1. Sammendrag

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie. »

       Forslagsstilleren viser innledningsvis til ulike stortingsdokumenter der spørsmålet om egenbetaling for hjemmesykepleie har vært tatt opp, og som har resultert i at kommunene fra 1991 har hatt adgang til å kreve slik egenbetaling.

       Forslagsstilleren framholder at en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå allerede i 1994 viste at en stor del av dem som mottar hjemmetjenester, har svært lave inntekter og at stadig flere betaler for tjenestene. Det ble også påvist sterke variasjoner i prisene fra kommune til kommune. Det vises til at sosialkomiteen på bakgrunn av denne undersøkelsen i B.innst.S.nr.11 (1994-1995) la vekt på

       Det uttales at Fremskrittspartiets medlemmer har hevdet at betaling for hjemmesykepleie er en skatt på sykdom som ikke kan aksepteres, og at dersom Fremskrittspartiets forslag om å gjøre denne omsorgen til et statlig finansieringsansvar administrert av Rikstrygdeverket var blitt vedtatt, ville de uakseptable forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune ikke eksistert.

       Forslagsstilleren avviser at gratis hjemmesykepleie vil kunne føre til overforbruk av hjemmesykepleie idet han mener det må kunne forutsettes at de respektive helseadministrasjoner i kommunene vil regulere sykepleietjenestene på en måte som hindrer overforbruk.

       Det uttales at den siste tids debatt om egenbetalingen i de hjemmebaserte tjenester har vist at mange brukere har store problemer og opplever betaling for sykepleie som urettferdig, idet sykepleie er gratis i sykehus og institusjoner, og videre at mange minstepensjonister som er brukere av hjemmesykepleien i dag, har vanskeligheter med å klare den økonomiske hverdagen.

       Det vises til at Stortinget har vedtatt at unge uføre skal ut av sykehjemmene og at det er bevilget øremerkede midler til dette. Etter forslagsstillerens syn virker egenbetaling for hjemmesykepleie bremsende på Stortingets ønske om å flytte ut unge uføre fra sykehjem.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Vogt, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, vil peke på det faktum at hjemmesykepleie for mange eldre og funksjonshemmede er en forutsetning for å kunne fortsette å bo hjemme. Dette er ofte som et alternativ til å skulle flytte på en institusjon. I svært mange kommuner er det underdekning på sykehjemsplasser, og dermed er mange henvist til å bli boende hjemme, selv om de strengt tatt er så pleietrengende at de er kvalifisert til en institusjonsplass. Av denne og andre grunner er det derfor viktig å tilrettelegge tilbudene til de hjemmeboende pleietrengende på en slik måte at ikke økonomiske forhold skal være avgjørende for hvilken boform den enkelte finner mest gunstig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil også påpeke at Stortinget ved flere anledninger, nå sist ved budsjettbehandlingen for 1997, har avvist Regjeringens forslag om å la finansieringen av transportkostnadene ved hjemmesykepleie inngå i kommunenes rammetilskudd. Når dette ikke er blitt gjort har hovedbegrunnelsen vært at man ville unngå store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tilbudet om hjemmesykepleie. Flertallet har merket seg at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder vederlagskravet ved hjemmesykepleie. I enkelte kommuner kreves ikke egenandel, mens det i andre kommuner kan være snakk om relativt betydelige beløp. Det er flertallets oppfatning at helsetilbudet og betaling for disse tjenestene bør være så likeverdige som mulig.

       Flertallet er kjent med det arbeidet som NOU 1997:17 representerer, og med at Regjeringen senere vil komme til Stortinget med denne saken i en egnet form.

       Flertallet finner allikevel nå å ville tiltre forslaget i Dok.nr.8:52 (1996-1997) og ber Regjeringen sette dette i verk så snart det er praktisk mulig.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at brukerbetaling og egenandeler må utformes på en slik måte at det ikke kan utelukke noen fra å søke nødvendig hjelp og støtte.

       Disse medlemmer viser til at når Stortinget med virkning fra 1. oktober 1991 vedtok å gi kommunene anledning til å innføre egenbetaling for hjemmesykepleie, var det bl.a. for å lette den kommunale samordningen av de ulike kommunale hjemmetjenestene og egenbetalingsordningene i denne forbindelse. Dessuten skulle innføringen av brukerbetaling for hjemmesykepleie også motvirke uønsket vridning av etterspørsel etter hjemmesykepleie som i motsetning til hjemmehjelp hadde vært gratis.

       Disse medlemmer viser til at praksis i kommunene har blitt at i de aller fleste kommuner er hjemmesykepleie integrert med de øvrige hjemmehjelpsordningene. Når det gjelder betalingsordninger, er det pr. mai 1995 registrert at 72 prosent av kommunene har innført abonnementsordning. Det er nødvendig å peke på de vanskeligheter det er i dag med hensyn til å skille mellom sykepleietjenester og øvrige hjemmetjenester. I mange kommuner utføres i betydelig omfang hjemmesykepleieoppgaver også av personell som ikke har sykepleierutdanning.

       På bakgrunn av dette og den integrerte praksisen i kommunene mener disse medlemmer at en avgrensning av hjemmesykepleie knyttet til formell sykepleier/hjemmesykepleierutdanning vil være vanskelig.

       Disse medlemmer vil videre peke på at hva som oppfattes som rimelig å betale for, ikke nødvendigvis er knyttet til om tjenesten er en helsetjeneste eller ikke.

       Personrettede tjenester som hjelp til å stå opp, stelle seg, gå på toalettet osv. gis i praksis både av personell fra hjemmesykepleien og fra hjemmehjelpen. I debatten rundt egenbetalingsspørsmålet har det vært fokusert på at slike tjenester bør være unntatt for egenbetaling. Dette er også en viktig intensjon å ta med når ordningen med egenbetaling på hjemmesykepleie skal endres. I lys av dette vil det derfor også være nødvendig å vurdere å justere egenbetalingsforskriften etter sosialtjenesteloven.

       Disse medlemmer slutter seg med disse merknader til forslaget i Dok.nr.8:52 (1996-1997).

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie.