4.1 Sammendrag

       Det pekes i meldingen på at stoffmisbruk i dag synes å befinne seg på en skala med glidende overganger i spenningen mellom to ytterpunkter. På den ene siden finner vi miljøer hvor misbruket er koblet til bl.a. kriminalitet og store psykososiale problemer, mens en på den andre siden finner resurssterke ungdomsgrupper hvor bruk av rusmidler som cannabis og ecstasy er en del av en bevisst livsstil knyttet til ungdomskulturelle strømninger, ulike musikktrender eller til andre aktiviteter med stor tiltrekningskraft.

       Det gis i meldingen en oversikt over den satsing som gjøres på det forebyggende området bl.a. i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det redegjøres også for barnevernets, skolens, skolehelsetjenestens, politiets og Forsvarets forebyggende rolle. Det understrekes at kommunene spiller en helt sentral rolle både i utformingen og gjennomføringen av rusmiddelpolitikken idet det er kommunene som gir bevilling til salg og skjenking av alkohol, og som dermed også i stor grad kan påvirke tilgjengeligheten av det mest utbredte rusmiddelet. Det påpekes at som oftest er det kommunene som først kommer i kontakt med vanskeligstilte familier, ungdom i faresonen og misbrukere, og at kommunene derfor har det beste utgangspunktet for planlegging og samordning av den samlede forebyggende innsatsen.

       Det understrekes at det økende misbruket av cannabis og ecstasy og mer liberale holdninger til stoffmisbruk stiller både kommunale og sentrale myndigheter overfor nye utfordringer. Det uttales at det er viktig å videreføre og styrke de tradisjonelt virksomme tiltakene på forebyggingsområdet, herunder undervisning og holdningsskapende arbeid i og utenfor skolen, oppsøkende ungdomsarbeid i form av utekontakter og feltarbeid, og et nært samarbeid med og støtte til et bredt spekter av frivillige organisasjoner. Samtidig er det tegn som tyder på at de mer narkotikaliberale ungdomsgruppene er lite tilgjengelige for formanende om enn velmente budskap fra voksenverdenen. Det påpekes at opplysningskampanjer med skremselspropaganda som lett kan avsannes av ungdommen selv, vil kunne virke mot sin hensikt, og at det derfor er viktig å tilstrebe troverdighet og saklighet i opplysningsarbeidet.

       Det uttales at det som supplement til de tradisjonelle tiltakene er behov for nye tilnærminger og metoder i det forebyggende arbeidet, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap ikke minst om kulturelle aspekter ved ungdomsmiljøene, slik at ungdom kan nås ut fra en forståelse for deres situasjon og referanserammer.

       Sosial- og helsedepartementet mener det er behov for en bred og offensiv forebyggende innsats mot narkotika og mot misbruk av rusmidler generelt, og vil legge til grunn følgende strategiske prinsipper:

-	Den forebyggende innsatsen skal rettes mot hele befolkningen, og mot risikogrupper.

-	Det forebyggende arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv.

-	Kommuner og lokalmiljøer skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet.

-	Bred mobilisering av frivillige krefter og ungdomskulturelle miljøer.

       Sosial- og helsedepartementet vil ta initiativ til etablering av et bredt sammensatt forebyggingsforum. Forumets oppgaver vil være å videreutvikle forebyggende strategier og tiltak. Departementet vil videre bidra til å stimulere til at ungdom selv stiller opp og formidler negative holdninger til rus, vold og kriminalitet og vil trekke på disse kreftene når det gjelder å informere ungdom om konsekvensene av misbruk av rusmidler. Departementet vil samtidig invitere til et bredt samarbeid med ulike frivillige organisasjoner.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil vise til at det er en ny utvikling i bruken av illegale rusmidler, og at nye grupper eksperimenterer med eller begynner å bruke stoff regelmessig som et alternativ til alkohol. I økende grad benytter ungdom fra ressurssterke hjem stoff, og det er særlig de nye syntetiske stoffene som blir prøvd ut. Det tradisjonelle bildet av rusmiddelmisbrukere som ressursfattige fra lavere sosiale lag har endret seg. Dette betyr at arbeidet mot rusmiddelmisbruk må føres på flere områder enn tidligere. I tillegg må også informasjon og holdningsarbeidet som til nå har vært drevet, bli vesentlig bedre.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at det tradisjonelle informasjonsarbeidet overfor skoleungdom enten har vært sterkt preget av skrekkeksempler, som sprøytenarkomane som etter 15 års kamp har kommet seg ut av « rushelvete », eller avholdsungdommen som har appellert til totalavhold. Ingen av disse virkelighetsbeskrivelsene kjenner ungdom flest seg igjen i.

