Brev av fra Sosial- og helsedepartementet, statsråden, til sosialkomiteen, datert 3. mars 1997.

Dok.nr.8:30 (1996-1997). Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å endre lov eller forskrift slik at folketrygden dekker utgiftene til behandling av ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv på arbeidsplassen, på samme måte som trygden dekker utgifter til behandling av annen yrkesskade eller yrkessykdom

       Jeg viser til sosialkomiteens brev av 7. februar 1997.

       I Dok.nr.8:30 (1996-1997) reises det spørsmål om å endre regelverket, slik at trygdesystemet dekker tannbehandling for arbeidstakere som er blitt påført tannslitasje på grunn av støv (finfordelte stoffer) på arbeidsplassen.

       Jeg vil bemerke:

       Folketrygdloven gir i dag visse særfordeler til den som rammes av en yrkesskade eller en likestilt yrkessykdom. Det lempes ofte på vilkårene for å få rett til ytelser, og ytelsene kan være bedre enn for andre skader og sykdommer.

       Som yrkesskade etter folketrygdloven regnes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.

       Med hjemmel i folketrygdloven § 11-4 nr 1 tredje led, er det gitt forskrifter om at også visse nærmere angitte yrkessykdommer skal likestilles med yrkesskade. De yrkessykdommene som i forskriften er likestilt med yrkesskader, er slike som mer direkte kan føres tilbake til yrket, det finnes med andre ord en klar årsakssammenheng mellom yrket og sykdommen.

       Når det gjelder ekstraordinær tannslitasje som skyldes yrkesbetinget påvirkning over tid, faller dette utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep samt forskriftenes oppregning av likestilte sykdommer. I likhet med f.eks belastningslidelser, som også faller utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep, er årsaksforholdene ved slike skader ofte uklare og sammensatte. Situasjonen ble noe endret i 1990 da den nye loven om yrkesskadeforsikring ble innført. Loven innførte forsikringsplikt for yrkesskade og yrkessykdom for arbeidsgivere i Norge. Erstatning fra yrkesskadeforsikringsordningen kommer i tillegg til utbetalinger fra folketrygden, og utbetales både når det gis særfordeler fra folketrygden og i tilfeller der vilkårene i trygden ikke er oppfylt.

       Yrkesskadeforsikringsloven har et noe mer omfattende sykdomsbegrep en det man finner i folketrygdloven. Etter lovens § 11 første ledd bokstav c dekkes også « annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser ». Denne bestemmelsen er ment å være sikkerhetsnett for yrkesskader og yrkessykdommer som ikke dekkes av folketrygden.

       Det er en vanlig misforståelse at man ikke kan få erstatning fra yrkesskadeforsikringen dersom tilfellet ikke godkjennes av trygdeetaten etter folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade. Dette er feil. Yrkesskadeforsikringsordningen har samlet sett et mer omfattende sykdomsbegrep enn folketrygden.

       Saken har vært forelagt Justisdepartementet som blant annet uttaler:

« Vi antar at ekstraordinær tannslitasje etter omstendighetene kan anses som en skade eller sykdom i yrkesskadeforsikringslovens forstand. Under forutsetning av at enkelte typer støv på arbeidsplassen kan forårsake ekstraordinær tannslitasje, antar vi også at slikt støv kan anses som « skadelige stoffer », eventuelt at man kan ha å gjøre med en « skadelig arbeidsprosess ». Mye taler etter dette for at ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv på arbeidsplassen, kan falle inn under yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c. Vi tar imidlertid forbehold om at vi ikke har hatt andre tilgjengelige opplysninger ved vurderingen av spørsmålet enn det som fremgår av Folkvords forslag. På grunn av den korte tiden vi har hatt til rådighet, har vi heller ikke hatt mulighet til å gå særlig grundig inn i spørsmålet. »

       Når det gjelder de aktuelle tilfellene med tannslitasje, er det således på det rene at de ikke dekkes av folketrygden, men at de ser ut til å omfattes av yrkesskadeforsikringen. Jeg vil derfor anbefale at de aktuelle personer tar kontakt med arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig, og setter fram krav om å få utgiftene dekket.

       Etter min oppfatning er nettopp dette en type utgifter som bør kanaliseres tilbake til arbeidsgiver gjennom yrkesskadeforsikringen. Dermed blir det også større muligheter for å forebygge slike skader. Vern mot partikler i luften på en arbeidsplass, er etter mitt syn i stor grad et arbeidsmiljøspørsmål som arbeidsgiver har ansvar for.