3.1 Sammendrag

       Det framholdes at den ulovlige, internasjonale produksjonen og handelen med narkotiske stoffer de siste tiår har fått enorme dimensjoner. FN beregner at det årlig omsettes narkotika for mellom 300 og 500 milliarder amerikanske dollar. Dette gjør narkotika til verdens nest største handelsvare, bare overgått av våpenindustrien. Det antas at om lag 70 prosent av den årlige totale omsetningsverdien av ulovlig narkotikahandel hvitvaskes og investeres i lovlig virksomhet.

       Det påpekes at det globale narkotikaproblemet er et dynamisk fenomen idet både produksjons-, smuglings- og misbruksmønstre er i stadig endring, påvirket av såvel politiske, sosiale og økonomiske som teknologiske faktorer. Som de trolig viktigste faktorer for vår del av verden framholdes de politiske, økonomiske og sosiale omveltningene i den tidligere Sovjetunionen og landene i Sentral- og Øst-Europa, som har lagt forholdene til rette for økende narkotikaproblemer i disse områdene. Som andre viktige faktorer nevnes den generelle nedbyggingen av handelshindere og en friere verdenshandel, samt økende migrasjon. Et deregulert og tettere integrert globalt finansmarked har muliggjort hvitvasking og investeringer av de enorme summene som er involvert i internasjonal narkotikahandel, og har vanskeliggjort innsatsen for å spore dem opp. Den teknologiske utviklingen har ført til at framstilling av basisstoffer og psykoaktive, avhengighetsskapende stoffer ikke lenger er forbeholdt teknologisk avanserte industriland med etablerte farmasøytiske industrier. Profesjonell markedsføring fanger opp ungdomskulturelle strømninger og tilpasser tilbudet slik man har sett i forbindelse med reintroduksjon av LSD og introduksjon av ecstasy i ungdomsmiljøer utenom de tradisjonelle misbruksmiljøene.

       Størst økning i misbruket synes å finne sted i utviklingslandene og i de nylig uavhengige statene i Sentral- og Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen. Det påpekes at det ikke lenger finnes områder i verden der det ikke forekommer narkotikamisbruk, og at det tradisjonelle skillet mellom produsent- og konsumentland på det nærmeste er utvisket.

       Den verdensomfattende, ulovlige produksjonen og handelen med narkotika har som konsekvens en økt tilgjengelighet av stoffene også i Norge. I 1995 var det totalt 11.524 narkotikabeslag i Norge. Det var en markert økning fra foregående år både i antall beslag og i beslaglagt mengde narkotiske stoffer. For 1996 steg antall narkotikabeslag med 6 prosent til 12.215, mens økningen fra 1994 til 1995 var om lag 30 prosent. Tallene over beslaglagt mengde økte betydelig for stoffene kokain, heroin og ecstasy, mens mengden cannabis, amfetamin og LSD gikk ned.

       Den økte tilgjengeligheten av heroin later likevel ikke til å ha ført til at gruppen tungt problembelastede sprøytemisbrukere har økt vesentlig. Det er stor grad av enighet mellom politiet, tiltaksapparatet og forskere om at situasjonen synes relativt stabil, og at det ikke synes å ha vært en økning i rekrutteringen av nye, unge misbrukere til dette miljøet. Den økende gjennomsnittsalderen på misbrukerne er et tegn på dette. Det framholdes at heroinet likevel har fått innpass i de fleste større byene de seinere årene, og at det derfor er all grunn til bekymring for utviklingen av misbruksmiljøene også utenfor Oslo-området i årene som kommer.

       Det påpekes at det typiske norske misbruksmønsteret er et blandingsmisbruk der alkohol, avhengighetsskapende legemidler og ulovlige stoffer misbrukes sammen eller hver for seg.

       Mens utviklingen av et tungt misbruk og avhengighet av stoffer som amfetamin og heroin synes å henge sammen med en rekke personlige problemer i tillegg til egenskaper ved stoffene i seg selv, er det mye som tyder på at det eksperimenterende misbruket av f.eks. cannabis og ecstasy ikke kan knyttes opp til slike bakenforliggende problemer. Ulike ungdomskulturelle aktiviteter med stor tiltrekningskraft synes dessuten å ha en langt mer liberal holdning til narkotika enn det man har sett tidligere. Som det mest framtredende eksemplet vises det til housekulturens bruk av symboler som henspeiler på ecstasy.

       Regjeringen vurderer narkotikasituasjonen som fortsatt alvorlig. Det store antallet sterkt forkomne, langvarige sprøytemisbrukere, den høye dødeligheten blant disse, den geografiske spredningen av heroin og amfetamin, det økende antallet unge som har erfaring med misbruk av hasj og ecstasy, samt en glidning i retning av mer liberale holdninger til narkotika blant ungdom, gir ifølge meldingen særskilt grunn til bekymring.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen vurderer narkotikasituasjonen som svært alvorlig. Det store antallet svært « slitne » sprøytemisbrukere og den høye dødeligheten blant disse krever en større innsats. Bedre avrusningsmuligheter, tilbud om metadonbehandling og en mer aktiv oppsøkende virksomhet i miljøet er en forutsetning for å motvirke denne tragiske trenden.

       Komiteen er bekymret over det økende misbruksproblemet i alle deler av verden. Det har også vært en globalisering av misbruksmønsteret - noe som også klart har påvirket « det norske misbruket ». Selv om hasj fremdeles er det mest brukte stoffet og hvor beslagene er størst, er andre stoffer på rask fremmarsj - ikke minst gjelder dette de syntetiske stoffene som f.eks. ecstasy. Heroin har dessuten utviklet seg til å bli noe mer enn et Oslo-fenomen. De senere årene har heroinet fått innpass i de fleste større byene. Det er derfor all grunn til bekymring for utviklingen av misbrukermiljøene også utenfor Oslo-området i årene som kommer. Komiteen vil også sterkt advare mot å gjøre narkotikaproblematikken til kun et storbyfenomen. Bevilgningene til tiltak mot rusmiddelmisbruk må derfor ta utgangspunkt i omfanget av rusproblemene mer enn størrelsen på byen/kommunen.

       Alt tyder på at tilgjengeligheten til narkotika er god i de aller fleste kommuner i Norge. Derfor må alle landets kommuner også ta denne problematikken på alvor. Kampen og holdningene mot narkotika må ha rotfeste i nærmiljøet, og her må kommunene ta sitt ansvar alvorlig.

       Komiteen mener at det i hver kommune/by bør etableres et tverrsektorielt samarbeidsforum med formål å bekjempe etterspørselen og bruk av narkotiske stoffer. I et slikt samarbeidsforum bør følgende instanser, etter komiteens mening, delta: Kommunenes sosialetat, skolesektoren, politi, trygdevesen, ungdomsorganisasjoner, arbeidsmarkedsetaten og den kommunale helseetaten.