Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Riksrevisjonen har foretatt en undersøkelse av praktiseringen av de ulike behandlingsnivåene i likningen ved 10 likningskontorer, samt skatteetatens tiltak for å forbedre og videreutvikle disse. Komiteen viser videre til at formålet med undersøkelsen har vært å bedømme status i omstillingsprosessen av skatteetaten i forbindelse med edb-innføringen ved likningskontorene.

       Komiteen registrerer at likningsetaten i en årrekke har hatt kapasitetsproblemer, og for å få lagt ut likningen i rimelig tid har mange likningskontorer måttet foreta relativt overflatisk behandling av større deler av skattytermassen. Ny datateknologi og arbeidet med forenklet selvangivelse kan imidlertid bidra til at ressurser frigis i likningsetaten, bl.a. til etterkontroll og tyngre kontrolloppgaver.

       Komiteen viser til at undersøkelsen avdekker at det i 1994 har heftet svakheter ved likningskontorenes gjennomføring av behandlingsnivåene verdiorientert likning og lett likning. Komiteen registrerer at Skattedirektoratets interne resultatvurderingsmateriale for 1994 (inntektsåret 1993) og 1995 (inntektsåret 1994) indikerer liten kvalitativ forbedring av den verdiorienterte likningen fram mot årsskiftet 1995/96. Komiteen har videre merket seg at behandlingen av aksjeselskaper synes å ha vært lavt prioritert ved flere likningskontorer for inntektsåret 1993.

       Komiteen viser til at betydelige skatteinntekter kan ha gått tapt ved at områder med stor risiko for feil og mangler ikke er blitt tilstrekkelig kvalitetssikret ved hjelp av maskinelle kontroller. Komiteen ser alvorlig på at tapt proveny innenfor områder med tilgjengelige grunnlagsdata kommer opp i svært betydelige beløp for inntektsåret 1993 når DSB-systemet faktisk gir mulighet for å avdekke feilene.

       Komiteen viser dessuten til at dette reiser spørsmål også i forhold til likebehandling av skattytere kommunene imellom, og viser her til Innst.S.nr.24 (1996-1997) hvor komiteen i forbindelse med behandling av Riksrevisjonens Dok.nr.3:08 (1995-1996) vedrørende kontroll og den overordnede styring med fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift, bl.a. uttalte:

« Komiteen registrerer at den kommunale skatteoppkreverfunksjonen er ulikt organisert. Videre registrerer komiteen at innfordringen i sammenlignbare kommuner mht ressursbruken har vært ulik og at skattytere kan ha blitt ulikt behandlet alt etter hvilken kommune de skatter til. Komiteen finner det svært uheldig at det har vært såvidt store variasjoner mellom sammenlignbare kommuner mht ressursbruken til innfordringen, og at dette kan ha ført til ulik behandling av skattytere kommunene imellom. »

       Komiteen har merket seg at Skattedirektoratet har fulgt opp flere av rapportens anbefalinger, herunder utarbeidelse av maskinelle feilsøkingskontroller, utredninger om mulig automatisk varsling ved fravik i selvangivelsen, og eventuelt om enkelte maskinelle kontroller skal gjøres obligatoriske i DSB-systemet.

       Komiteen registrerer at den første felles strategiplan for skatteetaten er utgitt med sikte på perioden 1996-2000, og de ambisjoner skatteetaten har for å forenkle og videreutvikle likningsarbeidet. Komiteen har videre merket seg at det ved vurderingen av ressursbruken til det verdiorienterte arbeidet er lagt vekt på grunnlagsdatakvalitet og økt kvalitet på likning av næringsdrivende og andre tyngre skattytergrupper.

       Komiteen registrerer at Skattedirektoratet i 1995 gjennom Fornyelsesprosjektet har igangsatt flere omfattende delprosjekter med sikte på å løse etatens problemer.

       Komiteen ba i brev 24. februar 1997 Finansdepartementet om bistand til å fremskaffe informasjon i forbindelse med tidligere diskusjoner rundt organiseringen av likningskontorene, samt når det sist ble foretatt vurderinger eller undersøkelser vedrørende sammenslåing av mindre likningskontorer til større likningskontorer for mulighet til mer spesialisering. Komiteen ba videre også opplyst hvilke planer departementet har når det gjelder undersøkelser eller reformer på området, jf. vedlegg.

       Departementet har i sitt svarbrev til komiteen av 9. april 1997 redegjort for tidligere behandling av organiseringen av likningskontorene, utviklingstrekk skatteetaten står overfor og mulige framtidige tiltak, jf. vedlegg.