       Komiteen er kjent med at Regjeringen har nedsatt et forum for informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom. Komiteen mener at dette forumet kan ha en særlig viktig rolle å spille overfor lærere og foresatte. Holdninger blant ungdom skapes best av ungdom selv. Det er de som har størst påvirkningskraft overfor sine venner og sin omgangskrets. Derfor må det også settes av midler slik at ungdom kan informere ungdom. Her kan man trekke veksler på det arbeidet som f.eks. Ungdom mot vold, barne- og ungdomsidretten og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner driver.

       Komiteen vil også peke på at rusmiddelorganisasjonene på det forebyggende området gjør et omfattende og grundig arbeid som det er nødvendig å videreutvikle. Foreldres holdninger er også normdannende for barnas holdninger til rus. Derfor må innsatsen overfor foreldre og foresatte økes. Undersøkelser viser at de som bruker rusmidler, ofte bruker flere typer, både alkohol, hasj og hardere stoffer. Forebygging må ta utgangspunkt i alkoholbruken, inkludert foreldregenerasjonens alkoholbruk. Med en slik helhetlig sammenhengende forebyggingsstrategi vil en kunne nå lengre i den forebyggende innsatsen.

       For å skape holdninger mot dop må grupper som appellerer til vanlig ungdom, trekkes med og få en avgjørende rolle. Forbilder for ungdom som artister, skuespillere, musikere og mediafolk må bli bevisst det ansvaret de har som holdningsskapere. Komiteen er sterkt bekymret over at en rekke kjente forbilder og reklamebransjen er med på å skape et glamorøst bilde av bruk av rus. Disse må ta et ansvar for hvilke holdninger de bidrar til å skape.

       Komiteen mener at kampen for å redusere rusmiddelmisbruk og forhindre at flere begynner med stoff, først og fremst er en kamp om ungdoms - og voksnes - holdninger og verdivalg. Rusmiddelmisbruk kan ikke stoppes gjennom restriktive lover alene. Der det finnes etterspørsel etter stoff, vil det også være noen som ønsker å tilby, fordi det er penger å tjene. Kampen mot narkotika blir først og fremst en kamp mot etterspørselen.

       Komiteen vil peke på den viktige rollen skolen og lærere har for å spre informasjon om narkotika og virkningen av de forskjellige typer rusmidler. Det er viktig at ungdom får saklig og korrekt informasjon om hva de ulike rusmidlene er, og her må skolen ha oppdatert informasjonsmateriell. Komiteen mener også det er viktig at frivillige organisasjoner og holdningsskapere blant ungdom kommer inn i skolen.

       Dagens oppvekstmiljø for barn og ungdom er svært forandret fra hvordan hverdagen så ut for 20-30 år siden. Det innebærer at barn og ungdom står overfor en rekke spørsmål, utfordringer og muligheter som foreldrene deres ikke har forutsetninger for å se eller besvare. Derfor må informasjonsarbeidet overfor foreldre og foresatte styrkes.

       Komiteen mener også det er viktig å at vi tar inn over oss at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, og at det også innebærer en mer omfattende oppgave når informasjon skal formidles, og for at holdningsskapende arbeid skal lykkes. Komiteen vil peke på at frivillige organisasjoner i de flerkulturelle miljøene kan ha en viktig rolle å spille i denne sammenheng.

