Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Sigmund Luggenes og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Syver Berge, Berit Skaug og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Magne Aarøen, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til vedlagte brev fra Nærings- og handelsdepartementet til næringskomiteen, datert 8. april 1997, hvor det går fram at RTZ etter departementets oppfatning ikke hadde plikt til å søke konsesjon.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på den historiske tolkning som innebærer at industrikonsesjonsloven ikke omfatter utenlandske selskapers indirekte erverv av norske aksjeposter.

       Flertallet viser til konsesjonsvilkårene fra 1980 som lyder:

« Norzink AS skal være et selvstendig norsk aksjeselskap med sete i Norge. Styrets flertall, herunder formannen, skal være norske statsborgere »

       og videre at

« Inntil 50 % av selskapets aksjer kan eies av Boliden AB, Sverige, og inntil 50 % av BP Minerals International Ltd., England. »

       Flertallet har ingen innvendinger mot departementets tolkning av teksten. Flertallet deler departementets oppfatning av at RTZ ikke var pålagt å søke konsesjon i 1989 da det ikke forelå krav om konsesjonsplikt verken i loven eller i konsesjonsvilkårene. På denne bakgrunn avviser flertallet forslaget.

       Flertallet vil understreke at også RTZ som eier er bundet av de vilkår som påhviler Norzink og at RTZ som en følge av dette må operere innenfor disse konsesjonsvilkårene samtidig som virksomheten må være i samsvar med norsk lov.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget i Dok.nr.8:54 (1996-1997) og vil understreke at det etter disse medlemmers oppfatning ikke kan herske tvil om at Rio Tinto Zinc Corporation PLC (RTZ) sitt erverv av BP Minerals Development LTD (BP) sin aksjeandel i Norzink A/S skulle ha vært underlagt ordinær konsesjonsbehandling etter gjeldende industrikonsesjonslov.

       Disse medlemmer deler ikke Regjeringas syn på hvordan loven skulle ha vært tolket, eller hvordan konsesjonsvilkårene som blei gitt da BP kjøpte aksjeposten i 1980 skal tolkes. Ved å foreta en så sterk avgrensing i lovens formål og i nevnte konsesjonsvilkår fratar Regjeringa både lokalsamfunnet og arbeidstakerne muligheten til å gi uttrykk for sine synspunkt på ervervet av nevnte aksjepost.

       Disse medlemmer viser til uttalelser både fra professor Carl August Fleischer og tidligere statssekretær Jon Ivar Nålsund hvor disse har tatt avstand fra den tolkning av lov og konsesjonsvilkår som Regjeringa legger til grunn i brev av 8. april 1997.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringas tolkning av lov og gitte konsesjonsvilkår klart undergraver samfunnets interesse. Slik trygghet skal sikres gjennom norsk konsesjonslovgivning. Daværende stortingsrepresentant Jørgen Kosmo sa det slik under debatten om industrikonsesjonsloven i 1988:

« Når utenlandsk kapital eller selskapsinteresser går inn med så store eierinteresser at de er i stand til indirekte å styre bedriftens disposisjoner, må vi være rimelig trygge på at intensjonene er å styrke virksomhetens næringsvirksomhet med basis i produksjon og utvikling i norsk interesse. Slik trygghet kan vi i rimelig grad skaffe oss gjennom konsesjonsbehandling. »

       Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringas tolkning av lov og gitte konsesjonsvilkår klart undergraver samfunnets interesser. Tolkning av lovverket må kunne gi trygghet for at intensjonene til sterke utenlandske og nasjonale eierinteresser er å styre næringsvirksomheten med basis i produksjon og utviking i norske lokalsamfunn. Slik trygghet skal sikres gjennom norsk konsesjonslovgivning. Det viser seg at eierskapets tilhørighet er særdeles viktig når en står overfor viktige veivalg. Med Regjeringas tolkning som grunnlag for norsk konsesjonslovgivning svekker en på nytt vesentlige deler av denne.

       På denne bakgrunn vil derfor disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at The RTZ Corp. Plc eller det selskapet som kontrollerer aksjeposten i Norzink A/S på vegne av RTZ, blir underlagt konsesjonsbehandling for den overtagelsen av 50 % av aksjene i Norzink A/S som ble gjennomført da RTZ kjøpte BP Minerals Development Ltd. i 1989. »