       Komiteen viser her til at Finansdepartementet har gjengitt Skattedirektoratets uttalelser i NOU 1992:15 Kommune og fylkesinndelingen i et Norge i forandring, hvor Skattedirektoratet uttaler følgende:

« Som generell konklusjon kan hevdes at dagens situasjon med mange småkontorer ikke gir grunnlag for optimal utnyttelse av ressurser. »

       Komiteen viser til at dette er problemstillinger som Finansdepartementet utdyper i sitt svarbrev til komiteen, og departementet uttaler følgende under pkt 3 Utviklingstrekk skatteetaten står overfor:

« Det store antall likningskontorer og folkeregistre med forskjellig størrelse og skatteytersammensetning medfører derfor utfordringer i forhold til:

-	ensartethet og felles forståelse både i forhold til praktisering av regelverket og etterlevelse av sentrale krav og prioriteringer, samt rapportering i den forbindelse,

-	kompetanse for å løse eksisterende og nye oppgaver, herunder opplæring av personalet mht likningsfaglige oppgaver og organisatoriske funksjoner ved kontorene,

-	bemanning ved det enkelte kontor, sårbarhet ved fravær mv,

-	investering i utstyr til de enkelte kontorer,

-	sentrale og regionale styrings- og oppfølgingsrutiner og iverksettelse av tiltak. »

       Finansdepartementet uttalte avslutningsvis under pkt. 4 Mulige framtidige tiltak bl.a. følgende:

« Samordning behøver ikke nødvendigvis skje i form av formell og geografisk sammenslåing av kontorer, selv om også dette mest inngripende alternativ (som ville kreve lovendring) bør kunne vurderes nærmere i visse tilfeller. Samordningen kan også tenkes i form av

-	samledelse av atskilt beliggende kontorer,

-	samlokalisering av kontorer helt eller delevis, evt med kontordag eller skrankefunksjon i den annen kommune,

-	utlån av personale mellom kontorer,

-	overføring av saksbehandling i visse saker til nabokontor eller til fylkesskattekontor

-	andre former for nabohjelp mellom kontorer,

-	endret arbeidsdeling mellom likningskontor og likningsnemnd.

Innenfor den ramme som gjeldende lov gir, er departementet innstilt på at skatteetaten må ha en betydelig frihet til å prøve ut og utnytte samordningstiltak. En slik frihet vil samsvare med moderne krav til mål- og resultatstyring av statsetater. Det bør holdes åpent om lovendringer kan være ønskelig for å gjøre skatteetaten mest mulig effektiv og enhetlig med optimal utnyttelse av all nivåer i likningsarbeidet. »

       Komiteen har merket seg Finansdepartementets synspunkter, og er av den oppfatning at det vil være fornuftig av departementet å arbeide videre med de problemstillinger departementet peker på.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at Riks-revisjonens undersøkelse har avdekket et betydelig potensial, og viser til at dette er spørsmål som Finansdepartmentet vil vurdere og som Stortinget vil komme tilbake til.

       Komiteens mindretall, medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse slår fast at likningsetaten har hatt store kapasitetsproblemer i en årrekke. Det kan synes som om potensielle effektiviseringsgevinster er tatt ut før de er realisert. Dette har ført til at en stor del av skattytermassen er gitt en for overfladisk behandling. Disse medlemmer er skeptiske til at det vurderes ytterligere rasjonaliseringstiltak på toppen av de som er utført, og som har medført en overfladisk behandling av en stor del av skattytermassen.

       Disse medlemmer vil peke på at nærhet til skattyterne også er viktig for å kunne foreta en grundig og rettferdig behandling av likningene. En utvikling i retning av ensidig sammenslåing av små likningskontorer for å oppnå « optimal utnyttelse av ressursene » er derfor etter disse medlemmers vurdering ikke ønskelig.

       Disse medlemmer vil peke på at det kan synes nødvendig å tilføre etaten større ressurser for å sikre tilstrekkelig rettferdighet og likebehandling i skattespørsmål. Det er en forutsetning for oppslutningen om skattesystemet at man med sikkerhet vet at likningene underlegges lik og rettferdig behandling. Det er også en forutsetning for å unngå eventuelle skattemessige misligheter og økonomisk kriminalitet, at likningsetaten blir tilført nødvendige ressurser. Disse medlemmer vil komme tilbake til spørsmålet om behovet for ekstra ressurser til likningsetaten i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.

       Komiteen legger til grunn at Finansdepartementet følger opp de iverksatte og foreslåtte tiltak som fremkommer i Riksrevisjonens rapport, og har merket seg at Riksrevisjonen vil gi høy prioritet til oppfølgingen av den videre utviklingen i skatteetaten. På denne bakgrunn tar komiteen saken til orientering.