1. Sammendrag

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringa vedta forskriftsendring og/eller foreslå lovendring som sikrer at trygdesystemet dekker tannbehandling for arbeidstakere som er blitt påført tannslitasje på grunn av støv (finfordelte stoffer) på arbeidsplassen.

       Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at arbeidstakere som blir påført ekstraordinær tannslitasje på grunn av støv på arbeidsplassen, i dag ikke får dekket utgiftene til behandling, og at tannslitasje som skyldes støvforhold på arbeidsplassen, dermed kommer i en annen stilling enn andre skader som arbeidstakere blir påført på grunn av ytre forhold på arbeidsplassen eller kjemisk påvirkning i arbeidsmiljøet.

       Det uttales at forslaget er reist i samarbeid med ansatte ved bergverksbedriften A/S Olivin og med helsepersonell som har behandlet tannskader hos ansatte ved denne bedriften. Det redegjøres for situasjonen på A/S Olivin der arbeiderne utsettes for olivinstøv og gjennomgående har høy grad av tannslitasje som følge av dette. Det påpekes at fullgod rehabilitering av et nedslitt tannsett er odontologisk krevende og kostbart. Det vises til eksempel der nødvendig tannbehandling har kostet kr 41.722 over en toårsperiode.

       Det redegjøres i dokumentet for forskningsresultater og faglitteratur på området. Fellesnevner for de arbeiderne som er undersøkt og omtalt, er at de har vært utsatt for støv på arbeidsplassen, og at de har mye mer slitte tenner enn kontorpersonale som har vært kontrollgrupper.

       Forslagsstilleren viser til avgjørelser som er fattet av Rikstrygdeverket og Trygderetten, der det framgår at tannslitasje som skyldes støv i arbeidsmiljøet, ikke godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.

       Etter forslagsstillerens syn er dette urimelig, og det foreslås derfor at Stortinget ber Regjeringa gjøre nødvendige endringer i lov og/eller forskrift for å sikre at personer som er påført tannslitasje på grunn av støv i arbeidsmiljøet, får utgiftene til behandling dekket av trygdesystemet, slik at den enkeltes private økonomi ikke hindrer at behandling kan iverksettes straks det er behov for det

2. Uttalelse fra sosialministeren

       Sosialkomiteen ba i brev av 7. februar 1997 om sosialministerens uttalelse til Dok.nr.8:30 (1996-1997). Sosialministerens svar er vedlagt innstillingen.

3. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at Dok.nr.8:30 (1996-1997) fra stortingsrepresentant Erling Folkvord har vært oversendt sosialministeren til uttalelse, en uttalelse som er vedlagt innstillingen. Komiteen har videre hatt høring med Den norske tannlegeforening, som bekrefter at tannslitasje og alvorlig emaljeskade kan oppstå av visse typer støvpartikler, som eksempelvis er tilstedeværende i arbeidsmiljøet ved noen få mindre metallurgiske bedrifter; eksempelvis ved den bedrift som er nevnt i forslaget fra stortingsrepresentant Erling Folkvord.

       Komiteen vil bemerke at hverken departementet eller Den norske tannlegeforening har vært i stand til å angi anslagsvis det antall arbeidstakere som måtte befinne seg i spesielle bedrifter innen metallurgisk industri, og som kan få skade på sin tannemalje. Både departementet og Den norske tannlegeforening antar imidlertid at antallet er rimelig lavt, og at problemet i takt med bedre miljøvern og utsugningsanlegg i fremtiden vil avta betydelig.

       Komiteen har merket seg at departementet i sitt svar til komiteen av 3. mars 1997 opplyser at ekstraordinær tannslitasje som skyldes yrkesbetinget påvirkning over tid, faller utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep, samt forskriftenes oppregning av likestilte sykdommer. Komiteen har videre merket seg departementets påpekning i sitt svar til komiteen, at etter at man fikk loven om forsikringsplikt for yrkesskade og yrkessykdom for arbeidsgiver i Norge, har denne forsikringsformen et noe videre sykdomsbegrep enn det man finner i folketrygdloven.

       Ifølge denne lovs § 11 første ledd bokstav c dekker også yrkesskadeforsikringen annen skade og sykdom dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Komiteen viser videre til at departementet i samme omtalte brev antar at også ekstraordinær tannslitasje kan anses som en skade eller en sykdom i yrkesskadeforsikringslovens forstand under forutsetning av at slik skade, som i dette tilfellet på tannemaljen, kan dokumenteres å være forårsaket av yrkesutøvelse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, finner det rimelig dokumentert at enkelte arbeidstakere i spesielle bedrifter, eksempelvis bedrifter med samme produksjon som A/S Olivin, som er nevnt av forslagsstilleren, bør kvalifisere til yrkesskadeerstatning på lik linje med kjemiske skader. Flertallet viser både til brevet fra departementet og til uttalelse fra Den norske tannlegeforening, og konkluderer, i likhet med begge de nevnte instanser, at problemet med alvorlig tannslitasje pga. støv er et avtagende problem. Men flertallet mener like fullt at de som i dag jobber i utsatte bedrifter som kan gi alvorlig tannskade ved støvpåvirkning, bør ha krav på yrkesskadeerstatning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er godt dokumentert at det kan være årsakssammenheng mellom den unormale tannslitasje som enkelte arbeidstakere i spesielle bedrifter, eksempelvis A/S Olivin, har som følge av mekanisk påvirkning av finfordelte stoffer.

