå å ville tiltre forslaget i Dok.nr.8:52 (1996-1997) og ber Regjeringen sette dette i verk så snart det er praktisk mulig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at brukerbetaling og egenandeler må utformes på en slik måte at det ikke kan utelukke noen fra å søke nødvendig hjelp og støtte.

       Disse medlemmer viser til at når Stortinget med virkning fra 1. oktober 1991 vedtok å gi kommunene anledning til å innføre egenbetaling for hjemmesykepleie, var det bl.a. for å lette den kommunale samordningen av de ulike kommunale hjemmetjenestene og egenbetalingsordningene i denne forbindelse. Dessuten skulle innføringen av brukerbetaling for hjemmesykepleie også motvirke uønsket vridning av etterspørsel etter hjemmesykepleie som i motsetning til hjemmehjelp hadde vært gratis.

       Disse medlemmer viser til at praksis i kommunene har blitt at i de aller fleste kommuner er hjemmesykepleie integrert med de øvrige hjemmehjelpsordningene. Når det gjelder betalingsordninger, er det pr. mai 1995 registrert at 72 prosent av kommunene har innført abonnementsordning. Det er nødvendig å peke på de vanskeligheter det er i dag med hensyn til å skille mellom sykepleietjenester og øvrige hjemmetjenester. I mange kommuner utføres i betydelig omfang hjemmesykepleieoppgaver også av personell som ikke har sykepleierutdanning.

       På bakgrunn av dette og den integrerte praksisen i kommunene mener disse medlemmer at en avgrensning av hjemmesykepleie knyttet til formell sykepleier/hjemmesykepleierutdanning vil være vanskelig.

       Disse medlemmer vil videre peke på at hva som oppfattes som rimelig å betale for, ikke nødvendigvis er knyttet til om tjenesten er en helsetjeneste eller ikke.

       Personrettede tjenester som hjelp til å stå opp, stelle seg, gå på toalettet osv. gis i praksis både av personell fra hjemmesykepleien og fra hjemmehjelpen. I debatten rundt egenbetalingsspørsmålet har det vært fokusert på at slike tjenester bør være unntatt for egenbetaling. Dette er også en viktig intensjon å ta med når ordningen med egenbetaling på hjemmesykepleie skal endres. I lys av dette vil det derfor også være nødvendig å vurdere å justere egenbetalingsforskriften etter sosialtjenesteloven.

       Disse medlemmer slutter seg med disse merknader til forslaget i Dok.nr.8:52 (1996-1997).