       Komiteen viser til at det rundt om i mange kommuner er satt i gang en rekke tiltak på det forebyggende området både i regi av kommunene og av frivillige krefter. Mangel på økonomiske midler har også hindret mange positive planlagte tiltak å komme i gang.

       Komiteen vil peke på at mange tiltak det søkes støtte til, får avslag fordi bevilgningen er for liten. Komiteen mener derfor det er nødvendig med økte bevilgninger til rusfrie miljøtilbud i kommunene. Det må gis støtte både til kommunale tiltak og til tilbud i regi av organisasjoner og andre.

       Komiteen viser til de positive tiltakene som er i enkelte kommuner både med aktivitetstilbud til tungt belastede stoffmisbrukere og med alkoholfrie tilbud på det forebyggende området. Komiteen mener det er svært viktig å legge til rette for at statlige tilskuddsordninger også går til slike typer tiltak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at Regjeringens satsing på det nye forum man nå skal opprette, ikke må bli et alibi for Regjeringens helhetlige satsing overfor frivillige organisasjoner. Når forumet er tiltenkt tilført 5 mill. kroner til drift for 1997, må man også satse tilsvarende på andre deler av det forebyggende organisasjonsapparat. Det nye forumet må ikke med sine store tilførte ressurser bidra til å kvele det frivillige apparatet som allerede eksisterer i det forebyggende arbeidet.

       Flertallet mener at fokus i første rekke ikke kun må settes inn på å fortelle ungdom om virkning av ulike stoffer og hvordan disse ser ut, men først og fremst drive generelt holdningsskapende arbeid. Ungdom må selv formidle til annen ungdom at ungdomstida deres er viktig, og for å få full uttelling for denne må ungdomstida være rusfri. Dagens oppvekstmiljø for barn og ungdom har endret seg drastisk bare de 5 siste årene. Reklamebransjen har blitt rettet mer mot ungdom, og man har fått inn « dop- og voldsforherligende » trender både i musikk- og klesbransjen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti anser det viktig å styrke allerede eksisterende tiltak, som oppsøkende helseteam, uteseksjonen og de psykiatriske ungdomsteamene. Det må konkret settes av økonomiske midler i statsbudsjettet til å opprettholde/styrke både forebyggende ungdomsorganisasjoner og tiltak som må styrkes ved kommunale overføringer. Skal kommunene øke innsats og bevilgninger til helhetlig forebyggende arbeid, må man også gi statlige økonomiske overføringer.

       Disse medlemmer vil peke på at det er påvist at ecstasybruk fører til alvorlige depresjoner og psykiske problemer. En fersk FN-rapport konkluderer med at politikere verden over ikke gjør nok for å bekjempe ecstasy. I forbindelse med bekjempelse av bruk av ecstasy må man også styrke det psykiatriske mottaksapparatet slik at det blir i stand til å ivareta behovene som allerede nå signaliseres fra de psykiatriske ungdomsteamene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt påpeke viktigheten av å dra ungdom selv sterkt inn i det holdningsskapende og forebyggende arbeidet. Ungdomsorganisasjoner som Ungdom Mot Stoff (UMS) og Ungdom Mot Narkotika (UMN) driver allerede i dag et forebyggende arbeid i skolen og ellers i miljøer hvor ungdom samles. For at slikt arbeid skal få den spredning det virkelig trenger, er det behov for en satsing økonomisk for å styrke denne type organisasjoner. Informasjon i skolen må være gjennomført, og ikke kun komme som en « happening » i ungdomskolen, hvor noen utenfra kommer for å snakke om rusmidler.

       For komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er det av overordnet viktighet å hindre at ungdom rekrutteres til narkotikamisbruk. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en restriktiv rusmiddelpolitikk.

       Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen foreslår en styrket innsats når det gjelder forebyggende arbeid. Det er viktig å gi ungdommen tro på seg selv og styrke til å stå imot presset fra ulike miljø og kapitalkrefter. Den viktigste måten en kan bekjempe rusmisbruk på, er ved å forebygge.

       Mye kan tyde på at vi har fått en ny ungdomsgenerasjon som ikke vet nok om farene ved rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer viser til den sterke økningen i ungdoms misbruk av rusmidler. I de aller fleste stedene i Norge er det i dag svært enkelt å få tak i narkotika. Det har vært gjort svært store narkotikabeslag i Norge, også sett i europeisk målestokk. Norge er ikke lenger noen utkant når det gjelder omsetning av narkotika. Nye stoffer finner fort veien. Ett eksempel er det nye motestoffet ecstasy, som nå har fått innpass i flere og flere ungdomsmiljøer. Disse medlemmer mener det er viktig å ha oppmerksomheten rettet mot utviklingen av nye ungdomskulturelle miljø som kan føre med seg bruk av narkotiske stoffer. Det er foruroligende at det nå synes å finne sted økende bruk av narkotiske stoffer blant de yngste ungdomsgruppene. Det kan også gjennom lovverket være nødvendig å regulere virksomheten til de nye morgenklubbene, som ser ut til å skjule blant annet ecstasybruk, og der rekruttering til stoffmisbruk lett kan finne sted. Dette er etter disse medlemmers vurdering en særdeles uheldig virksomhet.

       Disse medlemmer mener forebyggende arbeid er nøkkelen til å gjøre noe med dette. Det forebyggende arbeidet overfor foreldre og foresatte må også styrkes.

       Disse medlemmer frykter at en samfunnsutvikling med sterke krav om karriere og vellykkethet kan føre til at flere ungdommer faller utenfor. Et varmere samfunn med mindre karrierekrav og større respekt for enkeltmennesket og rom for å være annerledes er etter disse medlemmers syn en barriere mot misbruk.

       Disse medlemmer mener at vi for å bekjempe narkotikamisbruket må lære opp ungene våre til å bli trygge på seg selv og sterke nok til å stå imot presset for å bruke ulike narkotiske motestoff. Det er også viktig å opprettholde en streng narkotikapolitikk. Disse medlemmer tar helt klart avstand fra ethvert forslag om å legalisere narkotiske stoffer. Etter disse medlemmers mening vil legalisering av narkotika føre til økt forbruk, større rekruttering og store lidelser for den enkelte.

       For tidlig å kunne registrere faresignal som tyder på at ungdom er begynt å bruke narkotiske stoffer, er det viktig å ha en god skolehelsetjeneste. Disse medlemmer mener helsesøsterfunksjonen må styrkes og tilføres kompetanse på dette området. Disse medlemmer vil også understreke nødvendigheten av at kommunen tilføres nok ressurser til forebyggende og behandlende tiltak på rusmiddelområdet.

       Disse medlemmer mener at samarbeidet mellom psykiatri, barnevern og rusomsorg må bli langt bedre.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at det forebyggende arbeid må styrkes i forhold til den sterke veksten i bruken av ecstasy og andre syntetiske motestoffer. Disse medlemmer foreslår at det settes i verk informasjonsarbeid spesielt rettet mot foreldre og foresatte med ungdom i spesielle risikogrupper. Disse medlemmer mener det må utvikles enhetlige behandlingskjeder, hvor én instans har ansvaret for å følge opp den personen som trenger hjelp. Disse medlemmer vil også foreslå at kompetansesentrene for psykiatri, rus og barnevern blir samlokalisert. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til et nært samarbeid mellom psykiatrien, rusomsorgen og barnevernet bl.a. ved at kompetansesentrene for disse faggruppene blir samlokalisert. »

       « Stortinget ber Regjeringen tilpasse barnevernloven og lov om sosiale tjenester slik at praktiseringen av regelverket med hensyn til behandling av narkomane under og over 18 år blir samkjørt. »