       Dette medlem mener at det i de få tilfellene som det her vil være snakk om, må være riktig at disse får dekket sine ekstraordinære utgifter til tannbehandling gjennom trygdesystemet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i folketrygden, eventuelt forskrifter, som gjør at arbeidstakere som er blitt påført unormal tannslitasje på grunn av mekaniske påvirkninger av finfordelte stoffer, får dekket sine utgifter gjennom trygdesystemet. »

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i folketrygden, eventuelt forskrifter, som gjør at arbeidstakere som er blitt påført unormal tannslitasje på grunn av mekaniske påvirkninger av finfordelte stoffer, får dekket sine utgifter gjennom trygdesystemet.

5. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:30 (1996-1997) - Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om å endre lov eller forskrift slik at folketrygda dekker utgiftene til behandling av ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv på arbeidsplassen, på samme måte som trygda dekker utgifter til behandling av annen yrkesskade eller yrkessykdom - bifalles ikke.

       Stortinget ber Regjeringen påse at arbeidstakere som kan vise til dokumentert alvorlig tannskade pga. spesiell type støvpåvirkning, omfattes av yrkesskadeforsikringsloven.

Vedlegg

Brev av fra Sosial- og helsedepartementet, statsråden, til sosialkomiteen, datert 3. mars 1997.

       Jeg viser til sosialkomiteens brev av 7. februar 1997.

       I Dok.nr.8:30 (1996-1997) reises det spørsmål om å endre regelverket, slik at trygdesystemet dekker tannbehandling for arbeidstakere som er blitt påført tannslitasje på grunn av støv (finfordelte stoffer) på arbeidsplassen.

       Jeg vil bemerke:

       Folketrygdloven gir i dag visse særfordeler til den som rammes av en yrkesskade eller en likestilt yrkessykdom. Det lempes ofte på vilkårene for å få rett til ytelser, og ytelsene kan være bedre enn for andre skader og sykdommer.

       Som yrkesskade etter folketrygdloven regnes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.

       Med hjemmel i folketrygdloven § 11-4 nr 1 tredje led, er det gitt forskrifter om at også visse nærmere angitte yrkessykdommer skal likestilles med yrkesskade. De yrkessykdommene som i forskriften er likestilt med yrkesskader, er slike som mer direkte kan føres tilbake til yrket, det finnes med andre ord en klar årsakssammenheng mellom yrket og sykdommen.

       Når det gjelder ekstraordinær tannslitasje som skyldes yrkesbetinget påvirkning over tid, faller dette utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep samt forskriftenes oppregning av likestilte sykdommer. I likhet med f.eks belastningslidelser, som også faller utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep, er årsaksforholdene ved slike skader ofte uklare og sammensatte. Situasjonen ble noe endret i 1990 da den nye loven om yrkesskadeforsikring ble innført. Loven innførte forsikringsplikt for yrkesskade og yrkessykdom for arbeidsgivere i Norge. Erstatning fra yrkesskadeforsikringsordningen kommer i tillegg til utbetalinger fra folketrygden, og utbetales både når det gis særfordeler fra folketrygden og i tilfeller der vilkårene i trygden ikke er oppfylt.

       Yrkesskadeforsikringsloven har et noe mer omfattende sykdomsbegrep en det man finner i folketrygdloven. Etter lovens § 11 første ledd bokstav c dekkes også « annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser ». Denne bestemmelsen er ment å være sikkerhetsnett for yrkesskader og yrkessykdommer som ikke dekkes av folketrygden.

       Det er en vanlig misforståelse at man ikke kan få erstatning fra yrkesskadeforsikringen dersom tilfellet ikke godkjennes av trygdeetaten etter folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade. Dette er feil. Yrkesskadeforsikringsordningen har samlet sett et mer omfattende sykdomsbegrep enn folketrygden.

       Saken har vært forelagt Justisdepartementet som blant annet uttaler:

       Når det gjelder de aktuelle tilfellene med tannslitasje, er det således på det rene at de ikke dekkes av folketrygden, men at de ser ut til å omfattes av yrkesskadeforsikringen. Jeg vil derfor anbefale at de aktuelle personer tar kontakt med arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig, og setter fram krav om å få utgiftene dekket.

       Etter min oppfatning er nettopp dette en type utgifter som bør kanaliseres tilbake til arbeidsgiver gjennom yrkesskadeforsikringen. Dermed blir det også større muligheter for å forebygge slike skader. Vern mot partikler i luften på en arbeidsplass, er etter mitt syn i stor grad et arbeidsmiljøspørsmål som arbeidsgiver har ansvar for.